JUHU! Jeg er skikkelig fornøyd med resultatet fra gårsdagens malerjobb. Og godt er det, for jeg holdte på nesten uten pause fra Dennis la seg i 19-tiden og helt frem til klokken ble 23.45! Ben og ankler var ildrøde og hovne som vannballonger når jeg endelig kunne legge meg ned. Det var likevel uten tvil verdt det. Jeg var skikkelig glad da jeg våknet i dag morges og kunne titte ut på en stue som ser nesten helt ferdig ut. Nå gjenstår det bare å rydde bort maleutstyret og skue møblene på plass. Det står på planen min for i kveld – samt å vaske et par maskiner til med babyklær.
Sakte men sikkert faller mer og mer på plass, og jeg føler meg lettere og mer avslappet for hver dag som går. Straks kan jeg si at vi er ferdig med alle prosjekter, og bare kan lene oss tilbake for å vente på lille Oliver.
Jeg var forresten så heldig å få denne nydelige 17.mai buketten av min kjære Christopher tidligere i dag. Den står på spisebordet nå, men jeg vil helt klart flytte den over til den lille kommoden vi skal ha foran nye veggen så snart alt er ryddet på plass.
Veggen ser forresten hakke mørkere og varmere ut på de bildene tatt lengst unna, enn den er i virkeligheten. Nærbildet av meg sammen med blomstene viser mer reell farge. Ellers kommer dere nok til å få se mange bilder med denne veggen i bakgrunnen i tiden fremover – uten tvil den fineste veggen i hele huset! Tenker jeg deler noen nye bilder av hele stuen i sin helhet i løpet av uken. Nå er vi tross alt HELT ferdige med oppussingen her inne for en stund, og det er klart det må dokumenteres.
Etter at vi hadde levert minsten i barnehagen i dag morges pusset Christopher ned nesten hele murveggen i stuen. Vi har som dere vet helsparklet de gamle teglsteinene. Noe som helt klart har tatt sin tid, med pauser på flere ukers mellomrom. Et stort ønske er riktignok å få så mye som mulig ferdig før babyen i magen melder sin ankomst, og vi innså derfor at vi har det litt travelt.
Derfor fortsatte jeg med siste rest av pussingen i ettermiddag, og har utover kvelden tørket bort pussestøv, vasket veggen og malt med kalkmaling for aller første gang! Sistnevnte var forresten en mye større jobb enn jeg hadde forutsett.
Spesielt på grunn av at kroppen på dekkes, briller må brukes, hansker på henda og sko på bena. Malingen bør nemlig ikke komme i kontakt med huden! Og hvis dere ikke var klar over det fra før er en gravid kropp ALLTID varm! Altså, jeg går kun i undertøy her hjemme til vanlig, så det å både dekke meg til fra topp til tå samtidig som jeg klatret opp og ned i gardintrappa og krøp nede på gulvet ble mildt sagt varmt.
Et minus med kalkmaling er også at det er viktig å holde et jevnt tempo og ikke ta pauser. Malingen tørker fort og skillet blir veldig tydelig om man stopper opp midt på veggen. For ikke å snakke om at alt må males med pensel, ikke rulle. Jeg har derfor endelig kommet meg til et hjørne og puster nå lettet ut ute på terrassen mens jeg oppdaterer dere. Minner meg selv på at jeg ikke burde startet på det her før Christopher hadde en fridag slik at vi kunne avlastet hverandre.
Men nå er det gjort! I alle fall snart. Også er det ekstra gøy å kunne overraske han når han kommer hjem i kveld. Gleder meg til å se det ferdige resultatet! Tror det kommer til å bli SÅ fint!
Helt utrolig mange av dere har fulgt med på instagram det siste døgnet, og jeg har fått den ene lykkeønskingen etter den andre. Mange av dere har delt lignende erfaringer og jeg har følt på å ha et helt team rundt meg – så fantastisk rørende. Planen er å dele litt mer fra hverdagen min på instastory fremover, inkludert fødsel når den tid kommer! Så om du enda ikke har fulgt meg heter jeg @linntheresedagsland der!
Det har skjedd helt utrolig mye det siste døgnet, så jeg tenker jeg bare deler noen bilder fra instastoryen min og forteller litt kort rundt det for å oppsummere på enklest mulig måte.
Jeg fortalte også litt i blogginnlegget i går, men for å oppsummere ble jeg sendt fra den planlagte jordmorkontrollen og videre opp til føden på sykehuset. Her ble jeg innlagt fordi legene mistenkte at jeg begynte å få svangerskapsforgiftning; noe jeg også fikk mot slutten av svangerskapet med Dennis. Og som den gang var grunnen til at fødselen ble satt i gang.
Symptomene mine da jeg kom inn i går var høyt blodtrykk, hodepine, kvalme som kom og gikk, svimmelhet og generelt lite energi. Jeg hadde følt meg elendig de siste 2-3 dagene, og var dermed forberedt på at det kunne være noe, men samtidig tenkte jeg at det går mot slutten og det bare er naturlig at jeg føler meg dårligere.
Da jeg ble lagt inn på sykehuset tok de CTG flere ganger. Blodtrykket ble målt og kontrollert med jevne mellomrom. Jeg måtte ta flere urinprøver og blodprøver. Alt i alt følte jeg meg veldig godt tatt var på, og absolutt i gode hender!
Mot kvelden fikk jeg blodtrykksmedisin for å få ned blodtrykket, men også for å se om det steg igjen når tabletten var ute av systemet. Alt dette ville gi en indikasjon på om det var svangerskapsforgiftning eller ei.
Det var likevel ikke før i dag morges vi fikk det endelige svaret. Kvelden i forveien fikk jeg en paracet mot hodeverken (som ikke hadde forsvunnet til tross for at blodtrykksmedisinen senket blodtrykket). Etter paraceten sluknet jeg som en stein og sov gjennom hele natten!
Morgenen etter, altså i dag, startet dagen med blødning fra underlivet! Skikkelig skummelt, og en dramatisk start på dagen som førte til at legen kom og tok avgjørelsen om hva som måtte skje nå. Det ble foretatt en CTG-test nesten før jeg rakk og blunke, for å kontrollere at Oliver hadde det bra der inne. Samtidig fikk jeg på meg et bind som skulle samle opp eventuell blod om det skulle komme mer. Det gjorde det aldri, og de fant heller aldri ut av hva som var årsaken til den lille blødningen. Det viktigste var riktignok at den stoppet av seg selv!
Christopher kom på besøk like etter at han hadde levert Dennis i barnehagen, og en halvtime senere kom legene inn på den daglige visitten. De hadde meg seg svarene på blodprøvene tatt kvelden i forveien, og da fikk vi endelig vite at det ikke var svangerskapsforgiftning som herjet i kroppen. I alle fall ikke enda.
Diagnosen ble noe som på legespråket kalles svangerskapsindusert hypertensjon, men som kort fortalt betyr at blodtrykket plutselig stiger i svangerskapet. Dette er i seg selv ikke farlig (så lenge blodtrykket ikke blir FOR høyt såklart), men det øker sjansen for at man plutselig kan få svangerskapsforgiftning.
Jeg må derfor på jevnlige kontroller resten av svangerskapet for å følge nøye med på at det ikke kommer protein i urin, for å holde øye med blodtrykket og ultralyder for å kontrollere at Oliver vokser som han skal.
Den første av disse ultralydene fikk vi i dag, og da ble han estimert til å veie ganske nøyaktig 2000 gram. Litt under gjennomsnittet, men siden blodgjennomstrømningen i navlesnoren var normal viser det at han får all den næringen han trenger. Han er rett og slett bare litt liten uten at det er noen grunn bak. Vekstavviket er forresten på – 14 % noe som tilsvarer en fødselsvekt på cirka 3045 gram om han kommer til termin.
Siden vi bor så nærme sykehuset som vi gjør fikk jeg reise hjem, med planlagt time for kontroll av urin og blodtrykk allerede på mandag. Fikk også streng beskjed om å ta det med ro hele siste rest av svangerskapet, samt ta kontakt med sykehuset øyeblikkelig dersom hodeverken kommer tilbake.
Det var ekstremt deilig å få verdens beste bamsekos av lille Dennis da han kom fra barnehagen, selv om han var litt sint på meg i timene etter. Mest sannsynlig fordi jeg har vært borte fra han så lenge helt uten videre – noe han absolutt ikke er vandt til. Heldigvis tilga han meg før leggetid og viste veldig godt at han hadde savnet mamman sin! Stakkar lille, skulle så gjerne forklart alt for han, men det er ikke lett når han er så liten og ikke forstår hva som skjer. Bare glad jeg fikk komme hjem nå slik at hverdagen blir litt mer stabil for minsten.
I morgen har vi planer om å hente han tidlig i barnehagen for å dra på leos lekeland. Nå er det på høy tid med en skikkelig DENNIS-DAG! Der han har mamma og pappa helt for seg selv uten andre forstyrrelser eller hindringer ♥︎
Siden jeg har nevnt dette med hørselen til Dennis her tidligere føles det bare naturlig å dele litt om hvordan det gikk på sykehuset i dag. Lille prinsen ble nemlig henvist til Øre-Nese-Hals avdelingen for en måneds tid siden. Vi har vært fryktelig spente på hvordan det skulle gå på denne timen, og ikke minst om de skulle finne ut noe mer.
For de av dere som ikke har fått med dere hva det går i kan jeg starte med en kort oppsummering: Dennis har hatt et par ørebetennelser, væske i mellomøret og hull på trommehinnen. Dette har ført til at vi har gått på jevnlige kontroller hos fastlegen med tanke på hørselen hans. I vår fikk vi veldig dårlige nyheter på ene kontrollen. Dennis hørte ingenting på ene øret. Etter å ha vært gjennom flere øreskyllinger ble resultatet litt bedre. Nå var det respons, men fremdeles var resultatet på hørselsapparatet dårlig. Da vi testet det andre øret viste det seg at han hadde nedsatt hørsel der også – uten at vi visste grunnen. Han ble da henvist videre, og hadde som sagt time i dag.
Da vi kom på sykehuset startet vi med en hørselstest som handlet mest om lek. Dennis lekte med den ene pleieren samtidig som en annen sto bak ryggen hans og lagde ulike lyder med blant annet bjeller og en maskin. Testen gikk ut på å se når Dennis snudde seg etter lydene – her bestod han med glans! Han snudde seg nesten alle gangene. Etterpå var han gjennom flere andre tester der det ble brukt maskiner til å sende signaler inn i øret, som så ble reflektert og viste resultatet på en graf. Som pleierne så fint sa det; Dennis skulle tegne med øret!
Også disse viste at han reagerte på signalene helt ned på 35 desibel. Det betyr at han enten har helt normal hørsel eller en mild hørselsnedsettelse. Uansett blir det ikke noe videre oppfølging med mindre vi merker at det blir verre igjen.
Timen avsluttet med en nøye undersøkelse av både øre, nese og hals av en flink lege, som heller ikke kunne finne noe galt. Hipp hurra – så gode nyheter! Vi syntes såklart det var litt rart at alt plutselig var blitt helt fint, men etter å ha pratet med legen fikk vi vite at hørselen kunne endre seg omtrent fra dag til dag med så små, og at forkjølelse og sykdom kunne ha mye å si for resultatene på testene. Vi krysser derfor fingrene for at han bare har hatt en dårlig dag de andre gangene – og at alt er helt fint nå ♥︎
Det er lange dager for tiden. Kvalmen har kommet tilbake og jeg føler meg generelt super trøtt og tappet for energi. Bekkenet gir også klar beskjed om at bilkjøring har blitt min nye fiende. Etter en tur til IKEA i går lå jeg omtrent bare i sofaen resten av dagen. Det har derfor vært litt roligere her inne i det siste – så vet dere det.
Samtidig føler jeg at vi snart må bli ferdige med alle små og store prosjekter her hjemme! Om bare tre uker regnes ikke lenger lille Oliver som prematur, og kan dermed komme når som helst. Det er på tide å få rumpa i gir nå. Spesielt nå som bekkenet og kroppen bare blir verre for hver dag som går. I dag har vi fått lekegrinden opp i stuen. Den digre pulten er stuet ned i kjelleren, og dermed er i det minste ett punkt på den evig lange listen krysset ut. Jeg vil også få murveggen i stuen ferdig nå. Og rommet til Oliver – ikke minst!
Ikke meningen å høres veldig negativ ut, men formen er rett og slett ikke så bra som den har vært tidligere, noe som viser igjen både på sosiale medier og ellers i livet. Jeg har riktignok masse å være glad og takknemlig for likevel! For det første har det strømmet inn med både klær og utstyr til lille Oliver den siste uken. Vi har fått masse nydelig hjemmestrikk, samt klær, en nydelig bleiekake og en hel del annet. Super duper takknemlig for det, og jeg gleder meg SÅ til å se den lille i alle disse flotte skattene.
Det er 1. mai og fri fra barnehagen. Denne fridagen har vi gjort så lite som mulig. Barne TV har snurret i bakgrunnen hele dagen, og vi har lekt masse sammen alle tre. Vi søker ly inne i disse dager ettersom det er ekstreme mengder pollen ute – ikke så gøy med tanke på at allergitablettene mine ikke kan tas nå som jeg er gravid. Kunne nok byttet til et annet merke, men det er i grunn sjeldent jeg reagerer, så derfor holder jeg meg heller bare inne og satser på at det snart blir bedre!
Christopher dro på jobb for et par timer siden, og da bestemte Dennis og jeg oss for å gjøre noe skikkelig gøy! Vi tok ut all frukten fra kjøleskapet, plasserte den midt på bordet og fant frem fargerike tallerkener, ei skjærefjøl og en skarp kniv. Den neste timen skjærte og kuttet vi i frukten og lagde mange gøyale figurer. Så moro!
Når vi hadde skjært ut alle figurene var riktignok den lille magen til toåringen full. 😅 Han spiste seg mett på restene fra fruktene underveis i dekoreringen – så nå har vi tre tallerkener med plastfolie over stående i kjøleskapet. Tenk så gøy å ta ut et slikt neste gang det står frukt på planen!
Skikkelig gøy (og god) tidsfordriv denne fridagen!
Magen vokser fra dag til dag nå. Hver eneste morgen føler jeg den har blitt enda større og at buksen strammer enda litt mer øverst i linningen. Toppene har for lengst begynt å krype oppover når jeg går, og denne digre magen begynner rett og slett å bli skikkelig i veien. Jeg dulter den borti både stoler og kjøkkenbenken rett som det er. Til og med Christopher har blitt dyttet bakover av magen! Det hente i går, når jeg skulle gi han et kyss mens vi passerte hverandre hjemme i stuen, og jeg glemte å bøye meg langt nok frem. Wosh!
Tærne mine er det mange uker siden jeg så sist. Samme med legger og lår, noe som gjør barberingen helt umulig. Kanskje ikke så ideelt å være gravid i sommermånedene likevel! Godt det enda er kaldt nok til at man kan bruke langbukse en liten stund til 😉
Å ligge på magen! Åh gud, som jeg savner å ligge på magen!
Det aller morsomste med denne magen må likevel være hvordan jeg ser ut fra Dennis sitt perspektiv nå!
Christopher og Dennis løp etter hverandre tidligere i dag. Noe de gjør forholdsvis ofte. Dennis først og Christopher etter. Latterkrampe og gledeshyl blandet med panikk og fryd rommet hele huset og etter en liten stund løper minsten rett inn i bena mine. Han klamrer seg fast rundt låret mitt og gjemmer seg foran meg før pappan rekker bort.
Det skjedde i dag også. Men ettersom jeg sto med kjøkkenbenken og lagde mat – og magen alltid strutter aller mest når jeg står – forsvant Dennis under den. I det han kræsjet inn i lårene mine var han borte under den store magen! 😅 Lille knotten lente seg så ut fra meg igjen mens han kikket opp med et glis om munnen og sa «mammaaa!», og så forsvant han inn under magen på ny. Jeg måtte ta meg selv i å le høyt! Tenk at det er slik Dennis ser meg om dagen!
Gjett hva vi skal!? Nemlig reise avgårde på en 3 dagers tur i slutten av mai – med andre ord i uke 37 😅 Muligens litt risky med tanke på en eventuell fødsel som på den tiden kan starte når som helst, men det var det eneste tidspunktet som passet med Christopher sin vaktliste for den kommende måneden, så da må det bare bli slik.
Vi reiser ned til Kristiansand med bil og combicamp, også ligger vi på campingplass der nede. Tingsaker Familiecamping er foreløpig den jeg tror vi kommer til å gå for – med mindre dere har noen enda bedre forslag? De eneste kriteriene er at det er barnevennlig, fint og i nærheten av dyreparken. For en av dagene vil vi altså besøke dyrene. De andre dagene har vi åpne enn så lenge, og der vil jeg også gjerne ha deres beste tips! Mye mulig vi bare tar det helt med ro på campingplassen, men kjenner jeg oss rett har vi en tendens til å bli rastløse ganske fort. Er det noe annet gøy, spennende og barnevennlig man må få med seg når man først er på sørlandet?
Gi meg dine beste tips!
Bildene i dette innlegget er forresten fra dyreparken vi besøkte i Spania i fjor sommer. Der gikk mange av dyrene helt fritt, og det var mulig å klappe, kose og mate – til Dennis sin store glede. Tipper han kommer til å synes det er enda kjekkere nå om noen uker når han plutselig er blitt enda et år eldre og kjærligheten for dyr om mulig har vokst enda mer!
Og hvem vet, plutselig føder mamman hans ved siden av Julius 😉 Man kan aldri vite! Det hadde i hvert fall blitt litt av en historie å fortelle den kommende lillebror i fremtiden.
Så, campingplasser i Kristiansand-området? Og hva annet bør vi finne på når vi først er sørpå?
Nå ligger jeg krøllet i sofahjørnet under et deilig fleecepledd – med puter mellom knærne og enda flere bygget opp rundt ryggen og under armene for å være så snill mot bekkenet mitt som mulig. På TV-skjermen ruller Criminal Minds over skjermen. Den serien er forresten skikkelig spennende og interessant å følge med på om man liker krim og spenning. Mange sesonger er det også – vi har kommet til nummer fire av tretten. Du finner den på viaplay!
Tidligere i kveld var vi ute på terrassen vår og koste oss igjen – noe vi har gjort ofte de siste ukene! Så deilig. Spesielt siden vi har kveldssolen stekende rett mot oss. Akkurat i kveld var det riktignok ikke mye sol å se. Vind var det også, og etter at maten var ferdig grillet rakk vi akkurat inn dørene før det begynte å regne.
Før den tid rakk jeg riktignok å montere den nye utelampa vår, som har ligget i esken i flaue to år! Hjelp. Det var ikke meningen at det skulle ta så lang tid å få opp en ny etter at den forrige ble tatt av stormen for to år siden, men slik ble det altså. Uansett, nå er den endelig oppe, og vi har lys på terrassen igjen. Og bare så det er sagt; den er verken skrudd fast til veggen eller montert med deksel på bildet over 😅 Kun koblet!
I dag valgte vi å grille grillspyd av kylling, løk, sopp og paprika, pølser, maiskolber, hamburgere med ost og grønnsaker i form! Sistnevnte var forresten super enkelt, men SÅ godt tilbehør til grillmaten. Absolutt mitt beste tips om du er lei av å legge den samme maten på grillen gang etter gang. Det eneste jeg gjorde var å kjøpe en frossenpose med såkalt selskapsblanding, og hadde den i formen sammen med oppkuttet rødløk, sopp og en god klatt kryddersmør! Jeg dryste også over litt grillkrydder rett før formen ble flyttet over på grillen.
For en nydelig langfredag! Vi startet den klokken halv syv med litt frukt, barne tv og kos i sofaen, deretter litt leking før vi kjørte bort til mamma klokken 10. Der var vi nemlig invitert over på påskefrokost. Et deilig utvalg pålegg sto på bordet og vi koste oss masse i en hel time før vi trakk innover i stuen med fulle mager.
Vi ble hos mamma hele dagen, og beveget oss utover i hagen i det nydelige været i løpet av formiddagen. Der nøt vi solen, lekte og koste oss! Ganske sikker på at jeg også fikk litt farge i løpet av disse timene.
Ikke bare var vi invitert på frokost, men noen timer senere hadde mamma dekket bordet med pinnekjøttmiddag! Herregud, så godt. En tradisjon vi har hatt helt fra jeg var liten – faktisk så lenge jeg kan huske – pinnekjøtt i påsken. Vanligvis på påskeaften, men ettersom det kræsjet med planene til lillesøster flyttet vi tradisjonen en dag frem i år. Helt topp!
Hvis dere lurer på hva jeg spiste med tanke på lavkarbolivsstilen var naturligvis både kjøttet og sausen lavkarbovennlig. Kålrabistappen lagde mamma av kålrabi, men uten hvetemel, og heller litt mer smør og fløte i. Absolutt innafor en dag i ny og ne. Også hadde vi rødkål til! Heldige oss fikk også med oss en diger porsjon hjem – så det blir helt klart middagen vår i morgen også, på selveste påskeaften.
Christopher har fri i kveld, til vår store glede, og vi skal derfor bruke resten av kvelden på serier, sofakos og skikkelig kjærestetid. Lenge siden sist nå, så det gleder vi oss veldig til!
