Rampenissen kjører tog rundt juletreet!

Rampenissen slår til igjen! I natt har han både montert juletoget vi kjøpte i går, og så har han kjørt rundt og rundt treet etterpå. Så morsomt!

Hvem er egentlig denne rampenissen?

Det er noen som har spurt meg hva som er greien med denne rampenissen, og det kan jeg selvsagt fortelle dere! Tradisjonen kommer egentlig fra USA, der heter han elf on the shelf. Det finner mange varianter, noen har usynlig nisse, noen har denne alven som jeg har og noen har bare en vanlig nissefigur. Versjonen vi bruker går ut på at denne alven/rampenissen er sendt fra nordpolen for å passe på at barna er snille frem til julaften.

Han bor da inni veggen i huset vårt, har fått sin egen dør og greier. Her sover han om dagen og våkner til liv om natten. Da gjør han ofte morsomme rampestreker som barna synes det er veldig gøy å våkne opp til. Blir som en egen adventskalender! Men rampenissen kan også finne på rampestreker som fører til at man må bake pepperkaker, se julefilm eller gjøre noe annet gøy sammen som familie nå i den travle førjulstiden.

Ellers er det noen få regler man må følge, disse varierer også fra familie til familie, men stort sett er det disse som gjelder;

Rampenissen blir til en dukke når menneskene våkner.

Rampenissen må ikke røres, da mister han magien sin.

Rampenissen må heller ikke forstyrres på dagtid (banke på døren etc.) for da må han få ro til å sove.

Så, det var egentlig det! Skjønte dere litt mer av greia nå? Ellers kan jeg også nevne at Dennis selvsagt er altfor liten til å forstå noe av dette i år, men vi velger likevel å la rampenissen flytte inn ettersom det både er gøy for oss voksne, men også fordi det kan være gøy å se tilbake på for Dennis når han blir eldre. Da kan han se bilder av at rampenissen har bodd hos oss hver eneste Desember, til og med når han bare var en baby.

Har dere en rampenisse hjemme hos dere?

Pappan akte i monsterbakken med Dennis!

Snøen ligger fremdeles like fint som kvelden i forveien – til min store lettelse. Babyakebrettet er allerede kjøpt inn og vi er kjempe klare for å ta Dennis med oss i akebakken for aller første gang. Vi kler godt på oss alle tre før vi fester snoren rundt livet til minstemann. Nå sitter han godt fast på akebrettet og er nok veldig nysgjerrig på hva som foregår.

Den ene er mer gira enn den andre av Christopher og meg mens vi drar Dennis bortover veien. Denne dagen har vi ventet lenge på, og det er en stor milepæl vi nå har i vente. Tenk det, den lille gutten er allerede blitt stor nok til å ake i akebakken.

Solen glinser i snøen og vi hører den deilig knaselyden under skoene våre for hvert skritt vi tar. En helt fantastisk fin dag! Dennis kikker rundt seg, smiler og har det egentlig veldig fint på akebrettet sitt. Kanskje vi skal begynne å bruke det når vi går tur i stedet for vogn. Det hadde nok vært stas.

Når vi begynner å nærme oss akebakken smiler Christopher og jeg mot hverandre. Det er nemlig helt stille. Vi pratet litt om det før vi gikk, at det kanskje er litt skummelt å ake sammen med masse unger som renner som galninger rundt, ved siden av og i hverandre. Derfor puster vi lettet ut når det ikke er en eneste lyd å høre. Da vet vi med sikkerhet at de større barna er på skolen, og vi har hele bakken for oss selv!

Med det samme vi kommer frem begynner Christopher å løpe opp monsterbakken, med Dennis på slep. Jeg blir så paff at jeg bare blir stående helt stum uten å si et pip. Vet ikke helt sikkert om han tuller eller ei, der han forsvinner lenger og lenger opp i bakken. På toppen klarer han ikke engang å løpe for det er så bratt. Det er da jeg kommer til meg selv igjen!

“Christopher! Ka e det du holde på med!? Dennis kan ikke renne ner den bratte og lange bakken!”

“Jo, det går fint! Eg ska jo passa på!” Roper han tilbake.

Og før jeg vet ordet av det er de på vei ned bakken. Heldigvis hadde Christopher vét nok til å sette seg bak Dennis, på rumpa, slik at han bremset farten hele veien ned. Likevel gikk det ganske fort, og selv om jeg så et lite smil i ansiktet til Dennis satte mamman foten ned. Dette her er ikke greit, sa jeg, før jeg gav Dennis tidenes klem! Skikkelig hønemor… men kanskje med god grunn? 😉 Tror nok Christopher gleder seg til Dennis blir enda eldre!

Resten av tiden akte vi derfor i den lille bakken rett ovenfor. Noe jeg var MYE mer komfortabel med. Dennis så ut til å kose seg han også! Gliste fra øre til øre og ropte mens han rant ned bakken sammen med pappa. Han fikk også renne litt alene mens pappan passet på tauen, og det var veldig gøy.

Etter omtrent en halvtime ute i snøen begynte vi å se på Dennis at det var på tide å gå inn i varmen. Snuen hans rant, nesen var rød og han begynte å henge litt mer til sidene istedenfor å sitte så oppreist som han gjorde i starten.

Alt i alt var det en helt fantastisk fin dag som jeg gleder meg til å gjenta, og det var veldig gøy å se hvor mye Dennis koste seg – til tross for at han akte i monsterbakken på alle første aketur!

Rampenissen har fanget spiderman!

I natt har rampenissen tatt selveste spideman til fange. Og det verste av alt er nok at han har fanget spiderman med hans eget spindelvev!

Senere i dag kommer forresten et innlegg om hva dette med rampenissen egentlig er!

Jeg trenger hjelp!

Før jeg legger vekk macen for kvelden vil jeg gjerne spør dere om en aldri så liten tjeneste! Det har seg nemlig slik at det fremdeles er noen av mine følgere som ikke har fått med seg at jeg har startet ny blogg på eget domene. Og nå trenger jeg deres hjelp til å nå ut til dem slik at de får det med seg.

Lik gjerne facebooksiden min også, så får du med deg når det kommer nye innlegg, konkurranser og info som ikke kommer på bloggen:

Jeg håper du ønsker å hjelpe meg med det ved å dele dette blogginnlegget på facebook ved hjelp av knappen under her!

På nissebamsen sitt fang…

… var det først litt skummelt å være. Derfor var det godt at jeg fikk sitte sammen med både mamma og pappa først. Mamma sa jeg måtte fortelle nissebamsen hva jeg ønsket meg til jul, men jeg bare smilte tilbake til han. Litt skeptisk og forsiktig, men så kikket jeg bort på pappa og da kom smilet frem for fullt.

Nissebamsen var veldig stor, men jeg syntes det var litt stas å få sitte sammen med han likevel.

Til slutt turde jeg å sitte alene en liten stund, men ikke lenge nok til at mamma fikk tatt et bilde der jeg smilte. Men det går helt fint sa hun. Man trenger ikke alltid smile på bilder. Av og til er det greit å være litt redd også.

Dennis og nissebamsen sammen for første gang!

Rampenissen har pyntet juletreet!

Etter å ha ligget på latsiden noen dager nå har endelig rampenissen slått til igjen! I natt har han nemlig pyntet treet så fint han kunne, og når man ser metoden dette har blitt gjort på er det lett å se at han virkelig har lagt sjelen i det. Eller kanskje ikke… men han har i det minste hatt det gøy!

Årets julekort fra familien Dagsland!

Nå regner jeg med alle som skulle få julekort har fått dem. Både de vi sendte i posten og de vi leverte til personlig, derfor har jeg veldig lyst til å vise dere årets julekort fra min lille familie. Dette er så koselig, og er definitivt noe vi skal gjøre hvert år! Ikke minst var det veldig gøy å ta bildene.

Så, her ser dere julekortet fra oss i år;

Hva synes du?

Den aller første snøen

Den aller første snøen! Jeg håper den ligger til jul, men når jeg minner meg selv på hvilken by vi bor i har jeg mine tvil. Snøen blir nok byttet ut med slaps og et speilblankt lag med is før vi får tid til å blunke. Men det må da være lov å håpe! Så det skal jeg gjøre.

Jeg håper snøen ligger helt til jul!

Dennis sitt første møte med snøen var nok litt merkelig. Han fikk kjenne litt på den, men trakk bare hånden til seg før han kikket skeptisk bort på meg. Om det fremdeles er like hvitt og fint i morgen skal vi kle oss i dress og varme klær, og gå ut å leke masse. Kanskje han skal få ake for første gang også! Det hadde han nok likt.

Nå er vi på besøk hos oldemoren og oldefaren til Dennis, og her skal vi spise komle i dag! Kjempe koselig.

Er det snø der du bor også?

Ukens spørsmål #49

Jeg starter der jeg avsluttet i ukens spørsmål, men ettersom jeg har mistet den forrige bloggen min har jeg dessverre også mistet spørsmålene jeg egentlig skulle svare på denne uken. Så dersom du var en av dem som spurte om noe forrige søndag, vær så snill å spør igjen, så skal jeg svare neste uke. Jeg tenkte jeg kunne ta noen spørsmål jeg har sett gå igjen både her, på facebook, snapchat og meldinger i stedet. Angående hacker saken!

Sa ikke du at du hadde fått bloggen din tilbake?

Jo, det stemmer. På den forrige bloggen skrev jeg at jeg hadde blitt hacket, men jeg var så heldig å få alt tilbake igjen (utenom ett innlegg), men så gikk det ett døgn og hackeren prøvde igjen. Forskjellen denne andre gangen var bare at han hadde lært av “feilen” kvelden før, og denne gang slettet han også sikkerhetskopieringen. Med andre ord forsvant alle spor fra bloggen min hos blogg.no og det er ingenting vi kan gjøre for å få det tilbake.

Har du vurdert å anmelde saken til politiet?

Ja, saken er allerede anmeldt. Det ble den daget etter at dette skjedde! Så selv om jeg har mistet veldig mange bilder, innlegg og minner kan jeg i det minste håpe at jeg får vite hvem dette faktisk var.

Har du ikke bildene på pcen din?

Nei, det har jeg dessverre ikke. Når jeg tar så mange bilder som jeg tar blir macen fort full, og jeg må tømme den med jevne mellomrom. Da går jeg igjennom bildene, tar vare på de aller viktigste (men langt i fra alle jeg egentlig vil) og sletter resten. “Jeg har dem jo på bloggen uansett…” har jeg tenkt. Litt for naiv! Nå har jeg derimot lært av egne feil, så til tross for at jeg blogger fra et mye sikrere domene, sikkerhetskopierer jeg også ALT på en egen harddisk. Jeg sikkerhetskopierer også innleggene og all teksten jeg skriver. Dette er en mulighet jeg ikke hadde når jeg blogget for blogg.no

Har du tatt kontakt med blogg.no for å få hjelp til å få bloggen tilbake?

Ja, det var det første jeg gjorde (begge gangene). Første gang gikk det kun en liten time fra bloggen ble slettet til alt var på plass igjen, mens denne andre gangen fant de som sagt ingen tegn til bloggen min i arkivene sine.

Hvorfor har du skiftet domene, i stedet for å bare lage en ny blogg på blogg.no?

For det første fordi jeg ikke ønsker å gå på samme smell igjen. Når jeg blogger fra eget domene følger det med en del mer ansvar, mer jobb og jeg er nødt til å promotere bloggen min bedre. I tillegg koster dette også penger, men likevel vil jeg si det er verdt det. På denne måten er det nemlig så og si umulig å bli hacket ettersom jeg oppbevarer alt på min egen mac, ikke i blogg.no sine arkiver.

For det andre ønsker jeg heller ikke å endre bloggnavn i frykt for å miste enda flere av dere. Jeg tror ikke jeg har funnet alle igjen enda heller, men nå finner dere meg i hvertfall om dere googler samme bloggnavn. Om jeg plutselig skulle kalt meg Fitnesslinntherese, mammatilDennis eller noe helt annet tror jeg sjansen for at de som ikke vet at jeg har startet på ny, skal finne meg igjen, er enda mindre!

Fyr løs med spørsmål til neste uke! I mellomtiden blir jeg superglad om du trykker på “liker” eller “del” på facebookknappen under her, og hjelper meg med å spre bloggen slik at følgerne mine skal finne meg igjen!