Jeg blir stadig overrasket over hvor mange (og ikke minst sterke) meninger mennesker har angående amming. Hvorfor er det så mange andre som bryr seg om akkurat det, når det egentlig kun angår moren og barnet som ammes. Hvorfor skal en forbipasserende bry seg om at en baby får mat av mammaen sin på en kafé. Om moren er komfortabel med å sitte blant folk når hun ammer er det vel bare det som betyr noe? Eller hva med alle de som blir sjokkert når jeg sender en snap av at jeg ammer sønnen min på 10 måneder (!!!). 10 måneder folkens. Det er nettopp det som gjør at jeg er nødt til å skrive dette innlegget.
Jeg har vært veldig heldig med ammingen, og det har i all hovedsak gått som en lek. Ingen brystbetennelser, tette melkeganger, lite melk eller andre slike problemer. Likevel har Dennis og jeg hatt våre utfordringer vi også. Blant annet ble han født med morsmelkassosiert gulsott, melken min gjorde han bare sykere. Vi kom oss gjennom det, og fullammet til han ble 6 måneder.
Etter at han fikk smake fast føde ble puppen mindre interessant og vi hadde en lang periode med brystnekt. Jeg kjempet likevel for å beholde melken og kunne fortsette ammingen. Det gikk seg etterhvert til og jeg kan stolt meddele at Dennis har fått lysten tilbake. Han roer seg fullstendig ned når han blir ammet og nyter melken, kosen og alt som hører til.
For et par dager siden la jeg ut en snap av at jeg ammet han om kvelden, og skrev en tekst om hvor mye jeg verdsatte disse øyeblikkene. Det var da jeg fikk et par svar av den negative sorten. Noen som spurte på en negativt ladet måte «om jeg virkelig ammet enda!?», «skal han ikke snart få skikkelig melk?». Det var ikke mange, men det irriterte meg likevel!
En baby på 10 måneder kan få kumelk ja, men man skal starte rolig med det for å tilvende magen. Når det er sagt sier landets helsemyndigheter at morsmelk (eller morsmelkerstatning) skal være hovednæringen hele det første leveåret. Det vil si at hvis jeg skulle sluttet å amme nå kan likevel ikke Dennis få vanlig melk som hovednæring, da måtte han fått morsmelkerstatning. Og alle vet vel at morsmelk absolutt er det beste alternativet om det er mulig. Visste dere forresten at Verdens Helseorganisasjon i tillegg anbefaler amming til barnet blir 2 år?
Statistikken over hvor mange som blir ammet i dag skremmer meg også veldig! Jeg trodde tallet skulle være mye høyere. Det er synd at pupper er så seksualisert i dagens samfunn at mødre skammer seg når de ammer offentlig. For visste dere at det nå kun er 17 % av alle barn som blir fullammet til de er 6 måneder. Og at bare 35 % av alle barn blir ammet til de er 1 år? Det er skremmende lave tall synes jeg. Morsmelk og amming er så viktig!
Så, det var litt generell fakta, litt egne meninger og utblåsning av frustrasjon. Når det er sagt vil jeg gjerne fortelle dere at Dennis og jeg har som mål å amme til han fyller 1 år. Om vi fortsetter etter det får være opp til han. Havner han i en periode med brystnekt igjen etter han har fylt 1 år kommer jeg ikke til å pushe på som jeg har gjort til nå, men om ikke fortsetter vi til han ikke vil mer.
Hvor lenge ammet du?