I dag har vi en veldig spennende og krevende natt foran oss. Tiden er inne for å gjøre en stor helomvending. En forandring i rutinene. Det kommer til å bli ekstremt tøft for oss, men kanskje enda verre for lille Oliver. Han har nå rundet året, men det ser ikke ut til at interessen for pupp kommer til å forsvinne med det første.
Dennis sluttet å amme på natt da han var rundt 8-9 måneder. Dette gjorde han helt av seg selv – fant vel ut at det var mye deiligere å sove gjennom hele natten. Oliver derimot er helt motsatt. I hans tilfelle er det pupp som er livet! Mulig det har noe å gjøre med at han verken tar tutt eller har en kos han finner trøst i. Ikke vet jeg – det eneste jeg vet er at det nå er på tide at vi begge får sove litt bedre.
Ammingen på natt har bare blitt oftere og oftere etterhvert som han har blitt større, og nå er det over ett år siden jeg sov noe mer enn 3-4 timer sammenhengende. Jeg leeeengter etter mer søvn, og håper for alt i verden at denne overgangen går knirkefritt i løpet av et par dager. Både Oliver og jeg har veldig godt av å få sove uavbrutte netter nå. For slik det er nå kan vi ikke fortsette. Nå drikker han vel omtrent hver andre time gjennom hele natten, dag ut og dag inn. De verste nettene enda oftere enn det også.
Den største utfordringen her, og forklaringen bak den hyppige ammingen tror jeg kommer av at puppemelk virkelig er livet for lillebror. Han spiser minimalt med vanlig mat, og nå som han er ettåring er det klart han trenger litt mer mat for å bli stor og sterk. Kan ikke leve på morsmelk for alltid.
Mange som blir overrasket over hvor småspist han egentlig er med tanke på størrelsen hans, men eneste forklaringen der er vel at morsmelken min er nødt til å være skikkelig kaloririk… Muligens fløte 😅 Melken alene var jo nok til å mette både Dennis og Oliver helt til de ble 6 måneder gamle. Og Oliver lever jo omtrent bare på den enda, nå som han er 1 år!
Dere får ønske oss lykke til i kveld! Veldig spent på de neste nettene, men vi har planlagt dette godt en liten stund nå – og timet det med Christophers fridager. Så nå håper vi bare overgangen går fort og knirkefritt!
Det er vel ingen hemmelighet at det ser nok så mørkt ut for denne Spaniaturen som vi bestilte før pandemien oppsto. Det kan helt klart enda skje mye de siste seks ukene. Ettersom Spania åpner for turister nå 1.juli, og Ryan Air starter flyvninger til Spania rundt samme dato er det egentlig UD det står på. Om de forandrer reiserådene innen 14.juli og karantenereglene oppheves, skal man ikke se bort i fra at det blir Spania på oss likevel.
Jeg har derimot innsett at denne reisen henger i en tynn tråd, og heller begynt å legge en PLAN B. Om UD ikke forandrer reiserådene pakker vi heller vogn, bager og TELT i bilen, og setter kursen sørover. Tidligere denne uken kjøpte vi oss et helt nytt, stort telt med oppholdsrom og to soverom – vårt hus for sommeren! Planen er foreløpig veldig åpen, men vi skal i alle fall innom Kristiansand Dyrepark. Mye mulig vi også fortsetter over havet, og videre ned til Danmark.
Jeg går nesten på veggen av all usikkerheten rundt denne sommeren. Vanligvis ville jeg hatt hver eneste detalj for hele ferien klar allerede. En solid plan med masse eventyr og opplevelser for å få best mulig utnytte av disse deilige ukene midt i sommeren – uten jobb og barnehage.
I stedet sitter jeg nå her med en halvveis plan for både det ene og det andre. Det er så mye som skjer på så kort tid – endringer i regler og smittevernstiltak å ta hensyn til. Vanskelig å planlegge noe som helst i grunn. Får vel innse at jeg bare må la kontrollbehovet slippe litt, og ta en dag av gangen. Så lenge vi er sammen er jeg sikker på at vi får en fantastisk fin ferie uansett!
Sommeren 2020 – i alle fall en ferie vi ikke kommer til å glemme med det første!
Blah! Skikkelig skuffa da jeg sjekket værmeldingen nå nettopp og oppdaget at det er forventet 11 grader og regn i morgen. Nå som det først var blitt så varmt og pent! Klamrer meg riktignok til håpet om at det kun er for noen dager før vi får fortsette denne deilige sommervarmen vi har hatt de siste dagene. Jeg som akkurat var på senteret for å kjøpe inn flere sommerklær til guttene i dag.
Disse bildene her er fra søndag som var. Da nøt guttene og jeg ettermiddagen på besøk hos min kjære mamma i mens Christopher var på jobb. Vi koste oss med vannlek, frukt og digg på terrassen i timevis. Oliver fikk til og med smake sin første is – om vi ser bort i fra de få slikkene på isen han fikk på sykehuset for et par måneder siden.
Epletrærne til mamma er stappfulle av blomster! Så utrolig spennende. Det beste av alt – det er vårt også. Eller Dennis sitt for å være korrekt! I hagen vår har vi ett stort epletre – det fikk Dennis til dåpen sin og ble plantet da han kun var et par måneder gammel. Sammen har de vokst seg store i løpet av de siste tre årene – Dennis og treet. Også har vi et lite plommetre – som Oliver fikk til sin dåpsdag, og som jeg gleder meg til å se vokse sammen med lillebror de neste årene. Det er altså en så enormt koselig og rørende dåpsgave å gi. Ikke minst noe barna har glede av i lang tid etterpå – de kan jo plukke frukter av det hver eneste år i oppveksten.
Nå pratet jeg meg helt bort her! Det jeg egentlig skulle fortelle var at dette epletreet til Dennis har fått masse hvite små blomster nå i år. For aller første gang! De tre forrige somrene har det kun vokst frem masse grønne blader, mens i år ser det ut til å komme noe mer. Krysser fingrene for at vi får like mange epler som blomster – det hadde vært gøy det!
For en pinse! Temperaturmåleren har vist godt over 20 grader hele dagen, og vi satte kursen en kort kjøretur ut av byen i dag morges. Faktisk like ved barnehagen til Dennis – der har Emily, søsteren til Christopher slått seg til ro med barna og kjæresten. Et helt fantastisk nydelig sted!
Vi nøt formiddagen med masse lek, hopping på trampoline, litt vannkrig og de tøffeste av oss badet til og med i bassenget. Dennis sin beskrivelse av temperaturen på vannet var «litt varmt og litt kaldt». Så muligens en vanntemperatur som er akkurat på grensen, men helt okei når man har vendt seg til vannet. 😅
Etter at vi hadde kost oss noen timer på besøk måtte Christopher på jobb. Mamma, guttene og jeg dro derfor til barnehagen for å ta dyrestellet. Matet høner, ender og kaniner! Vi plukket også masse ferske egg vi kunne ta med oss hjem, og det hele er godt dokumentert på snapchat om du er interessert i å se mer. Virkelig verdens beste barnehage altså! Det blir så spennende nå som Oliver også skal starte.
Tenk, nå har Dennis blitt så stor at han kommer med håndplukkede blomster på eget initiativ. Denne fine buketten her plukket han fra hagen før pappaen skulle klippe gresset. Han tenkte vel det ville være synd om de gikk rett i komposten når mammaen er så glad i planter og blomster. Selv om halvparten av blomstene var uten stilk fikk de likevel komme i vann i en vase på stuebordet. En av de fineste bukettene jeg har hatt på bordet, eller i alle fall den jeg føler aller mest kjærlighet rundt. Den aller første blomsterbuketten fra Dennis til mamma. For en nydelig overraskelse!
I dag har vi lekt og jobbet masse ute i hagen. Vi holder på å lage en spennende sandkasse, og jeg gleder meg veldig til å vise dere det ferdige resultatet! Men shit, det tar tid. Spesielt når jeg har bestemt meg for å lage sandkassen rundt en stor trestubbe midt i plenen. Dere kan tro det kryr av røtter etter treet som sikkert har stått der siden huset var nytt i ’74.
Ellers jobber jeg også mye inne i huset om kveldene, og det går dessverre på bekostning av oppdateringene her. Jeg håper virkelig å bli ferdig med sparkling og pussing i spisestuen før lørdag, slik at jeg får malt veggene til Oliver sin 1 årsdag. Vi har invitert noen få av de nærmeste over på kake, og det hadde vært så kjekt om det så litt mer ferdig ut enn det gjør nå.
Da vi satt oss i bilen på vei hjem fra barnehagen i dag hadde vi en sliten barnehagegutt i baksetet – som til tross for lavt energinivå hadde veldig lyst til å være ute. Solen strålte fra blå himmel, og temperaturmåleren på bilen viste hele 15 grader. Jeg spurte om han hadde lyst til å gå en lang tur sammen med Oliver og meg – da kunne vi bruke den røde vogna. Høy jubel fra baksetet!
For dere som er lokalkjente; vi gikk rundt Djupedalen, og ettersom vi bor på Solvang startet vi ved Eivindsvatnet, gikk om Kattanakk, hadde et lite stopp innom mamma også gikk vi gjennom Haraldsvang på vei hjem igjen.
Det ble en skikkelig god tur, og jeg kjenner meg helt ferdig i bena nå! Å dytte disse to prinsene opp alle de bratte bakkene fikk det til å brenne i lårene mine. For å få ei skikkelig god treningsøkt valgte jeg også å jogge med vogna på de flate partiene og i nedoverbakker.
Denne søsken- / sykkel- / joggevognen er perfekt til turer som dette – med to barn, høyt tempo og mange bratte bakker! Den er nemlig ekstremt stødig, har håndbrems på håndtaket og sikkerhetsreim som jeg hadde rundt håndleddet under hele turen. Det gjorde det helt trygt å jogge med vogna! I tillegg var håndbremsen til veldig god hjelp da vi kom på toppen – bena mine føltes som gele, og vi hadde ekstremt mange bratte nedoverbakker foran oss. Da var det deilig å holde bremsen inne, også kunne jeg gå det tempoet jeg ønsket i stedet for å bli dratt etter nedover fjellet.
Vi møtte mange hunder, fugler, ja til og med en hest på veien! Skikkelig stas for guttene. Dennis vinket til alle vi gikk forbi og sjarmerte et par dusin mennesker denne ettermiddagen. Traktor og gravemaskin gikk vi også forbi, og da måtte vi stoppe litt og studere kjøretøyene.
Nå skal jeg gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge, men som jeg bare har utsatt. Det hender at dere spør hvordan og når barna mine sover og spiser. Gjerne om dere har barn på samme alder. Å utveksle erfaringer og å høre hvordan andre får hverdagen til å gå opp er alltid spennende! Under her har jeg derfor listet opp en helt vanlig hverdag for oss – der Dennis skal i barnehagen og Christopher på jobb.
kl.06.00
Dennis kommer tassende inn på soverommet vårt og kryper opp i sengen vår hvor han legger seg ned innerst mot veggen, ved siden av meg.
kl. 06.30
Oliver pleier å våkne, noe som alltid vekker liv i Dennis igjen som har halvsovet den siste halvtimen. Plutselig er både energi- og lydnivå på maks styrke. Dennis løper inn på badet, Oliver kryper ivrig etter i den tro at han klarer å fly ut av sengen og lande på bena. Jeg holder han igjen i foten mens Christopher kler seg.
Deretter tar Christopher med seg guttene på badet i mens jeg går på rommene deres for å finne frem klær til dagen. Leverer dem til guttene på badet, før jeg fortsetter inn på kjøkken for å lage niste til Dennis.
kl. 06.45
Dennis kommer løpende fra badet. Ren og pen, pysjen er borte og klærne er kommet på. Han hopper opp i armene mine for at jeg skal løfte han opp på kjøkkenbenken. Morgenens høydepunkt! Å få hjelpe til med å lage kaffe til meg. Dette gjør han hver eneste dag, og synes det er så stas!
Vi lager dalgona kaffe (denne oppskriften), og Dennis heller alle ingredienser oppi glassene, plukker ut isbitene fra formen og holder mikseren selv. Super flink!
kl. 08.15
Vi tar med oss barnehagesekk, iskaffen min og barna ut i bilen. Christopher er et vrak på morgenen og bruker mye lengre tid på å våkne enn meg. Derfor er det jeg som kjører, mens han prøver å holde seg våken i passasjersetet. Vi setter kursen mot barnehagen, og Oliver sovner nå i bilen for sin første dupp.
kl. 08.40
Dennis er levert i barnehagen. Oliver sover i baksetet, og omtrent annenhver dag sover Christopher i fremsetet også. De dagene er skikkelig kjedelige. Mens når han er våken pleier vi å kjøre en liten tur. Titte på fine hus, nye byggefelt eller eventuelt gjøre ærend om vi har noen. Vi kjører rundt til Oliver våkner – som regel til kl. 09.30. Om det er fint vær kjører vi ofte bare rett hjem, og jobber i hagen, med bildøren åpen.
kl. 10.00
Det er tid for Oliver sin frokost! Dennis spiser forresten i barnehagen like etter levering. Oliver ammer omtrent hele natten, så han er sjeldent sulten når han våkner. Etter første dupp er han derimot klar for mat. En porsjon babygrøt står oftest på menyen.
De neste timene pleier Christopher og jeg til å bruke på oppussing, ukeshandling, jobbing i hagen, husarbeid og lignende.
kl. 12.30
Vi ammer, og så sovner Oliver for sin andre dupp et eller annet sted mellom klokken 12.30 og 13.00. Han sover som regel rundt én time på denne duppen også.
kl. 14.00
Bilen fylles opp av meg, Christopher og Oliver. Nå skal Christopher på jobb, og vi fortsetter til barnehagen for å hente Dennis etter at vi har sluppet pappaen av utenfor Egon.
kl. 15.00
Vi har som regel kommet hjem, hengt fra oss klær og pakket ut av sekker på denne tiden. Kanskje har vi til og med fått tid til å leke litt, men nå er det middagslaging som står for tur. Dennis elsker å hjelpe til med matlagingen, så dette måltidet lager vi ofte sammen alle tre. Oliver sitter på kjøkkenbenken og følger godt med, i mens Dennis står på krakken sin og hjelper til med kutting, røring eller steking.
kl. 15.30
Vi spiser middag! Etterpå pleier vi å ta det rolig enten ved å spille spill, perle, tegne, lese bok eller lignende aktiviteter. Er Dennis ekstra sliten setter vi kanskje også på en koselig film. Det er godt å roe kroppen godt ned etter en lang og fartsfull dag i barnehagen.
kl. 18.00
Jeg lager kveldsmat til guttene. De velger ofte babygrøt, og deler da én porsjon tilpasset et barn på 1 år… Veldig småspiste gutter! Ellers lager jeg brødmat, litt frukt, egg, av og til smoothie etc. Dennis får så se barne tv i mens jeg ammer og legger Oliver.
kl. 18.30
Det er Dennis sin tur! Vi går på badet for å ta kveldsstell, pusse tenner og ikke minst spise fluor – kveldens høydepunkt! Deretter leser vi alltid ei bok på sengen, ber aftenbønn og synger nattasang. Dennis sovner omtrent før jeg har rukket å gå ut fra rommet. Han er nå inne i en periode hvor han legger seg og sover kjempe fint! Så deilig.
Oliver derimot pleier å våkne et par ganger i løpet av kvelden, men roer seg vanligvis fort og sovner igjen. I 23 tiden vil han derimot ha pupp, så jeg tar han med meg inn i sengen vår hvor vi ammer for så å sovne begge to. Christopher kommer som regel hjem et sted mellom kl. 00 og 01.30.
Nå er jeg spent på hvordan dette ser ut i forhold til deres hverdagsrutiner? Gjerne om dere har barn på samme alder! Fortell i kommentarfeltet!
Jeg er helt sikker på at det ikke bare er Kristi Himmelfartsdag som er skyld i at butikker, skoler og arbeidsplasser er stengt i dag. Det må være en eller annen offisiell turdag også. Jeg vet ikke HVOR mange jeg har sett på sosiale medier som har vært på topptur i dag, men det er neimen ikke få. Blant dem er vi – mamma, christopher, meg og guttene. Vi snøret på oss joggeskoene og trasket oppover skogen like ved mamma i formiddag.
Målet var en liten topp som er synlig fra mammas stuevindu. Jeg har visst om den lenge, men aldri gått opp. Mamma gikk for noen uker siden, og ble overrasket over hvor fin og behagelig tur det egentlig var. Ikke for bratt eller ulent – perfekt for små barneføtter. Dette var nemlig den første toppturen til Dennis, hvor han klarte å gå hele veien selv. Med et par pauser og energipåfyll i sekken.
Det var en stolt treåring som tok de siste stegene opp til toppen, og som smilte bredt da han så utsikten. Der slo vi oss ned på benken og Dennis fikk fylt på med ei brødskive med brunost og en kvikk lunsj før vi snudde og vente kursen hjemover igjen.
På veien fant vi masse blåbærbusker, to sauer, mye gjørme, noen blomster og litt fuglebæsj.
Jeg er så glad i barnehagen vår – gårdsbarnehagen med massevis av dyr. Det gir Dennis så mye glede og han lærer å ta vare på dyr helt fra starten. Ansvar og kjærlighet. Nå som de er delt i mindre grupper for å følge smittevernstiltakene er hverdagen i barnehagen litt annerledes enn før, men jeg er så stolt og imponert over hvor godt de får det til å gå rundt likevel.
I dag var det gruppen til Dennis sin tur til å ta dyrestellet – de fylte vann i badekaret så endene fikk bade, gav hønene mat, og så etter egg! 5 stykk fant de i dag – to andeegg og tre hønseegg. Heldige Dennis fikk med seg ett andeegg hjem, og det var stor stas! Han holdt det på fanget sitt hele bilturen hjem, og slapp det ikke med blikket. Da vi kom inn dørene her hjemme løp han stolt bort til pappaen sin for å vise hva han hadde funnet i barnehagen i dag, og som fikk bli med han hjem – og fortsatte så på kjøkkenet hvor vi planla hvordan vi skulle tilberede det.
Valget falt til slutt på å bake det! Dennis hjalp gledelig til med middagen, og vi bakte også noen hønseegg fra butikken som de andre guttene skulle få. Andeegget derimot – det var bare Dennis sitt. Helt ferskt, fra anden i barnehagen, til middagsbordet noen timer senere.
VELDIG FORNØYD!
Bakt egg smaker skikkelig godt i følge guttene i hus – selv liker jeg dessverre ikke egg. Deler oppskriften med dere en av de kommende dagene!
Hagearbeid altså, det blir bare kjekkere og kjekkere for hvert år som går, og jeg er i ferd med å få skikkelig grønne fingre! Nå kommer det seg stadig, og jeg har så mange planer og prosjekter å gjennomføre der ute. Dette er skikkelig spennende, og jeg koser meg hver eneste dag ute i min koselige hage.
Vi har en fjellskråning i ene enden av tomten vår hvor det var et fint oppsatt blomsterbedd – mer nøyaktig steinbedd – da vi overtok huset. De to første årene gjorde vi ingenting der. Vår nummer tre, altså i fjor forsøkte jeg å grave det opp. Men høygravid og full av vondter kom jeg ikke så langt før jeg måtte kaste inn håndkle. I år derimot – fikk vi gravd det ordentlig opp! Vi har også strammet det inn litt ettersom alt hadde vokst og rast langt utover plenen. Nå er steiner på plass, jorden er veltet om og renset for ugress og stein. Det eneste som mangler er planter – masse, masse planter!
Jeg har kjøpt noen få selv, men jeg har fått mange avleggere av mamma, samt blomkarsefrø som jeg har sådd i beddet over her. Nå gleder jeg meg skikkelig til å fylle det med enda flere planter, gjerne stauder – og så er det bare å vente på at de vokser seg store og fine!
Dette ble en liten «in the prosess» oppdatering, men jeg lover å vise dere igjen nærmere sommeren når det spirer, gror og blomstrer i denne lille kroken av hagen! SOM jeg gleder meg! Og bare slik at dere skal skjønne hvor mye jobb og hvor mange timer, dager og uker med arbeid det faktisk ligger bak dette hageprosjektet; her ser dere hvordan beddet så ut i fjor vår.
Med andre ord så det også slik ut for en måneds tid siden når vi først startet.
