Den rosa stranden!

Alarmen ringte klokken halv åtte lokal tid, og da spratt både jeg og min kjære opp av sengene med det samme – fulle av sommerfugler! I dag var dagen vi endelig skulle få oppleve den rosa stranden – utflukten vi booket fire måneder tidligere. Enda gøyere var det at mormor, morfar og lillesøster bestemte seg for å bestille biletter til seg selv kvelden i forveien. Så vi skulle ut på eventyr, alle fem!

Bussen kom og hentet oss klokken halv ni, nøyaktig femten minutter forsinket. Ingen av oss var egentlig klar over hvor lang kjøreturen var, men vi regnet med det ikke kunne være mer enn et par timer. Vel, der tok vi rimelig feil! Etter tre timer i buss var vi alle sultne, leie, og ikke minst nyskjerrige på hvor langt det var igjen til den rosa stranden. For i det tidspunktet var vi så langt vekke fra stranden som det var mulig å komme.

Rundt oss var det bare skog, fjell og gruver. Veiene vi kjørte på hadde så vidt plass til ett kjøretøy i bredden, og da vi kom med den store bussen vår var mormor og lillesøster sikker på at deres siste time hadde kommet. Bare centimeter utenfor dekkene til bussen var det mange hundre meter rett ned. Det var så sinnsykt gøy – akkurat som i en actionfilm og langt i fra noe jeg hadde opplevd i virkeligheten tidligere.

Bare hundre meter i fra Kretas aller første tunnel, som det så vidt var plass til ett kjøretøy i om gangen stoppet vi. Bussjåføren gikk ut av bussen. Kikket på dekkene, bøyde seg ned og så under bussen. Satte hendene på hoftene og ristet på hodet. Den neste timen rikket vi oss ikke en millimeter. Vi hadde fremdeles ikke spist frokost, og vi begynte å bli ganske utålmodige. Bussjåføren gikk rundt med en mobiltelefon på hvert øre og var tydelig stresset over situasjonene. 

Selv om plassen vi hadde stoppet på var relativt “farlig”, det vil si masse trafikk, smal vei og veldig langt ned var vi nødt til å gå ut å strekke litt på føttene. Jeg storkoste meg der ute med grotter over alt, fin utsikt og magiske fjell som strakk seg skyhøyt. For ikke å snakke om synet av den lille, vakre tunnelen rett foran oss. Fascinerende å se hvor små åpninger man kan komme seg gjennom.

Til slutt kom det en ny buss, og vi fikk endelig kjøre videre. Tok med oss alle eiendelene og satte oss inn i bussen med en bussjåfør som virkelig utfordret sjebnen. Han vi hadde hatt tidligere kjørte så fint og rolig på de smale veiene, mens han her brukte høyrefoten på gasspedalen flittig og hev rattet rundt fra den ene til den andre siden. Dere kan jo tenke dere hvordan mormor og lillesøster satt og tviholdt i setet foran seg. Mormor delte til og med at hun ønsket å bli mer enn 60 år… Haha!

Etter en halvtimes tid med supersjåføren stoppet vi i lille Elos. En liten landsby langt oppe i fjellene. Her var landsbyens spisested forberedt på at vi kom, og hadde pakket klar baguetter med ost og skinke og ferskpresset appelsinjuice til oss! Mmm.. Det var SÅ godt etter alle timene i buss.

Heldigvis var det bare en liten stund igjen så var vi fremme på stranden etter dette stoppet. Tror ikke det kan ha vært mer enn tre kvarters tid. Vi skimtet stranden fra langt oppe i fjellet, og etter hvert som vi kjørte på kryss og tvers nedover fjellsiden kom den mer og mer til syne.

Jeg har aldri i midt liv sett en så fint strand i virkeligheten! Den var akkurat som alle bilder jeg har sett av strender på Hawaii og Maldivene. Dette var uten tvil Hellas lille perle – det er jeg overbevist om. Bildene klarer ikke å fange opp hvor vakkert, det var der, så jeg skal prøve å beskrive det for dere. Sanden var kritthvit, og havet var så klart at jeg er sikker på man kunne sett bund om det så var hundre meter dypt. Ellers hadde det en klar blanding av blå og grønn farge som sto perfekt til den hvite sanden og det rosa skimmeret i strandkanten. Dette her var bare magisk!

Den rosa, romantiske fargen kom av knuste skjell og sneglehus og var prikken over i-en i dette paradiset! På denne vakre stranden ble vi værende i tre lange timer før vi tok bussen hjem igjen. En helt fantastisk dag, og stranden var virkelig verdt alle de ni timene i buss! Absolutt et sted jeg anbefaler dere alle å besøke om dere befinner dere på Kreta!

Har du vært på Elafonissi, den rosa stranden før?

Deilig middag i et blomstrete paradis!

Vet dere hva jeg glemte helt ut!? Å fortelle dere om da vi spiste på noe som føltes som ei eneste stor blomstereng. Derfor tenkte jeg at dere kunne få se noen bilder fra den nydelige restauranten nå. Det var blomster over alt, og da mener jeg virkelig over alt! Bare ta en titt på disse bildene.

.. og forestill dere hvor magisk det var å spise her. Man føler jo man sitter i en verden som er en blanding av himmlen og ei blomstereng. I tillegg var maten ekstremt god, og betjeningen kjempe hyggelig. Det er nok ikke siste gang i løpet av oppholdet at vi spiser her. 

Kunne du tenke deg å spise blant alle disse nydelige blomstene?

På oppdagelsesferd i Kreta!

FOR en dag! Vi satte oss i taxien for å bli kjørt til nærmeste busstopp klokken ti. Vi måtte nærmere sentrum av Rethymnon for å ta denne dobbeletasjes bussen, og derfor fant vi ut at en taxi var lettest. Da ble vi sluppet av rett på busstoppet uten å måtte løpe rundt og lete etter det i en liten evighet. Etter å ha kjøpt billetter sto vi og ventet på denne superstilige bussen, og da den endelig rundet hjørnet gikk smilene våre nesten rundt. Den var så kul!

Vi steg ombord og gikk rett opp i andre etasje for å sette oss. Der fant vi oss to seter omtrent midt på bussen og nøt både utsikten og den lille brisen man kjente når hjulene begynte å rulle. Deilig! Vi fikk sett så utrolig mye av byen, og jeg angrer ikke et sekund for at vi valgte å hoppe på denne bussen.

Først tok den oss opp i fjellene hvor vi fikk sett luksusvillaer, grotter (enkelte av dem bodde det faktisk mennesker inni!), et militært museum med både krigsfly, -helikopter og tankser – noe som falt veldig i smak hos min kjære! Ellers nøt vi en helt utrolig utsikt over hele byen nedenfor, en jungel av fine trær og planter for ikke å snakke om små landsbyer oppe i fjellene med supersmale gater og fargerike, små bygninger. Det var akkurat som i et eventyr!

Da bussen tok oss ned til sentrum igjen satt vi på et par busstopp før vi gikk av i noe som så ut til å være den mest sentrale delen av sentrum. Her var det både klesbutikker og restauranter side om side langs hele strandpromenaden. Det første vi gjorde var å kjøpe oss hver vår is, finne oss en liten klatt med skygge og så satt vi oss ned der og prøvde å kjøle oss ned i den deilige, men uutholdelige varmen! Etter å ha bøttet ned nærmere en liten vann hver og spist is var vi klare for å vandre videre.

Vi kjøpte blant annet et par gaver til de hjemme i kalde Norge, men også fotlenker til meg og kikket på en hel haug av fine klær. Etter noen timer med trasking i Rethymnon sentrum bestemte vi oss for å finne en taxi som kunne ta oss tilbake til hotellet igjen. Det var likevel lettere sagt enn gjort, derfor ble det enda en is på oss – denne gang ble det en vannmelon vannis – mens vi spaserte langs veien og speidet etter en liten bil med en lysende boks på taket.

Vi fant en til slutt, og resten av dagen tilbrakte vi ved bassenget på hotellet sammen med mormor, morfar og lillesøster! En helt toppers dag.

I dag flydde vi!

Jammen ble det et lite eventyr på oss i dag! Vi tok oss en flytur over havet her i Kreta. Uten verken fly eller pilot. Kun en båt og en fallskjerm. Da skjønner dere nok hva jeg mener? Jepp! Vi prøvde parasailing, jeg for fjerde gang og kjæresten for første. Men denne teknikken her har jeg likevel aldri opplevd før.

Vi startet på stranden, og ble bedt om å løpe ut mot vannet når linen til båten var stram. Etter noen lange steg tok skjermen oss plutselig opp i luften og vi fløy! Helt ubeskrivelig følelse. Det som også var annerledes denne gang i forhold til når jeg har gjort det tidligere var at vi ikke satt ved siden av hverandre og på ei stang – vi bare hang i luften etter selene. Jeg foran min kjære.

Og etter omtrent ti minutter hengende under den gigantiske fallskjermen med utsikt over hele kysten, og langt innover på øya var det tid for å lande. Noe som ikke foregikk på båten slik jeg har gjort tidligere. Nei, her landet vi rett og slett i havet! Noe så fantastisk gøy. Båten kjørte saktere og saktere helt til han stoppet opp, og vi traff vannet mykt. Skjermen landet i havet bak oss.

Etter å ha hektet oss løs fra alle tauene og selene svømte vi inn til land! Virkelig en opplevelse litt utenom det vanlige, og noe vi kommer til å huske en veldig, veldig lang stund.

Har du prøvd parasailing før?

Formoppdatering: juni 2016

Enda en måned er over, og for å være ærlig har jeg følt at denne måneden har gått ganske dårlig. Det var ikke før vi kom til slutten nå, og jeg faktisk fikk se forskjellen i både bilder, centimetermål og forskjellen på vekten at jeg ser det har skjedd litt av hvert denne måneden også. Én ting er i hvertfall sikkert; det er lett å bli blind på seg selv i speilet, for jeg føler absolutt ikke at det har skjedd så mye som det faktisk har!

1. mai 2016           –           1. juni 2016

Nå er det litt forskjeller på både lys og fokus på disse bildene, men jeg føler likevel at man ser forskjellen ganske greit. Spesielt på lårene, som definitivt er blitt mer markerte, men også på midjen som virker en smule strammere. Det er en stund siden forrige fridag nå, og det kommer sannsynligvis til å bli en stund til neste også. Disse ukene før jeg skal til Hellas er rimelig strenge ettersom jeg skal få det litt lettere der nede.

1. mai 2016             –             1.juni 2016

Bak ser jeg også størst forskjell på lårene, men synes også ryggen er blitt en smule mer markert. Fortell meg gjerne om dere ser noe jeg ikke ser! Er gøy med andres synespunkter også. Ellers må jeg innrømme at selv om kardiotreningen er blitt litt tøffere de siste ukene er det deilig å kunne gjennomføre noen av øktene hjemme i stua på min egen elipsemaskin!

Synes dere fremdeles disse formoppdateringene er interessante? Gi meg gjerne en tilbakemelding!

Markerte lårmuskler!

Ser dere det samme som jeg ser på bildet over her? Hihi. Lårmusklene mine begynner så smått å bli markerte, og jeg digger det! Det er så gøy nå når jeg ser at det skjer mer og mer med kroppen for hver måned som går, og samtidig som vi nærmer oss høsten blir kroppen min klar for å stå på den scenen! Æh, ingenting er mer motiverende enn egen fremgang.

Hva synes dere forresten om markerte lårmuskler på jenter? Selv elsker jeg det! Synes det er så utrolig vakkert og sterkt.

Hva synes du om markerte lårmuskler på jenter?

Kjærestetur til Preikestolen!

God kveld, dere! Nå har vi akkurat kommet hjem fra… Preikestolen! Vi valgte å ta turen 604 meter over havet for å feire vår ett-år-og-fire-måneders-dag, og det angrer vi absolutt ikke på. Vi har hatt en helt utrolig dag, og jeg tviler på at den kunne blitt noe bedre egentlig. Alt var helt perfekt! Himmelen var helt blå og temperaturen viste hele 25 grader – som kjentes ut som 35 grader når vi vandret oppover fjellveggen i stekende solskinn.

Nei, denne turen her kommer vi begge til å huske for resten av vårt liv. mange gode minner har vi skapt i dag! I tillegg var det også en fin utfordring når det kommer til treningen også – for fy søren så tungt det var! To timer og ti minutter brukte vi på vei opp – og de sier at veltrente bruker rundt to timer – så vi sier oss absolutt fornøyd med tiden. Overrasket ble vi likevel da vi skulle ned igjen! Kun én time!

Men da skal det sies at vi jogget så og si hele veien. Hvem hadde trodd det!? I hvertfall ikke vi, men kroppen kjentes så bra, og med all adrenalinet i blodet kjente vi heller ikke hvor slitne vi egentlig var. Å sitte på toppen av Preikestolen og dingle med bena 604 meter over havet gjør at ingenting føles umulig! Derfor klarte til og med disse to kardiohaterne å jogge helt ned! Må innrømme at jeg er en smule stolt over akkurat det…

Ellers er dette noe jeg absolutt må anbefale til alle og enhver. Utsikten fra toppen var helt sinnsyk, og man føler seg så liten på toppen av et så høyt fjell. Men på samme tid føler man seg både uovervinnelig og udødelig. Ingenting er umulig lenger, og man får livsgnist til de grader! Adrenalinet pumper i blodet, og man kan ikke annet enn å smile.

Kjæresten og jeg, som egentlig ikke er noe fjelløver, har i hvertfall bestemt oss for at dette ikke er siste gang vi finner på noe slikt. Og vi har allerede planer om å bestige både Galdhøpiggen og Mount Everest! Om det er adrenalinet som snakker eller om dette faktisk er noe vi vurderer for alvor er jeg ikke helt sikker på enda – men det jeg vet er i hvertfall at vi skal hive oss på slike fjellturer oftere.

Har du vært på Preikestolen før?

Formoppdatering: mai 2016

Tenk det, nå er vi allerede kommet til mai, og vi nærmer oss stadig høsten og konkurransetid. Spennende! Men kanskje enda mer spennende var det å måle og veie i dag morges. Jeg har nemlig gått ned en god del denne måneden. Siden 1.april har det forsvunnet hele 3 kilo fra kroppen min, og forhåpentligvis består mesteparten av de tre kiloene av fett.

April 2016                                                        Mai 2016

Over her ser dere i hvertfall formbildene fra 1.april sammenlignet med de jeg tok i dag den 1.mai! Til tross for at kvaliteten på aprilbildet dessverre ikke er helt optimal føler jeg likevel at jeg klarer å se litt forandringer. I hvertfall om jeg sammenligner bildene med målene. Midjen er den som har forandret seg mest om man kun ser på mål, og jeg synes i hvertfall selv at jeg også klarer å se det på bildene.

April 2016                                                        Mai 2016

Litt vanskeligere å se så store forandringer fremme, men jeg tror det har noe med at jeg sto bredere med bena og holdt armene mer ut fra kroppen på venstre bildet. Hadde jeg gjort det samme på høyre bildet tror jeg det ville vært litt lettere å se noe små forandringer i hvertfall. Uansett synes jeg at jeg har blitt litt smalere, men om det kun er ønsketenking får heller være en diskusjonssak! Hehe.

Og her ser dere både forbedringen i mål, vekt og posering! Haha, tipper jeg kommer til å være dødsflau over den første poseringen jeg publiserte her inne (og sikkert denne også forsåvidt) når jeg har kommet så langt at jeg er klar for konkurransen! Med andre ord; uendelig mange timer med både styrke-, kardio- og poseringstreninger senere.

Ser du forandringene fra den siste måneden?

Glad-opplevelse på vekten i dag!

God morgen til dere på denne deilige, deilige onsdagen. I dag våknet jeg til tidenes glad-opplevelse. Jeg fikk se 60-tallet på vekta for første gang på godt over ett år. Dere kan tro smilet mitt tok seg et par runder rundt hodet i det displayet lyste 69,5 kilo! Jeg tror forresten aldri jeg har delt det eksakte tallet med dere. Har jeg det? Jeg har sagt at jeg har gått ned så så mange kilo, men aldri nevnt hvor mye jeg veier – om jeg husker rett..?

Uansett, da er det kanskje på tide å gjøre det! I november i fjor var jeg på mitt tyngste noensinne. Da så jeg 80 kilo for første gang – mer nøyaktig 80,3 kilo. Det var da bjellen begynte å ringe. Jeg hadde lagt på meg 12 kilo på ett år, og jeg skjønte at jeg var nødt til å ta grep før det ble for sent. Jeg meldte meg inn på UNO treningssenter, og målet ble å stille i bikinifitness. Vel… Nå, fem måneder senere, er jeg 11 kilo lettere og på god vei mot å nå målet mitt.

Jeg føler jeg har lov til å si at jeg er stolt over meg selv nå. For det er jeg virkelig! Men det stopper ikke her. Jeg kommer til å fortsette å kjøre på som jeg har gjort til nå med både diett og trening helt til jeg er sceneklar en vakker helg til høsten. Jeg er både motivert og giret etter glad-opplevelsen i dag morges, så nå skal jeg komme meg på trening! Lår og rumpe skal pumpes i dag.

Ønsker dere en strålende onsdag!

Formoppdatering: april 2016

Denne månedene har det gått litt opp og ned med vekten, men jeg har likevel hatt en større nedgang på én måned enn jeg har hatt før, noe som er veldig gøy. Centimeter målene går også gradvis nedover, og de finner dere helt i bunn i dette innlegget. Likevel viser det ikke ekstremt stor forskjell på formbildene fra mars og formbildene fra april, derfor velger jeg heller å vise dere hvor langt jeg er kommet på denne reisen helt i fra starten og frem til i dag. Det har jo tross alt gått fem måneder allerede!

November 2015                                         April 2016

Hele kroppen er blitt generelt strammere, og jeg har også fått mye større muskler mange steder. Ryggen er også blitt strammere, mer markert og breiere – wuhu! Midjen er også blitt drastisk smalere – det er midjen, rumpa og puppene det har vært størst forskjell på til nå, noe som er ganske moro!

Ellers går diett og trening veldig bra for tiden, og jeg er endelig kommet inn i en ganske fin rytme. Nå som jeg flytter ut sammen med min kjære vil jo dette med rutiner og slikt bli litt annerledes, men jeg regner med at jeg klarer å finne meg gode vaner etterhvert. Når leiligheten er klar kan jeg jo bruke nesten all min tid på trening og matlaging – jippi!

Igjen må jeg få lov til å takke dere for at dere motiverer meg og støtter meg på denne reisen. Dere er gode!