På oppdagelsesferd i Kreta!

FOR en dag! Vi satte oss i taxien for å bli kjørt til nærmeste busstopp klokken ti. Vi måtte nærmere sentrum av Rethymnon for å ta denne dobbeletasjes bussen, og derfor fant vi ut at en taxi var lettest. Da ble vi sluppet av rett på busstoppet uten å måtte løpe rundt og lete etter det i en liten evighet. Etter å ha kjøpt billetter sto vi og ventet på denne superstilige bussen, og da den endelig rundet hjørnet gikk smilene våre nesten rundt. Den var så kul!

Vi steg ombord og gikk rett opp i andre etasje for å sette oss. Der fant vi oss to seter omtrent midt på bussen og nøt både utsikten og den lille brisen man kjente når hjulene begynte å rulle. Deilig! Vi fikk sett så utrolig mye av byen, og jeg angrer ikke et sekund for at vi valgte å hoppe på denne bussen.

Først tok den oss opp i fjellene hvor vi fikk sett luksusvillaer, grotter (enkelte av dem bodde det faktisk mennesker inni!), et militært museum med både krigsfly, -helikopter og tankser – noe som falt veldig i smak hos min kjære! Ellers nøt vi en helt utrolig utsikt over hele byen nedenfor, en jungel av fine trær og planter for ikke å snakke om små landsbyer oppe i fjellene med supersmale gater og fargerike, små bygninger. Det var akkurat som i et eventyr!

Da bussen tok oss ned til sentrum igjen satt vi på et par busstopp før vi gikk av i noe som så ut til å være den mest sentrale delen av sentrum. Her var det både klesbutikker og restauranter side om side langs hele strandpromenaden. Det første vi gjorde var å kjøpe oss hver vår is, finne oss en liten klatt med skygge og så satt vi oss ned der og prøvde å kjøle oss ned i den deilige, men uutholdelige varmen! Etter å ha bøttet ned nærmere en liten vann hver og spist is var vi klare for å vandre videre.

Vi kjøpte blant annet et par gaver til de hjemme i kalde Norge, men også fotlenker til meg og kikket på en hel haug av fine klær. Etter noen timer med trasking i Rethymnon sentrum bestemte vi oss for å finne en taxi som kunne ta oss tilbake til hotellet igjen. Det var likevel lettere sagt enn gjort, derfor ble det enda en is på oss – denne gang ble det en vannmelon vannis – mens vi spaserte langs veien og speidet etter en liten bil med en lysende boks på taket.

Vi fant en til slutt, og resten av dagen tilbrakte vi ved bassenget på hotellet sammen med mormor, morfar og lillesøster! En helt toppers dag.

I dag flydde vi!

Jammen ble det et lite eventyr på oss i dag! Vi tok oss en flytur over havet her i Kreta. Uten verken fly eller pilot. Kun en båt og en fallskjerm. Da skjønner dere nok hva jeg mener? Jepp! Vi prøvde parasailing, jeg for fjerde gang og kjæresten for første. Men denne teknikken her har jeg likevel aldri opplevd før.

Vi startet på stranden, og ble bedt om å løpe ut mot vannet når linen til båten var stram. Etter noen lange steg tok skjermen oss plutselig opp i luften og vi fløy! Helt ubeskrivelig følelse. Det som også var annerledes denne gang i forhold til når jeg har gjort det tidligere var at vi ikke satt ved siden av hverandre og på ei stang – vi bare hang i luften etter selene. Jeg foran min kjære.

Og etter omtrent ti minutter hengende under den gigantiske fallskjermen med utsikt over hele kysten, og langt innover på øya var det tid for å lande. Noe som ikke foregikk på båten slik jeg har gjort tidligere. Nei, her landet vi rett og slett i havet! Noe så fantastisk gøy. Båten kjørte saktere og saktere helt til han stoppet opp, og vi traff vannet mykt. Skjermen landet i havet bak oss.

Etter å ha hektet oss løs fra alle tauene og selene svømte vi inn til land! Virkelig en opplevelse litt utenom det vanlige, og noe vi kommer til å huske en veldig, veldig lang stund.

Har du prøvd parasailing før?

Formoppdatering: juni 2016

Enda en måned er over, og for å være ærlig har jeg følt at denne måneden har gått ganske dårlig. Det var ikke før vi kom til slutten nå, og jeg faktisk fikk se forskjellen i både bilder, centimetermål og forskjellen på vekten at jeg ser det har skjedd litt av hvert denne måneden også. Én ting er i hvertfall sikkert; det er lett å bli blind på seg selv i speilet, for jeg føler absolutt ikke at det har skjedd så mye som det faktisk har!

1. mai 2016           –           1. juni 2016

Nå er det litt forskjeller på både lys og fokus på disse bildene, men jeg føler likevel at man ser forskjellen ganske greit. Spesielt på lårene, som definitivt er blitt mer markerte, men også på midjen som virker en smule strammere. Det er en stund siden forrige fridag nå, og det kommer sannsynligvis til å bli en stund til neste også. Disse ukene før jeg skal til Hellas er rimelig strenge ettersom jeg skal få det litt lettere der nede.

1. mai 2016             –             1.juni 2016

Bak ser jeg også størst forskjell på lårene, men synes også ryggen er blitt en smule mer markert. Fortell meg gjerne om dere ser noe jeg ikke ser! Er gøy med andres synespunkter også. Ellers må jeg innrømme at selv om kardiotreningen er blitt litt tøffere de siste ukene er det deilig å kunne gjennomføre noen av øktene hjemme i stua på min egen elipsemaskin!

Synes dere fremdeles disse formoppdateringene er interessante? Gi meg gjerne en tilbakemelding!

Markerte lårmuskler!

Ser dere det samme som jeg ser på bildet over her? Hihi. Lårmusklene mine begynner så smått å bli markerte, og jeg digger det! Det er så gøy nå når jeg ser at det skjer mer og mer med kroppen for hver måned som går, og samtidig som vi nærmer oss høsten blir kroppen min klar for å stå på den scenen! Æh, ingenting er mer motiverende enn egen fremgang.

Hva synes dere forresten om markerte lårmuskler på jenter? Selv elsker jeg det! Synes det er så utrolig vakkert og sterkt.

Hva synes du om markerte lårmuskler på jenter?

Kjærestetur til Preikestolen!

God kveld, dere! Nå har vi akkurat kommet hjem fra… Preikestolen! Vi valgte å ta turen 604 meter over havet for å feire vår ett-år-og-fire-måneders-dag, og det angrer vi absolutt ikke på. Vi har hatt en helt utrolig dag, og jeg tviler på at den kunne blitt noe bedre egentlig. Alt var helt perfekt! Himmelen var helt blå og temperaturen viste hele 25 grader – som kjentes ut som 35 grader når vi vandret oppover fjellveggen i stekende solskinn.

Nei, denne turen her kommer vi begge til å huske for resten av vårt liv. mange gode minner har vi skapt i dag! I tillegg var det også en fin utfordring når det kommer til treningen også – for fy søren så tungt det var! To timer og ti minutter brukte vi på vei opp – og de sier at veltrente bruker rundt to timer – så vi sier oss absolutt fornøyd med tiden. Overrasket ble vi likevel da vi skulle ned igjen! Kun én time!

Men da skal det sies at vi jogget så og si hele veien. Hvem hadde trodd det!? I hvertfall ikke vi, men kroppen kjentes så bra, og med all adrenalinet i blodet kjente vi heller ikke hvor slitne vi egentlig var. Å sitte på toppen av Preikestolen og dingle med bena 604 meter over havet gjør at ingenting føles umulig! Derfor klarte til og med disse to kardiohaterne å jogge helt ned! Må innrømme at jeg er en smule stolt over akkurat det…

Ellers er dette noe jeg absolutt må anbefale til alle og enhver. Utsikten fra toppen var helt sinnsyk, og man føler seg så liten på toppen av et så høyt fjell. Men på samme tid føler man seg både uovervinnelig og udødelig. Ingenting er umulig lenger, og man får livsgnist til de grader! Adrenalinet pumper i blodet, og man kan ikke annet enn å smile.

Kjæresten og jeg, som egentlig ikke er noe fjelløver, har i hvertfall bestemt oss for at dette ikke er siste gang vi finner på noe slikt. Og vi har allerede planer om å bestige både Galdhøpiggen og Mount Everest! Om det er adrenalinet som snakker eller om dette faktisk er noe vi vurderer for alvor er jeg ikke helt sikker på enda – men det jeg vet er i hvertfall at vi skal hive oss på slike fjellturer oftere.

Har du vært på Preikestolen før?

Formoppdatering: mai 2016

Tenk det, nå er vi allerede kommet til mai, og vi nærmer oss stadig høsten og konkurransetid. Spennende! Men kanskje enda mer spennende var det å måle og veie i dag morges. Jeg har nemlig gått ned en god del denne måneden. Siden 1.april har det forsvunnet hele 3 kilo fra kroppen min, og forhåpentligvis består mesteparten av de tre kiloene av fett.

April 2016                                                        Mai 2016

Over her ser dere i hvertfall formbildene fra 1.april sammenlignet med de jeg tok i dag den 1.mai! Til tross for at kvaliteten på aprilbildet dessverre ikke er helt optimal føler jeg likevel at jeg klarer å se litt forandringer. I hvertfall om jeg sammenligner bildene med målene. Midjen er den som har forandret seg mest om man kun ser på mål, og jeg synes i hvertfall selv at jeg også klarer å se det på bildene.

April 2016                                                        Mai 2016

Litt vanskeligere å se så store forandringer fremme, men jeg tror det har noe med at jeg sto bredere med bena og holdt armene mer ut fra kroppen på venstre bildet. Hadde jeg gjort det samme på høyre bildet tror jeg det ville vært litt lettere å se noe små forandringer i hvertfall. Uansett synes jeg at jeg har blitt litt smalere, men om det kun er ønsketenking får heller være en diskusjonssak! Hehe.

Og her ser dere både forbedringen i mål, vekt og posering! Haha, tipper jeg kommer til å være dødsflau over den første poseringen jeg publiserte her inne (og sikkert denne også forsåvidt) når jeg har kommet så langt at jeg er klar for konkurransen! Med andre ord; uendelig mange timer med både styrke-, kardio- og poseringstreninger senere.

Ser du forandringene fra den siste måneden?

Glad-opplevelse på vekten i dag!

God morgen til dere på denne deilige, deilige onsdagen. I dag våknet jeg til tidenes glad-opplevelse. Jeg fikk se 60-tallet på vekta for første gang på godt over ett år. Dere kan tro smilet mitt tok seg et par runder rundt hodet i det displayet lyste 69,5 kilo! Jeg tror forresten aldri jeg har delt det eksakte tallet med dere. Har jeg det? Jeg har sagt at jeg har gått ned så så mange kilo, men aldri nevnt hvor mye jeg veier – om jeg husker rett..?

Uansett, da er det kanskje på tide å gjøre det! I november i fjor var jeg på mitt tyngste noensinne. Da så jeg 80 kilo for første gang – mer nøyaktig 80,3 kilo. Det var da bjellen begynte å ringe. Jeg hadde lagt på meg 12 kilo på ett år, og jeg skjønte at jeg var nødt til å ta grep før det ble for sent. Jeg meldte meg inn på UNO treningssenter, og målet ble å stille i bikinifitness. Vel… Nå, fem måneder senere, er jeg 11 kilo lettere og på god vei mot å nå målet mitt.

Jeg føler jeg har lov til å si at jeg er stolt over meg selv nå. For det er jeg virkelig! Men det stopper ikke her. Jeg kommer til å fortsette å kjøre på som jeg har gjort til nå med både diett og trening helt til jeg er sceneklar en vakker helg til høsten. Jeg er både motivert og giret etter glad-opplevelsen i dag morges, så nå skal jeg komme meg på trening! Lår og rumpe skal pumpes i dag.

Ønsker dere en strålende onsdag!

Formoppdatering: april 2016

Denne månedene har det gått litt opp og ned med vekten, men jeg har likevel hatt en større nedgang på én måned enn jeg har hatt før, noe som er veldig gøy. Centimeter målene går også gradvis nedover, og de finner dere helt i bunn i dette innlegget. Likevel viser det ikke ekstremt stor forskjell på formbildene fra mars og formbildene fra april, derfor velger jeg heller å vise dere hvor langt jeg er kommet på denne reisen helt i fra starten og frem til i dag. Det har jo tross alt gått fem måneder allerede!

November 2015                                         April 2016

Hele kroppen er blitt generelt strammere, og jeg har også fått mye større muskler mange steder. Ryggen er også blitt strammere, mer markert og breiere – wuhu! Midjen er også blitt drastisk smalere – det er midjen, rumpa og puppene det har vært størst forskjell på til nå, noe som er ganske moro!

Ellers går diett og trening veldig bra for tiden, og jeg er endelig kommet inn i en ganske fin rytme. Nå som jeg flytter ut sammen med min kjære vil jo dette med rutiner og slikt bli litt annerledes, men jeg regner med at jeg klarer å finne meg gode vaner etterhvert. Når leiligheten er klar kan jeg jo bruke nesten all min tid på trening og matlaging – jippi!

Igjen må jeg få lov til å takke dere for at dere motiverer meg og støtter meg på denne reisen. Dere er gode!

Formoppdatering: mars 2016

Som dere sannsynligvis har fått med dere begynte jeg på diett i februar, og har spist etter matplanen hele måneden. Jeg var derfor ekstra spent på hva resultatene kom til å vise ettersom jeg faktisk har et høyere kaloriinntakk nå enn jeg hadde før jeg startet på dietten. Men likevel har jeg kommet meg et par skritt nærmere målet.

Her er resultatene mine fra den forrige måneden – uten noe form for redigering eller posering


Februar 2016         –          Mars 2016

Selv om jeg har gått på diett den siste måneden har det vært mest for å stabilisere kroppen og for å passe på at jeg får i meg riktig mengde av de forskjellige næringsstoffene. Nå vet coachen min nøyaktig hva jeg ligger på både i kalorier, proteiner, fett og karbohydrater – så når jeg begynner på konkurransedietten i dag, er det mye lettere for han å sette opp et oppsett som kommer til å fungere.

Selv om jeg har hatt fremgang den siste måneden har likevel vekten stoppet opp de to siste ukene. Alt jeg gikk ned i vekt i februar hendte i løpet av de første fjorten dagene. Derfor er jeg veldig spent på om vekten den neste perioden nå. Jeg krysser fingre og tær, trener hardt og spiser bra – så får vi bare se hva som skjer. Under her ser dere forskjellene den siste måneden i omkrets og vekt.

Det er forresten utrolig moro at mange av dere har sendt meg mailer og meldinger på facebook underveis i måneden der dere har lurt på hvordan det går og sagt at dere gleder dere til neste formoppdatering. Til tider har det virket som dere gleder dere mer enn meg, og det gjør så godt for motivasjonen min!

Tusen, tusen takk for at dere er så interesserte og støttende.

Vårt lille ørkeneventyr!

I går kveld fikk jeg endelig drømmen min oppfylt! I stedet for å bruke noen timer av ettermiddagen på å ligge med bassenget til solen går ned, for så å gå opp på rommet å dusje, etterfulgt av kikking og trasking nede i byen valgte vi heller å gå litt tidligere opp til hotellet. Vi hoppet over dusjen, og kledde oss i litt varmere klær ettersom det hadde blåst veldig masse hele dagen. Deretter startet vi på vår romantiske og opplevelsesrike tur. Vi spaserte ned til ørkenen hvor vi tok av oss skoene, og fortsatte barføtt videre inn mellom sanddynene.

Det føltes så eventyrlig og deilig å bare løpe i sanden mens sandkornene presset seg mellom tærne og over foten. Man fløt liksom igjennom den vakre ørkenen, og plutselig så ble ikke det å løpe noe tungt i det hele tatt – det var bare fantastisk fint og deilig. Jeg kjente følelsen av lykke bre seg i hele kroppen, og jeg kunne seriøst vært der i timevis. Likevel endte det med at vi bare gikk noen hundre meter inn i ørkenen der vi fant oss en topp hvor vi så den vakre solnedgangen, og så ruslet vi tilbake igjen.

Vi danset, hoppet, løp og koste oss utrolig masse blandt det som føltes som en evig ørken av varme sandkorn. Nei, ingenting kan egentlig beskrive hvor deilig det er å løpe rundt i en ørken på den måten. Det må egentlig bare oppleves – og før du spør, nei, det kan ikke sammenlignes med å løpe på stranden. Løping på stranden er bare tungt og slitsomt, å løpe i ørkenen blir på mystisk vis noe helt annet.

Etter ørkeneventyret vårt fant vi oss en kinesisk buffet, hvor jeg nok en gang fikk lov til å spise fra matboksen min i stedet. Mennesker er snille ♥ Resten av kvelden tilbrakte vi der. 

Har du vært i en ørken før?

Inline
Inline