Hei dere! Først og fremst, beklager for null oppdatering i dag, men jeg trengte rett og slett litt tid for meg selv. Mobiltelefonen har jeg slått av for lengst, og nå vurderer jeg å slå av kommentarfeltet her inne også. Mange av dere har allerede fått med dere alt det vonde som har skjedd, men langt i fra alle. Jeg har heller ikke fått fortelle min side av saken enda, så det tenkte jeg å gjøre nå.
Dette er så ufattelig vondt og sårt for meg at jeg i et svakt øyeblikk tidligere i dag vurderte å slette hele bloggen og bare koble helt ut fra virkeligheten. Ikke vil jeg forlate huset. Ikke vil jeg møte andre mennesker enn min lille familie. Ikke vil jeg dra på butikken. Trening. Alt er vanskelig og det fortsetter bare å bli verre etterhvert som flere usanne rykter florere og stygge kommentarer hagler inn.
Først av alt kan jeg nevne at det dreier seg om et blogginnlegg som en annen blogger publiserte på sin blogg i går. Hun sendte meg ingen melding i forkant av innlegget for å prøve å ordne opp på privaten, men braste heller rett ut med det til hele Norge.
I innlegget legger hun ved skjermbilder fra to av mine tidligere blogginnlegg vist ved siden av hennes blogginnlegg. Der viser det at jeg har kopiert deler av teksten og forandret litt på det for å få det til å passe min egen situasjon. Dette legger jeg meg fullstendig flat for. Jeg beklager på det sterkeste og vet absolutt at det var ufattelig dumt gjort av meg.
Når det er sagt vil jeg gjerne forklare handlingene mine. Ikke unnskylde dem, for som sagt vet jeg det var feil av meg. Men kanskje det kan få dere til å forstå min side også.
Jeg har tidligere vært åpen om jobbsituasjonen min og såvidt nevnt at vi sliter økonomisk. Og når man går gjennom tunge tider og samtidig har et barn man må forsørge blir man desperat. Jeg famlet i mørke og gjorde dumme ting i håp om å bli sett og dratt opp av gjørma. Når jeg ikke fikk positiv respons på noen av jobbsøknadene jeg sendte rundt (som virkelig var mange!) prøvde jeg desperat å nå bloggtoppen ved å vri om på to blogginnlegg jeg så hadde gitt god respons hos en blogger, om til mine egne.
Vi vet jo alle at toppbloggere tjener MYE!
Jeg har imidlertid innsett at dette var fullstendig feil, og absolutt ingen god løsning, og har derfor slettet de to innleggene. MEN så kommer det til denne andre bloggeren som la ut dette på sin blogg. Hun har flere lesere enn meg, og en hær av fans som trosser alt for å forsvare henne. Det endte med at stygge meldinger og trusler hagler inn både på min private messenger og åpent i kommentarfelt flere steder. Usanne rykter blir også spredd som ild i tørt gress!
Det gjør vondt det!
Greit nok at jeg dreit meg ut, men å true med å slå ned noen, si de bør ta selvmord, spre rykter om at jeg lager tråder om meg selv på kvinneguiden (som ikke finnes sant i det hele tatt! Aldri opprettet en eneste tråd på kvinneguiden engang) og lire fra de verst tenkelige grusomhetene som finnes bør vel være langt over grensen for hva som er greit? Plutselig ble denne saken mellom meg og henne til et «alle mot en» angrep åpent over internett.
Jeg er ikke laget av stein, og når jeg attpå til har en historie med både mobbing og angst fra ungdomstiden er det klart dette bringer det mørke opp til overflaten igjen. I motsetning til tidligere velger jeg derimot å være åpen om det nå når det skjer. For uansett hva jeg hadde gjort er det ingen som fortjener å få så mye dritt slengt etter seg. Det er ingen som fortjener å være redd for å gå ut døren fordi andre sier de skal slå deg ned neste gang dere sees. Det er ingen som fortjener å bli uthengt, mobbet eller angrepet uansett hva de gjør.
Heller ikke jeg for at jeg i et svakt øyeblikk kopierte deler av et blogginnlegg fra en annen.