Dennis veier for lite!

Som om dette med gulsotten ikke var nok fikk vi også beskjed om at Dennis ikke legger på seg fort nok i dag. Han er 10 dager gammel og har enda ikke tatt igjen fødselsvekten sin. Jeg må innrømme at det egentlig bekymrer meg litt… I hvertfall når jeg ser at andre barn i termingruppen min har lagt på seg over 1,5 kilo på litt under en måned. Jeg vet at gulsotten kan påvirke dette med vekt, men jeg synes han spiser veldig godt, så skjønner egentlig ikke hvorfor han ikke legger på seg mer.

Slik har vekten hans vært på alle veiingene!

Fødselsvekt: 3540 gram

3 dager etter fødsel: 3257 gram

4 dager etter fødsel: 3310 gram

5 dager etter fødsel: 3455 gram

8 dager etter fødsel: 3460 gram

Så, spørsmålet mitt nå er hvor lang tid barnet ditt brukte på å ta igjen fødselsvekten sin? De på sykehuset sa ikke noe særlig om hva som var normalt og hvordan han ligger an. De sier bare «det er bra at han legger på seg, men det går litt for sakte». Som nybakt førstegangsmamma er det heller ikke så lett å gjette seg til dette, så da henvender jeg meg heller til dere!

Hvor lang tid brukte barnet ditt på å ta igjen fødselsvekten sin?

God morgen, verden!


God morgen, verden! I natt har Dennis vært kjempe flink, og kun våknet to ganger for å spise. Ellers har han sluknet igjen like etter måltidet, og han har derfor en superblid mamma og pappa som har fått den søvnen vi trenger for å fungere optimalt. Han er egentlig ganske flink til å sove om natten generelt. Eneste gangene han gråter en del er når vi sover på sykehuset, men med engang han ligger hjemme, i midten i dobbelsengen til mamma og pappa går det som en drøm!

Dennis og jeg ønsker dere en strålende tirsdag! Har du noen planer i dag?

Tiden etter fødsel!

Jeg har fått noen spørsmål om hvordan kroppen min har vært i tiden etter fødselen, så det tenkte jeg at jeg kunne svare på nå. For selv om det definitivt er ekstremt vondt å føde, og de smertene «glemmes» ganske fort når babyen kommer på brystet, er det ikke slik at man går ut fra fødestuen uten noen plager.

Jeg hadde en blødning på 450 ml under fødselen. Noe jeg forsto var ganske normalt, men jeg måtte sy ganske mye likevel. Faktisk satt jordmor i en hel time og sydde etter at han hadde kommet ut. Dette gjorde at jeg blødde ganske mye det første døgnet. Til tross for gigantisk bleie i trusen blødde jeg gjennom i løpet av første natta, og da jordmor fulgte meg for å prøve å gå på do et par timer etter fødselen rant blodet nedover bena mine når jeg dro ned bleietrusen.

Ikke veldig delikat, altså. Jeg klarte forsåvidt ikke å tisse når jeg fikk beskjed om å prøve, to timer etter fødselen. Det var akkurat som at blæren var blokkert. Hadde sikkert blitt utsatt for en del under fødselen den også. Jeg ble derfor tappet med kateter, men klarte heldigvis å tisse selv ni timer senere.

Når det kommer til spørsmålet om jeg klarer å sove gjennom natta så er svaret der – nei, helt klart ikke! Men det er på grunn av den lille som trenger meg til både kos, bleieskifting og amming i snitt hver andre time gjennom hele natten. Utenom dette skal jeg jo på do selv også – noe som var helt ekstremt vondt de første tre, fire dagene. Nå derimot går det mye bedre, men jeg kan fremdeles ikke tørke meg som normalt.

De første dagene svei det sinnsykt i de åpne sårene, stingene og riftene jeg hadde fått under fødselen når jeg tisset, men det verste var definitivt å gjøre nummer to. Veldig vondt når det kom ut, men nesten enda vondere å tørke etterpå. På barsel brukte jeg dusjhodet til dette, men etter at jeg kom hjem har jeg måttet klare meg med mykt lambi dopapir. Nå, ei hel uke etterpå gjør det fremdeles litt vondt, men er allerede mye, mye bedre. Å tørke seg etter at jeg har tisset er det som gjør vondest, så da «klapper» jeg bare dopapiret opptil.

Den første dusjen hadde jeg dagen etter fødselen. Uten shampo, såpe eller noe annet. Kun vann! Jeg sto i dusjen og lot det renne nedover kroppen i et par minutter før jeg var så sliten at jeg var nødt til å tørke meg, kle meg og gå tilbake til sengen.

Jeg fikk smertestillende for smertene i underlivet de to første døgnene etter fødselen, men klarte meg såvidt uten det tredje døgnet. Nå, ei uke etter, er det fremdeles litt vondt der nede til enhver tid. Det er vel egentlig det som er den verste plagen nå i ettertid, men jeg merker også at det blir bedre og bedre for hver dag som går. De første døgnene slet jeg med å sitte uavhengig av hvor myk stolen var. Nå får jeg kun den følelsen når jeg sitter på gulvet eller helt harde overflater.

For å oppsummere; de første døgnene var de vondeste. Bare det å vri seg, snu seg i sengen, kle seg eller bøye seg gav vonde stikkinger i underlivet. Ellers fikk jeg også noen syke etterrier når jeg ammet på disse to første dagene som mamma. Etterhvert som tiden har gått har blødningen og smertene i underlivet avtatt. Nå skifter jeg bind (vanlige, ikke slike store man har på barsel) 4-5 ganger om dagen. Jeg føler meg ellers ganske kvikk og har deifinitivt mye mer energi og mye mindre smerter! Regner med at jeg er tilbake til normalen om et par uker!

Hvordan følte du deg i tiden etter fødselen?

Dårlige nyheter på blodprøvene!

Dennis lå jo, som dere kanskje fikk med dere, i lysbehandling i et helt døgn fra fredag til lørdag. Dette på grunn av gulsotten han har fått etter fødselen. Vi krysset alt vi hadde for at lysbehandlingen virket ettersom det var ekstremt tungt og vanskelig å se han slik. Gulsottverdiene hans var over 350 før behandlingen, men heldigvis helt nede på 216 på lørdag før vi reiste hjem fra sykehuset igjen. Pleierne regnet derfor med at Dennis hadde fått overtaket, og klarte å kvitte seg med resten av gulsotten selv. Men vi skulle likevel komme tilbake på en ettersjekk i dag.

Vi kom på sykehuset, blodprøven ble tatt, og så kjørte vi hjem igjen. Resultatet ringte de og fortalte oss et par timer senere. Dessverre var det veldig dårlige nyheter! De aller fleste nyfødte klarer seg nemlig med bare ett døgn i lysbehandling, men Dennis sine verdier hadde steget fra 216 til 262 – så dermed ser det ut til at han må ligge i lys enda et døgn. Legene gir likevel kroppen hans en siste sjanse til å fikse opp selv, så vi skal tilbake igjen på onsdag og ta enda en blodprøve. Resultatet på den avgjør om han må i lysbehandling igjen eller ei.

Håper virkelig vi slipper det, for nå har han fått nok synes jeg! Det er ikke bare, bare for den lille kroppen hans å takle så høye gulsottverdier over så langt tid. I tillegg til alle disse stikkene og blodprøvene han er nødt til å bli utsatt for hele veien!

Gjerne send oss så mange lykkeønskinger som mulig!

Den aller første trilleturen!

For å være ærlig var jeg helt sikker på at den aller første trilleturen skulle finne sted lenge før i dag, men med så mange uforutsette turer innom sykehuset har det liksom ikke vært tid til det. I dag derimot, var endelig tiden inne, og jeg har trillet den aller første turen sammen med den nydelige vognen min og selvsagt lille, perfekte Dennis oppi!

Jeg gikk sammen med mamma, lillesøster og Milo ettersom Christopher er på jobb. Turen gikk innom farmor og farfar før vi gikk hjem igjen, og selv om det ikke er super langt merker jeg virkelig at det krevde litt krefter likevel.

Lille Dennis koste seg masse i vognen gjennom hele turen. Eneste gangen han våknet litt var når vi stoppet hos farmor og farfar, men da fikk mormoren hans i oppgave å vugge han frem og tilbake så sovnet han veldig fort igjen! En liten drømmebaby som elsker å trille tur og kjøre bil med andre ord – kunne ikke vært bedre.

Liker barnet ditt å trille tur i vogn?

Endelig er vi hjemme!

Det lengste døgnet i mitt liv er endelig over. Blodprøvene til Dennis etter et døgn i lysbehandling var heldigvis innenfor normalområdet, så nå er vi igjen hjemme i vårt eget hus. Håper bare vi kan bli her for godt denne gangen, for jeg må innrømme at jeg er rimelig lei av å måtte inn og ut fra sykehuset hele tiden.

Behandlingen startet egentlig veldig bra, og det virket ikke som om Dennis merket så mye til hva som egentlig foregikk. Utover natten endret dessverre dette seg, og i dag morges gråt han mer enn han sov.

Jeg gråt sammen med Dennis, og vi prøvde desperat å få han til å roe seg med både sukkervann, tutt (som forresten var altfor stor for den lille munnen hans), stryke på han og snakke rolig til han – men ingenting fungerte. Det eneste som roet han ned var når jeg tok han ut av lyset og holdt han inntil meg. Men det fikk jeg kun lov til når jeg skulle amme, og han måtte inn igjen etter maks 30 minutter. Med det samme jeg la han tilbake begynte han å gråte igjen!

Heldigvis fikk han komme ut av lyset litt over klokken tolv i dag, og etter en blodprøve fikk vi reise hjem. Resultatene på blodprøven har vi i ettertid fått vite at var bra, så nå skal vi bare inn på en ettersjekk etter et par dager for å se at det ikke kommer tilbake.

Veldig deilig å endelig være hjemme igjen! Det synes Dennis også. Slipper å ligge alene i det dumme lyset lenger.

Det verste jeg har opplevd!

Dette her er så ufattelig vondt! Jeg har grått nesten uten stopp siden vi fikk telefonen fra sykehuset i halv to tiden. De fortalte oss at verdiene på gulsottestene bare går oppover og oppover, og nå er de så høye at lille Dennis trenger lysbehandling. Vi måtte komme inn på sykehuset med det samme, og bare en times tid senere lå han altså inni denne lille boksen.

Jeg synes det er ekstremt vanskelig å se han slik. Helt alene, nesten naken og med bind foran øynene slik at han ikke ser noen ting. Det må være så skummelt for han. Helt ny i denne verdenen og så skal han ligge slik! I første omgang skal han ligge i ett døgn før det blir tatt blodprøve av han, og så er det svarene på den som avgjør hvor lenge han må ligge. Det eneste jeg vet nå er at vi tar ett døgn om gangen.

Det er etter at man blir mamma man forstår hvor bekymret det går an å være for et annet menneske. For selv om jeg innerst inne egentlig vet at han har det bra er jeg ekstremt redd for at han ikke har det. Jeg er så redd for at han er redd, har det vondt eller føler seg alene og forlatt… Dette er definitivt noe av det verste jeg har opplevd.

Har noen av dine barn hatt gulsott? Hvor lenge lå de eventuelt i lysbehandling? Og hvordan taklet du det?

Veiing, blodprøve og sykehus!

Sjekk dette vakre vesenet! Jeg merker at det kryr av babybilder på bloggen om dagen, haha, jeg håper dere synes det er greit for jeg er så stolt at jeg nesten sprekker. Så stolt over å ha skapt og bært frem dette vakre mennesket her at jeg bare er nødt til å skryte til dere. Dermed blir det masse babybilder, men jeg skal prøve å få inn innslag av noe annet inni mellom også. Med mindre dere synes det er like gøy å bla gjennom bilde etter bilde av denne vakre, lille skatten som jeg synes?

Ellers hadde gulsotverdiene hans økt enda mer da vi var på kontrollen i går, og vi ble dermed bedt om å komme tilbake enda en gang. Det var vi i dag morges, da ble det tatt blodprøve igjen, og svaret på den får vi senere i dag! Ellers hadde han gått opp hele 145 gram på under et døgn, så nå har jeg hvertfall fått bekreftet at jeg har næring i melka mi, juhu! Han veide 3455 gram i dag, og begynner å nærme seg fødselsvekta si igjen. Lille, flinke gutten min.

Hvor lang tid brukte barnet ditt på å ta igjen fødselsvekta?


Ellers vil jeg minne dere på konkurransen jeg har gående hvor du kan vinne en slik romper som Dennis har på seg her i tillegg til ei langlue. Innlegget finner du her – meld deg på da vel. Vinneren blir snart trukket.

Kroppen min 4 dager etter fødsel!

Det er vel nesten blitt obligatorisk å legge ut bilde av kroppen sin 4 dager etter fødsel – både om man ser ut akkurat som man gjorde før man ble gravid, men også om det er ser ut som de har glemt en der inne. I mitt tilfelle kjenner jeg meg vel egentlig mest igjen i sistnevnte. Alt er slapt og stort… Har en god jobb å gjøre før jeg kan stille i fitness med andre ord, men det får jeg ta litt etter hvert. Nå i første omgang skal jeg bare nyyyte det å være mamma.

Må innrømme at det egentlig var ganske ubehagelig, både å stå så avkledd foran Christopher når han skulle ta bildene, men kanskje enda verre å legge dem ut her. Men jeg tenker slik at for å kunne se framgang er jeg nødt til å dokumentere hvordan jeg er på det verste – både når det gjelder vekt, centimetermål og bilder. Så, nå kan det bare gå én vei!

Dennis sitt første bad!

Dakar lille gutten vår. Han likte som dere ser, absolutt ikke å få sitt første bad. Dette ble gjort mens vi enda var på sykehuset, så bildene er fra da han bare var 2 dager gammel – halvparten av hvor gammel han er i dag! Jeg må ærlig innrømme at det rev litt i mammahjertet å se at han ble så redd. Han slo ut med både armer og ben og grep etter alt han kunne få tak i – blant annet kluten han ble vasket med som dere ser på bildet over her.

Heldigvis var det godt å få kommet til pappa og varme seg etterpå! Trygt og godt. Lille gullet vårt som vi er så ufattelig stolt over.

Hvordan reagerte barnet ditt første gang det skulle bade?

Inline
Inline