MINE BESTE TIPS OM SØVN OG LEGGING AV BARN!

Søvn, legging og soverutiner. Det må vel være den aller største utfordringen i en småbarnsfamilie. Det er i alle fall det inntrykket jeg har fått. For når søvnen ikke er på plass fungerer man ikke ellers i hverdagen heller. Det kan rett og slett ødelegge så mye, og derfor er det så viktig at man har rutiner som fungerer og spiller på samme lag som barna så ikke leggingen blir en kamp hver eneste kveld.

Selv vet jeg egentlig ikke hva jeg snakker om skal jeg være ærlig, for vi har nesten uten unntak alltid hatt gode rutiner og jeg har vært så heldig å få barn som elsker å sove! Men det var likevel en periode etter at Oliver kom til verden der Dennis slet veldig med å sovne om kveldene. Det varte vel et par måneder, men nå er det tilbake til normalen igjen. Jeg tipper det bare var en reaksjon han fikk på det å bli storebror. Kanskje slet han med å fordøye alle de nye inntrykkene rundt det å dele mamma og pappa med noen andre. Jeg skal innrømme at jeg var ganske desperat etter flere uker med lite søvn. Der leggingen gjerne tok 2-3 timer, i tillegg til flere oppvåkninger per natt og tidlige morgener. Det var like før jeg mistet troen på det jeg heier på; som er at barna skal få sove nok, og aldri vekkes. Heldigvis holdt jeg ut, og alt ordnet seg av seg selv etterhvert som Dennis ble vandt til at lillebror var en del av familien. Jeg har veldig lyst til å dele våre erfaringer med søvn og legging ettersom jeg føler meg veldig heldig som har barn som sover så fint!

Først kan jeg fortelle litt hvor mye guttene sover.

Dennis på 2,5 år..
..starter dagen ekstremt tidlig, og det er vel dette som er vår eneste lille utfordring knyttet til søvn. Alt fra klokken 4.30-6.00 pleier han å stå opp. Da kommer han inn til oss og ser litt barnetv på mobiltelefonen til klokken er blitt såpass at det er greit for oss alle å komme oss opp fra sengen. Deretter legger jeg han for dupp mellom klokken 10.30-11.00 og han får sove akkurat så lenge han vil (som regel våkner han et sted mellom 12.30 og 13.30). Jeg er INGEN fan av å vekke ungene, og kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vekket Dennis fra duppen. Det skjer med andre ord ekstremt sjeldent! Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men forskning viser at å avbryte søvnen til barn i den alderen ikke er bra for hjernens utvikling.

En annen grunn til at jeg ikke liker å vekke Dennis er at «søvn avler søvn». Små barn i vekst med et ekstremt energinivå trenger masse søvn! Å kutte ut duppen for tidlig kan fort føre til enda dårligere nattesøvn. Min erfaring er at når han får sove så mye som han trenger på dagtid legger han seg kjempe fint når kvelden kommer. Det at han alltid våkner uthvilt har også ført til at Dennis har et veldig godt forhold til søvn og sengen sin. Han elsker å sove, og spør ofte selv om å legge seg når kvelden kommer.

Og kvelden, den pleier å komme et sted mellom klokken 18.30-19.00

Oliver på 4 måneder..
.. har ikke så klare rutiner på dagsovingen enda, men vi begynner sakte men sikkert å innføre dem. Det vi derimot har hatt som en fast rutine helt fra han bare var et par uker er legging om kvelden. Like før vi legger Dennis ammer jeg Oliver for siste gang mens han er våken. Dette pleier å være rundt klokken 18. Etter ammingen legger jeg han oppi vognen i stuen, hvor han sovner ganske fort. På dager han har problemer med å sovne setter jeg på white noises, og bysser vognen ørlite frem og tilbake, så sovner han kjempe fint!

Når vi legger oss om kvelden bærer vi babynestet (som han har oppi vognen) inn i sengen vår, også sover han der resten av natten. Et sted mellom klokken 8 og 9 pleier han å våkne for dagen, men vi er som regel ute av dørene i 8 tiden hver dag, og da har vi altså skiftet bleie på Oliver i søvne, og så bært han over i bilstolen i pysjen og tullet han inn i strikketeppet sitt.

På dagtid har vi som sagt ikke noen rutiner enda, og lar han styre søvnbehovet sitt selv slik at vi ser hvor mye søvn han trenger. Det jeg ofte ser gå igjen er en dupp fra rundt klokken 10 – 12 også enda en fra klokken 14-16/17. Han sover altså ganske mye! En skikkelig sovebaby som er blid som en sol når han er våken, sovner veldig fint når han er trøtt og har et godt forhold til søvn allerede.

Og så hvis jeg skal gi noen tips videre, uten at jeg vet om de fungerer for dere. Det er bare mine erfaringer, og det jeg har funnet ut at fungerer kjempe fint her!
(Tenker hovedsakelig på toåringer)

  • La barnet sove til det våkner selv på duppen på dagtid, og legg det gjerne tidlig på formiddagen slik at det går en stund fra det våkner til kveldsleggingen.
  • Ha samme rutiner hver eneste kveld. Gjerne rutiner som tar et kvarters tid slik at barnet er godt forberedt og vet at nå er det tid for å sove. Våre rutiner for Dennis; tisse på do, ta på bleie, smøre kroppen med krem (atopisk eksem, så vi smører morgen og kveld hver dag), pusse tennene, ta på pysjamas, finne kosebamsene, drikke vann, gå inn på rommet, be aftenbønn (vi bruker «Jeg folder mine hender små»), synge trollmor. Deretter brer jeg over han, kysser på pannen og går ut fra rommet. Han ligger fint i sengen sin, synger av og til litt for bamsene før han sovner innen de neste 10-15 minuttene.
  • Gjør rommet og sengen til et trygt og godt sted. Vi har blant annet nattlampe på rommet til Dennis ettersom han er litt mørkeredd, døren hans og vår står alltid på gløtt slik at han lett kommer seg ut og inn til oss om det skulle være noe. Han har også favorittbamsene sine i sengen hver eneste natt.
  • Prat om vonde, triste, kjekke, store ting som har skjedd i løpet av dagen FØR du begynner på leggerutinene. Gjerne like etter middag. Dette er noe jeg har begynt med i det siste etter å ha sett at han gjerne bruker litt lenger tid på å sovne de dagene det har hendt noe utenom det vanlige. For eksempel om han har falt og slått seg, vært på åpen brannstasjon og møtt Bjørnis, kjøpt fisker til akvariet. Min teori er at han da får bearbeidet inntrykkene før han skal legge seg og dermed ikke tar alle disse tankene med seg inn i søvnen. Han får nullstilt hjernen før kvelden kommer, rett og slett. Og da blir det lettere å sovne i stedet for at han bare blir liggende å tenke.
  • IKKE STRESS! Barna merker at du stresser, og det smitter fort over på dem. Og alle vet at stress og søvn ikke går så godt sammen. Vær rolig, trygg og tålmodig! Spesielt helt mot slutten av dagen når tenner pusses og nattasang synges.
  • Helt til slutt; pass på at barnet får gode erfaringer knyttet til leggingen. Vær trygg og kjærlig. Sørg for at barnet aldri er redd, lei seg eller griner før det skal sove. For om barnet får dårlige erfaringer med leggingen vil det føre til at det gruer seg til å legge seg neste dag – og det hele blir en ond sirkel som det tar litt tid å komme ut av.

Så, det var altså mine tips og erfaringer – så håper jeg virkelig det kan hjelpe deg om du har utfordringer knyttet til søvn hjemme hos deg!

Åpen dag på brannstasjonen!

For en dag! Bjørnis som tidligere bare har eksistert på barne tv hadde i dag show for Dennis og en hel haug andre barn på Haugesund Brannstasjon. Ikke nok med det, men Dennis fikk også både high five og klem av Bjørnis selv – stor stas!

Det var altså åpen dag på brannstasjonen i dag, og jeg tror alle barnefamilier i hele byen hadde tatt turen. For det var det stappfullt med mennesker! Man fikk mulighet til å se både brannbiler, ambulanser og politibiler på nært hold. Sitte inni kjøretøyene, spyle med brannslange, hinderløype for de litt eldre barna og høydepunktet med besøket; show med Bjørnis! Heliumballong, gaveposer og bjørnis-is ble også delt ut til barna.

Vi var så heldige med været! Tenk, strålende sol, blå himmel og hele 20 grader så sent i September. Jeg misunner med andre ord ikke Bjørnis som hoppet rundt midt i solsteiken til den ene sangen etter den andre. Det må ha blitt fryktelig varmt! Men herregud så stas. Barneøynene rundt området glitret av glede og beundring.

♥︎ ♥︎ ♥︎

Nervøs, graviditetstest og hormonspiral!

I dag var endelig dagen kommet! Jeg har talt ned i en hel måned – for tenk så lang ventetid var det faktisk. Det hele startet på seksukerskontrollen min hos jordmor etter fødsel. Vi pratet om prevensjon – min første hormonelle prevensjon. Når jeg sier første regner jeg altså ikke med minipillen som jeg tok i 1-2 måneder like etter fødsel med Dennis. Den gang glemte jeg halvparten av pillene, og ble likevel et hormon-troll uten like. De pillene og hormonene var altså ikke noe for meg, og vi gikk over til kondom.

Nå etter at Oliver ble født og vi fant ut at vi er veldig fornøyd med å ha fått to flotte, friske gutter bestemte vi oss for å gjøre noe mer langvarig. Både spiral og stav var et alternativ, men ettersom jeg er veldig redd for å reagere på hormonene denne gang også anbefalte jordmor meg den mildeste hormonspiralen. Kyleena, heter den, for de som lurer.

Etter at prevensjonsmiddelet ble valgt måtte jeg vente en hel måned før de hadde ledig time for innsett. Men i dag kom endelig dagen! Etter instrukser fra jordmor startet jeg forberedelsene tidlig på morgenen. Mens jeg satt på toalettet tisset jeg på en graviditetstest, for å utelukke graviditet før innsett -viktig! Neste steg hendte én time før innsett; svelge 1000 mg paracet og 400 mg ibux. Og så var det bare å sette seg ned å vente!

Selve innsettingen gikk egentlig ganske fint. Det var så klart litt ubehagelig, men det hele var gjort på et lite minutt, så det kom jeg meg fint igjennom. De 3-4 timene etter var derimot verst. Livmoren trakk seg skikkelig sammen – hard som en stein! Og til tross for smertestillende gjorde det ganske vondt. Det kjentes som riene i starten av fødselen – altså langt i fra vonde fødselsrier, men sånn vondt at du helst bare vil sitte i samme stilling, og ikke snakke. Det verste var nok at livmoren holdt seg sammen hele tiden, ikke som rier der man i alle fall får pause mellom sammentrekningene.

Men uansett, det gikk fint, og jeg kom meg godt gjennom det også! Resten av dagen har det bare blitt bedre og bedre, og nå kjennes det nesten helt normalt ut. Ikke har jeg tatt noe mer smertestillende heller! Tommel opp for det. Jeg blødde en del de første timene, men også det ser ut til å ha gitt seg nå. Er det noe håp om at jeg ikke kommer til å blø mer nå – eller kommer det til å komme og gå? Fikk høre at man ofte kunne blø de første seks ukene.

Fortell meg gjerne dine erfaringer med hormonspiral – gjerne kyleena! Vil vite hvordan det var å leve med den, og ikke minst om du merket noe til bivirkningene som vektoppgang, kviser og fett hår? Det er nemlig disse bivirkningene jeg er mest redd for å måtte slite med.

EN STOR DAG FOR DE MINSTE!

For en dag – den har vært merket med åpen dag hos politiet i kalenderboken i ukesvis, og vi har gledet oss en hel haug. Spesielt toåringen som har to store lidenskaper; hunder og utrykningskjøretøy!

Derfor passet det kjempe dårlig at Dennis kastet opp utover hele sengen sin en times tid etter at han hadde sovnet i går kveld. De neste fire timene ble det mer oppkast, dårlig form, masse kos og trøst. Han var absolutt ikke i form, men samtidig hadde han ingen feber. Da han omsider klarte å sovne i halv elleve tiden om kvelden var han utslitt. Likevel våknet han til vanlig tid klokken seks i dag morges.

Vi hadde dermed et vanskelig valg foran oss – skulle vi holde oss hjemme på grunn av formen hans, eller skulle vi dra på åpen dag hos politiet likevel. Vi bestemte oss for sistnevnte, men med lav terskel for å dra hjem igjen om det viste seg at Dennis ikke nøt opplevelsen og at det rett og slett ble for mye for han. Ettersom han verken hadde feber eller spydde mer krysset vi fingrene og håpet på det beste.

Og gjett hva; dagen gikk over all forventning! Han koste seg heldigvis masse. Det var stor stas å se politihundene gjøre triks, og ikke minst se på politibiler med både sirener og blålys på nært hold. Spesielt gøy var det å dele denne opplevelsen med søskenbarnet sitt, Odin, som er akkurat like gammel som han selv.

Etter noen timer på politistasjonen ble vi med Odin, pappaen hans og Sunniva hjem hvor vi fikk servert deilig mat! Sunniva hadde til og med laget to deilige, lavkarbo sorbet is fra bunn av. Shit, de var gode!

DONERTE bort ALT håret mitt!

Da er det gjort! Jeg tok en råsjanse og bestemte meg for å donere bort alt håret. Hele lengden, så nå sitter jeg selv igjen med hår kortere enn til skuldrene. Det som fikk meg til å bestemme meg var en kommentar på mitt forrige innlegg som minnet meg på at håret mitt faktisk vokser ut igjen, men det gjør kanskje ikke mottakeren sitt. Og det er så sant! Det er så viktig! Nå har jeg donert bort hår som holder til hele to parykker med LANGT hår ettersom mitt eget var så tykt. To kvinner eller unge jenter kommer til å gå rundt med håret mitt, og det gir meg en skikkelig god følelse å tenke på!

Jeg filmet hele opplevelse i går, så under kan du ta en titt på tankene mine både før og etter frisørbesøket, og du får til og med se når frisøren seter saksen i de lange lokkene.

Før og etterbildene ser dere under her, fortell meg gjerne hva dere synes!

I morgen forsvinner håret!

Hjelp, hva er det jeg har gjort nå? Tror faktisk aldri jeg har vært så usikker på noe i hele mitt liv. Eller jo – valg av barnehage! Dét var akkurat like skummelt og vanskelig. Enten ville det gå kjempebra eller så ville jeg angre meg i hjel. Heldigvis valgte jeg riktig den gang. Men nå er jeg altså i samme situasjon en gang til, og dødsnervøs for å angre.

SÅ mange sier at jeg ikke må klippe meg, og at håret mitt er så fint. Og jeg er i grunn enig – jeg elsker håret mitt! Men sannheten er at det tar altfor lang tid å style det. Vasking er også et ork ettersom jeg bruker ei halv flaske shampo hver gang, og så må vente i timevis for at det skal tørke etter en dusj. Det er også fryktelig varmt, og veldig i veien. Jeg går med håret i stikk 95 % av tiden nettopp på grunn av dette.

Så, hvorfor har jeg ikke klippet meg enda, tenker du kanskje nå? Jo, nettopp fordi jeg synes det er så fint med langt hår! Men hva er viktigst? At det ser fint ut eller at jeg faktisk klarer å ta vare på det og trives med det? Og kan jeg kle kort hår også? Det håper jeg virkelig! For i morgen formiddag har jeg time hos frisøren.

Planen er å klippe det kort. Veldig kort. Jeg snakker over skulderlengde! Noe sånn som på bildet under her.

Men så var det denne frykten for å angre da! Så, nå spør jeg dere. Hva ville dere gjort om dere var i mine sko?

På bildene her har jeg forresten ikke stylet det. Bare tatt ut hårstrikken. Så det er slik det ser ut helt, helt naturlig. For styling – det er et kapittel for seg selv, som gjerne tar en halv dag det også!

EDIT: Må legge til en ting til! Ser flere kommenterer at jeg kan klippe litt og litt hos frisøren og se hva jeg trives best med. Men saken er den at om jeg klipper meg vil jeg donere bort håret til noen som trenger det, og da er det liksom all or nothing. 🤔

FOR EN GLEDELIG OVERRASKELSE!!

For en fantastisk dag! Akkurat i det vi trodde vi gikk mot høst viser værmeldingen 26 grader og strålende sol. For en gledelig overraskelse! Sandalene kunne dermed pakkes frem igjen og vi har vært ute hele dagen for å nyte været denne sommerdagen – for plutselig er det storm, torden og piskende regn. Og selv om høsten er min favorittårstid er det likevel litt trist når temperaturene synker, dagene blir kortere og solen viser seg sjeldnere.

Vi har fremdeles kjempe god nytte av denne søskenstolen. Det må være det mest geniale barneutstyret vi eier – Dennis hopper opp og ned som en tulling når vi spør om vi skal ut å trille vogn. «Kjøre blinkelys!» roper han. Brettet har han nemlig døpt blinkelys ettersom hjulene blinker når de går rundt.

Vi trillet bort til mamma ettersom Christopher skulle på jobb. Mye morsommere å tilbringe slike fine dager sammen med andre – og mamma er helt klart min beste venn 😅 Har jeg noen timer til overs er det henne jeg ringer for å komme på besøk til.

På veien bort koste vi oss med en pose Beef Jerky! Jeg hadde verken spist eller tenkt på det på mange år da det plutselig dukket opp inn på Proteinfabrikken sin nettbutikk mens jeg skrollet nedover. Jeg var ikke i tvil et sekund, og klikket tre store poser hjem til meg med det samme. Kun tre… Bare sånn i tilfelle det ikke var like godt som jeg husket.

Vel, de kom i postkassen i går og jeg åpnet dem først i dag – NØYAKTIG like godt som jeg husker! Om ikke enda bedre! De tørkede kjøttbitene falt i smak både hos Dennis og Christopher også, så tre poser holder neimen ikke lenge. Faktisk knabbet Christopher med seg en hel pose på jobb i dag – haha! Det er så godt og samtidig noe av den sunneste snacksen man kan spise, så disse skal jeg helt klart bestille flere av. Om du også vil klikke hjem noen kan du gjøre det HER. De selges også i andre smaker, størrelser og i store pakkeløsninger hvor du kan spare mange kroner.

Da vi kom frem fikk Dennis forsyne seg av mammas saftige epler ute i hagen. Jeg snek meg til et lite tygg jeg også, og de var skikkelig søte og god. En liten stund senere kom også farmor på besøk, og med seg hadde hun en stor pose med plommer! Vi har altså kost oss skikkelig i hele dag med selvdyrket frukt, saft og solskinn.

Håper dere har hatt en like fin dag som vi har!

DERFOR har jeg ikke blogget!

Wow, plutselig er det lørdag og hele to dager siden jeg oppdaterte her sist gang. Siden forrige oppdatering har vi revet en god del i gangen. Minstemann er midt i sitt andre utviklingstrinn og eldste har overnattet hos mormoren sin. Ellers har jeg nettopp vært på seks ukerskontroll for meg selv etter fødsel, Dennis har vært på kontroll etter at trommehinnen sprakk for andre gang og Oliver skal på tre månederskontroll på mandag. Også har vi dåpen rett rundt hjørnet nå – bare to uker igjen. Christopher jobber fremdeles masse, og jeg tar meg av ungene, prøver å få sydd litt og tar husarbeid inni mellom. Er han hjemme pusser vi opp, trener eller tar ungene med i badeland eller leker.

For ikke å snakke om dåpen som er rett rundt hjørnet – bare to uker igjen nå! Som dere forstår skjer det litt av hvert nå om dagen. Bloggen havner derfor litt i andre rekke og jeg oppdaterer når jeg har noe å dele. Dere har nok sikkert lagt merke til at innlegg har kommet litt sjeldnere den siste tiden, men jeg tenkte derfor det var greit med en forklaring. Kvalitet fremfor kvantitet 😉

Jeg vet jeg har nevnt dette mange ganger før også, men jeg prøver altså å oppdatere jevnlig på snapchat @linnthereseee følg meg gjerne der om du vil se litt mer fra hverdagen vår!

I dag prøvde jeg noe nytt!

Dagen i dag startet som alltid med ei treningsøkt! Deilig å kickstarte dagen på denne måten, og det føles så fantastisk å kjenne endorfinrusen like etterpå. Spesielt når man har hele dagen foran seg! Lår og rumpe var hovedfokus i dag, og jeg testet en del øvelser jeg vanligvis ikke kjører. Blant annet denne på bildet over her. Strake markløft i smith! Jeg trener den ofte med fri stang – den tar så godt på hele baksiden. Både lår, rumpe og rygg! Jeg har lagt denne smith-versjonen inn i programmet annen hver uke for variasjonens del nå, men tror likevel jeg foretrekker øvelsen med fri stang.

Oliver var en drøm under dagens økt, og gav meg en hel haug av smil i søvne. Han sov kjempe godt og var tydeligvis veldig fornøyd der han lå. Kanskje ikke så rart da han har spist som bare det i hele natt! Følte meg helt tom da vi sto opp i dag morges, og hadde i tillegg flere sugemerker på begge brystene! Lille haien har altså vært på selvstyr hele natten – tommel opp for fri bar selv om Oliver tydeligvis har hatt problemer med å finne frem i mørket.

Nå har vi akkurat kommet oss hjem etter noen koselige timer på Egon. Der feiret vi mormors bursdag, som er i morgen! Som alltid valgte jeg torsk fra menyen – tidenes beste. Torsk fra Nord-Norge, heter den og jeg anbefaler den på det varmeste. Det er vanligvis laks det går i her hjemme når det står fisk på planen, men på Egon er det helt klart torsken som er aller, aller best.

Resten av kvelden nå skal jeg nyte sammen med Christopher – som har frikveld. Hurra! Vi skal se en film sammen tenker vi, også blir det litt klesvask, rydding og babykos inni mellom.


Ønsker alle en finfin onsdagskveld, og ikke minst god tur til «bursdagsbarnet» og ektemannen i morgen! 😉 De reiser nemlig på bobiltur.