Takkekort til dåpen!

I går kom jeg plutselig på at jeg glemte helt ut å ta bilder av Dennis alene i dåpen hans. Derfor kledde jeg på han dåpskjolen igjen tidligere i dag og knipset i vei. Vi må jo ha bilder av hovedpersonen alene også. For ikke å snakke om at vi trenger bilder til takkekortene, så de har jeg også fått bestilt i dag. Gleder meg til å vise dem til dere. I mellomtiden kan dere ta en titt på bildene jeg fikk knipset av solstrålen min!

Hvilke av bildene likte du best?

Video: dette fikk Dennis til dåpen!

Jeg lovet dere å filme en video der jeg viste dere alle gavene Dennis fikk i dåpen sin, og det har jeg gjort i dag morges. Håper dere synes det er spennende, og kanskje dere får noen tips til hva dere kan gi i dåpsgave til noen du vet skal døpe seg snart. Si gjerne fra om dette er noe dere ønsker å se mer av – videoer altså!

Fikk du noen tips til dåpsgaver? Hva synes du om videoen?

Unike bordkort!

Noe av det jeg var aller mest fornøyd med under dåpen til Dennis var bordkortene våre. Det ble så unikt, og jeg har aldri sett noen gjøre det samme. Eller, jeg så det for første gang da noen andre som skulle ha konfirmasjon hadde gjort det samme, og det var da jeg fikk idéen, men før det har jeg aldri sett noe så kult. Nemlig å gravere inn navnene på alle glassene!

Jeg kjøpte først glassene på nille og leverte dem så inn til ei som driver med slike ting på hobbybasis her i distriktet. Hun graverte inn navn på alle glassene, og så var de unike bordkortene ferdige! Veldig enkelt, gjennomført og kult. Det beste av alt må likevel være at gjestene får noe de kan bruke med seg hjem, ikke bare en papirbit med pynt på som likevel bare støver bort i ei skuffe.

Så dette er definitivt noe jeg anbefaler videre! Et supersmart tips om du vil gjøre noe litt annerledes enn alle andre.

Hvilke bordkort hadde/skal du ha i deres dåp?

Familiebilder fra dåpen!

Det ble tatt så mange fine familiebilder i dåpen at jeg synes det skal få et eget innlegg. Ettersom været var så fint fikk vi også muligheten til å ta dem ute på terrassen i strålende sol! Veldig fornøyd med resultatet, og dette er kjempe koselig å se tilbake på i senere tid.


– Dennis og faddere – 

Fra venstre av har vi mamman min som er en av fadderene, etterfulgt av en god kompis med navn Per som er gudfar, deretter lillesøsteren min Marthe som er gudmor og til slutt lillebroren til Christopher, Daniel, som også er fadder.

– Dennis og mormor –

Under her ser dere min mamma, Dennis sin mormor, sammen med gullgutten selv.

– Dennis med farmor og farfar –

På bilder under ser dere foreldrene til Christopher, som altså er farmor og farfar til Dennis, og selvsagt dåpsbarnet i armene til farfaren sin.

– Dennis med nesten alle oldeforeldrene sine –

Dere fikk kanskje med dere at farfaren min var for syk til å være med i dåpen, men at vi besøkte han på sykehjemmet før selskapet i stedet. Derfor har vi nesten alle oldeforeldrene på bildet under, mangler kun oldefar Bjarne. Fra ventre har vi hans kone, min farmor, oldemor Bente, deretter oldefar Jan Arvid og oldemor Anne Torill, min mormor og morfar. Oldemor Sigrid, farmoren til Christopher holder Dennis, og ved siden av står hennes mann, oldefar Bodvard. Helt til høyre står morfaren og bestemoren til Christopher, oldemor Karen og oldefar Geir Charles.

– Dennis og tippoldemor –

Dette vil jeg tro er at ganske uvanlig familiebilde å ta i en dåp! Altså bilde av dåpsbarnet og tippoldemor – så utrolig spesielt og gøy at vi er så heldige å ha en tippoldemor i familien vår.

– Dennis med tanter og onkler –

Fra venstre har vi onkel Roar, deretter tante Aurora, tante Emily, tante Melanie og i midten tante Marthe som holder Dennis. Ved siden av der igjen kommer onkel Marcus og helt til slutt onkel Daniel.

– Fem generasjoner –

På bildet under her ser dere faktisk fem generasjoner! I stolen har vi eldste som holder ynste, tippoldemor som holder lille Dennis, og bak dem fra venstre står Dennis sin oldemor, mormor og mamma, altså meg.

– Dennis med mamma og pappa –

Helt til slutt har vi mitt favorittbilde – er det lov å si slik om seg selv? Hehe, min egen lille familie. Mor, far og sønn. Mamma, pappa og lille Dennis. Denne familien gjør meg så lykkelig, og jeg er så takknemlig for at jeg får lov å bo sammen med disse to.

Hva synes du om den store, fine familien vår? Tenk at Dennis får vokse opp med så mange mennesker rundt seg. Det er ikke mange som har så mange oldeforeldre og ikke minst ei tippoldemor når de blir født!

Slik gikk barnedåpen til Dennis!

For en fantastisk dag det ble! Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Både vær, kirke, selskapet, maten, gjestene og alt sammen var bare topp! Dagen startet litt stressende med at vi glemte minnekortet til kamera, og ikke fant det ut før vi var i kirken. Heldigvis har vi snille faddere som var ute i god tid, og kjørte hjem for å hente det til oss. Bildene fra kirken ble litt skurrete, men det gjør ingenting – bildene i minnet er jo krystallklart!

Gudstjenesten startet ved at Christoper, Dennis og jeg gikk opp gjennom midtgangen med musikk i rommet, presten foran oss, en menighet som sto og det eneste andre dåpsbarnet den dagen bak oss. Det hele var veldig rørende og sterkt. Faktisk så rørende at jeg gråt en tåre og to.

Etter et par sanger var det tid for døpingen. Marthe, lillesøster min, er gudmor og hun bar derfor Dennis opp til døpefonten. Etter henne kom Per, en god kompis av både meg og min kjære – også kalt gudfar – deretter broren til Christopher, som er fadder, og til slutt min mamma som også er fadder. Dennis sov helt til han fikk lua av seg. I det presten tok vann på hodet hans våknet han bare litt mer til, men han lagde ikke en eneste lyd! Det var bare deilig, og han hadde faktisk antydning til et lite smil. Lille sjarmøren vår. Så snill og god.

Etter døpingen varte gudstjeneste litt for lenge for lille Dennis, for han var veldig sulten. Da hadde vi ikke annet valg enn å brette ned kjolen og amme, på første rad under gudstjenesten. Haha! Må man så må man. Men det gikk fint det også, og da han var ferdig rapte han en kjempe rap før han la seg til å sove igjen. Likte seg veldig godt i kirken med andre ord.

Da gudstjenesten var ferdig kjørte vi til sykehjemmet hvor farfaren min er innlagt. Han har vært kreftsyk i flere år nå, og har dessverre bare blitt dårligere og dårligere den siste tiden. Jeg tror han ble veldig lei seg for at han ikke kunne være med i dåpen, derfor kjørte vi opp til han etter kirken slik at han fikk sett oldebarnet sitt i dåpskjolen.

Det ble han veldig glad for! Utrolig rørende og sterkt å se hvor mye det gikk inn på han, og ikke minst hvor stolt han er over den lille skatten, eller “lillegutt” som han så fint kaller han.

Etter en liten visitt oppe hos farfar kjørte vi hjem til oss! 10 minutter forsinket til vårt eget dåpsselskap. Heldigvis har vi snill familie som er forståelsesfull, blid og ikke for sultne. Hehe! Smørbrød ble servert på bordet og vi koste oss gløgg i hjel. Maten smakte kjempe godt, og den æren skal mormor og mamma ha! Tusen takk for hjelpen.

Dennis lå og sov i stolen sin under hele spisingen. Hihi, godt sovehjerte har han i hvertfall, og det har han arvet etter faren sin. Ellers ser dere kanskje at Dennis også fikk sitte med bordet! Det skulle da bare mangle, det er jo hans dåp. Så det var jeg klar på fra starten av.

Etter at maten var spist tok vi familiebilder ute på terrassen i det nydelige været (de vil jeg vise dere i et eget innlegg i morgen). Gavene åpnet vi etter der igjen. Jeg åpnet dem, Christopher skrev ned underveis og mange av gjestene sto rundt og fulgte med. Jeg har lyst til å vise dere alle dåpsgavene Dennis fikk i en video en av de nærmeste dagene. Hadde ikke det vært litt gøy?

Helt til slutt var det kaker og kaffe. I likhet med at vi hadde masse smørbrød hadde vi også en god del kaker. Fruktkaken dere ser under her har faktisk tippoldemoren til Dennis laget. Også har vi dronning maud pudding, ostekake og karamellkake som oldemor Anne Torill, altså min mormor, har laget. Jeg selv har laget marsipankaken dere såvidt ser på bildet under her. Også har vi kjøpt dronningkake med bilde av Dennis på.

Det så ut til at gjestene trivdes, og det gjorde Christopher og jeg også! En veldig vellykket barnedåp, og som jeg startet innlegget med, den kunne faktisk ikke blitt bedre. Jeg lurer på om Dennis har blitt overstimulert av alle folkene eller om han kanskje bare er sliten av mye lyder og en fantastisk dag, ikke vet jeg, men noe er det i hvertfall. For han har ligget strekk ut i flere timer nå. Sovet på fanget mitt en god stund, før han ble flyttet over på fanget til mormoren sin hvor han sov enda litt til og nå etter at gjestene gikk har han ligget i babynestet sitt et par timer helt alene og sovet.

Men selv om han er sliten tror jeg han er veldig fornøyd og har hatt en fin dag – for han har smilt veldig masse i dag. Og det er det som er det viktigste – at Dennis har det bra!

Årets første grillkveld!

Værmeldingene så langt i mai har virkelig levert, og slik det ser ut nå melder de fint vær til søndagens dåp også! Juhu. Krysser fingrene for sol, blå himmel og vindstille. Det blir så mye hyggeligere da. Ellers var det helt fantastisk vær i går også, og heldige som vi var fikk vi nyt kveldssolen hos mormor og morfar. Der ble vi nemlig invitert på grillaften!

Morfar var grillmesteren for kvelden, og Christopher var hans god assistent. Sammen var de et veldig godt team som disket opp med deilig grillmat til alle mann. Vi koste oss gløgg i hjel, og var gode og mette flere timer etterpå.

Dennis derimot var ikke så lett å få til å spise. Lurer meg på om det kan være vaksinen som gjør det… Det gikk til slutt, og når kvelden var omme hadde vi en mett og fornøyd sønn med oss hjem. Men før den tid koste han seg masse sammen med oldemoren og oldefaren sin. Han fikk blant annet ligge med rompa bar i senga deres og sparke fra seg mens han pratet en hel haug! Smilte gjorde han også, og det var så gøy å se hvor glade mormor og morfar ble av å se han smile til dem.

Gleder meg bare enda mer til sydenturen vår i sommer. Som vi faktisk bestilte flybilletter til i dag! Der kommer nok Dennis til å kose seg masse. Tenk det, å være midtpunktet blant seks voksne i tre uker. Nå er det faktisk under to måneder til vi reiser.

Har du hatt årets første grillkveld enda?

En skikkelig gladgutt!

Denne gutten vår er virkelig alltid en solstråle om morgenene, og når han er god og mett. I dag morges da Christopher hadde kjøretimer satte jeg derfor Dennis i vippestolen sin, og knipset mange fine bilder da han smilte fra øre til øre. Jeg koser meg så utrolig mye, og dagene blir så mye bedre med en så fantastisk start. Nå gleder jeg meg bare til han begynner å le!

Er han ikke fin?

Ligner Dennis på 3D-ultralydbildene sine?

Jeg var lenge veldig usikker på om jeg skulle betale over 1000 kroner for å få 3D-ultralyd og se hvordan Dennis så ut før han ble født. Vi fikk gode bilder og var egentlig veldig fornøyde, men det er først nå i ettertid jeg ser om det var verdt det eller ikke. Og konklusjonen min er definitivt at det var verdt det! Her har jeg satt sammen noen sammenligningsbilder i omtrent samme posisjon – et ultralydbilde og et av Dennis da han var på utsiden.

Jeg vil helt klart konkludere med at det var verdt pengene! For jeg ser virkelig likheten. Jeg synes egentlig ikke han er såå veldig lik på bildene jeg har lagt til her, men når jeg kun ser på ultralydbildene så ser jeg helt klart at det er bilde av Dennis. Det er bare litt vanskelig å finne bilder fra nøyaktig samme vinkel og i samme stilling.

Hva synes du? Ligner Dennis på seg selv på ultralydbildene?

Formoppdatering: mai 2017

Jeg tror aldri jeg har gruet meg så masse til en formoppdatering som jeg har gjort denne gang. Eller fremdeles gjør, for innlegget er ikke publisert enda nå når jeg sitter og skriver det. Jeg gruer meg ikke fordi jeg aldri har vært så stor, for det har jeg jo! Jeg var større 1.april, men jeg gruer meg fordi jeg trodde jeg hadde gått mer ned denne måneden. Og det tror jeg egentlig dere også trodde. Av en eller annen merkelig grunn føler jeg at jeg skuffer dere fordi det ikke går fort nok. Men samtidig vet jeg at det kommer til å bli enda bedre resultater 1.juni – for da har jeg fått lov til å trene i en måned.

Jeg var på første treningsøkt i går, akkurat seks uker etter fødsel, og den vil jeg fortelle dere mer om senere i dag! Akkurat nå er det formoppdateringen det handler om. Forskjellen fra 1.april og 1.mai ser dere altså over og under her. Ikke veldig store forskjeller, men jeg ser likevel at jeg sakte men sikkert blir et lite hakk mindre. Forskjellen på vekten er likevel bare 2 kilo! Satser på det går litt fortere nå når jeg har begynt å trene igjen.

Nå er jeg veldig spent på å høre tilbakemeldingene deres, selv om jeg gruer meg i hjel!

Deler jeg for mye av sønnen min på internett?

Helt siden jeg ble mamma for litt over en måned siden har det haglet inn sinte kommentarer som omhandler hva jeg deler her på bloggen. Tidligere var det sjeldent disse kommentarene kom, men etter at Dennis ble født kommer de flere ganger i uka. Kommentarer som er fulle av aggresjon, og som i hovedsak går ut på hvordan jeg i alle dager kan dele så mye av livet til Dennis på bloggen, hvor dårlig mor jeg er som legger ut om livet hans og absolutt ikke skjermer han for noenting.

Det er klart jeg blir lei meg av slike kommentarer. Hvilken mamma ville ikke blitt det? Spesielt om man nettopp har fått sitt første barn og er usikker på alt som omhandler dette store ansvaret. Jeg må innrømme at jeg gruet meg til akkurat dette mens jeg gikk gravid også, for jeg regnet med at jeg kom til å få litt kritikk for å blant annet vise bilder av han på bloggen, men at det ville bli så ille hadde jeg aldri trodd! Dere har jo alltid vært så snille med meg. Heldigvis er de fleste av dere det fremdeles, men enkelte raser virkelig fra seg i kommentarfeltet. De verste kommentarene lar jeg til og med være å godkjenne, rett og slett fordi det bare skaper negativitet.

Men poenget er at ettersom jeg gruet meg en del til denne biten av mammarollen, det å velge hva som er rett og galt å dele, har jeg naturligvis tenkt godt igjennom hvor mine grenser går. Jeg har pratet med Christopher om det, og vi har funnet en løsning som vi trives veldig godt med. I hovedsak går den ut på at vi aldri skal dele bilder av Dennis hvor han er helt naken eller bilder der kjønnsorganet hans vises. Vi skal heller ikke dele bilder eller gjenfortelle hendelser som vi tror han ville vært flau over når han blir eldre og forstår mer.

På den måten har vi allerede luket vekk en god del, og vi skjermer han ganske mye ved å kun dele det morsomme, kjekke og fine! Jeg tenker også alltid godt igjennom det jeg skriver før det deles på bloggen, og jeg setter meg inn i Dennis sin situasjon ved å se for meg at mamma hadde delt dette på nett om meg da jeg var liten – om jeg selv ikke hadde likt det, klikker jeg selvsagt ikke publiser. De historiene og bildene gjemmer vi heller til fotoalbumet hans.

Når det er sagt synes jeg egentlig at det er opp til meg, som mamma til min sønn, å velge hva som er greit og ikke greit å dele på bloggen min. Så kan du avgjøre hva som er greit og ikke greit for deg å dele om ditt barn. Heldigvis er vi alle forskjellige – for mens noen bretter ut alt om livet til barna sine er det andre som aldri deler et eneste bilde – og godt er det.

Inline
Inline