En ettermiddag med dyrene!

I dag har vi vært å sett på dyrene. På det ene kjøpesenteret i byen hadde en landbruksskole stelt i stand et arrangement hvor de stilte opp med geiter, høner, hunder og ponnier i tillegg til en diger traktor man kunne få sitte i om man ville. De brant bål midt på parkeringsplassen, hadde show med motorsag og flere konkurranser!

Det var en del folk som hadde møtt opp, og det ble Dennis kjempe fascinert av. Nesten mer enn han ble av dyrene! Han syntes likevel det var veldig spennende å sitte helt inntil hønene eller å se på at jeg gav geitene høy.

Da showet med motorsagen startet hadde han blikket festet på mannen fra han startet til han var ferdig. Det var veldig spennende – for oss voksne også. Han tryllet frem en barnestol og en trekopp kun ved hjelp en trestamme og ei motorsag!

Christopher bestemte seg etterhvert for å prøve seg på fenalårholding! Det går ut på det samme som den populære melkespannholdningen fra Farmen – bare at du holder et fenalår i hver hånd i stedet. Dennis ropte og hylte på pappan sin mens han sto der – heiet skikkelig med andre ord! Christopher sto i godt over 4 minutter, noe som var over 2 minutter bedre enn han som allerede ledet. Vi var derfor veldig spente på om noen andre kom til å få bedre tid enn han i løpet av den neste timen, eller om Christopher ville stikke av med premien!

Vi møtte også på noen venner av oss noe som selvsagt var veldig koselig. Her ser dere lille Aurora på 7 måneder! Veldig gode venner allerede de to.

Vi gikk inn på senteret en liten stund mens vi ventet på at klokken skulle gå. Det var litt for kaldt å vente på resultatet fra fenalårholdningen ute. Da klokken slo 18:29 – ett minutt igjen av konkurransen, gikk vi ut. En mann sto med et fenalår i hver hånd, og slo rekorden til Christopher i det vi kom bort. Sååå surt! Det vi riktignok ikke visste var at både første og andre plassen fikk premie – så Christopher vant et fenalår likevel!

En fantastisk ettermiddag med dyr, show og konkurranser!

For første gang på lenge!

I går gjorde vi noe som jeg faktisk ikke husker når skjedde sist. Vi spiste middag sammen, alle tre, som en familie! Med Christopher sin arbeidstid er han alltid på jobb i middagstiden, så da pleier han og jeg å spise middag i 22 tiden når han kommer hjem på kvelden.

Dennis spiser likevel alltid kl.16, og jeg pleier å spise noe sammen med han. Men at vi spiser det samme skjer ikke så ofte, i hvertfall ikke alle tre! Men i går hendte det endelig. Alle tre satt samlet rundt spisebordet og koste oss med den samme maten. Klassisk pølse og potetstappe – med noen justeringer.

Det vil si alle tre hadde forskjellige typer pølser. Jeg hadde noen med lite karbohydrater, Christopher hadde noen med masse krydder og Dennis hadde noen med minimalt med salt og krydder. Ellers hadde både Dennis og Christopher vanlig potetstappe mens jeg lagde min alternative potetstappe – blomkålmos. Min kjære hadde også saus til!

Med andre ord, veldig mange varianter av samme rett – men det er så nært vi kommer å spise akkurat det samme til middag, haha! Dennis elsket forresten potetstappen (og pølsene altså) – det er første gang han fikk smake dette i går.

Vi storkoste oss i nærmere en time rundt bordet. Pratet, spiste, lekte litt og bare nøt øyeblikket. Det er slike ting som får meg til å sette så stor pris på den fine hverdagen! Jeg elsker hverdagsøyeblikk som dette!

Fortell meg gjerne hvordan middagene foregår hos dere?

Strikket med kjærlighet!

Dennis er så heldig som har så mange snille mennesker i livet sitt som strikker flotte, varme klær til han. Dette er vel det tidspunktet han har flest hjemmestrikkede plagg i skapet sitt på en gang. Han hadde veldig mye da han var nyfødt også, men jeg tror jeg kan si ganske sikkert at han har mer nå. I dette innlegget vil jeg gjerne vise dere bilder av alt!

I tillegg til dette har han også et par ullvotter med snor mellom og et par tykke ullsokker (som vi ofte bruker når vi skal ut å kjøre), men dette er til vask. Vi har også mange deilige ullpledd som han har hatt siden han ble født.

Alt dette har Dennis fått av sin ollemamma, sin mormor og sin tippoldemor! Heldige lille som har så mye unikt i klesskapet sitt. I tillegg har jeg hørt rykter om at produksjonen av barnehageklær allerede er i gang. Vi er så takknemlige!

Hva synes du om klærne?

Unormalt fint i Haugesund i dag!

God kveld! For en deilig dag det har vært her i Haugesund by i dag. Solen har stått høyt på himmelen hele dagen, det har ikke vært et eneste vindkast og himmelen har vært krystallklar. Ikke ei sky å se! Temperaturen var riktignok rundt 0 grader, men med solen som varmet så godt ville jeg tippet på rundt 8 grader om jeg ikke visste.

Dennis og jeg var helt klart nødt til å nyte dette været til det fulleste, noe vi også klarte. Da det var tid for hans andre lur for dagen pakket jeg på han det ene laget ull over det andre, og zippet deretter igjen vognposen. Ryggen ble lagt ned og jeg begynte å gå.

Jeg ante ikke hvor jeg var på vei da vi begynte å spasere, men etterhvert fant jeg en fin rute som gav meg 11 000 skritt. Disse gikk Dennis og jeg på ganske nøyaktig 1,5 time. Da jeg løftet opp ryggen på vognen etter at han hadde åpnet øynene ble jeg møtt av et eneste stort smil. Dennis er kjempe glad i å være ute, og synes det er så spennede å studere naturen, husene, folk og biler når vi er ute og går.

Dette gjorde han derfor den siste halvtimen av turen mens jeg byttet på å gå baklengs, ved siden av vognen og med ene armen ut mot siden. Menneskelig parasol for min kjære sønn som hater å få solen i øynene.

En helt fantastisk tur som jeg uten tvil kommer til å ta igjen neste gang vi har fint vær i denne byen!

Vogntrøbbel!

Ettersom det har vært både storm, snø, slaps og is utenfor den siste tiden har jeg ikke fått trillet en skikkelig tur (annet enn til postkassen og tilbake) siden vi byttet til sportsdelen for noen dager siden. I dag har jeg likevel endelig fått prøvd vognen, og jeg er super fornøyd. Vognen er veldig behagelig å trille, og jeg kunne fremdeles ikke tenkt meg en annen.

Jeg har likevel møtt på et par problemer nå som jeg har byttet fra bagdelen, og lurte på om noen av dere kanskje kan hjelpe meg? Jeg har googlet meg i hjel, men finner ingen svar. Kalesjekjolen man kan felle ned når man bytter til sportsdel skal festes med trykknapper, men jeg skjønner ikke hvor jeg skal feste dem. Finner ingen knapp eller åpenbar plass. Det er mange steder jeg kan feste den tilfeldig men føler ingen av dem ser “rett” ut. Så, kan noen som har Emmaljunga Mondial Duo Combi med trykknapper på kalesjekjolen fortelle meg hvor man skal feste dem?

Spørsmål nummer to; dere som har denne vogna, hvilken vognpose bruker dere? Jeg har en emmaljungavognpose, og man skulle tro den passet perfekt i vognen, men det gjør den altså ikke. Seleåpningene er på helt feil plass, og hvis jeg skal stramme selene krøller vognposen seg ettersom åpningen til skulderselene er høyere på vognposen enn selve vognen. Skjønner dere? Mulig denne emmaljungavognposen passe til en eldre eller annen modell, men den passer altså ikke godt nok i min.

Blir veldig takknemlig for alle svar!

Vi har bestemt oss for barnehage!

Nå er søknadsfristen for barnehagevalget over, og jeg kan dermed fortelle dere litt om valget vårt. Det har som jeg har nevnt tidligere vært et veldig vanskelig valg og vi har vært ekstremt usikre ettersom det faktisk har så mye å si for fremtiden til Dennis. Valget sto mellom en stor barnehage med godt rykte som lå i nærheten og hadde buss, men som virket litt for stor, og en mye mindre barnehage med godt rykte, mange dyr og hvor vi vet han vil bli sett, men som ligger litt lenger unna.

Etter mange diskusjoner frem og tilbake meg og Christopher i mellom fant vi ut at det er barnehage A som gjør det enklest for oss. Men igjen er det barnehage B som virker tryggest for Dennis. Det er også denne barnehagen både jeg og Christopher hadde best magefølelse på – noe som også var det som avgjorde valget. Da vi etter å ha snakket frem og tilbake om begge barnehagene avsluttet med å si magefølelsen vår, og begge hadde den samme kunne vi ikke ignorere det.

Dennis har nå en bondegårdsbarnehage på første valget, så krysser vi det vi har for at han kommer inn der. Håper det ikke er for mange søkere! Men om han ikke kommer inn får vi se på det som at det var skjebnen som avgjorde, for barnehage A står uansett på andrevalget.

Nå er mamman i hus godt i gang med planleggingen på hva som må sys og kjøpes inn før barnehagestart i august. Det samme er mormoren og oldeforeldrene hans for Dennis har allerede fått en del ulltøy, utedress, regntøy og ikke minst barnehagesekken dere ser på bildene her.

Gi meg gjerne noen tips til hva det er lurt å ha til barnehagestart!

Sykdom og ettårsdag!

God morgen i fra stuen! Torsdagkveld kjente jeg basseluskene snike seg innpå, og da jeg våknet i går morges merket jeg at kroppen var blitt angrepet. Kroppen verket og temperaturen min vekslet mellom feber og ikke feber. Halsen var sår samtidig som hodet mitt banken. Nesen rant også, men nesespray og fokus på noe annet hjalp en god del. I tillegg til masse søvn. Det var deilig å sove ut litt ekstra den morgenen, samtidig som Christopher tok seg av Dennis.

Utover dagen følte jeg egentlig formen ble en del bedre, og i dag morges er jeg enda bedre igjen. Kanskje jeg er så heldig at jeg bare såvidt ble berørt av sykdom denne gang. Velger å leve i håpet. Nå skal jeg slappe av litt, skrive et par innlegg før jeg våger meg ut på kjøkkenet for å teste en oppskrift til ettårsdagen til Dennis. Deler selvsagt med dere hvis den blir vellykket!

Ønsker dere en flott lørdag videre!

Ting gikk ikke som planlagt!

Sjekk tøffingen! Han har blitt så flink, og våger nå mer og mer. Dennis må være i tidenes utviklingsperiode, for herlighet så fort tiden plutselig går nå. Hver eneste dag lærer han nye ting. Er blid som solen hele dagen og sover natten igjennom uten å våkne en eneste gang, natt etter natt. Altså, jeg sitter like sjokkert i sofaen hver eneste kveld. Sjokkert over hvor flink han er.

Sovner selv på dagtid, sover hele nettene fra kl.20 til kl.08. Leker masse selv i løpet av dagene. Kryper rundt, klatrer utforsker, og i dag tok han også sitt første skritt med denne gåvognen! Jeg føler meg så heldig som får være mamma til denne flinke drømmebabyen.

I dag skulle vi egentlig på Leo’s Lekeland for å leke litt med han. Dennis koser seg sånn der, så da prøver vi å gå innom minst en gang i uken slik at han får lekt og utforsket masse! Vi snudde likevel på parkeringsplassen i dag. For å si det slik, det var tydelig at det var vinterferie! Det var kaos og stappfullt med biler over alt!

Dermed var det ikke tvil om at vi avlyste. Vi beklaget oss for Dennis, selv om han sannsynligvis ikke skjønte noe av hva som skjedde uansett. Deretter gikk vi hjem og lekte masse med han begge to. Alle tre krøp rundt på gulvet, sang og koste oss masse.

Vi hadde også pakket med lunsj til han, og den fikk han trille rundt på i gåvognen sin først (om vi støtter han under armene går han kjempe fint). Ellers tok han som sagt også sitt aller første skritt helt alene, uten at vi holdt i han. Han støttet seg kun på vognen. Etter en kjempe morsom lekeøkt, spiste han lunsjen sin selv rett fra matboksen inni tipiteltet! Så koselig.

Hvordan har onsdagen din vært så langt?

Siste trilletur med denne vognen!

Annonse

Jeg hadde glemt disse bildene helt ut! De knipset jeg på vei til mamma for en uke siden. Hun var blitt syk, og vi var derfor på vei for å gi god bedring presang. En kopp med teksten “verdens snilleste mormor”. Forhåpentligvis gjorde det at hun følte seg litt bedre.

Uansett, det jeg gjerne ville fortelle dere var at dette faktisk er den siste trilleturen vi hadde med bagdelen. Nå har vi endelig etter nesten 11 måneder med bag, byttet til sportsdelen. Jeg fortalte dere det her en dagen, at Dennis har begynt å sette seg opp i vognen, og at det er derfor vi bytter. Hadde helt ærlig trodd vi kom til å bytte for lenge siden på grunn av plassmangel, men bagen er diger! Faktisk en av de lengste på markedet.

Derfor var det litt vemodig å bytte, men samtidig er det kjempe gøy med “ny vogn”. Det var litt trøbbel i starten, men etter å ha levert sportsdelen inn på reparasjon fungerer den nå utmerket. Dennis har sovet lurene sine de to siste dagen i den, og han sover så fint! Ikke bryr han seg om selene heller, til min store lettelse.

Virker med andre ord som at han også liker den nye vognen sin veldig godt. I morgen skal vi ut på trilletur med sportsdelen for første gang, og vi gleder oss masse! Noen som vil se litt mer av vognen og dens funksjoner kanskje?

Dressen til Dennis kan kjøpes her! (Nå til halv pris!) Vi er kjempe fornøyde. Er du lur kjøper du neste års vinterdress allerede nå.

Gi meg i så fall en liten lyd!

Forventningene mine ble knust!

Jeg må innrømme jeg hadde litt blandede følelser for at du måtte feire bursdagen din på morsdagen i år. Du fortjener å ha dagen din helt for deg selv, men samtidig vet jeg at vi alle likevel var flinke til å gjøre stas på deg. Du ble også feiret litt ekstra på fredagen. Når det er sagt var det veldig gøy at både du, mamma og jeg skulle feires på samme dag. Spesielt med tanke på bursdagsgaven fra meg til deg, og morsdagsgaven fra meg til mamma.

Jeg tok dere med på kino. I stor tro etter å ha lest både anmeldelser og terningkast på 5’ere og 6’ere. Da vi satte oss ned i kinosalen ble vi positivt overrasket over kinostolene man kunne legge ned ryggen på, puffene til føttene på fremste rad og forventningene steg derfor ytterligere.

Da filmen startet fulgte jeg spent med. Det tror jeg dere to gjorde også. Litt anspent i ryggen, vidåpne øyne og hendene på hver av armlenene. Dere kjenner sikkert igjen stillingen..? Vel, i takt med minuttene sank jeg mer og mer sammen, øynene ble smalere og jeg begynte å spenne øyenbrynene. “Hva i alle dager var det vi så på?”.

Filmen var så langt i fra mine forventninger som det er mulig å komme tror jeg. På forhånd forventet jeg en vakker, rolig, rørende og sterk film. Men det vi så på var en film som gjorde meg mest sint. Sint på grunn av hvordan moren tok seg av datteren sin. Eller, ikke tok seg av datteren blir vel mer rett å si.

Det er fullt mulig at jeg bare ikke forstår eller interesserer meg for den type filmer, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet. Eller forvirret! Hvor ble det av den filmen med skyhøye terningkast? Filmen i seg selv var grei nok, men akkurat i det det begynte å bli spennende (etter 1,5 time uten verken opp- eller nedturer) var den ferdig. Jeg ble så paff at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg i det lyset ble slått på og jeg så på rulleteksten.

Jeg kikket rundt meg. Var det en spøk? En feil? Var den ferdig nå? Virkelig!? Da jeg kikket bort på dere to klarte jeg ikke å la være å bryte ut i full latter. Hva i alle dager var det vi hadde sett på de siste to timene!?

Veien bort til bilen ble den morsomste noensinne og vi lo så vi nesten tisset på oss. Filmen, spesielt slutten var bare latterlig dårlig. The Florida Project får derfor terningkast 2 av meg (hovedpersonen er eneste grunnen til at den ikke får 1), også har jeg lovet meg selv å gi gavekort på kino til deg og mamma til neste år, så får dere velge film selv! 😉

Opplevelsen kan likevel ingen ta fra oss, for vi er eksperter på å lage positiv stemning uansett hvilket utgangspunkt vi har.