En fantastisk start på uken!

For en deilig start på dagen, og ikke minst uken! Det første vi gjorde var å sette oss på gulvet alle tre. Christopher og jeg lekte en del med Dennis og oppmuntret han til å øve seg mer på å krype. Nå får han det ganske bra til, og teknikken blir bare bedre og bedre. Det er så gøy å se hvor stolt han blir når han klarer å komme seg akkurat dit han vil helt selv.

Christopher gikk på jobb i elleve tiden, og da leverte jeg Dennis hos verdens snilleste mormor – også kjent som barnevakten – for å trene litt sammen med lillesøster. Vi fikk fullført ei helt sinnsykt god skulderøkt som vi avsluttet med noen sett med magetrening.

Det er så gøy de dagene det klaffer med treningen til meg og henne slik at vi kan trene sammen. Jeg har opplevd at jeg oftere har bedre fokus om jeg trener alene, men humøret, stemningen og gjerne også prestasjonen blir mye bedre når jeg trener med andre. Lillesøster og jeg er ganske jevne i mange øvelser noe som er helt fantastisk, for da kan vi presse hverandre oppover og dermed få maksimalt ut av treningsøkten!

Har du trent i dag?

LCHF: løvsteik med blomkålmos og grønt

Du trenger (til 2 porsjoner):

2 stk løvsteik

1 stk blomkålhode

2 dl kremfløte

1 ss meierismør

en neve grønne blader

2 stk cherry tomater

salt og pepper

Slik gjør du:

Start med å kutte blomkålhodet i små biter og ha dem i en stor kjele. Hell over kremfløte, og la det koke sammen under lokk. Det blir aller best om du lar blomkålet koke til konsistensen blir grøtete, men om du er utålmodig kan du kjøre en stavmikser igjennom mot slutten. Rør inn 1 ss meierismør og smak til med salt og pepper.

Mot slutten av koketiden på blomkålmosen kan du steke løvsteiken, det er gjort i en fei, så ikke start for tidlig. Deretter er det bare til å ha alt på et fat sammen med det grønne.

Håper det smaker!

Ukens spørsmål #54

Hvor i Torrevieja bor/leier dere? Hadde vært kjekt å fått til å møttes både med og uten barn

Vi leier rett utenfor Torrevieja, på et lite sted som kalles Punta Prima. Ja, det hadde absolutt vært veldig kjekt å fått til!

Vi skal til syden i begynnelsen av mai med vår sønn som da er 8 måneder, har du noen gode tips til hva som er lurt å ha med?

Å, så gøy! Dette kan jeg skrive et eget innlegg om ettersom det sikkert er flere som lurer på det samme! Har noen gode tips og erfaringer fra i fjor sommer som jeg gjerne vil dele med dere!

Jeg har en liten gutt som er akkurat en mnd yngre enn Dennis (født 20.04). Han er veldig lik Dennis i utviklingen. Tidlig språk, men sen motorisk. Flink til å sitte, og liker at vi øver på å gå, men kan ikke krype/åle seg noen retning. Kan heller ikke reise seg, men klarer å sette seg opp. Da vi var på 9 mnd-kontroll fikk vi beskjed om at han var litt forsinket, men at dette ikke gjorde noe ennå. Er så redd det skal være noe galt med ham! Alle de andre babyene i barslegruppa mi krabber nå!! Kan ikke du skrive litt om dine følelser rundt dette?

Det er absolutt ikke noe galt med han, og før du vet ordet av det har han tatt igjen de andre motorisk, men ligger foran med språkutviklingen. Babyer utvikler seg i rykk og napp og plutselig lærer han alt på en gang. Dennis har for eksempel nettopp lært å sette seg opp, og like etter begynte han å krype, reise seg opp gå når vi holder han i hendene. Men likevel kan han enda ikke åle seg fremover. Ta det med ro og godta at han utvikler seg i sitt eget tempo, det har jeg etterhvert innsett at jeg måtte gjøre selv også, for jeg kjenner meg absolutt igjen i tankegangen din.

MEN det du kan gjøre for å oppmuntre han til å lære å åle og krype etc. er for eksempel å legge ting du vet han elsker et lite stykke utenfor rekkevidde foran han, og så hjelpe han til komme seg frem når du ser han prøver. Vi øvde en del på krypingen på akkurat denne måten. Dennis strakk seg nemlig helt opp på armene, men bena hang etter som et slips. Da satte jeg meg bak han, løftet bena opp så han sto i krypestilling, også oppmuntret vi han til å flytte armene fremover. Så satt jeg bak og flyttet bena etter. Etter en liten stund reiste han seg i krypestilling selv og prøvde på det samme. En dag fikk han det til! Så, det er gjerne et lite tips å ta med seg. Bare pass på å øve når han vil, så han ikke synes det blir et ork.

Hvor du har bestilt labelsan fra?

Labelshop.no

Åå, trodde du skulle gå for kontantstøtten jeg?

Ja, det skal jeg. Kontantstøtte fra april til august, men så begynner han i barnehagen da.

Er det ikke 1 mars som er frist for hovedopptaket i hele landet for å søke barnehage?

Da er det nok ulikt landet over, for her i distriktet er fristen 15.februar. Måtte dobbeltsjekke nå når du skrev det, men det er altså det som stemmer her.

Når kan man smøre babyer/barn med solkrem? ? Eller når er anbefalingene?

Anbefalingen sier at man ikke skal smøre barn under 1 år med solkrem. Dette fordi babyer hud er så mye tynnere enn voksnes, og den absorberer derfor de aktive, kjemiske ingrediensene i solkrem langt lettere. Derfor bør man gjøre alt man kan og bruke uv-telt, hatter, uv-klær og skygge for alt det er verdt. Om man likevel på ingen måte klarer å unngå at babyen utsettes for sol kan du smøre en bitteliten klatt på babyens håndbak og kinn, men ingen andre steder. Dette bør likevel ikke gjøres før barnet er minst 6 måneder. Barn under det skal absolutt ikke smøres med solkrem.

Når det er sagt klarte vi oss helt fint i Spania i tre uker i rundt 40 varmegrader med en liten som da var 3-4 måneder uten å smøre han en eneste gang. Han var heller ikke i nærheten av å bli solbrent. Vi brukte mye uv-telt og uv-drakt, gjerne samtidig. Ellers fikk han også kjøle seg ned i bassenget til hotellet når det var skygge over, eller i babybassenget sitt på takterrassen under en parasol.


Lurer du på noe til neste ukes spørsmål?

Er jeg gravid igjen?

mye tekst, men jeg håper dere orker å lese likevel

I dag morges fikk jeg et veldig uventet spørsmål av min kjære som jeg gjerne vil fortelle dere om. Men først skal dere få høre bakhistorien! Christopher og jeg var ute på en bursdagsfest i går, og det var altfor kjekt! Vi kom oss ikke hjem før klokken var halv fire(!). Men nettopp derfor, og på grunn av at jeg går på lavkarbo, skippet vi nattmaten før vi hoppet til køys. Vi var så trøtte og slitne, og sluknet med en gang.

Og bare så det er sagt, hvis jeg legger meg før jeg spiser nattmat, og av og til hvis jeg gjør det også, så våkner jeg opp helt sinnsykt kvalm. Jeg vet ikke hva det er med kroppen min og kvalme, men den reagerer i hvertfall veldig fort med akkurat det. Jeg gikk tross alt gravid med Dennis i ni måneder og overdriver ikke når jeg sier at jeg var kvalm hver eneste dag, og stort sett spydde et par ganger om dagen!

Vel, i dag morges klokken halv åtte våknet jeg igjen. Fire timer etter at jeg sovnet. Jeg var ekstremt kvalm. Løp på badet, kastet opp et par, tre ganger, drakk litt cola zero (og hadde sååå lyst til å bryte lavkarboreglene og heller ta cola ettersom det er så mye bedre mot kvalme, men jeg klarte å holde meg), gikk tilbake i senga. Lå i akkurat tre sekunder før jeg ramlet over Christopher, som sover igjennom alt, og løp videre til badet igjen.

Etter det ble jeg liggende på gulvet på badet før det plutselig slo meg “dette her kan du, Linn Therese! Du gikk tross alt gravid i ni måneder med samme kvalme. Du VET hva du skal gjøre, og du VET at å ligge her verken hjelpe på formen eller noe annet.” Så dermed hentet jeg de store hotellputene til Christopher og meg, ammeputen og hodeputen min. Laget en diger haug i hodeenden slik at jeg kunne sitte å sove. Deretter gikk jeg på kjøkken for å hente et par poser med proteinchips – chips og kjeks tar stort sett knekken på kvalmen med en gang, men hvis det ikke skulle gjøre det gir den deg hvertfall litt mat i magen så du slipper å kaste opp magesyre.

Så satt jeg der i senga. Med bøtta, proteinchips og cola zero mellom Christopher og meg. Det var i det jeg åpnet posen med chips Christopher våknet, kikket på alt styret rundt seg, og det første han sa var “Er du gravid?”. Hahah, jeg knakk sammen av latter, orket ikke å svare, tok et par flak chips i munnen og la meg til å sove videre.

Chips og putetrikset virket forresten, og nå er formen perfekt!

Dennis sin ønskeliste til ettårsdagen!

annonse

Interiør

Nå skal Dennis snart få et nyoppusset rom, og i den forbindelse hadde det vært kjempe kjekt med noe nytt stasj til det! Alt fra pyntegjenstander, sengetøy, puter og bamser er av interesse!

Klær

123456789101112

Her er eksempler på klesplagg Dennis gjerne kunne tenke seg å ha i skapet sitt. Men utenom dette elsker vi alt av ull. Hust & claire er favorittmerket, joggebukser er foretrukket fremfor faste dongeribukser og vi elsker blått, høstfarger og lyse farger.

Barnehageutstyr

Dennis begynner som sagt i barnehagen til høsten, og derfor ønsker han seg matboks og drikkeflaske, tøfler, sovepose, saueskinn og andre ting som kan være kjekt nå som han plutselig snart er barnehagegutt!

Leker

Dennis har en del babyleker, men ønsker seg flere leker som passer han nå som han begynner å bli litt større. Leker som hjelper han å tenke, utvikle hjernen og konsentrere seg. Klosser som både stables oppå hverandre og som skal nedi riktig hull er perfekt for dette formålet.

12345678910111213

Om du også ønsker å sette noen av disse lekene på ønskelisten til barnet ditt, så finner du link til hvor de kan kjøpes ved å klikke på tallene over her.

Penger

Sist men ikke minst blir vi veldig glad hvis vi får penger til han også. De går inn på sparekontoen hans som han får tilgang til den dagen han fyller 18 år!

Hva står/sto på ønskelisten til barnet ditt?

Jeg avslører årets sommerferie!

Vi har lenge tenk på hva vi skal finne på denne sommeren. Skal vi ta en reprise av fjoråret, eller en bilstur til Sverige og Danmark, cruise, eller skal Christopher og jeg reise på ferie et annet sted alene sammen med Dennis..? Alternativet vi til slutt ble enige om må være det absolutt beste.

Vi har nemlig leid et tre etasjes rekkehus litt utenfor Alicante! Der skal vi bo i tre uker sammen med mormor, morfar, mamma og lillesøster – med andre ord; samme reise som i fjor, men boforholdene er annerledes. Nå har vi mye bedre plass, alle har eget soverom og vi har ikke mindre enn FIRE terrasser å velge mellom (inkludert en takterrasse).

Ellers leier vi i samme leilighetskompleks som i fjor, så vi er allerede godt kjent i område, og strålende fornøyd med basseng og andre muligheter inne på stedet. Det kommer til å bli helt fantastisk å være i syden når Dennis mest sannsynlig løper rundt og nyter alt enda mer enn i fjor – da han for det meste lå i babygymmen sin eller vognen.

I år kan han faktisk smøres med solkrem, og derfor være i sola. Han kan bade mye mer, gå selv og leke i varmen. SOM vi gleder oss! Vi reiser i midten av juli og blir helt til 7.august.

Vi har vært der før og vet allerede at vi skal innom europas største shoppingsenter; La Zenia, en dagstur til Alicante, kjøre go cart, en dagstur til Torrevieja, muligens til den rosa gjørmestranden hvor vannet er supersalt… Hm, har dere noen andre barnevennlige tips i nærheten av Torrevieja å anbefale?

Jobben blir kjekkere når man er to!

Jeg som trodde snøen som dalte ned for noen dager siden kun skulle bli liggende noen timer – som den pleier her i Haugesund. Vel, der tok jeg sannelig feil, og i går innså jeg at det var på tide å måke innkjørselen, for snøen hadde jammen tenkt å bli værende. Christopher hadde eksamen akkurat da, så jeg var alene hjemme med lillemann.

Kledde derfor på han to lag ull under dressen, stonz, tykke votter og lue. Dennis var klar for all slags vær, og det samme var jeg. For første gang i sitt liv fikk han sitte lenge i snøen å kjenne, utforske, smake, grave og krype litt. Det var kjempe spennende, og favorittaktiviteten ser dere under her; å dytte snøen frem og tilbake på bakken med den ene hånden.

 Etter en liten stund fikk han også lage sin aller første snøengel. Se så fin den ble!

Det kjekkeste var likevel å smake på snøen som kom dalende fra himmelen. Han lå der en liten stund før han satte seg opp selv. Han koste seg skikkelig, og fulgte nysgjerrig med på hva jeg holdt på med.

Da vi endelig var ferdig etter en intensiv, liten treningsøkt, lovet jeg meg selv og Dennis at han skal få være med ut neste gang vi skal måke også. Han lyste av glede i mange timer etterpå! Med andre ord er det absolutt å anbefale og ta babyen med ut for å måke. Det blir kjekkere for deg selv også!

Jeg sang på et hav av ulike barnesanger mens jeg gikk frem og tilbake og bar på snøen. Naboene trodde vel det hadde klikket for meg..!

Dennis sin utvikling: 10 måneder

10 måneder, lille venn. Tenk at det allerede snart er et helt år siden du kom til verden. På den ene måten føler jeg det var i går, men på den andre klarer jeg ikke å forestille meg at jeg noensinne har levd et liv uten deg. Mamma og pappa er så stolt over deg, og alt du får til. De siste ukene har du utviklet deg kjempe masse, og det er så gøy å se fremskrittene for hver dag som går.

I tillegg til at ordene du sier blir mer og mer tydelige har du også blitt mye flinkere til å kommunisere med kroppsspråket ditt. Du viser bevisst hva du vil, og det er ikke lenger vanskelig å vite om du har vondt, kjeder deg eller bare er trøtt. Vi klarer å skille det nå, fordi du forteller oss så godt hva du ikke liker.

Det er også kjempe fint å se hvor godt du viser at du er glad i oss. Jeg har spesielt merket det de siste to-tre ukene. Du kan sitte i andre enden av rommet og leke fint alene, men blikket ditt titter likevel ofte innom meg, og når vi får øyekontakt glitrer øynene dine og ansiktet dekkes av et stort og nydelig smil. Du strekker deg også etter oss veldig ofte – KUN for å gi en diger klem.

Du har såvidt begynt å krype! Endelig. Dette har vi ventet på. For nøyaktig ei uke siden tok du forsiktig dine tre første krypesteg mot ei avis som du absolutt ville rive i stykker og leke med. Etter det har du inni mellom prøvd deg litt forsiktig frem i ditt eget tempo, men det er absolutt tryggest å sitte på rumpa eller ligge på magen enda. Vi ser likevel at du prøver, så vi er fornøyde!

For et par dager siden reiste du deg også opp! Tok tak i pappan din og dro deg opp ved siden av han mens dere satt i sofaen. Vi ble så sjokkerte begge to, så vi tittet bare på deg med vidåpne øyne mens du sto der med verdens stolteste og bredeste glis. Det var ikke vanskelig å se at du var like stolt og overrasket som vi var. Flinke gutten min!

Spennede å se snøen dale for første gang. På bildet under her landet det et snøfnugg på nesen din. Det var stas det!

Din aller første tann har også poppet ut siden forrige oppdatering. Tenk det, det tok sin tid, og det var jammen vondt når det sto på. Men endelig er den ute! Nå venter bare resten 😉 Tannpuss er noe av det kjekkeste du vet – til vår store lettelse.

Utviklingstrinnet du er inne i nå fører til at du synes det er litt skummelt å leke og sove alene. Matlysten er veldig svingende, så dessverre ser det ut til at du for det meste foretrekker pupp, saft og noen maispinner fremfor skikkelig mat. Til og med rosiner takker du nei til. Satser på du snart er forbi dette utviklingstrinnet – det er slitsomt for både deg, pappa og meg.

Veiing glemte vi på tirsdag som var, så det får vi ta førstkommende tirsdag i stedet. Blir spennende å se hva som har skjedd med vekten nå! Fortell meg gjerne hvordan barnet ditt var når det var 10 måneder.

LCHF: verdens beste ostekake!

Okei, sitter du klar med penn og papir? For denne kaken her er virkelig verdens beste lavkarbovennlige kake, og du er nødt til å smake den! Skriv ned det du trenger på ukens handleliste og bak kaken til helgen. Den smaker om mulig enda bedre enn den ser ut, og jeg har enda ikke møtt på en person som ikke liker den – lavkarber eller ei.

Dette trenger du til kakebunnen:

2 egg

100 gram mørk sjokolade (gjerne sukkerfri)

100 gram meierismør

100 gram hasselnøtter

noen dråper vaniljeessens

3 ss sukrin

Slik gjør du:

Smelt smør og sjokolade i en kjele. La det så avkjøles mens du pisker eggene. Rør eggene inn i smør- og sjokoladeblandingen. Mal hasselnøttene (evt kjøp ferdigmalte) og tilsett dem til blandingen.

Ha så i noen dråper vaniljeessens og sukrinen. Hell det hele over i en smurt kakeform og stek bunnen på 180 grader i 15 minutter.


Dette trenger du til toppingen:

2 dl vann

saften av 2 lime

3 ss sukrinmelis

6 plater gelatin

200 gram tine naturell kremost

300 gram seterrømme

3 dl kremfløte

100 gram sukrinmelis (ikke bland med de 3 ss over her)

vaniljeessens

Slik gjør du:

Legg gelatinplatene i kaldt vann. Samtidig koker du opp 2 dl vann i ei kjele. Når vannet i kjelen koker klemmer du gelatinplatene tom for vann og har de oppi kjelen. Tilsett så limesaften og 3 spiseskjeer sukrinmelis. Rør godt og sett blandingen i kjøleskapet til den blir kald, men pass på så den ikke stivner.

Mens blandingen står kaldt kan du piske krem av fløten. Deretter tilsetter du rømme, kremost, noen dråper vaniljeessens og 100 gram sukrinmelis. Når blandingen er fin og jevn tilsetter du den avkjølte gelatinblandingen. Rør godt før du heller ostetoppingen over kakebunnen (men pass på så kakebunnen er avkjølt først).

La kaken stå i kjøleskapet i 4-5 timer, så er den klar til servering! Ha gjerne over nøtter, bær, eller sukkerfri saus – jeg har DENNE sukkerfri jordbærsausen (på supertilbud nå) og tinte bringebær som har vært frosne. De er ekstra myke og søte – perfekt på kake.

 

Nå har jeg endelig tatt et veldig vanskelig valg!

Herregud så stor gutten min allerede har blitt. Det slo meg en dag i forrige uke da vi plutselig måtte inn på avdelingen for små gutter, og ikke nyfødt, for å kjøpe klær til Dennis. Jeg gikk som alltid direkte bort til nyfødtavdelingen, men da jeg lette gjennom størrelsene kunne jeg ikke finne et eneste plagg i størrelse 80. Jeg kikket opp på skiltet; nyfødt 50-74. Oi, vi må vist på neste avdeling, sier jeg til Christopher.

Tenk at han allerede er blitt så stor! Jeg føler tiden løper fra meg. Plutselig kom jeg også til å tenke på at det faktisk bare er et halvt år igjen før Dennis begynner i barnehagen, og at vi er nødt til å søke barnehageplass. Det har vi heller enda ikke gjort. Jeg har likevel hatt planen klar en stund, og hadde to barnehager som favoritter. Spørsmålet var bare hvordan jeg skulle rangere dem.

Dilemmaet er nemlig at jeg er livredd for at Dennis ikke skal bli sett når han begynner i barnehagen. Jeg vil ikke at han skal få sosial angst, bli stengt ut og være mye alene – og slike ting starter jo ofte i barnehagen. Derfor er det veldig viktig for meg at jeg vet han blir sett. De to barnehagene jeg har som favoritter har begge et utrolig godt rykte, men utenom det er de veldig forskjellige.

Den som ligger absolutt nærmest oss (faktisk bare noen få minutter å gå) er ganske stor, som gjør at frykten for at han skal bli glemt titter frem. Den andre barnehagen det står mellom ligger et stykke unna, 15-20 minutter å kjøre, men er igjen veldig liten, så her vet jeg at han kommer til å bli sett. Så, hva skal veie høyst? Beliggenhet eller trygghet..?

Jeg har i hvertfall på et eller annet vis bestemt meg til slutt. Men om det er det riktige valget aner jeg ikke. Ellers kan jeg heldigvis ombestemme meg hver dag frem til 15.februar. Nå blir det spennende å se hvor han kommer inn – forhåpentligvis på begge, så har jeg enda noen måneder på å ta den endelige beslutningen!

Inline
Inline