Dennis følger absolutt ikke kurven sin!

Nå er vi vel hjemme igjen etter 9 månederskontrollen på helsestasjonen i dag. Litt trist at helsesøster har termin om én måned og at dette derfor var siste time hos henne før hun går ut i perm, men veldig glad på hennes vegne også. Håper bare vikaren er like hyggelig.

Kontrollen startet som vanlig med veiing og måling. Jeg ble litt overrasket over resultatet selv om jeg (som jeg nevnte i går) forventet at han kanskje hadde gått litt ned i vekt. På forrige kontroll veide han 9770 gram, og for å følge kurven sin skulle han egentlig veid 10 200 gram i dag. Det tallet var vi ikke i nærheten av engang! Dennis veide kun 9400 gram – det samme som han veide da han bare var 6 måneder gammel.

Han har altså gått ned en god del, og var nesten én kilo lettere enn han burde. Uansett, etter en god samtale med helsesøster om akkurat dette fant vi ut at vektnedgangen mest sannsynlig skyltes dårlig matlyst. Derfor må vi nå følge litt med på vekten hans, og skal tilbake rett over nyttår, og så et par ganger til før ettårskontrollen.

Ellers var lillemann 73 cm lang og 47 cm rundt hodet! Helt perfekt.

Utviklingen hans syntes hun var veldig fin, og han lå absolutt i rute. Hun ble også imponert over språket hans, og gliste stort da han plutselig ropte pappa klart og tydelig mens vi satt der. Så han er visstnok veldig tidlig ute når det kommer til språket, men litt sen når det kommer til tenner. De har han fremdeles ingen av!

Vi fikk også masse skryt for at Dennis er så smilende og blid hele tiden! Min lille stolthet.

I morgen skal vi på helsestasjonen med Dennis!

I morgen har Christopher fri fra jobb, noe som passer ypperlig, for da har vi nemlig time på helsestasjonen. Dennis er allerede snart ni måneder. Han vokser i rekordfart. Det blir spennende å se hvordan han ligger an på vekt, lengde, hodemål og ikke minst utviklingen!

Jeg har en mistanke om at lillegullet mitt ikke har gått særlig opp i vekt siden forrige kontroll. Matlysten hans har vært veldig svingende, og i følge badevekten hjemme har han faktisk gått ned i vekt. Tar det likevel med en klype salt ettersom det er på to forskjellige vekter, men svaret får vi altså i morgen!

Jeg priser meg forresten lykkelig over at det ikke er vaksine denne gang! Tenk å ha en liten tass full i feber og andre vanlige vaksinebivirkninger på selveste julaften. Hans aller første jul. Men heldigvis slipper vi altså det!

Gjerne fortell meg hvor store deres barn var på 9 månederskontrollen, og gjerne hva de kunne!

Gratis bamse fra bamsefabrikken!

– 16. desember –

Denne datoen markerte vi i kalenderen for flere uker siden. I dag var nemlig Bamsemor på besøk på Amanda storsenter. Dennis var så heldig å få en skikkelig god bamseklem av henne. Først litt skeptisk, men han var absolutt ikke noe redd. Det var så koselig å se! Men det var altfor mange mennesker på senteret til at vi klarte å få han til å kikke i kamera. Veldig nysgjerrig denne lille tassen vår, skjønner dere.

En gratis bamse fikk også Dennis i dag! Fra bamsefabrikken – så heldig! Den koste han seg masse med etterpå når vi satte oss ned for å spise på kaféen. En veldig kjekk familiedag. Det er så gøy å være med på slike arrangementer nå når vi har en liten en. Spesielt når vi ser hvordan øynene hans glinser av beundring og glede av alt som skjer rundt.

Dennis og bamsen hans fikk sitte i stolen til nissebamsen i dag også!

Antrekket til Dennis på julaften!

I dag gikk jeg gjennom klesskapet til Dennis for å se om jeg fant noe han kunne bruke på julaften eller om vi måtte kjøpe inn noe nytt. Etter å ha endevendt hele haugen med klær i størrelse 74 sniktittet jeg litt på størrelse 80 og der fant jeg jammen mange fine plagg! Det var blant annet to skjortebodyer, et par vanlige skjorter, flere finbukser og ei finbukse med seler. Sistnevnte falt jeg pladask for. Sammen med den ene skjortebodyen.

Så det blir antrekket til Dennis denne første julen hans – mest sannsynlig i hvertfall!

Hva synes du om antrekket?

Pappan akte i monsterbakken med Dennis!

Snøen ligger fremdeles like fint som kvelden i forveien – til min store lettelse. Babyakebrettet er allerede kjøpt inn og vi er kjempe klare for å ta Dennis med oss i akebakken for aller første gang. Vi kler godt på oss alle tre før vi fester snoren rundt livet til minstemann. Nå sitter han godt fast på akebrettet og er nok veldig nysgjerrig på hva som foregår.

Den ene er mer gira enn den andre av Christopher og meg mens vi drar Dennis bortover veien. Denne dagen har vi ventet lenge på, og det er en stor milepæl vi nå har i vente. Tenk det, den lille gutten er allerede blitt stor nok til å ake i akebakken.

Solen glinser i snøen og vi hører den deilig knaselyden under skoene våre for hvert skritt vi tar. En helt fantastisk fin dag! Dennis kikker rundt seg, smiler og har det egentlig veldig fint på akebrettet sitt. Kanskje vi skal begynne å bruke det når vi går tur i stedet for vogn. Det hadde nok vært stas.

Når vi begynner å nærme oss akebakken smiler Christopher og jeg mot hverandre. Det er nemlig helt stille. Vi pratet litt om det før vi gikk, at det kanskje er litt skummelt å ake sammen med masse unger som renner som galninger rundt, ved siden av og i hverandre. Derfor puster vi lettet ut når det ikke er en eneste lyd å høre. Da vet vi med sikkerhet at de større barna er på skolen, og vi har hele bakken for oss selv!

Med det samme vi kommer frem begynner Christopher å løpe opp monsterbakken, med Dennis på slep. Jeg blir så paff at jeg bare blir stående helt stum uten å si et pip. Vet ikke helt sikkert om han tuller eller ei, der han forsvinner lenger og lenger opp i bakken. På toppen klarer han ikke engang å løpe for det er så bratt. Det er da jeg kommer til meg selv igjen!

“Christopher! Ka e det du holde på med!? Dennis kan ikke renne ner den bratte og lange bakken!”

“Jo, det går fint! Eg ska jo passa på!” Roper han tilbake.

Og før jeg vet ordet av det er de på vei ned bakken. Heldigvis hadde Christopher vét nok til å sette seg bak Dennis, på rumpa, slik at han bremset farten hele veien ned. Likevel gikk det ganske fort, og selv om jeg så et lite smil i ansiktet til Dennis satte mamman foten ned. Dette her er ikke greit, sa jeg, før jeg gav Dennis tidenes klem! Skikkelig hønemor… men kanskje med god grunn? 😉 Tror nok Christopher gleder seg til Dennis blir enda eldre!

Resten av tiden akte vi derfor i den lille bakken rett ovenfor. Noe jeg var MYE mer komfortabel med. Dennis så ut til å kose seg han også! Gliste fra øre til øre og ropte mens han rant ned bakken sammen med pappa. Han fikk også renne litt alene mens pappan passet på tauen, og det var veldig gøy.

Etter omtrent en halvtime ute i snøen begynte vi å se på Dennis at det var på tide å gå inn i varmen. Snuen hans rant, nesen var rød og han begynte å henge litt mer til sidene istedenfor å sitte så oppreist som han gjorde i starten.

Alt i alt var det en helt fantastisk fin dag som jeg gleder meg til å gjenta, og det var veldig gøy å se hvor mye Dennis koste seg – til tross for at han akte i monsterbakken på alle første aketur!

På nissebamsen sitt fang…

… var det først litt skummelt å være. Derfor var det godt at jeg fikk sitte sammen med både mamma og pappa først. Mamma sa jeg måtte fortelle nissebamsen hva jeg ønsket meg til jul, men jeg bare smilte tilbake til han. Litt skeptisk og forsiktig, men så kikket jeg bort på pappa og da kom smilet frem for fullt.

Nissebamsen var veldig stor, men jeg syntes det var litt stas å få sitte sammen med han likevel.

Til slutt turde jeg å sitte alene en liten stund, men ikke lenge nok til at mamma fikk tatt et bilde der jeg smilte. Men det går helt fint sa hun. Man trenger ikke alltid smile på bilder. Av og til er det greit å være litt redd også.

Dennis og nissebamsen sammen for første gang!

Årets julekort fra familien Dagsland!

Nå regner jeg med alle som skulle få julekort har fått dem. Både de vi sendte i posten og de vi leverte til personlig, derfor har jeg veldig lyst til å vise dere årets julekort fra min lille familie. Dette er så koselig, og er definitivt noe vi skal gjøre hvert år! Ikke minst var det veldig gøy å ta bildene.

Så, her ser dere julekortet fra oss i år;

Hva synes du?

Den aller første snøen

Den aller første snøen! Jeg håper den ligger til jul, men når jeg minner meg selv på hvilken by vi bor i har jeg mine tvil. Snøen blir nok byttet ut med slaps og et speilblankt lag med is før vi får tid til å blunke. Men det må da være lov å håpe! Så det skal jeg gjøre.

Jeg håper snøen ligger helt til jul!

Dennis sitt første møte med snøen var nok litt merkelig. Han fikk kjenne litt på den, men trakk bare hånden til seg før han kikket skeptisk bort på meg. Om det fremdeles er like hvitt og fint i morgen skal vi kle oss i dress og varme klær, og gå ut å leke masse. Kanskje han skal få ake for første gang også! Det hadde han nok likt.

Nå er vi på besøk hos oldemoren og oldefaren til Dennis, og her skal vi spise komle i dag! Kjempe koselig.

Er det snø der du bor også?

Vi trengte virkelig å få tankene over på andre ting!

Dennis må være den galneste ungen jeg har møtt i mitt liv. Undrer meg at han har akkurat den biten fra pappan sin 😉 Men det betyr altså at jo høyere han blir kastet, jo flere saltoer han tar i pappan sine armer og jo fortere vi løper med han i “flyposisjon” – dess kjekkere er det. Han elsker alt som går fort, høyt og humpete. Bare se på bildet over her for eksempel; Dennis gliser fra øre til øre!

For noen dager siden bestemte vi oss for å ta en pause fra bloggjobb, hacking, tårer og styr. Vi pakket i vognen, la tankene hjemme og trillet avgårde. Ved hjelp av vognputen (som kan kjøpes her) sitter Dennis super behagelig i bagdelen på vognen sin. Med andre ord er det lunt, godt og varmt, samtidig som han sitter veldig godt.

Etter at vi hadde gått en liten stund kom vi til en stor lekeplass midt inni en skog, og der fikk Dennis føyse alene for aller første gang. Det var stor stas! Han dinglet med føttene, kikket rundt seg og gliste hver gang han fikk vind i ansiktet på vei fremover.

Jeg blir så rørt av å se han slik. Helt alene i ei babyføyse! Den lille gutten min som for bare noen måneder siden lå i babynestet sitt med øynene igjen og sov store deler av dagen. Han vi måtte passe på hodet til når vi løftet han. Han sitter nå helt alene i ei føyse og svinger frem og tilbake. Lille gutten min er blitt så stor!

Denne store føysen over her tror jeg forresten at jeg skal kjøpe og montere hjemme i stuen! Så sinnsykt genial. Dennis ble utrolig søvning mens han lå oppi der og leet ikke en eneste muskel. Han bare nøt vuggingen. Tenk så praktisk å hatt den om kveldene når han skal legge seg. Hehe, neida. Joda. Neida 😉

Vi hadde en skikkelig fin dag på lekeplassen og fikk brukt masse energi i tillegg til å koble helt av. Kommer et innlegg i morgen med noen spørsmål dere har lurt veldig på angående hacker-saken! Husk å titte innom.

Dennis sitt første pass

Nå er det bare noen få uker igjen til avreise til Spania. I dag har vi derfor tatt bilde av Dennis, og i morgen skal vi ned på politistasjonen hvor han skal få sitt aller første pass. Det er helt utrolig at han skal få sitt første pass når han bare er to måneder gammel, og ikke minst at han skal reise til Spania under en måned etter.

Her ser dere passbildet til Dennis, og det må være et av de fineste passbildene jeg har sett i hele mitt liv. Det pleier jo å være typisk at passbilder virkelig ikke ser bra ut – men dette er er jo helt utrolig fint. Jeg er så heldig og ikke minst stolt over å være mamma til en så fantastisk liten skatt.

Når fikk du/barnet ditt deres første pass?