Gravidoppdatering: uke 26

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 26, og er med andre ord 25 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 108 dager igjen!

Babyen er så stor som: Et 31 centimeter stort kål! Hihi, han vokser og vokser der inne, og det var en liten utfordring å finne et så stort kål til disse bildene, men det gikk til slutt. Ellers veier han 810 gram i starten av uken og 930 gram i slutten av uken, og er med andre ord snart en kilo tung! Denne uken er øynene hans helt ferdig utviklet.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Ja, det gjør jeg virkelig! Og noen ganger tar han helt av. Som for eksempel hos jordmor tidligere i dag. Haha, hun hadde skikkelig problemer med å måle hjertelyden hans ettersom han sparket bort apparatet hele tiden! Vi endte opp med å bare le av hele situasjonen og konkludere med at han hadde full fest der inne!

Innkjøp: Ukens innkjøp må være stoffet og alt tilbehøret jeg endelig har kjøpt til babynestet! I dag kommer mormor på besøk med symaskinen sin, så er jeg så heldig å få låne den til å sy nestet med. Jeg gleder meg så til å vise dere ferdig resultatet!

Utstyr: Uken som var kom jeg på at vi faktisk mangler babycall! Så det har blitt satt opp på «vi-trenger» listen nå nylig. Det haster heldigvis ikke, og er heller ikke en nødvendighet, men de aller fleste har det ettersom man hører baby mye bedre da. Nå skal han jo ligge inne med oss den første tiden, så tenker at vi kan ta dette etter at han er født også! Kom gjerne med anbefalinger forresten, om du er fornøyd med en type! Det finnes jo så mange der ute.

Ukens cravings: ​Åh! Ritz-kjeks med tine sin krydderost. Det er så godt, og jeg har ikke spist det på månedsvis før jeg plutselig fikk skikkelig cravings etter det natt til søndag. Det endte med at kjæresten og jeg kjørte innom byens to døgnåpne bensinstasjoner klokken halv tre på natten – uten hell. Og derfor var nødt til å kjøre videre til nabokommunen en halvtime borte bare for å få tak i disse kjeksene. De hadde dessverre ikke osten der, men da jeg foreslo å kjøre enda litt videre (til tross for at regnet slo ned, tåken var supertykk og det var midt på natten) satte kjæresten foten ned. Jaja, vi var hjemme halv fire og jeg fikk spist noen kjeks med vanlig gulost for å dempe lysten før jeg sovnet. 

Plager: Mye halsbrann, spesielt om kveldene og nettene. Vondt i bekkenet og mye humørsvingninger… Hoster også en del, men jeg er defintivt på bedringens vei, så klager ikke. Har sovet litt bedre den siste uken, selv om jeg har våknet for å spy et par ganger.

Kjønn på babyen: Lille, aktive prinsen vår!

Hvordan sover du om natten: Som jeg skrev over. Veldig mye bedre enn i forrige uke, selv om jeg plages en del av kvalme, halsbrann, oppkast og bekkenet i løpet av natten. Men alt i alt går det helt greit!

Fødselsforventninger: Gleder meg til den setter i gang ettersom jeg begynner å bli lei av alle plagene rundt det å gå gravid. Samtidig som jeg kjenner jeg gruer meg litt til å ikke kjenne den beroligende følelsen når lillegutt sparker. For ikke å snakke om at han er plassert trygt inne i meg og ikke her ute i denne store skumle verdenen. Blandede følelser, som dere sikkert ser – men jeg gleder meg vel egentlig mest!

Humør: Opp og ned, men jeg prøver å kontrollere meg så godt jeg kan. Og i de tilfellene jeg ikke klarer det kommer det som regel en unnskyldning så snart jeg har roet meg ned igjen!

Neste kontroll: På lille julaften! Jordmor ville ha meg inn igjen bare for en liten sjekk rett før jul, også blir fjerde svangerskapskontroll rett etter det, sannsynligvis i romjulen eller like over nyttår! Ellers var jeg som sagt på kontroll igjen i dag for å sjekke symfyse-fundus målet som lå utenfor anbefalt felt forrige gang. Det var enda lenger utenfor nå, og jordmor fikk en kollega til å komme inn å kontrollmåle. Hun kom frem til samme resultat – 26 centimeter. Etter mye om og men og diskutering mellom de to jordmødrene fant de ut at jeg har det gamle skjemaet og at det er litt annerledes enn det nye.

Da de satte målene mine inn i det nye skjemaet så det mer normalt ut. Livmoren vokser likevel litt fort, og er helt ytterst på det lyse feltet, noe som også er grunnen til at jeg skal tilbake til jordmor igjen på lille julaften. For dere som ikke helt skjønner, så er den røde streken gjennomsnittet og det lilla/grønne-feltet normalen. Så med engang en havner utenfor dette fargede feltet skal man henvises til sykehus for å finne ut hvorfor.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Gravidoppdatering: uke 25

Termindato: 30.mars 2017

Hvor langt på vei: I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 25, og er med andre ord 24 uker + 0 dager på vei!

Dager igjen av svangerskapet: 115 dager igjen!

Babyen er så stor som: En gigantisk blomkål! Han er 30 centimeter lang fra topp til tå og veier 680 gram i starten av uken og 790 gram i slutten. Sjansen for at han skulle overleve om han blir født nå blir større og større for hver dag som går – noe som er veldig beroligende å tenke på.

Kjenner du mye til den lille mageboeren: Åh ja, han er blitt så sterk! Nå har faktisk sparkene hans gått fra å være søte, små dult til å være på grensen til vonde. Spesielt om han sparker ned mot hoftebeinet eller blæren min – som ser ut til å være hans favoritt-trampoline for tiden. Ellers er han veldig livlig hver eneste morgen, kveld og natt – og noen ganger i løpet av dagen.

Innkjøp: Denne uken har igjen vært en slik uke hvor vi har fått masse til lille i magen! Blant annet masse fine klær fra farmor og farfar, og morsomme leker fra mormor og morfar. Ellers har mamma og pappa kjøpt inn både sokker og litt av hvert til lillegull.

Utstyr: Jeg har endelig begynt på prosjekt;babynest, et bånd i lyseblått er kjøpt inn her i Haugesund ellers har jeg bestilt resten av det jeg trenger på nett. Så når det dukker opp på postkontoret kan jeg endelig begynne! Jeg gleder meg veldig ettersom alle de andre viktige tingene/utstyret vi trenger er i boks. Jeg skrev et innlegg om hva vi har i uken som var, det finner du her.

Ukens cravings: Hm, ingenting spesielt denne uken egentlig. Ikke som jeg kommer på nå i hvertfall!

Plager: Mye halsbrann, vondt i bekkenet, en god del kvalme og oppkast – og de siste dagene har jeg også fått tett og rennende nese, en hals som føles som den er overfylt av slim – hm, kjenner jeg gleder meg til å få han ut nå… Bare tre måneder igjen!

Kjønn på babyen: En liten prins!

Hvordan sover du om natten: Helt elendig! I hvert fall i natt. Sov ikke mer enn 10 minutter sammenhengende på det lengste. Halsen tar knekken på meg, den er så full av slim at jeg nesten ikke får puste. Når nesen også tetter seg til får jeg nesten panikk. For å toppe det hele har jeg hatt noen heftige hostekuler som har ført til at både oppkast, magesyre og slimklumper har kommet opp..!

Fødselsforventninger: Akkurat nå gleder jeg meg til fødselen faktisk!

Humør: Svinger vel egentlig en del det også… Her en dagen ble jeg så sint på min kjære, stakkars, samboer at jeg denget til han i låret… Huff! Heldigvis bra at det går over igjen like fort som det kom.

Neste kontroll: Neste mandag, om ei uke, for å måle symfyse-fundus igjen, og se om størrelsen på livmoren har justert seg.

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Jeg har gått opp 17 kilo på 24 uker!

– samme kjole, samme jente – kun 24 uker og 17 kilo som skiller bildene –

Jeg føler det er så tabu å snakke om de som går veldig mye opp i vekt i løpet av et svangerskap. Jeg kjenner på det selv også, den skammen og pinligheten over at jeg ikke klarer å holde en rolig og jevn vektoppgang, men heller legger på meg en kilo for hver gang jeg blunker! Etter å ha snakket med jordmor om dette har jeg riktignok fått opp øynene for at det ikke er noe flaut ved det overhodet. Selvsagt er det kjedelig, men det er ikke så mye å gjøre med det.

Jeg spiser sunt, koser meg i helgene og holder meg i bevegelse. Likevel har jeg gått opp 17 kilo på 24 uker – og det er helt greit! Mens noen sliter med å legge på seg i et svangerskap finnes det også dem som sliter med å bremse vektoppgangen (inkludert meg selv), og begge deler er like normalt. Når man er gravid går kroppen igjennom en hel haug med forandringer, og akkurat den vekten kan man i noen tilfeller bare glemme å kontrollere.

Jeg regner med at det også spiller inn at jeg drev med fitness rett før jeg ble gravid, og at jeg fikk ned 13 kilo de siste 7 månedene før svangerskapet. Nå er jeg tyngre enn jeg har vært noensinne, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg føler meg svær. Men samtidig så vet jeg at lille i magen har det bra, og det er det som er det viktigste! Jeg kan jo alltids jobbe med kroppen og vekten min når fødselen er over – men akkurat nå er det ikke dét som skal være i fokus.

Jeg prøver å si til meg selv at det er helt greit å gå opp 17 kilo på 24 uker – samtidig som det er helt greit å gå opp 2 kilo eller 40 kilo i løpet av et helt svangerskap. Så lenge man spiser variert og sunt, koser seg i helgene og holder kroppen i bevegelse får badevekten bare vise det den viser.

Hvor mye la du på deg da du var gravid?

Svar på spørsmål fra Hellas!

Mens vi var nede i Hellas fikk jeg en del spørsmål om hvor vi bodde, hva hotellet het, om vi var fornøyde med det, hvor mye vi betalte, hvor vi bestilte etc. Og ettersom jeg ikk fikk svart utfyllende der nede tenkte jeg at jeg kunne gjøre det nå.

   

Hotellet vi bodde på heter Akti Chara, og det var et utrolig flott hotell med høy standard. Hotellet lå så og si på stranden. Vi måtte bare gå forbi vårt eget bassengområde før vi kom ned til havet. Bassenget var forresten kjempe fint det også, med en dybde på 2,2 meter på det meste var det ingen problem verken å stupe, hoppe og dykke i bassenget.

Mellom bassenget og stranden var det akkurat som en liten hage med en flislagt vei tvers gjennom. Veien førte ned til stranden, mens hagen var for oss som heller ville ligge med bassenget. Her var det gratis solsenger og parasoler. Genialt med tanke på at man kunne ligge der gratis istedenfor å betale for å ligge på stranden, noen meter nedenfor!

Ellers lå hotellet i utkanten av Rethymnon sentrum, men 10 minutter i taxi var likevel alt som skulle til for å komme til den folksomme og stor byen. Plasseringen av hotellet synes jeg forresten også var genial, for ettersom vi lå helt i utkanten var det mye roligere her. Men vi hadde likevel en liten håndfull supermarkeder og andre små butikker rundt oss.

Reisen bestilte vi gjennom Apollo i februar, og da betalte vi 10 000 kroner per person i to uker. Mens mormor og morfar som bestilte noen uker før betalte 8000 per person. Med andre ord steg prisene kraftig etterhvert som vi nærmet oss sommerferien. Vi sjekket bare for moroskyld prisene da vi var der nede, og da lå de på 18 000 kroner per person i ei uke.

Med andre ord er det en ekstremt populær plass, men om man bestiller en stund i forveien får man en veldig god pris! Jeg sjekket faktisk prisene nå, og for to uker koster det 8800,- om du vil reise nå i oktober (tror det er samme uke som høstferien er). Om ikke bør du ha det i bakhodet når neste sommers reise planlegges. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å gå for dette hotellet ettersom det må være paradis på jord! Jeg angrer ikke ett eneste sekund.


Du kan lese mer om hotellet, området rundt og bestille turen ved å klikke her!

En eventyrlig opplevelse!

Denne dagen har vært akkurat som et eventyr, og jeg kunne virkelig ikke skrevet eventyret bedre om jeg så hadde prøvd. Ikke EN eneste ting har jeg å klage på. Eller.. om jeg skal nevne én så må det være at vi måtte opp en time tidligere enn vanlig. Bussen kom nemlig å hentet oss klokken halv åtte! Men ettersom bussturen var to timer lang, og jeg hadde pakket med meg både håndkle (det vil si teppe, hehe), nakkepute og mat, var jeg stor fornøyd! Etter å ha spist ei baguette rigget jeg meg til med nakkeputen og hvilte kroppen mot min kjære før jeg svevde inn i drømmeland.

Da jeg våknet to timer senere møtte jeg synet av ei havn med mange båter, noen store og noen små, men det var kun én som skilte seg ut. Den store båten med to røde piper, så nesten ut som et lite mini cruseskip. Og da guiden vår fortalte at det var vår båt kunne jeg nesten ikke smilt bredere. Iveren ble bare enda større da vi kom oss ombord og jeg innså at dette faktisk var et lite cruisskip.

Det var et eget dekk med solsenger, jacuzzi, en hel haug av benker og border, stemningsfull sommermusikk på høytalerne og en gigantisk kantine med alt man måtte ønske av både mat og drikkevarer. Hadde det ikke vært for at det ikke var senger ombord, om man ser bort fra solsengene, kunne jeg nesten trodd at dette cruiset skulle frakte oss i flere dager. Så fint var det der!

Det var også veldig rolig på havet, så det var virkelig en drøm av en båttur. Det beste av alt var likevel da vi kom frem til klippeøya Gramvousa. Dagens første stopp! Dette er en liten, men veldig høy øy midt i middelhavet, to timers seiltur fra Kreta. Og dere, jeg må bare få si det! Det må være den aller fineste øya jeg har sett i hele mitt liv. Glem bryllupsreise til Maldivene for å si det sånn. Nå skal vi heller leie hele denne øya – haha, hadde vi bare hatt penger til det. For det var virkelig en drøm. Et eventyr. Noe så fantastisk vakkert har jeg aldri sett i virkeligheten før.

På toppen av øya var det også en gammel venetansk festning. Det var også laget til trappetrinn og små klatrepartier slik at de som ville kunne klatre opp de uendelig mange meterne for å se på denne festningen, og ikke minst utsikten fra den. Og jeg trenger kanskje ikke fortelle dere hva vi valgte å gjøre..? Hehe, joda. Vi klatret selvsagt opp! Noe som var ekstremt tungt i den stekende varmen, men da vi kom på toppen var det  verdt det likevel.

Det var både jernporter og fangehull, ei gammel kirke og utkikksposter. Det å kunne se noe slik i virkeligheten synes jeg er så ufattelig kult. Tanken på at vi går der mange krigere og fanger har gått for mange, mange år siden føles så uvirkelig og sterkt ut på samme tid. Spesielt sterkt ble det da vi kom til fangehullene. Det var bare et stort hull under jorden, men en liten åpning med jerngitter foran i taket. Det var så mørkt der nede at vi ikke klarte å se bunnen. Derfor slapp vi ned en stein for å høre, og det var jammen langt ned! Menneskene som var fanget der nede hadde i hvertfall ikke sjanse til å komme seg ut selv.



Etter å ha utforsket resten av festningen tok vi oss en liten pustepause før vi klatret nede igjen. Da vi endelig hadde kommet oss ned tok vi oss også en velfortjent dukkert i det krystallblåe havet. Jeg klarer ikke å beskrive med ord hvor vakkert det var der. Et paradis, rett og slett! Derfor velger jeg å runde av her, så får heller bildene tale for seg selv.

Del 2 av denne fantastisk dagen får dere i morgen!

Romantic date in Greece!

I dag valgte jeg og min bedre halvdel å ta turen inn til gamlebyen når kvelden snek seg på. Der brukte vi de første par timene til å spasere rundt og nyte synet av gamle ruiner, borger, murer og gresk arkitektur! Det er bare så fantastisk vakkert her i Hellas, og jeg kunne absolutt ikke sett for meg en mer perfekt plass for en romantisk date enn akkurat her.

Etter å ha kikket i et hav av boder, gullsmeder og studert både tårn og gamle bygg gikk vi ned mot havnen. Der fant vi oss en restaurant som lå helt til sjøkanten, og tror dere ikke turtelduene fikk kapret et bord som lå bare én meter i fra havet? Jo da! Vi gjorde nok det. Der ble vi sittende og prate om alt mulig mellom himmel og jord.

Hele øyeblikket var bare så perfekt at jeg hadde lyst til å stoppe tiden og bare bli der for alltid. Ellers fikk vi maten ganske raskt, og den smakte magnifico! Akkurat som hvitløksbrødene til forretten gjorde. Vi var til og med så heldige å få et hjerteformet fat midt på bordet med yoghurt og honning som vi delte til dessert. Som om ikke stemningen var romantisk nok fra før, klarte altså disse grekerne å sprite det opp enda et hakk!

Vi avsluttet daten vår med 10 minutter på fiskespa før vi tok taxi hjem til hotellet igjen. Her ligger vi nå, omslynget i hverandres armer og er klare for å lukke øynene for kvelden. Dette har vært en veldig, veldig fin dag! ♥

Magisk solnedgang!

Hver dag her nede i Hellas har jeg nyt synet av de nydelige solnedgangene som lyser opp himmelen hver eneste kveld. Men enten har vi sittet i buss, på restaurant eller vært ute og gått. Jeg har aldri hatt kameraet klart når solen maler hele himmelen i alle regnbuens farger. Ikke før i dag!

I dag tok jeg nemlig med meg både kjæresten og lillesøster ned på stranden for å ta magiske bilder. Vi løp som tullinger frem og tilbake for å knipse så mange bilder som overhodet mulig før solen forsvant ned i havet. Resultatet ble bare så utrolig flott at jeg tror jeg vil kalle disse bildene for favorittene så langt denne sommeren.

Bølgene som slo inn over stranden i bakgrunnen gjorde bare det hele enda bedre! Disse bildene her kunne jeg virkelig tenkt meg å prøve og male når jeg kommer hjem til Norge igjen. Tenk så fint å ha et eget malt maleri med disse motivene her hengende på stue- eller soveromsveggen. For en behagelig ro hele rommet ville fått!

Likte du bildene? Hvilket av dem var din favoritt?

Den rosa stranden!

Alarmen ringte klokken halv åtte lokal tid, og da spratt både jeg og min kjære opp av sengene med det samme – fulle av sommerfugler! I dag var dagen vi endelig skulle få oppleve den rosa stranden – utflukten vi booket fire måneder tidligere. Enda gøyere var det at mormor, morfar og lillesøster bestemte seg for å bestille biletter til seg selv kvelden i forveien. Så vi skulle ut på eventyr, alle fem!

Bussen kom og hentet oss klokken halv ni, nøyaktig femten minutter forsinket. Ingen av oss var egentlig klar over hvor lang kjøreturen var, men vi regnet med det ikke kunne være mer enn et par timer. Vel, der tok vi rimelig feil! Etter tre timer i buss var vi alle sultne, leie, og ikke minst nyskjerrige på hvor langt det var igjen til den rosa stranden. For i det tidspunktet var vi så langt vekke fra stranden som det var mulig å komme.

Rundt oss var det bare skog, fjell og gruver. Veiene vi kjørte på hadde så vidt plass til ett kjøretøy i bredden, og da vi kom med den store bussen vår var mormor og lillesøster sikker på at deres siste time hadde kommet. Bare centimeter utenfor dekkene til bussen var det mange hundre meter rett ned. Det var så sinnsykt gøy – akkurat som i en actionfilm og langt i fra noe jeg hadde opplevd i virkeligheten tidligere.

Bare hundre meter i fra Kretas aller første tunnel, som det så vidt var plass til ett kjøretøy i om gangen stoppet vi. Bussjåføren gikk ut av bussen. Kikket på dekkene, bøyde seg ned og så under bussen. Satte hendene på hoftene og ristet på hodet. Den neste timen rikket vi oss ikke en millimeter. Vi hadde fremdeles ikke spist frokost, og vi begynte å bli ganske utålmodige. Bussjåføren gikk rundt med en mobiltelefon på hvert øre og var tydelig stresset over situasjonene. 

Selv om plassen vi hadde stoppet på var relativt “farlig”, det vil si masse trafikk, smal vei og veldig langt ned var vi nødt til å gå ut å strekke litt på føttene. Jeg storkoste meg der ute med grotter over alt, fin utsikt og magiske fjell som strakk seg skyhøyt. For ikke å snakke om synet av den lille, vakre tunnelen rett foran oss. Fascinerende å se hvor små åpninger man kan komme seg gjennom.

Til slutt kom det en ny buss, og vi fikk endelig kjøre videre. Tok med oss alle eiendelene og satte oss inn i bussen med en bussjåfør som virkelig utfordret sjebnen. Han vi hadde hatt tidligere kjørte så fint og rolig på de smale veiene, mens han her brukte høyrefoten på gasspedalen flittig og hev rattet rundt fra den ene til den andre siden. Dere kan jo tenke dere hvordan mormor og lillesøster satt og tviholdt i setet foran seg. Mormor delte til og med at hun ønsket å bli mer enn 60 år… Haha!

Etter en halvtimes tid med supersjåføren stoppet vi i lille Elos. En liten landsby langt oppe i fjellene. Her var landsbyens spisested forberedt på at vi kom, og hadde pakket klar baguetter med ost og skinke og ferskpresset appelsinjuice til oss! Mmm.. Det var SÅ godt etter alle timene i buss.

Heldigvis var det bare en liten stund igjen så var vi fremme på stranden etter dette stoppet. Tror ikke det kan ha vært mer enn tre kvarters tid. Vi skimtet stranden fra langt oppe i fjellet, og etter hvert som vi kjørte på kryss og tvers nedover fjellsiden kom den mer og mer til syne.

Jeg har aldri i midt liv sett en så fint strand i virkeligheten! Den var akkurat som alle bilder jeg har sett av strender på Hawaii og Maldivene. Dette var uten tvil Hellas lille perle – det er jeg overbevist om. Bildene klarer ikke å fange opp hvor vakkert, det var der, så jeg skal prøve å beskrive det for dere. Sanden var kritthvit, og havet var så klart at jeg er sikker på man kunne sett bund om det så var hundre meter dypt. Ellers hadde det en klar blanding av blå og grønn farge som sto perfekt til den hvite sanden og det rosa skimmeret i strandkanten. Dette her var bare magisk!

Den rosa, romantiske fargen kom av knuste skjell og sneglehus og var prikken over i-en i dette paradiset! På denne vakre stranden ble vi værende i tre lange timer før vi tok bussen hjem igjen. En helt fantastisk dag, og stranden var virkelig verdt alle de ni timene i buss! Absolutt et sted jeg anbefaler dere alle å besøke om dere befinner dere på Kreta!

Har du vært på Elafonissi, den rosa stranden før?

Deilig middag i et blomstrete paradis!

Vet dere hva jeg glemte helt ut!? Å fortelle dere om da vi spiste på noe som føltes som ei eneste stor blomstereng. Derfor tenkte jeg at dere kunne få se noen bilder fra den nydelige restauranten nå. Det var blomster over alt, og da mener jeg virkelig over alt! Bare ta en titt på disse bildene.

.. og forestill dere hvor magisk det var å spise her. Man føler jo man sitter i en verden som er en blanding av himmlen og ei blomstereng. I tillegg var maten ekstremt god, og betjeningen kjempe hyggelig. Det er nok ikke siste gang i løpet av oppholdet at vi spiser her. 

Kunne du tenke deg å spise blant alle disse nydelige blomstene?

Inline
Inline