Jeg avslører årets sommerferie!

Vi har lenge tenk på hva vi skal finne på denne sommeren. Skal vi ta en reprise av fjoråret, eller en bilstur til Sverige og Danmark, cruise, eller skal Christopher og jeg reise på ferie et annet sted alene sammen med Dennis..? Alternativet vi til slutt ble enige om må være det absolutt beste.

Vi har nemlig leid et tre etasjes rekkehus litt utenfor Alicante! Der skal vi bo i tre uker sammen med mormor, morfar, mamma og lillesøster – med andre ord; samme reise som i fjor, men boforholdene er annerledes. Nå har vi mye bedre plass, alle har eget soverom og vi har ikke mindre enn FIRE terrasser å velge mellom (inkludert en takterrasse).

Ellers leier vi i samme leilighetskompleks som i fjor, så vi er allerede godt kjent i område, og strålende fornøyd med basseng og andre muligheter inne på stedet. Det kommer til å bli helt fantastisk å være i syden når Dennis mest sannsynlig løper rundt og nyter alt enda mer enn i fjor – da han for det meste lå i babygymmen sin eller vognen.

I år kan han faktisk smøres med solkrem, og derfor være i sola. Han kan bade mye mer, gå selv og leke i varmen. SOM vi gleder oss! Vi reiser i midten av juli og blir helt til 7.august.

Vi har vært der før og vet allerede at vi skal innom europas største shoppingsenter; La Zenia, en dagstur til Alicante, kjøre go cart, en dagstur til Torrevieja, muligens til den rosa gjørmestranden hvor vannet er supersalt… Hm, har dere noen andre barnevennlige tips i nærheten av Torrevieja å anbefale?

Jobben blir kjekkere når man er to!

Jeg som trodde snøen som dalte ned for noen dager siden kun skulle bli liggende noen timer – som den pleier her i Haugesund. Vel, der tok jeg sannelig feil, og i går innså jeg at det var på tide å måke innkjørselen, for snøen hadde jammen tenkt å bli værende. Christopher hadde eksamen akkurat da, så jeg var alene hjemme med lillemann.

Kledde derfor på han to lag ull under dressen, stonz, tykke votter og lue. Dennis var klar for all slags vær, og det samme var jeg. For første gang i sitt liv fikk han sitte lenge i snøen å kjenne, utforske, smake, grave og krype litt. Det var kjempe spennende, og favorittaktiviteten ser dere under her; å dytte snøen frem og tilbake på bakken med den ene hånden.

 Etter en liten stund fikk han også lage sin aller første snøengel. Se så fin den ble!

Det kjekkeste var likevel å smake på snøen som kom dalende fra himmelen. Han lå der en liten stund før han satte seg opp selv. Han koste seg skikkelig, og fulgte nysgjerrig med på hva jeg holdt på med.

Da vi endelig var ferdig etter en intensiv, liten treningsøkt, lovet jeg meg selv og Dennis at han skal få være med ut neste gang vi skal måke også. Han lyste av glede i mange timer etterpå! Med andre ord er det absolutt å anbefale og ta babyen med ut for å måke. Det blir kjekkere for deg selv også!

Jeg sang på et hav av ulike barnesanger mens jeg gikk frem og tilbake og bar på snøen. Naboene trodde vel det hadde klikket for meg..!

Dennis sin utvikling: 10 måneder

10 måneder, lille venn. Tenk at det allerede snart er et helt år siden du kom til verden. På den ene måten føler jeg det var i går, men på den andre klarer jeg ikke å forestille meg at jeg noensinne har levd et liv uten deg. Mamma og pappa er så stolt over deg, og alt du får til. De siste ukene har du utviklet deg kjempe masse, og det er så gøy å se fremskrittene for hver dag som går.

I tillegg til at ordene du sier blir mer og mer tydelige har du også blitt mye flinkere til å kommunisere med kroppsspråket ditt. Du viser bevisst hva du vil, og det er ikke lenger vanskelig å vite om du har vondt, kjeder deg eller bare er trøtt. Vi klarer å skille det nå, fordi du forteller oss så godt hva du ikke liker.

Det er også kjempe fint å se hvor godt du viser at du er glad i oss. Jeg har spesielt merket det de siste to-tre ukene. Du kan sitte i andre enden av rommet og leke fint alene, men blikket ditt titter likevel ofte innom meg, og når vi får øyekontakt glitrer øynene dine og ansiktet dekkes av et stort og nydelig smil. Du strekker deg også etter oss veldig ofte – KUN for å gi en diger klem.

Du har såvidt begynt å krype! Endelig. Dette har vi ventet på. For nøyaktig ei uke siden tok du forsiktig dine tre første krypesteg mot ei avis som du absolutt ville rive i stykker og leke med. Etter det har du inni mellom prøvd deg litt forsiktig frem i ditt eget tempo, men det er absolutt tryggest å sitte på rumpa eller ligge på magen enda. Vi ser likevel at du prøver, så vi er fornøyde!

For et par dager siden reiste du deg også opp! Tok tak i pappan din og dro deg opp ved siden av han mens dere satt i sofaen. Vi ble så sjokkerte begge to, så vi tittet bare på deg med vidåpne øyne mens du sto der med verdens stolteste og bredeste glis. Det var ikke vanskelig å se at du var like stolt og overrasket som vi var. Flinke gutten min!

Spennede å se snøen dale for første gang. På bildet under her landet det et snøfnugg på nesen din. Det var stas det!

Din aller første tann har også poppet ut siden forrige oppdatering. Tenk det, det tok sin tid, og det var jammen vondt når det sto på. Men endelig er den ute! Nå venter bare resten 😉 Tannpuss er noe av det kjekkeste du vet – til vår store lettelse.

Utviklingstrinnet du er inne i nå fører til at du synes det er litt skummelt å leke og sove alene. Matlysten er veldig svingende, så dessverre ser det ut til at du for det meste foretrekker pupp, saft og noen maispinner fremfor skikkelig mat. Til og med rosiner takker du nei til. Satser på du snart er forbi dette utviklingstrinnet – det er slitsomt for både deg, pappa og meg.

Veiing glemte vi på tirsdag som var, så det får vi ta førstkommende tirsdag i stedet. Blir spennende å se hva som har skjedd med vekten nå! Fortell meg gjerne hvordan barnet ditt var når det var 10 måneder.

LCHF: tidenes beste ostekake!

Okei, sitter du klar med penn og papir? For denne kaken her er virkelig verdens beste lavkarbovennlige kake, og du er nødt til å smake den! Skriv ned det du trenger på ukens handleliste og bak kaken til helgen. Den smaker om mulig enda bedre enn den ser ut, og jeg har enda ikke møtt på en person som ikke liker den – lavkarber eller ei.

Dette trenger du til kakebunnen:

2 egg

100 gram mørk sjokolade (gjerne sukkerfri)

100 gram meierismør

100 gram hasselnøtter

noen dråper vaniljeessens

3 ss sukrin

Slik gjør du:

Smelt smør og sjokolade i en kjele. La det så avkjøles mens du pisker eggene. Rør eggene inn i smør- og sjokoladeblandingen. Mal hasselnøttene (evt kjøp ferdigmalte) og tilsett dem til blandingen. Ha så i noen dråper vaniljeessens og sukrinen. Hell det hele over i en smurt kakeform og stek bunnen på 180 grader i 15 minutter.

Dette trenger du til toppingen:

2 dl vann

saften av 2 lime

3 ss sukrinmelis

6 plater gelatin

200 gram philadelphiaost

300 gram seterrømme

3 dl kremfløte

100 gram sukrinmelis (ikke bland med de 3 ss over her)

vaniljeessens

Slik gjør du:

Legg gelatinplatene i kaldt vann. Samtidig koker du opp 2 dl vann i ei kjele. Når vannet i kjelen koker klemmer du gelatinplatene tom for vann og har de oppi kjelen. Tilsett så limesaften og 3 spiseskjeer sukrinmelis. Rør godt og sett blandingen i kjøleskapet til den blir kald, men pass på så den ikke stivner.

Mens blandingen står kaldt kan du piske krem av fløten. Deretter tilsetter du rømme, philadelphiaost, noen dråper vaniljeessens og 100 gram sukrinmelis. Når blandingen er fin og jevn tilsetter du den avkjølte gelatinblandingen. Rør godt før du heller ostetoppingen over kakebunnen (men pass på så kakebunnen er avkjølt først).

La kaken stå i kjøleskapet i 4-5 timer, så er den klar til servering! Dryss gjerne hakkede mandler og noen bær over!

 

Nå har jeg endelig tatt et veldig vanskelig valg!

Herregud så stor gutten min allerede har blitt. Det slo meg en dag i forrige uke da vi plutselig måtte inn på avdelingen for små gutter, og ikke nyfødt, for å kjøpe klær til Dennis. Jeg gikk som alltid direkte bort til nyfødtavdelingen, men da jeg lette gjennom størrelsene kunne jeg ikke finne et eneste plagg i størrelse 80. Jeg kikket opp på skiltet; nyfødt 50-74. Oi, vi må vist på neste avdeling, sier jeg til Christopher.

Tenk at han allerede er blitt så stor! Jeg føler tiden løper fra meg. Plutselig kom jeg også til å tenke på at det faktisk bare er et halvt år igjen før Dennis begynner i barnehagen, og at vi er nødt til å søke barnehageplass. Det har vi heller enda ikke gjort. Jeg har likevel hatt planen klar en stund, og hadde to barnehager som favoritter. Spørsmålet var bare hvordan jeg skulle rangere dem.

Dilemmaet er nemlig at jeg er livredd for at Dennis ikke skal bli sett når han begynner i barnehagen. Jeg vil ikke at han skal få sosial angst, bli stengt ut og være mye alene – og slike ting starter jo ofte i barnehagen. Derfor er det veldig viktig for meg at jeg vet han blir sett. De to barnehagene jeg har som favoritter har begge et utrolig godt rykte, men utenom det er de veldig forskjellige.

Den som ligger absolutt nærmest oss (faktisk bare noen få minutter å gå) er ganske stor, som gjør at frykten for at han skal bli glemt titter frem. Den andre barnehagen det står mellom ligger et stykke unna, 15-20 minutter å kjøre, men er igjen veldig liten, så her vet jeg at han kommer til å bli sett. Så, hva skal veie høyst? Beliggenhet eller trygghet..?

Jeg har i hvertfall på et eller annet vis bestemt meg til slutt. Men om det er det riktige valget aner jeg ikke. Ellers kan jeg heldigvis ombestemme meg hver dag frem til 15.februar. Nå blir det spennende å se hvor han kommer inn – forhåpentligvis på begge, så har jeg enda noen måneder på å ta den endelige beslutningen!

Vi er så takknemlig for akkurat dette!

Tenk å våkne opp til Denne utsikten utenfor stuevinduene våre! Jeg er så takknemlig for beliggenheten på huset vårt. Vi bor i enden av en blindvei i et veldig rolig område, og det eneste vi ser fra stuen vår er nydelig natur, trær og stier. Altså, det er så beroligende og deilig. Vi slipper trafikk, naboer som ser hva vi ser på tv om kveldene, og alt det styret. Ikke minst er det så vakkert å hvile øynene på. Både nå som snøen bøyer grenene ned mot bakken, men også om våren når alt blomstrer!

Til og med Dennis elsker å stå slik å titte ut av vinduene, og han kan stå i en liten evighet uten å bli lei. Han beundrer den vakre utsikten og roper når det går folk forbi på stiene nedenfor. Det er så herlig. Virkelig en perfekt start på dagen!

Ønsker dere en fantastisk fin torsdag!

En av mine verste opplevelser noensinne!

I dag hadde jeg den verste opplevelsen noensinne. I utgangspunktet synes jeg det er veldig skummelt å gå tur med vognen når det er glatt ute, spesielt i bakker, så prøver å unngå det så godt jeg kan. Men i dag var det bare snø – masse snø! Så da tenkte jeg at det ville gå fint. Vel, der tok jeg fryktelig feil. Jeg opplevde det som må være enhver mammas største mareritt – å falle på isen så vogna tipper med babyen oppi.

Det hele startet med at jeg ville ta noen fine bilder av Dennis i snøen – men minnekortet mitt lå hos besteforeldrene mine – så vi gikk derfor bort dit for å hente det først. Det gikk helt fint, og det var ikke antydning til glatt noen steder. Bare masse snø. Jeg kom frem og tok bildene der borte. Da vi skulle gå hjem igjen var Dennis stuptrøtt. Jeg la han derfor til å sove før jeg spaserte avgårde. Etter omtrent 20 minutter kommer jeg til den mest trafikkerte veien på turen. Jeg ser såvidt huset mitt på andre siden.

Midt i rusjen står jeg på fortauet og venter til bilene har stoppet. Ettersom det er så mange biler på veien vil jeg ikke være til bry, så jeg bestemmer meg for å skynte meg over. Gå litt ekstra fort, rett og slett. Men det jeg ikke tenkte på var at alle bilene som hadde kjørt forbi hadde presset snøen ned i tillegg til at det må ha smeltet litt før det frøs til igjen. For veien var speilblank!

I det jeg tok første skritt på veien, og skulle gi litt ekstra på sklei foten min rett bakover og vognen som jeg holdt i tippet og seilte frem en liten meter! Altså ikke sidelengs, men den falt med håndtaket mot meg. Jeg forventet selvsagt at lille Dennis skulle fyke ut av vogna. Livredd røsket jeg den opp fra bakken igjen for å sjekke oppi. Der ligger han heldigvis akkurat som jeg la han fra meg, men i fallet må han ha stukket skikkelig til, for han ligger stiv som en pinne med vidåpne øyne. Bare et lite sekund senere kommer den fryktelig såre gråten hans. Han hørtes livredd ut stakkar!

Helt sjelven og med panikk for at Dennis kan ha fått vondt i fallet ser jeg rundt meg. Stellevesken som jeg hadde åpnet noen minutter tidligere for å ta ut kamera hadde spredd alt innholdet rundt meg. Så med tårer i øynene begynner jeg å plukke opp tingene som ligger rundt; tutteflaske, kamera, kortleser, et par smoothieposer… Alt dette mens Dennis gråter alene i vognen.

Mens jeg holder på å plukke opp tingene mine kjenner jeg plutselig en vond smerte fra kneet bre seg utover. Dennis gråt med meg. Jeg hadde vondt, var bekymret og følte meg sååå alene. Tenk – alle de bilene som sto i kø på begge sider og ingen kom ut for å hjelpe meg eller høre om det gikk bra både med meg og den lille babyen i vognen som lå og skrek.

Alle bare glodde rart på meg. Jeg har aldri følt meg så hjelpesløs i hele mitt liv, og når jeg endelig hadde fått samlet sammen alt og kommet meg over til andre siden av veien løftet jeg Dennis opp av vognen. Han roet seg ganske raskt, men ville ikke ligge alene lenger. Så jeg bar han de siste hundre meterne hjem mens tårene våre trillet.

Tenk at ingen kom ut av bilen for å hjelpe oss. Kanskje det bare er jeg som er for godtroende som tenker at det en selvfølge å hjelpe noen i en slik situasjon?

Yttergangen vår er ferdig oppusset!

Vi kommer stadig nærmere et ferdig oppusset hus. Rom for rom kommer vi sakte men sikkert lenger. I dag gjorde vi oss så og si helt ferdig med yttergangen. Det eneste vi mangler i dette rommet nå er å male karmer og ytterdør, men det skal vi gjøre til våren.

Gangen vår er ganske liten, så vi har vridd hodene for å finne en god plan på hvordan vi skulle gjøre det med oppbevaring. Til slutt fant vi en løsning med et smalt skoskap inntil ene veggen og masse knagger rundt på de andre veggene.

Dennis har også fått sin helt egen hundeknagg som han rekker opp til selv. Her kan han etterhvert henge fra seg barnehagesekken på ene knaggen og jakken sin på andre knaggen. Gleder meg til å se han stolt komme inn døren og henge fra seg selv om et halvt års tid.

Ellers tror jeg også jeg vil ha ei dørmatte rett innenfor døren.

Hva synes du om yttergangen vår?

Nå kan du følge meg på bloglovin!

Visste du at det er mulig å følge alle favorittbloggerne dine på ett og samme sted? Ved hjelp av denne appen kan du altså bare scrolle deg nedover og se alle de nye innleggene til bloggerne DU ønsker å lese. Super genialt, så slipper du å husker hver og en bloggadresse.

Dette er forresten ikke reklame for bloglovin altså, det er rett og slett bare et varmt tips. Samtidig som jeg også ønsker å fortelle deg at du nå kan følge bloggen min også i bloglovin. Du søker bare på “linntheresedagsland.no” og klikker follow. Så får du innleggene mine opp i feeden hver gang jeg har skrevet et nytt blogginnlegg. Om jeg ikke husker feil tror jeg også det går an å slå på varsler slik at du får et lite pling når det er et nytt innlegg ute.

Du finner appen i googleplay her og for apple her.

Last ned appen og prøv! Lover deg at bloggverdenen blir mye enklere å ha kontroll på!

15 must have varer på kjøkkenet for deg som spiser lavkarbo

Smør og fløte

Jeg bruker smør og fløte i nesten alt jeg lager. Ikke bare gir det en deilig smak, men det er også kjempe gode matvarer for lavkarboere.

Nøtter, frø og kokos

Kan brukes som topping på deilige grøter, yoghurt, desserter eller bare som ekstra snacks om du føler for det en dag. Frøene kan også brukes når du lager hamburgerbrød (oppskrift på hamburgerbrød finner du her), og kokosmassen kan brukes som smakstilsetning i det meste. Jeg har blant annet laget minipannekaker med kokos (oppskrift finner du her).

Rosenkål, kjøttdeig og bacon

Førstnevnte har jeg faktisk ikke likt tidligere. Eller, det vil si, jeg har syntes disse små, grønne ballene har sett fryteklig skumle ut, så jeg har ikke turt å smake. Men det var faktisk veldig godt, og nå bruker jeg det som tilbehør til de aller fleste middager. Kjøttdeigen kan man lage masse deilig mat av, eller bare spise det som vanlig, oppkappet kjøttdeig – supert for oss som spiser lavkarbo. Bacon brukes også til masse. Alt fra frokost (oppskrift på egg og bacon finner du her) og middag (oppskrift på hamburger finner du her og oppskrift på baconsurret svin med blomkålmos finner du her).

Sukrin, sukrinmelis, johannesbrødkjernemel og vaniljeessens

Sukkererstatning er genialt, og disse to smaker helt herlig. Til venstre er erstatning for sukker og til høyre er erstatning for melis. Kjempe gøy hvis man skal lage desserter, kaker eller noe annet godt. JBKM er mel erstatning uten karbohydrater. Jeg har blandt annet laget smørgrøt ved hjelp av denne, og oppskriften på den kommer mandag neste uke! Vaniljeessens er godt å bruke som erstatning til vaniljesukker i desserter eller andre ting du vil smaksette med vanilje.

Kokosolje og mørk kjøttbuljong

Kokosolje inneholder masse fett, og er dermed perfekt både til baking, steking og på brødskiva. Den gir også deilig smak til smoothie, shaker og bakverk. Dere skal ikke se bort i fra at det kommer noen oppskrifter med denne fremover, for dette er et skikkelig godt produkt som mange er redd for å bruke. Kjøttbuljongen er perfekt som base til suppe ettersom den er nesten helt uten karbo. Kutt opp litt grønt og kjøtt og ha oppi så har du den perfekte suppen!

Hvilke produkter ser du på som must have på kjøkkenet?