ENDELIG! En taklampe jeg er strålende fornøyd med, og som både er gjenbruk, DIY og kjøpt på budsjett. Jeg var lenge på jakt etter ei taklampe på ei slags skinne. Ønsket flere pærer hengende ned ganske lavt over spisebordet. Da lampen under – beklager, men fant ingen bedre bilder – dukket opp i ei kjøp, salg gruppe på facebook slo jeg til! Tror ikke jeg betalte mer enn en hundrelapp for den.
Jeg målte opp midten av spisestuen og skrudde den fast i taket. Lampen var kun montert med stikk da vi fikk den i hus. Dermed brukte vi den en stund slik, før jeg omsider sneglet meg til å koble den om. Jeg fjernet den gamle lampen i spisestuen, som dere ser på bildet over her. Kuttet så ledningen på den nye, og koblet den til takpunktet i stedet for stikkontakten.
Deretter kuttet jeg av alle de fem lampene som hang ned, i ulik høyde. Kjøpte sorte lampesokler fra Jula til 29,- stykket. Monterte på, lakket skinnen i taket matt sort i stedet for krom, og skrudde i litt ulike ledpærer helt til slutt.
Mangler forresten et siste strøk med maling i taket!
Vipps, voíla! Ny lampe på 1-2-3, lett som en plett, og på budsjett!
Det er vel ingen hemmelighet at det ser nok så mørkt ut for denne Spaniaturen som vi bestilte før pandemien oppsto. Det kan helt klart enda skje mye de siste seks ukene. Ettersom Spania åpner for turister nå 1.juli, og Ryan Air starter flyvninger til Spania rundt samme dato er det egentlig UD det står på. Om de forandrer reiserådene innen 14.juli og karantenereglene oppheves, skal man ikke se bort i fra at det blir Spania på oss likevel.
Jeg har derimot innsett at denne reisen henger i en tynn tråd, og heller begynt å legge en PLAN B. Om UD ikke forandrer reiserådene pakker vi heller vogn, bager og TELT i bilen, og setter kursen sørover. Tidligere denne uken kjøpte vi oss et helt nytt, stort telt med oppholdsrom og to soverom – vårt hus for sommeren! Planen er foreløpig veldig åpen, men vi skal i alle fall innom Kristiansand Dyrepark. Mye mulig vi også fortsetter over havet, og videre ned til Danmark.
Jeg går nesten på veggen av all usikkerheten rundt denne sommeren. Vanligvis ville jeg hatt hver eneste detalj for hele ferien klar allerede. En solid plan med masse eventyr og opplevelser for å få best mulig utnytte av disse deilige ukene midt i sommeren – uten jobb og barnehage.
I stedet sitter jeg nå her med en halvveis plan for både det ene og det andre. Det er så mye som skjer på så kort tid – endringer i regler og smittevernstiltak å ta hensyn til. Vanskelig å planlegge noe som helst i grunn. Får vel innse at jeg bare må la kontrollbehovet slippe litt, og ta en dag av gangen. Så lenge vi er sammen er jeg sikker på at vi får en fantastisk fin ferie uansett!
Sommeren 2020 – i alle fall en ferie vi ikke kommer til å glemme med det første!
Blah! Skikkelig skuffa da jeg sjekket værmeldingen nå nettopp og oppdaget at det er forventet 11 grader og regn i morgen. Nå som det først var blitt så varmt og pent! Klamrer meg riktignok til håpet om at det kun er for noen dager før vi får fortsette denne deilige sommervarmen vi har hatt de siste dagene. Jeg som akkurat var på senteret for å kjøpe inn flere sommerklær til guttene i dag.
Disse bildene her er fra søndag som var. Da nøt guttene og jeg ettermiddagen på besøk hos min kjære mamma i mens Christopher var på jobb. Vi koste oss med vannlek, frukt og digg på terrassen i timevis. Oliver fikk til og med smake sin første is – om vi ser bort i fra de få slikkene på isen han fikk på sykehuset for et par måneder siden.
Epletrærne til mamma er stappfulle av blomster! Så utrolig spennende. Det beste av alt – det er vårt også. Eller Dennis sitt for å være korrekt! I hagen vår har vi ett stort epletre – det fikk Dennis til dåpen sin og ble plantet da han kun var et par måneder gammel. Sammen har de vokst seg store i løpet av de siste tre årene – Dennis og treet. Også har vi et lite plommetre – som Oliver fikk til sin dåpsdag, og som jeg gleder meg til å se vokse sammen med lillebror de neste årene. Det er altså en så enormt koselig og rørende dåpsgave å gi. Ikke minst noe barna har glede av i lang tid etterpå – de kan jo plukke frukter av det hver eneste år i oppveksten.
Nå pratet jeg meg helt bort her! Det jeg egentlig skulle fortelle var at dette epletreet til Dennis har fått masse hvite små blomster nå i år. For aller første gang! De tre forrige somrene har det kun vokst frem masse grønne blader, mens i år ser det ut til å komme noe mer. Krysser fingrene for at vi får like mange epler som blomster – det hadde vært gøy det!
Bakt potet – helt klart en av mine livretter før jeg endret livsstil. Det var min faste rett hver eneste gang vi spiste på Egon i flere år. Det var også obligatorisk som nattmat hver eneste gang Christopher og jeg hadde vært på byen i ungdomsårene. Et stort savn etter at jeg la om til lavkarbo. I forrige uke prøvde jeg derfor noe skikkelig spennende! En lavkarbovennlig versjon av den bakte poteten.
Grønnsaken jeg brukte var knutekål, og med riktig tilbehør til ble det faktisk overraskende bra! Smaken er naturlig nok ikke nøyaktig den samme, med jeg gir absolutt retten en tommel opp og kommer til å lage det igjen!
SLIK GJØR DU
Skjær bort skallet, stikk hull i knutekålet med en gaffel og pakk det så inn i aluminiumsfolie. Stek midt i ovnen på 200 grader i +/- 2 timer alt etter størrelse på grønnsaken. Husk å sjekke underveis ved å løfte litt på foliet og stikke en kniv inn mot midten.
Stek bacon til, ha oppi rømme, raspet ost og masse smør! Jeg brukte hvitløkssmør denne gang, men tror muligens det hadde blitt vel så godt med bare vanlig smør også.
Nå har vi hatt en ettåring i hus i 2 dager allerede. På selve dagen stelte vi i stand et veldig lite koronavennlig selskap – med kun de aller nærmeste. Mulig vi tar enda en feiring og to med resten av familien om en liten stund, men vi følte ikke det var nødvendig på selve dagen nå i disse tider.
Tema for festen hadde jeg i grunn planlagt i en evighet – nemlig å gjøre det helt enkelt, og bruke dåpspynten om igjen. Ikke noe mer innviklet enn fargen grønn som tema altså. Akkurat som jeg gjorde med Dennis på hans ettårsdag. De neste årene vil han ha tydeligere interesser og større glede av et mer konkret tema, så akkurat ettårsdagen tenkte jeg det er greit å gjøre så enkel som mulig.
Men så skjedde alt det her. Korona, karantene, virus og pandemi. Regnbuen har vært symbolet for håp i disse tider. Sammen med ordene «ALT BLIR BRA». Dermed føltes det nesten som en selvfølge at jeg måtte ha regnbuetema på dagen hans. For i Olivers tilfelle ble jo faktisk alt bra igjen. Nå føles det bare som en fjern drøm at han faktisk var smittet og innlagt på sykehuset. Det er godt vi mennesker har en evne til å fortrenge og glemme det vi helst ikke vil huske.
Selv om Oliver syntes det var litt rart å være samlet så «mange» rundt spisebordet, og var uvanlig rolig mens gjestene var på besøk var det ingen tvil om at han koste seg. Han fikk spise akkurat som han ville. Grise seg helt ut – spise cupcake alene og knaske på masse frukt.
Han fikk også mange fine gaver, og fikk hjelpe til å dra bort papiret. Selv om storebror helt klart syntes det var mye mer spennende enn bursdagsbarnet selv. Haha, han hadde jo faktisk sneket seg inn på kjøkkenet hos mamma tidligere på dagen, og åpnet Olivers bursdagsgaver i skjul.
Noe av det beste med hele fødselsdagen var helt klart været! Strålende sol, varmt og godt. Derfor forflyttet vi oss fornøyde ut i hagen etter at kaker og kaffe var inntatt.
For en pinse! Temperaturmåleren har vist godt over 20 grader hele dagen, og vi satte kursen en kort kjøretur ut av byen i dag morges. Faktisk like ved barnehagen til Dennis – der har Emily, søsteren til Christopher slått seg til ro med barna og kjæresten. Et helt fantastisk nydelig sted!
Vi nøt formiddagen med masse lek, hopping på trampoline, litt vannkrig og de tøffeste av oss badet til og med i bassenget. Dennis sin beskrivelse av temperaturen på vannet var «litt varmt og litt kaldt». Så muligens en vanntemperatur som er akkurat på grensen, men helt okei når man har vendt seg til vannet. 😅
Etter at vi hadde kost oss noen timer på besøk måtte Christopher på jobb. Mamma, guttene og jeg dro derfor til barnehagen for å ta dyrestellet. Matet høner, ender og kaniner! Vi plukket også masse ferske egg vi kunne ta med oss hjem, og det hele er godt dokumentert på snapchat om du er interessert i å se mer. Virkelig verdens beste barnehage altså! Det blir så spennende nå som Oliver også skal starte.
HIPP HURRA for vår kjære Oliver! Tenk, nå er det allerede et helt år siden du satt bom fast på vei ut i denne verdenen. Jeg trodde på et tidspunkt at jeg skulle dø, eller i alle fall at de måtte skjære deg ut. Det er rart hva 2,5 time med full åpning og pressrier gjør med et menneske. 😅 Men ut kom du heldigvis til slutt! Vi var rimelig slitne etterpå begge to – og du var faktisk så sliten at du sov omtrent døgnet rundt de neste månedene. Jeg tror du var 4-5 uker da du åpnet øynene for å kikke ordentlig rundt deg for første gang. Mye mulig det også var på grunn av at du kom ut en hel måned før du egentlig skulle.
Fra dag én har du vært tidenes enkleste baby! Det eneste du gjorde de første seks månedene var å sove og smile. Tenk at det går an. Vi føler oss så takknemlige og heldige, og du ble gang på gang skrytt opp i skyene på alle kontrollene på helsestasjonen. «Definisjonen på en sunn og frisk baby» kalte de deg.
Nå som du har begynt å bevege deg mer – krype rundt, reise deg opp, klatre, falle og reise deg opp igjen er livet blitt en lek. Du elsker å utforske! Leker og ler dagen lang. Jeg er helt sikker på at du ikke har en eneste bekymring i denne verden, og smilene dine smitter over på oss andre hver eneste dag. Pappa og jeg har vel aldri kranglet så lite som etter at du kom inn i denne familien med et eneste stort smil! Dennis har også fått en god og gøyal lekekamerat for livet.
Dennis! La oss prate litt om han. Ditt store idol. Livets forbilde. Da du lå alvorlig syk med covid-19, dehydrert og full av feber var det kun Dennis som klarte å få frem et lite smil hos deg. Han har siden dag 1 vært din store helt. Du studerer han dagen lang, og vil gjerne gjøre akkurat det samme som storebroren din. Aller helst vil du også leke med akkurat de samme lekene som han leker med – noen ganger til storebrors store frustrasjon. Men det gjør ingenting – du tar det med smil, det også, og finner noe annet å leke med i stedet.
SOM jeg gleder meg til å følge fine, gode, smilende deg i oppveksten! Jeg gleder meg enormt til å se hvilken stor, fin gutt du kommer til å bli. Og ikke minst nyter jeg deg akkurat som du er nå i dag – mens du enda er babyen min. I bare en liten stund til!
Tenk, nå har Dennis blitt så stor at han kommer med håndplukkede blomster på eget initiativ. Denne fine buketten her plukket han fra hagen før pappaen skulle klippe gresset. Han tenkte vel det ville være synd om de gikk rett i komposten når mammaen er så glad i planter og blomster. Selv om halvparten av blomstene var uten stilk fikk de likevel komme i vann i en vase på stuebordet. En av de fineste bukettene jeg har hatt på bordet, eller i alle fall den jeg føler aller mest kjærlighet rundt. Den aller første blomsterbuketten fra Dennis til mamma. For en nydelig overraskelse!
I dag har vi lekt og jobbet masse ute i hagen. Vi holder på å lage en spennende sandkasse, og jeg gleder meg veldig til å vise dere det ferdige resultatet! Men shit, det tar tid. Spesielt når jeg har bestemt meg for å lage sandkassen rundt en stor trestubbe midt i plenen. Dere kan tro det kryr av røtter etter treet som sikkert har stått der siden huset var nytt i ’74.
Ellers jobber jeg også mye inne i huset om kveldene, og det går dessverre på bekostning av oppdateringene her. Jeg håper virkelig å bli ferdig med sparkling og pussing i spisestuen før lørdag, slik at jeg får malt veggene til Oliver sin 1 årsdag. Vi har invitert noen få av de nærmeste over på kake, og det hadde vært så kjekt om det så litt mer ferdig ut enn det gjør nå.
Jeg oppdaget nettopp at det har skjedd litt i stuen etter forrige oppdatering. Vi holder stadig på selv om det går treigere enn tidligere – dette er derimot et behagelig oppussingstempo som gjør at vi ikke går lei. Vi pleier å ha velge oss en oppgave som mål for hver formiddag. På den måten nærmer vi oss sakte men sikkert ei ferdig stue som det går an å nyte.
Nå om dagen er det spisestuen vi jobber mest i. Siste platene er kommet på veggen, og jeg fuger og sparkler litt hver dag. Maling går det også mye i nå som vi nærmer oss slutten. Du legger kanskje merke til at jeg endelig har fått ut fingeren – pusset, sparklet og malt hele vindusveggen og alle vinduskarmene i stuen. Den har sett sparkelgrå ut i x antall måneder, så nå var det deilig å endelig få den grønn!
Da jeg holdt på med denne vindusveggen målte og tegnte jeg også opp et spesialtilpasset bord som går langs hele vinduet i barnas del av stua. Jeg har laget ben til det, skrudd det fast i veggen, malt og festet på bilbane! Dette bordet her er allerede super populært som lekebord, men tanken er også at det kan være fint å perle, tegne og gjøre lekser her når den tid kommer. Her er det godt lys og en nydelig, inspirerende utsikt med masse grønt. Planen er å lakke over både bordplaten og bilbanen for å sikre at det varer lenger.
Siden jeg alltid får spørsmål om farger; murveggen er malt med Jotun minerals kalkmaling i fargen Grå Skifer, den grønne veggfargen er Organic Green fra Jotun, og taket er malt i Green Harmony – også fra Jotun. Jeg må også få legge til at det gjenstår ett strøk med maling i taket altså, det skal ikke være så skjoldete.
Spileveggen har jeg også tegnet opp, målt, regnet og skrevet ned hva jeg trenger av materialer. Forhåpentligvis kommer jeg i gang med å bygge den ganske snart. Veggen skal gå 1,5 meter rett ut i rommet, fra vindusveggen, for å skille vår og barnas del av stuen. På den måten skaper vi to ulike soner i ei ellers avlang og åpen stue. Det tror jeg vil gjøre rommet mer behagelig og komplett. I tillegg til at det helt klart er praktisk å ha alle leker samlet i ett hjørne i stedet for over hele stuen.
TV-benk mangler vi enda, men vi har allerede bestemt oss for hvilken vi vil ha! Tre stykk IVAR skap fra IKEA etter hverandre. Det gir mye oppbevaring og jeg tror det vil passe utmerket inn i stuen vår.
Da vi satt oss i bilen på vei hjem fra barnehagen i dag hadde vi en sliten barnehagegutt i baksetet – som til tross for lavt energinivå hadde veldig lyst til å være ute. Solen strålte fra blå himmel, og temperaturmåleren på bilen viste hele 15 grader. Jeg spurte om han hadde lyst til å gå en lang tur sammen med Oliver og meg – da kunne vi bruke den røde vogna. Høy jubel fra baksetet!
For dere som er lokalkjente; vi gikk rundt Djupedalen, og ettersom vi bor på Solvang startet vi ved Eivindsvatnet, gikk om Kattanakk, hadde et lite stopp innom mamma også gikk vi gjennom Haraldsvang på vei hjem igjen.
Det ble en skikkelig god tur, og jeg kjenner meg helt ferdig i bena nå! Å dytte disse to prinsene opp alle de bratte bakkene fikk det til å brenne i lårene mine. For å få ei skikkelig god treningsøkt valgte jeg også å jogge med vogna på de flate partiene og i nedoverbakker.
Denne søsken- / sykkel- / joggevognen er perfekt til turer som dette – med to barn, høyt tempo og mange bratte bakker! Den er nemlig ekstremt stødig, har håndbrems på håndtaket og sikkerhetsreim som jeg hadde rundt håndleddet under hele turen. Det gjorde det helt trygt å jogge med vogna! I tillegg var håndbremsen til veldig god hjelp da vi kom på toppen – bena mine føltes som gele, og vi hadde ekstremt mange bratte nedoverbakker foran oss. Da var det deilig å holde bremsen inne, også kunne jeg gå det tempoet jeg ønsket i stedet for å bli dratt etter nedover fjellet.
Vi møtte mange hunder, fugler, ja til og med en hest på veien! Skikkelig stas for guttene. Dennis vinket til alle vi gikk forbi og sjarmerte et par dusin mennesker denne ettermiddagen. Traktor og gravemaskin gikk vi også forbi, og da måtte vi stoppe litt og studere kjøretøyene.
