Hvil i fred, min lille engel! ♥︎

Jeg lurer på hvor du er nå. Lurer på om du har det bra. Jeg tror jo det. Håper det. Folk kan mene så mangt. Noen sier du ikke var et liv og at det ikke er noe å sørge over. Men du var jo det. Det vet jeg. Du levde inni meg. Hjertet ditt banket akkurat som mitt. Selvsagt var du et liv.

Jeg har tenkt mye på deg i det siste. Tenkt på hvem du var, hvordan du ville sett ut og ikke minst hvilken storesøster eller storebror du ville vært for lille Dennis. Tenk at det egentlig ville vært akkurat ett år i mellom dere. Hadde du ikke sluppet taket da du lå inni magen min så hadde pappa og jeg nå hatt to barn. Deg og lillebror Dennis.

For noen dager siden nevnte noen noe jeg syntes var veldig fint. Men samtidig litt trist. Hun sa “Tenk om den første babyen var ei jente. At det er derfor Dennis sier dadda hele tiden.” Ja, det kan jo være, svarte jeg. Så snakket vi ikke så mye mer om det. Jeg har likevel tenkt en del på akkurat dét i ettertid.

Lekt litt med tanken på at Dennis og “dadda” prater med hverandre. Forstår hverandre. Eller kanskje han bare vet at hun (hvis det nå var ei jente) egentlig skulle vært her. Sammen med oss.

Eller om du nå ikke var ei jente, kanskje det var derfor navnet Lucas plutselig føltes så feil da vi fant ut at Dennis var en gutt. Kanskje det var nettopp du som var Lucas..?

Det er ikke godt å vite, og samme hvor mye jeg grubler og tenker kommer jeg aldri til å få svaret. Du skal likevel vite at du er sårt savnet og vi skulle ønske du var her med oss.

♥︎ Hvil i fred, min lille engel. Jeg glemmer deg aldri ♥︎

Antrekket til Dennis på julaften!

I dag gikk jeg gjennom klesskapet til Dennis for å se om jeg fant noe han kunne bruke på julaften eller om vi måtte kjøpe inn noe nytt. Etter å ha endevendt hele haugen med klær i størrelse 74 sniktittet jeg litt på størrelse 80 og der fant jeg jammen mange fine plagg! Det var blant annet to skjortebodyer, et par vanlige skjorter, flere finbukser og ei finbukse med seler. Sistnevnte falt jeg pladask for. Sammen med den ene skjortebodyen.

Så det blir antrekket til Dennis denne første julen hans – mest sannsynlig i hvertfall!

Hva synes du om antrekket?

Sukkerfri cookies med smeltet marshmallow og sjokoladebiter!

I dag fikk jeg skikkelig bakeglede igjen, og jeg hadde veldig lyst til å prøve meg på sukkerfri cookies! Resultatet ble faktisk veldig bra om jeg får si det selv. Spesielt med sjokoladebiter og smeltet marshmallows inni. Mmm. Virkelig verdt å teste ut nå i førjulstiden. Disse har også litt mer fiber og protein enn de vanlige kaloribombene man finner på butikken. Et godt alternativ når fristelsen blir for stor.

Du trenger:

90 gram smør, 90 gram sukrin gold, 1 egg, 200 gram hvetemel, 1 ts bakepulver, 0,5 ts salt, 7 dråper stevia vanilje, 40 gram sukkerfri sjokolade, cirka 15 små sukkerfri marshmallow.

♥︎

Slik gjør du:

Bland alt det tørre sammen i en bolle, rør deretter inn smeltet og avkjølt smør, sukrin gold, stevia og egget. Grovhakk sjokolade og jobb inn i deigen, la den gjerne stå og hvile noen minutter i kjøleskapet.

  1. Rull så omtrent 8 like store baller av deigen og trykk dem så litt flate på et stekebrett med bakepapir. Stek så midt i ovnen på 170 grader i 12-14 minutter!

  1. Tror du dette er noe du kunne likt?

Rampenissen arrangerer skotog i stua!

Etter gårsdagens rampestrek på toget som går rundt juletreet tror jeg rampenissen oppdaget en kjærlighet for tog. For i natt har han nemlig tatt med seg alle husets kosedyr på skotog i stuen! Dette var synet vi våknet til i dag. Litt av et arrangement – haha!

Ny babyoppskrift: pannekaker med banan!!

Lunsjen jeg lagde til Dennis i dag var så god at jeg var nødt til å dele den med han. Oppskriften er nemlig ikke bare for babyer! Eldre barn og voksne kan helt klart spise dem de også, men jeg velger likevel å kalle dem nettopp babypannekaker fordi de er så babyvennlige. Inneholder kun egg, banan og havregryn – og smaker helt fantastisk!

Du trenger:

1 banan, 2 egg, 3 ss havregryn

Slik gjør du:

Kna bananen med en gaffel, knus så eggene og bland dem inn (obs; på grunn av allergier skal babyer alltid smake på kun plomme før de smaker på hele egg, så pass på at babyen din har spist eggeplomme alene uten reaksjon før du lager disse). Til slutt blander du inn havregrynene.

Nå kan du enten varme stekepannen og gå i gang med stekingen, eller så kan du ta alt i blenderen slik at det blir helt most (til de aller minste). Jeg tar dem rett i stekepannen til min sønn på 8 måneder! Jeg bruker en liten øse til å lage pannekakene slik at alle får samme størrelse. La dem steke til de blir faste (og har en gyllen farge på stekesiden) før du snur dem.

Oppskriften holder til 7-9 små pannekaker. Dennis spiste omtrent 1/3 av denne oppskriften til ett måltid. Ellers kan man selvsagt lage mange til fryselageret, og da anbefaler jeg å steke dem på takke i stedet for i pannen slik at det går litt fortere. De holder også et par dager i pose i kjøleskapet.

Kom gjerne med forslag til hvilke andre babyoppskrifter dere ønsker! Middager, dessert, lunsj, smoothie..?

Spøker det hos oss?

Jeg har glemt helt ut å vise dere hva som skjedde hos oss her en dagen. Juletreet var for lengst pyntet og alle kulene hadde hengt i ro på treet i over ett døgn. Dennis ligger på magen og åler seg rundt omkring rett ved juletreet før han plutselig ligger i ro, strekker seg opp og kikker på et bestemt punkt oppe på treet. Bare sekunder senere faller det plutselig ned ei kule fra der han kikket. Det er så sykt!

Det skal jo egentlig ikke gå an! Og tenk at jeg faktisk fikk det på film!

Det sies jo at dyr og barn kan se energier og ting vi ikke kan, så det undrer meg jo at Dennis så hva som egentlig skjedde. Jeg har en teori, men føler slikt kanskje er litt skummelt å si høyt..? Vel, jeg prøver likevel.

Jeg tror det var farfar som kom for å vise at han passer på oss. Han var jo så glad i “lillegutt”, som han kalte Dennis, og nå vil han gjerne vise oss at han får være her i oppveksten hans likevel. Det jeg da synes er ekstra fint er hvordan Dennis fulgte med på han før han slapp kulen i gulvet.

Det er i det minste det jeg tror at skjedde, men jeg blir også veldig glad for å høre din teori! Fyr løs i kommentarfeltet!

Hvem er egentlig denne rampenissen?

Det er noen som har spurt meg hva som er greien med denne rampenissen, og det kan jeg selvsagt fortelle dere! Tradisjonen kommer egentlig fra USA, der heter han elf on the shelf. Det finner mange varianter, noen har usynlig nisse, noen har denne alven som jeg har og noen har bare en vanlig nissefigur. Versjonen vi bruker går ut på at denne alven/rampenissen er sendt fra nordpolen for å passe på at barna er snille frem til julaften.

Han bor da inni veggen i huset vårt, har fått sin egen dør og greier. Her sover han om dagen og våkner til liv om natten. Da gjør han ofte morsomme rampestreker som barna synes det er veldig gøy å våkne opp til. Blir som en egen adventskalender! Men rampenissen kan også finne på rampestreker som fører til at man må bake pepperkaker, se julefilm eller gjøre noe annet gøy sammen som familie nå i den travle førjulstiden.

Ellers er det noen få regler man må følge, disse varierer også fra familie til familie, men stort sett er det disse som gjelder;

Rampenissen blir til en dukke når menneskene våkner.

Rampenissen må ikke røres, da mister han magien sin.

Rampenissen må heller ikke forstyrres på dagtid (banke på døren etc.) for da må han få ro til å sove.

Så, det var egentlig det! Skjønte dere litt mer av greia nå? Ellers kan jeg også nevne at Dennis selvsagt er altfor liten til å forstå noe av dette i år, men vi velger likevel å la rampenissen flytte inn ettersom det både er gøy for oss voksne, men også fordi det kan være gøy å se tilbake på for Dennis når han blir eldre. Da kan han se bilder av at rampenissen har bodd hos oss hver eneste Desember, til og med når han bare var en baby.

Har dere en rampenisse hjemme hos dere?

Pappan akte i monsterbakken med Dennis!

Snøen ligger fremdeles like fint som kvelden i forveien – til min store lettelse. Babyakebrettet er allerede kjøpt inn og vi er kjempe klare for å ta Dennis med oss i akebakken for aller første gang. Vi kler godt på oss alle tre før vi fester snoren rundt livet til minstemann. Nå sitter han godt fast på akebrettet og er nok veldig nysgjerrig på hva som foregår.

Den ene er mer gira enn den andre av Christopher og meg mens vi drar Dennis bortover veien. Denne dagen har vi ventet lenge på, og det er en stor milepæl vi nå har i vente. Tenk det, den lille gutten er allerede blitt stor nok til å ake i akebakken.

Solen glinser i snøen og vi hører den deilig knaselyden under skoene våre for hvert skritt vi tar. En helt fantastisk fin dag! Dennis kikker rundt seg, smiler og har det egentlig veldig fint på akebrettet sitt. Kanskje vi skal begynne å bruke det når vi går tur i stedet for vogn. Det hadde nok vært stas.

Når vi begynner å nærme oss akebakken smiler Christopher og jeg mot hverandre. Det er nemlig helt stille. Vi pratet litt om det før vi gikk, at det kanskje er litt skummelt å ake sammen med masse unger som renner som galninger rundt, ved siden av og i hverandre. Derfor puster vi lettet ut når det ikke er en eneste lyd å høre. Da vet vi med sikkerhet at de større barna er på skolen, og vi har hele bakken for oss selv!

Med det samme vi kommer frem begynner Christopher å løpe opp monsterbakken, med Dennis på slep. Jeg blir så paff at jeg bare blir stående helt stum uten å si et pip. Vet ikke helt sikkert om han tuller eller ei, der han forsvinner lenger og lenger opp i bakken. På toppen klarer han ikke engang å løpe for det er så bratt. Det er da jeg kommer til meg selv igjen!

“Christopher! Ka e det du holde på med!? Dennis kan ikke renne ner den bratte og lange bakken!”

“Jo, det går fint! Eg ska jo passa på!” Roper han tilbake.

Og før jeg vet ordet av det er de på vei ned bakken. Heldigvis hadde Christopher vét nok til å sette seg bak Dennis, på rumpa, slik at han bremset farten hele veien ned. Likevel gikk det ganske fort, og selv om jeg så et lite smil i ansiktet til Dennis satte mamman foten ned. Dette her er ikke greit, sa jeg, før jeg gav Dennis tidenes klem! Skikkelig hønemor… men kanskje med god grunn? 😉 Tror nok Christopher gleder seg til Dennis blir enda eldre!

Resten av tiden akte vi derfor i den lille bakken rett ovenfor. Noe jeg var MYE mer komfortabel med. Dennis så ut til å kose seg han også! Gliste fra øre til øre og ropte mens han rant ned bakken sammen med pappa. Han fikk også renne litt alene mens pappan passet på tauen, og det var veldig gøy.

Etter omtrent en halvtime ute i snøen begynte vi å se på Dennis at det var på tide å gå inn i varmen. Snuen hans rant, nesen var rød og han begynte å henge litt mer til sidene istedenfor å sitte så oppreist som han gjorde i starten.

Alt i alt var det en helt fantastisk fin dag som jeg gleder meg til å gjenta, og det var veldig gøy å se hvor mye Dennis koste seg – til tross for at han akte i monsterbakken på alle første aketur!

Rampenissen har fanget spiderman!

I natt har rampenissen tatt selveste spideman til fange. Og det verste av alt er nok at han har fanget spiderman med hans eget spindelvev!

Senere i dag kommer forresten et innlegg om hva dette med rampenissen egentlig er!

Inline
Inline