ET UHELL KOMMER SJELDEN ALENE!

Det har vært stille her en stund nå, og jeg rakk bare såvidt å nevne at Dennis hadde dratt med seg noen basselusker hjem fra barnehagen i forrige uke, og poste et par oppskrifter før magefølelsen min slo full alarm. De første dagene var nemlig helt ukompliserte, og selv om Dennis var syk og hadde veldig høy feber, trodde jeg “bare” det var dét. Og at han kom til å sove det av seg etter et par dager. Vel, der tok jeg feil!

Sammen med feberen kom også en stadig vondere hoste som var ekstrem på kvelds- og nattestid. På femte dag med 40 i feber og forferdelig hoste fant jeg derfor ut at det var på tide å la en lege se på lilleskatt. På det tidspunktet hadde han heller ikke smakt en smule mat, og allerede gått ned en god del i vekt. Han begynte å våkne av hosten sin på nettene, og i det jeg gikk inn til han ble jeg også oppmerksom på at han pustet unormalt tungt, selv i våken tilstand.

Morgenen etter, bare et par timer etter at vi bestilte legetime, fikk vi komme til! Med en utslitt og febersyk gutt på fanget satt vi inne på legekontoret mens legen kikket i ører, hals, munn og lyttet på både bryst og rygg. Han kom ganske raskt frem til riktig diagnose, og kunne fortelle meg at lille Dennis mest sannsynlig ble smittet av RS-virus aller først i sykdomsforløpet. Noe som er helt normalt og ufarlig for en frisk toåring. Dette viruset har derimot utløst bronkiolitt – som ikke er like vanlig.

Det vil kort fortalt si at de tynneste luftrørene helt ned i lungene blir infiserte, trange og nesten tette, som igjen fører til hosting og pusteproblemer – spesielt på natt, ved fysiske anstrengelser eller emosjonelt stress. Vi fikk også beskjed om at det var stor fare for at dette igjen kunne utløse astma ettersom han allerede har atopisk eksem, men også er rødhåret (som gjør han mer utsatt for det meste). Han følges derfor nøye opp i ukene fremover, og vi håper kroppen fikser opp selv og unngår astmaen!

Legen likte riktignok ikke at Dennis hadde så høy feber så mange dager på rad, så det ble derfor tatt en CRP. Stikk i fingeren, plaster med smilefjes og premie til slutt! Dennis var kjempe flink. CRP viste 53, og vi ble så sendt hjem med beskjed om å komme tilbake dagen etter om feberen ikke gav seg i løpet av den dagen.

Samme kveld var han oppe på 39.7, og jeg ringte derfor legekontoret igjen med det samme de åpnet. En time senere var det inn igjen. Nå var pusten blitt enda verre, CRP høyere og legen oppdaget også at han hadde betennelse på polyppene i nesen. LILLEVENN! 😭 Vi ble igjen sendt hjem med samme beskjed – tilbake dagen etter om feberen fremdeles var der.

Heldigvis forsvant feberen i løpet av denne natten, natt til onsdag, så vi slapp å haste tilbake igjen. Men en ny time om to uker må bookes om Dennis fremdeles hoster og er tett i brystet. Etter tre uker er det nemlig ganske sikkert at det er astma, og igjen etter seks uker begynner han eventuelt med medisiner.

Jeg krysser fingrene for at lille kroppen fikser opp selv, men må være ærlig å si at jeg dessverre ikke har store troen. Har derfor allerede både lest meg opp og forberedt meg mentalt på å ha et astmasykt barn – så får jeg heller bli positivt overrasket om det motsatte skulle være tilfelle! Alle fingre, tær og alt som er skal krysses!

Som om alt dette ikke var nok var vi hos legen igjen i går, men med Oliver. En planlagt legetime, som dessverre heller ikke fikk et positiv utfall. Men litt mer forventet! I går fikk vi nemlig påvist at lille Oliver også har fått atopisk eksem. Jeg mistenkte det med det samme utslettet dukket opp, og det kom derfor ikke som noen overraskelse. Kjipt er det uansett! Men jeg har heldigvis en god del erfaring med Dennis, og vet hva det går i.

EN HELT SPESIELL DAG!

Sykdom har sneket seg med hjem fra barnehagen og inn i huset vårt igjen, så her har det blitt lite tid til skriving! Jeg som hadde planlagt å vise dere hvor langt vi har kommet i gangen. For der gjenstår det nesten bare maling og å henge opp noen knagger og skoskap. Men det får jeg gjøre så snart alle er friske igjen, for nå er det selvsagt sykepleieferdighetene mine som er førsteprioritet! 😉

Bildet over her har jeg ventet på en gyllen anledning til å dele – jeg liker det skikkelig godt. Meg og min kjære på vår femte julaften sammen, og den første som en familie på fire. Tenk alt vi har opplevd disse siste fem årene! Både hus- og bilkjøp, to barn og hel haug med gode minner å se tilbake på.

Datoen i dag ble også veldig spesiell, og faktisk skrevet inn i den ene minneboken. Oliver sin! For i dag sa han sitt aller første ord. Christopher og jeg har hatt en intern konkurranse om å få Oliver til å si enten mamma eller pappa først. Jeg har øvd og øvd og øvd med han – “mamma, mamma, Maaaa-MMaaaa”. Men til liten nytte, for i dag var det helt plutselig “PAPPA” som ble sagt av den lille tassen. Jeg er så vanvittig stolt! Filmet et klipp på snapchat, så om du vil høre hvordan han sier det er det bare til å legge meg til der – @linnthereseee

Håper dere alle får en fantastisk fredagskveld! Om ungene sover godt skal jeg koble sammen og henge opp en hel haug med taklamper på kjøkkenet! Gleder meg til å vise dere.

En fin blanding av gammelt og nytt på stueveggen!

I dag har jeg endelig fått hengt opp kjøkkenhyllen min igjen, og den passet så fint inn. Rett ved skjærefjølen, diettbestikket mitt og platetoppen! Jeg har også fått satt på plass mye i kjøkkenskuffene, som vi endelig ble helt ferdig å montere i går kveld. Det er så deilig nå som vi begynner å nærme oss ferdig – i alle fall på kjøkkenet. Nå hører jeg såvidt oppvaskmaskinen går i bakgrunnen. Jeg skrudde akkurat på saltskyllingen som må gjennomføres før vi kan ta den ordentlig i bruk. Så fra i kveld av slipper vi også å vaske opp for hånd! Endelig.

Jeg har også lekt meg litt med disse vakre rammene jeg fikk av mormor og morfar. Tenkte å lage en stilig bildevegg over sofaen i stuen med en god blanding av nye, minimalistiske rammer og skikkelig fine, gamle gull rammer. Se bort i fra det som er inni rammene nå, for jeg skal bestille noen plakater, male litt og bytte ut noen bilder. Så ikke helt sikker på sluttresultatet enda, men bildeveggene skal hvertfall ha et slikt oppsett + enda noen flere rammer. Det eneste jeg vet helt sikkert nå er at det aller første barnehagebildet av Dennis, og etterhvert også Oliver skal få henge her!

Fortell meg gjerne hva du synes! La meg også få vite om du synes det er gøy å høre hva vi gjør underveis nå i oppussingen, eller om det er kjedelig?

Date’n vår gikk IKKE som planlagt!


Den 3. januar fylte faktisk min samboer, Christopher, år, og for å feire dagen dro vi på Egon hele gjengen i går kveld. Der nøt vi god mat i godt selskap før mamma tok Dennis med seg hjem mot slutten av kvelden. Planen var nemlig at Christopher og jeg skulle fortsette date´n på Sheiken her i Haugesund. Der skulle vi spille biljard, mens minstemann sov i vognen sin. En skikkelig etterlengtet kjærestekveld.

Derfor kan dere tro vi ble skuffet da vi parkerte utenfor og så at det var stappfullt med mennesker som spilte både bowling og biljard. Christopher gikk inn for å dobbeltsjekke, men som vi fryktet var det helt fullt. Vi satte oss i bilen igjen, hvor Oliver allerede hadde sovnet, kjørte en liten tur før vi kom tilbake igjen en halvtime etter. Fremdeles ingen ledige biljardbord.

Så da bestemte vi oss for å bare dra hjem i stedet. Og selv om date’n ikke gikk helt etter planen koste vi oss veldig med å skru kjøkkenskuffer på stuegulvet mens serien vår rullet over tv-skjermen og levende lys blafret på bordet.

Alt i alt en vellykket bursdagsfeiring. Christopher er stor fornøyd og det er det viktigste! Nå er ungene hjemme igjen, begge sover så fint på hvert sitt rom, og vi har planer om å gjenta gårsdagens kveldsaktivitet i dag også. Nå gjenstår det kun seks skuffer før vi er helt ferdige!

DET PERFEKTE KJÆLEDYRET FOR SMÅBARNSFAMILIER!

Dere husker kanskje at vi gikk til innkjøp av akvariefisker i høst som var? Vel, det er noe av det smarteste vi har gjort tror jeg. For en glede dette 110 liters akvariet er for barna. Høydepunktet til storebror er å mate fiskene både morgen og kveld. Det første han gjør når vi kommer ut i stuen om morgenen er å løpe bort til akvariet, dra bort en spisestuestol, klatre opp og vente på meg. Deretter får han mat i hånden sin som han gir til dem, før han setter seg ned og studerer mens de spiser.

Når all maten er borte reiser han seg opp igjen og utbryter med glitrende øyne at babyene også må få! For nå har vi faktisk fått en hel del, bitte små babyfisker. Skikkelig koselig.

Ettersom vi ikke hadde lyst til å ha ansvar for noe så krevende som en hund eller lignende, men samtidig ønsket kjæledyr – både for oss, men helst for å lære barna ansvar, glede og omsorg ganske tidlig – passet det perfekt med akvariefisk! Absolutt noe jeg anbefaler andre småbarnsforeldre som ikke har tid eller mulighet til å lufte en hund flere ganger om dagen, men samtidig ønsker seg dyr i hus.

Det er mye mer spennende enn vi så for oss. Spesielt nå som fiskene får babyer som vi følger oppveksten til. Den aller første babyen de fikk har allerede vokst seg stor nok til å svømme ute med de store fiskene!

VLOG: OPPUSSING ,JULEMARKED OG HVERDAG

Endelig har jeg rukket å klippe sammen denne videoen som jeg filmet torsdag 28. november. Altså for akkurat én måned siden i dag. Håper ikke det gjør FOR mye, men at det er gøy å se på uansett. Jeg hadde store planer om å få den ut lenge før, men livet skjedde og tiden strakk ikke til 😅 Denne torsdagen er vi på julegateåpning i sentrum, vi titter på julemarkedet som for første gang befinner seg i gågaten i Haugesund i stedet for på rådhusplassen. Jeg viser dere en helt vanlig dag i livet vårt på den tiden, og dere får et innblikk i hvordan det sto til med hjemmet vårt på det verste tidspunktet i oppussingen. Nå en av de kommende dagene skal jeg også dele noen bilder av hvor lang vi er kommet denne siste måneden! Men før den tid; len deg tilbake og snurr film.

Gi meg gjerne en tilbakemelding i kommentarfeltet!

Slettet jeg bloggen min?

Har du slettet bloggen din?“, “Neei, hva skjer? Har du lagt ned bloggen?

Meldingene har hamret inn, og jeg har svart dere alle. Tror jeg i alle fall..? Men kanskje det er noen som ikke fikk med seg hvorfor bloggen var nede i flere dager? Svaret er så enkelt at jeg har utsatt å oppdatere, plutselig gikk det i glemmeboken og så var det for sent. Ettersom det fulgte flere helligdager tok det litt tid før jeg fikk svar på mail og fikk bloggen opp å gå igjen. Men nå er den altså tilbake, og kanskje enda bedre – etter nyttår er jeg også tilbake her inne. På fulltid!

Den mest intensive fasen av oppussingen er over, og nå gleder jeg meg til å få inspirasjon til å dele igjen. Huset begynner å ta form – spesielt kjøkkenet. Det skal jeg vise dere i morgen. Snaaart helt ferdig, og målet er å kunne invitere gjester til nyttårsaften!

I kveld og i løpet av de neste dagene skal jeg dele en god del med dere. Bilder, opplevelser og hendelser fra de siste ukene som jeg ikke har rukket å få ut før nå. Ikke minst skal jeg fortelle dere om julaften vår – en fantastisk dag! Muligens årets beste.

Barna fortjener bedre!

Det føles så surrealistisk at julaften bare er 11 dager unna! Her har vi verken kjøkken eller maling på veggene. Noe julepynt har vi i alle fall ikke. Vel, om vi ser bort i fra pepperkakehuset til Dennis, kjegletreet og snømannen han har laget, som står på toppen av alle kjøkkeneskene.

Ikke bare er det mangel på julepynt og julestemning, men jeg kjenner også veldig på dårlig samvittighet. Ovenfor ungene, men da spesielt Dennis, som faktisk forstår hvilken tid vi er inne i. Dennis som prater om nissen nesten hver dag, ler av rampenissens mange påfunn og åpner pakkekalender hver morgen. Han går på jakt etter nissespor i barnehagen og lager pynt til juletreet de har stående på avdelingen. Men hjemme i sin egen stue er det ikke annet enn rot, esker og halvferdige vegger.

Julen er barnas høytid! De skal være i fokus, og de fortjener så absolutt å bo i en nydelig pyntet julestue med juletre og nisser. Et koselig julehjem, ikke et halvferdig oppussingsprosjekt. Men nettopp av denne grunn har jeg satt meg som mål å bli ferdig til julaften! Og da skal selvsagt juletre og all pynt komme opp fra kjelleren samme dag som vi er ferdig!

Om det lar seg gjøre er det bare tiden som vil vise, men jeg håper så inderlig! Og Christopher og jeg bruker hvert eneste ledige sekund til å komme litt videre i denne uendelig lange prosessen. I går fikk jeg grunnet og sparklet de to største kjøkkenveggene etter at ungene var lagt, og i dag fikk Christopher skrudd ned takvifte og gjort klar for enda litt mer maling. Om jeg er heldig og ungene legger seg like fint i kveld får jeg kanskje opp første strøk med grønnfargen vi skal ha på veggene om bare noen timer!

Legger ved bildene jeg tok av barna for en måneds tid siden! De ble brukt til julekort – som vi i alle fall har fått levert ut!

Slik ligger vi an: det verste stadiet!

Dere som ikke følger meg på snapchat (og ikke abonnerer på papirutgaven til Haugesund Avis) har kanskje ikke fått med dere at jeg var med i fredagsutgaven i forrige uke? Derfor vil jeg gjerne dele det her, bare for moros skyld. Det er jo alltid gøy å se tilbake på!

Når jeg ser dette bildet av den julepynta stua mi fra i fjor må jeg innrømme at det stikker litt i hjertet. For i det jeg løfter blikket fra macen min er det grove sponplater på gulvet, gammel halvveis avrevet tapet på veggene og en hel vindusvegg uten lister som møter meg. Synet av alt rotet som er skuet sammen i ett hjørne i spisestuen for at stuen skal være mulig å jobbe i får meg til å sukke litt.

Dette stadiet i oppussingen er egentlig det verste. Vi har revet bort så mye at det absolutt ikke er koselig å være hjemme, men har samtidig så mye igjen at man ikke skimter lyset i enden av tunnelen helt enda. Men vi nærmer oss! Og jeg er stolt over at vi holder motet oppe, og bruker hvert eneste ledige sekund på å pusse opp i stedet for å sette oss ned i sofaen og se på serie. Kroppene er slitne, skuldrene verker, Christopher har faktisk vannblemmer i hendene etter å ha skrapt bort gammel lim fra gulvplatene og alt vi ønsker er å bli ferdig – da hadde den enkle løsningen vært å legge seg tilbake i sofaen og utsette til i morgen. Men det har vi altså ikke gjort! Ikke én eneste dag. Nå er det bare tre dager igjen til kjøkkenet kommer, og dagene starter derfor ekstra tidlig og avsluttes altfor sent! Men når vi endelig er i mål skal vi helt klart ha en lang og god pustepause før vi begir oss ut på neste prosjekt!

Følg gjerne hele prosessen på snapchat @linnthereseee – vi har kommet litt lenger etter at jeg tok disse bildene for et par dager siden!

Årets farsdagsfeiring!

Nå begynner høytider, feiringer og spesielle dager virkelig å bli gøy ettersom Dennis forstår så mye mer, og faktisk skjønner hva som foregår. På søndag sto vi derfor opp klokken seks som alltid – kun Dennis og jeg. Vi snek oss ut av soverommet og lot Oliver sove videre sammen med pappaen sin. Jeg forklarte Dennis at i dag skulle vi feire pappa. Han skulle få gave, en god frokost og masse klemmer. Nesten som om han har bursdag, sa jeg. Jeg spurte så Dennis om han kanskje ville lage et kort til pappaen sin, og det ville han veldig gjerne.

Jeg brettet derfor et ark i to, skrev på det, og så fant vi frem fargeblyanter og klistremerker slik at Dennis kunne pynte. I mens han gjorde det ordnet jeg til frokosten.

Når alt var dekket ferdig, kortet var både fargelagt og fullt av klistremerker, pakken var lagt frem og lyset tent sa vi oss fornøyde. Dennis og jeg snek oss tilbake på soverommet og så vekket han pappaen sin med en goood kos!

Etter en liten stund flyttet vi oss inn i stuen igjen hvor vi overrasket husets pappa med en deilig frokost OG gave! Inni var det ei myk pysjbukse – noe som absolutt var på tide ettersom den gamle pysjbuksen hans er blitt så utvasket og stiv at den nesten står selv! Vi hadde også pakket inn et par boksere og tidenes kuleste sokker. Med ungenes ansikt på 😅

En veldig fin start på årets farsdag, og ettersom Christopher hadde jobbdag var det ekstra gøy at vi fikk feiret skikkelig med en god frokost.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere min kjære pappa med dagen som var – spesielt siden han faktisk hadde bursdag på farsdagen også!

♥︎ ♥︎ ♥︎