Det var en trøtt Dennis som kikket opp på oss fra sengen sin i dag morges. Vi hadde på alarm klokken åtte, og gikk inn for å hente han. Til en forandring sov han hele natten på sitt rom, så jeg håper det betyr at dette utviklingstrinnet begynner å nærme seg slutten.

Etter ei tørr bleie, morgenstell og frokost fikk han på seg den helt nye sparkebuksen sin. I går kveld kom jeg nemlig til å tenke på at han ikke hadde noen nye klær til dagens store opplevelse. Han måtte jo få et første-dag-i-barnehagen-antrekk. Så, da kastet jeg meg over stoffhylla, klippet ut deler, og sydde dem sammen fortere enn noensinne. Det fine plagget hang klart på bøylen klokken halv to, så da vare det bare å stupe i seng.

Vi kjørte bort til barnehagen og gledet oss veldig! Dennis syntes først det var litt skummel med alle barna som lekte, ropte og løp rundt, men etter 5-10 minutter ble han litt tryggere og turde å sitte på gulvet i stedet for fanget. Han lekte riktignok ikke med noe enda, men bare en halvtimes tid etter at vi kom krøp han rundt, lekte, smilte og lo sammen med de andre barna.

Det var så herlig å se hvor lett han fant sin plass i flokken. Hadde jeg bare kunnet tatt noen bilder av samspillet mellom Dennis og noen av de andre så skulle dere fått sett. Han storkoste seg, og dette skal vi uten tvil være med på flere ganger! Lillegull sluknet i armene mine på vei ut i bilen og var tydelig veldig sliten etter alle de nye inntrykkene. Lalletiden ble til og med utsatt en hel time ettersom han hadde det så kjekt, men da var det altså ikke mulig å strekke den lenger.

En helt fantastisk dag som jeg virkelig er glad for at Dennis fikk oppleve!

I dag har jeg brukt litt tid på å sy en liten barnehagesekk til Dennis. I morgen er nemlig den store dagen han skal i barnehagen for første gang. Både Christopher og jeg skal være med han, og vi glede oss masse alle sammen.Det blir så spennende å se hvordan han kommer til å reagere på å leke med så mange på sin egen alder.

Dette gjør forhåpentligvis også at han får en mykere start når han begynner fast i barnehagen til høsten, for i morgen skal vi i åpen barnehage. I sekken sin skal han ha med seg kosen, kanskje noe godt å spise, en liten smoothie og en leke.

Dennis skal få være i åpen barnehage med jevne mellomrom i tiden fremover slik at han får lekt mest mulig med andre babyer. Jeg synes det er så viktig at han får treffe småtasser på sin egen alder, leke med dem og rett og slett være sosial med andre enn meg om våre nære. Jeg håper dette er noe Dennis vil synes er kjempe gøy og spennende!

Har du vært i åpen barnehage før?

For en fantastisk dag! Dere som følger meg på snapchat (heter linnthereseee) har allerede fått med dere at vi var på Leo’s Lekeland for aller første gang i dag, og jeg må bare få skryte over hvor gigantisk det er der inne. Jeg har vært der én gang tidligere da jeg selv var liten, og jeg merker at jeg nesten ikke husket noenting. For jeg hadde sett for meg at det var mye mindre enn dette. Eller så har de bygget ut, det kan også hende!

Uansett, selv om Christopher hadde sine tvil på forhånd angående hva en baby på 10 måneder som verken kan gå eller klatre kan få glede av der inne, kan jeg med glede fortelle dere at han er glad han tok feil. Dennis storkoste seg, og fikk lekt med mye forskjellig. Blant annet i ballbassenget!

Å ligge i ballene var ikke like populært som å sitte, men jeg legger ut bildet likevel. Det var jo så søtt, og kanskje litt gøy å se noe annet enn glisebilder hele tiden? Selv om det er vanskelig å få noe annet med den blidfisen av en sønn jeg har, hehe.

Først var det litt skummelt med alle ballene, men etter et minutt og to så gikk helt fint, og han merket nok at det var ingenting å være redd for. Derifra gikk humøret hans rett til værs! Han digget å spise på, slå til sides og leke med ballene. Det aller morsomste var når pappan kastet ballene i luften. Da lo han så mye at han falt over ende flere ganger!

Etter en god stund i ballbassenget begynte Dennis å bli sulten så vi tok turen til kaféen. Først bleieskift, deretter fikk han nisten sin. Den slukte han i seg fort som bare det før vi gikk tilbake igjen til alle lekeapparatene. Dennis gliste fra øre til øre stort sett hele dagen.

Det var kun én rusjebane som var beregnet for de aller minste, og det er den røde dere ser over her. Dette ble likevel litt for kjedelig for tøffingen vår som liker best når ting går fortest mulig. Så da fikk han prøve en av de store skliene på fanget til Christopher.

Den var ganske lang og bratt, og jeg skal innrømme at jeg satt med hjertet i halsen. Så redd for at det skulle gå for fort for han, og han deretter ville være redd rusjebaner i evigheter. Der tok jeg veldig feil! Dennis lo seg i hjel hele veien ned. Dermed kan man trygt konkludere med at Dennis ikke akkurat er som de fleste andre babyer på 10 måneder.

Vi tilbrakte også en god stund på området for de minste. Der er det kun tillatt for barn under 3 år, og vi hadde hele lekeområdet for oss selv. Dennis krøp rundt og utforsket alt mulig. Det var spesielt gøy når Christopher krøp sammen med han, og gjemte seg. Tenk at det går an å leke gjemsel med en baby..!

Ellers har Dennis begynt å reise seg opp OVER ALT nå. I posisjonen dere ser under her står han 90 % av dagen! Han reiser seg også helt opp inntil høyere ting, men det skjer ikke like ofte. Ellers har han også begynt å reise seg opp på alle fire (hender og føtter) midt på gulvet. Andre som opplever det..? Det ser så snålt ut, og jeg har aldri sett det før selv. Lille apekatten.

Helt til slutt vil jeg minne om at det er gratis å leke på Leo’s Lekeland når barnet er under 1 år! Og det er absolutt mye gøy å gjøre for de aller minste. Ikke bare får de leke og bevege seg masse, men også treffe andre barn. Det syntes Dennis var veldig stas. Ropte, strammet hele kroppen og kikket på ei jente på hans alder i en liten evighet. Det var så søtt!

Har du vært på Leo’s Lekeland før?

God tirsdag! Nå har jeg akkurat kommet hjem etter en koselig lunsjdate på Egon sammen med lillesøster. Hun inviterte meg ut for noen dager siden, og jeg kunne ikke annet enn å takke ja. Veldig etterlengtet kvalitetstid med henne! Det er rart hvor sjeldent jeg har sett henne de siste par årene når jeg har bodd for meg selv i forhold til å ha levd oppå hverandre de siste 17 årene! Heldigvis er det ingenting som forandrer seg med forholdet vårt, så selv om det kan gå uker mellom gangene vi ser hverandre er det akkurat som vi alltid har vært sammen.

Mitt lavkarbovennlige valg fra menyen. Jeg bestilte grillet kyllingbryst fra lunsjmenyen, men gav beskjed om at jeg ikke ville ha brød eller pommes frites, og spurte heller om jeg kunne få litt ekstra salat. Dette gikk helt fint, og maten smakte fantastisk!

Min aller, aller bestevenn – for evig og alltid. Tusen takk for en veldig koselig lunsjdate!