ALENE MED TO SMÅ

De siste dagene har vi gjort så mye gøy! I dag for eksempel hadde vi et aldri så lite juleverksted på formiddagen. Da malte Dennis fine julelykter som han skal gi i julegaver til sine nærmeste om bare et par måneder. Etter han hadde hatt hvilen sin dro vi ned til sentrum alle fire. Der var det Crazy Days som det så fint heter med masse gode priser, rabatter og gratis ansiktsmaling til barna. (husk å følge meg på snapchat så får du se alt dette vi finner på inni mellom blogginnleggene her inne. @linnthereseee)

I dag fikk vi derfor kjøpt inn enda noen julegaver. Jeg føler jeg ligger skikkelig godt an i år, så nå er det bare å krysse fingrene for at jeg blir ferdig med alle gavene før 1.desember. Noe som er målet hvert eneste år – og KUN bruke årets siste måned på kos, familie, baking og hygge. Av en eller annen grunn ender jeg likevel alltid opp med å stresse rundt etter de siste gavene sent i desember år etter år. Lærer aldri! Men forhåpentligvis forandrer det seg i år!

Jeg nevnte for dere at Dennis hadde fått ørebetennelse igjen, og han var derfor hjemme i over ei uke før han hadde første dag tilbake i barnehagen i går. Uken som har vært har vi derfor fått gjort masse gøy sammen i de stundene han har vært i form til det. På onsdag for eksempel skjærte vi gresskarlykter, lagde gresskarpuré og gresskarkjeks! Sistnevnte brukte vi torsdagen på å pynte. Vi har tyvsmakt litt selv, men resten skal vi ha med oss når vi går halloween den trettiførste. Veldig koselig å kunne gi noe tilbake også.

🎃

Oliver er som alltid en drøm, og gjør ikke annet enn å smile, spise og sove. Å ha to unger hjemme i over ei uke mens Christopher har tilbrakt mye tid på jobb har derfor vært null stress. Lillebror har også endelig fått seg lik stol som Dennis. Vi har lett etter en lik på finn veldig lenge, og plutselig dukket den opp! Den selges nemlig ikke lenger i butikk, og Dennis er for glad i sin til at vi kan bytte den ut med to nye.

Nå skal jeg runde av her for jeg må finne frem klær til meg selv og guttene til i morgen! Da skal vi nemlig ut å feire min kjære oldemor “olli“, guttenes tippoldemor, sin 85 års dag!

Håper alle har en finfin lørdagskveld!

Nå prioriterer vi FAMILIETID!

Vi er i halloween-stemning om dagen! Kostymer og klær til den store dagen er kjøpt inn, sammen med masse pynt, oransje lys, ballonger og gresskar. Faktisk hele 3 stykk i år! Jeg har nemlig planer om å eksperimentere mye på kjøkkenet nå de neste ukene, og prøve å få til en vellykket oppskrift på både gresskarsuppe, -kake, -muffins, -kjeks og en hel del annet! Det kommer til å bli veldig spennende og skikkelig gøy. Jeg kan derimot ikke love at alle oppskriftene blir lavkarbovennlige, men suppen skal jeg i alle fall prøve å få til med minst mulig karbohydrater!

🎃 🎃 🎃

Ellers er det mye familietid om dagen ettersom Dennis har vært hjemme fra barnehagen siden onsdag, sett bort i fra noen timer i går hvor vi prøvde oss – men som kun endte med at barnehagen til slutt ringte og fortalte at han verken spiste eller hadde det noe bra. Vi tok han derfor med til legen i dag, og lille skatten har enda en runde med ørebetennelser! Denne gang på begge ørene samtidig, stakkar!

Så vi prøver i stedet å finne på noe koselig her hjemme nå frem til han føler seg bedre igjen. I dag var vi en liten tur på lekerommet på senteret, noe som var stor stas! Men det tok jaggu ikke mange minuttene før han ville sitte i vognen i stedet. Da handlet vi et par julepresanger og litt klær til vinteren før vi dro hjem igjen. I morgen er planen å begynne utskjæringen av det første gresskaret dersom Dennis er i god nok form til det.

Jeg priser meg lykkelig over at Christopher har hatt fri fra jobb et par dager nå slik at begge guttene får den oppmerksomheten de trenger. Oliver er begynt å være mye mer våken for tiden, men sover fremdeles mesteparten av døgnet. Fra kl.18-07/08 på nattestid og deretter pleier han å ha duppene sine fra kl.9:30-12/13 og igjen fra 15/16-17:00. Med litt variasjoner selvsagt, for han styrer fremdeles rutinene sine selv. Det eneste vi har lagt inn som fast rutine nå er leggingen om kvelden, som alltid skjer i seks tiden slik at han er i seng før kveldsstellet til Dennis starter!

♥︎ ♥︎ ♥︎

En helt spesiell hendelse på kirkegården!

Jeg har helt glemt å fortelle dere om da vi dro for å besøke min kjære farfar et par dager etter bursdagen hans. Det er vel første gang vi kan forklare Dennis hva som skjer og hvor vi er. Det vil si, en enkel versjon av sannheten. Vi sa at vi skulle besøke oldefar, og forklarte han deretter at dette var oldefar sin stein. Så pratet vi litt med han, og Dennis syntes han hadde mange fine blomster foran steinen sin. Masse blomster, sa han før han løp avgårde.

Jeg trodde han bare ble litt utålmodig, og ville løpe fra seg på marken og tenkte derfor ikke så mye mer over det. Christopher, Oliver og jeg sto igjen ved gravsteinen en liten stund før jeg hørte Dennis rope mammmaaaa! I det jeg snudde meg plukket han akkurat den eneste lille blomsten som var å se på marken. Langt borte fra gravsteinen.

Og uten at noen av oss sa noe kom han gående forsiktig tilbake til oss igjen. Han kom helt bort til steinen, satte seg ned på huk og la sin lille blomst sammen med resten. Kjære, vakre gutten min! Tenk at han viser så mye kjærlighet og omtanke selv om han mest sannsynlig ikke forstår hva som skjer engang.

Men farfar fikk altså en blomst av Dennis, og det på eget initiativ. Jeg er så stolt og rørt. Og det håper jeg farfar er også.

Hvil i fred, farfar! Vi savner deg veldig.

Antrekkene våre på HALLOWEEN!

Dennis har fått ørebetennelse igjen, og de siste dagene har vi derfor ikke gjort noe særlig. I alle fall ikke utenfor husets fire vegger. I dag var han derimot feberfri, og vi benyttet anledningen til å handle inn mat til den kommende helgen og uken + antrekk til halloween! Da jeg bladde i sparkjøp sin reklame for noen dager siden falt jeg skikkelig for halloween-kolleksjonen deres. Så mye fint og koselig. For akkurat dét har vært en liten utfordring nå som vi har to små i hus – å finne kostymer og pynt som er ikke er FOR skummelt for en toåring!

INNE PÅ SPARKJØP

Christopher er i prøverommet i mens jeg finner klær til guttene og meg. Dennis som fremdeles er halvslakk sitter i handlekorgen mens jeg tar ned klærne fra stativet.

Var dette fint, Dennis?” spør jeg.
Nei.” får jeg kontant til svar. “Nei? Jeg synes i alle fall det” svarer jeg overrasket uten å tenke så mye over det og legger skjørtet oppi handlekurven for så å snu meg mot resten av klærne på veggen.
Neeei!” roper Dennis forskrekket og kaster seg bakover i frykt for å komme borti skjørtet mens han puster som en kval. “Slapp av, det er mamma sitt skjørt. Ikke ditt.” Okei, da var det greit likevel.

Jeg finner så frem en body og bukse i riktig størrelse til Oliver, og smiler av glede i det jeg ser at både buksen og bodyen går helt opp til størrelse 92 – med andre ord kan de matche hverandre! Hurra! Jeg legger Oliver sine klær i korgen og holder så opp like klær til Dennis.

Seee så fine Dennis. Nå kan du og Oliver være like på halloween!
Nei. Ikke body. Genser heller” svarer han å peker på veggen bak meg hvor det henger oransje gensere med edderkopper på. “Vil du heller han genser?” “Ja.” “Okei, men buksen da. Den var jo kjempe kul!” Dennis kikker på veggen bak meg igjen. Løfter hånden og peker enda en gang “Nei. Den buksa.

Jeg snur meg litt oppgitt rundt og får øye på tightsen dekket av glitter og spindelvev. “Denne her?” spør jeg og holder den opp. “JA!” smiler en storfornøyd toåring fra korgen.

Vi fant også en bøyle med gresskar på som han ville ha + en hånd med godteripose under. Så nå er alt klart for selveste halloweenkvelden når Dennis skal gå knask eller knep for første gang. Vi kommer kun til å gå innom noen få som han allerede kjenner – men det kommer til å bli så koselig likevel. Dagen etter blir det halloweenfest hjemme hos oss med gresskarsuppe – tradisjonen tro.

Jo, også Christopher da! Kjøpte seg denne råkule dressen for anledningen! Herlighet som jeg gleder meg til halloween i år! Det kommer til å bli så gøy.

I går besøkte vi mamma på sykehuset!

Mamma! Jeg får så vondt av deg og all motgangen du har møtt på det siste året. Kroppen din har virkelig ikke spilt på lag med deg og det har vært lett å se at du bare har blitt mer og mer utmattet. Etter flere runder med streptokokker i halsen i vinter gikk det til slutt utover nyrene dine. Du var fullstendig utmattet og absolutt ikke deg selv! Du var mye inn og ut hos legen uten at de kunne finne ut hva som feilte deg, men den dagen du tisset rødt var det inn til legevakten med det samme.

Siden den dagen har du hatt tett oppfølging hos legen med urinprøver – som har vist at du har hatt blod og proteiner i urinen helt siden i vinter! Etter mye venting kom du endelig et skritt frem i køen, og ble innlagt på sykehuset i går. Der tok de nyrebiopsi – som forhåpentligvis kan gi oss noen flere svar på hvorfor du føler deg som du gjør.

Da vi var på besøk hos mamma på sykehuset i går var det noe som overrasket meg veldig – nemlig hvor mye den lille, store toåringen min faktisk forstår. Vi fortalte han at vi skulle gå på besøk til mormor på sykehuset, uten å fortelle så mye mer enn det.

Da vi kom ut av heisen løp han mot mormoren sin som han skimtet i sykesengen. Han løp helt bort til det gjensto et par meter mellom han og henne. Da bråstoppet han plutselig, kikket veldig på henne og begynte så å si navnet på bamsen sin om og om igjen. Jeg løftet han opp i sengen til henne for å vise at det ikke var farlig, og at han kunne gå bort selv om det sikkert så litt skummelt ut.

Da var det akkurat som å slå på en bryter! Dennis smøg seg inntil mormoren sin. Holdte rundt henne, krøllet seg inntil henne. Studerte henne, smilte, koste og roste mormoren sin. Det var helt fantastisk å se hvor omsorgsfull han var der han til med matet henne med dessert! Snille, gode Dennis!

Men selv om han klart og tydelig viste med hele kroppen sin at han skjønte at mormoren hans hadde vondt sa han ikke et ord om det. Han pratet kun om helt andre ting. Helt til vi satt i bilen på vei hjem! Da sa han plutselig “mormor aua. Mormor lei seg i magen” ♥︎

Fine, gode gutten min! Så snill og omtenksom! Tenk at han forstår så mye ♥︎

MINE BESTE TIPS OM SØVN OG LEGGING AV BARN!

Søvn, legging og soverutiner. Det må vel være den aller største utfordringen i en småbarnsfamilie. Det er i alle fall det inntrykket jeg har fått. For når søvnen ikke er på plass fungerer man ikke ellers i hverdagen heller. Det kan rett og slett ødelegge så mye, og derfor er det så viktig at man har rutiner som fungerer og spiller på samme lag som barna så ikke leggingen blir en kamp hver eneste kveld.

Selv vet jeg egentlig ikke hva jeg snakker om skal jeg være ærlig, for vi har nesten uten unntak alltid hatt gode rutiner og jeg har vært så heldig å få barn som elsker å sove! Men det var likevel en periode etter at Oliver kom til verden der Dennis slet veldig med å sovne om kveldene. Det varte vel et par måneder, men nå er det tilbake til normalen igjen. Jeg tipper det bare var en reaksjon han fikk på det å bli storebror. Kanskje slet han med å fordøye alle de nye inntrykkene rundt det å dele mamma og pappa med noen andre. Jeg skal innrømme at jeg var ganske desperat etter flere uker med lite søvn. Der leggingen gjerne tok 2-3 timer, i tillegg til flere oppvåkninger per natt og tidlige morgener. Det var like før jeg mistet troen på det jeg heier på; som er at barna skal få sove nok, og aldri vekkes. Heldigvis holdt jeg ut, og alt ordnet seg av seg selv etterhvert som Dennis ble vandt til at lillebror var en del av familien. Jeg har veldig lyst til å dele våre erfaringer med søvn og legging ettersom jeg føler meg veldig heldig som har barn som sover så fint!

Først kan jeg fortelle litt hvor mye guttene sover.

Dennis på 2,5 år..
..starter dagen ekstremt tidlig, og det er vel dette som er vår eneste lille utfordring knyttet til søvn. Alt fra klokken 4.30-6.00 pleier han å stå opp. Da kommer han inn til oss og ser litt barnetv på mobiltelefonen til klokken er blitt såpass at det er greit for oss alle å komme oss opp fra sengen. Deretter legger jeg han for dupp mellom klokken 10.30-11.00 og han får sove akkurat så lenge han vil (som regel våkner han et sted mellom 12.30 og 13.30). Jeg er INGEN fan av å vekke ungene, og kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vekket Dennis fra duppen. Det skjer med andre ord ekstremt sjeldent! Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men forskning viser at å avbryte søvnen til barn i den alderen ikke er bra for hjernens utvikling.

En annen grunn til at jeg ikke liker å vekke Dennis er at “søvn avler søvn”. Små barn i vekst med et ekstremt energinivå trenger masse søvn! Å kutte ut duppen for tidlig kan fort føre til enda dårligere nattesøvn. Min erfaring er at når han får sove så mye som han trenger på dagtid legger han seg kjempe fint når kvelden kommer. Det at han alltid våkner uthvilt har også ført til at Dennis har et veldig godt forhold til søvn og sengen sin. Han elsker å sove, og spør ofte selv om å legge seg når kvelden kommer.

Og kvelden, den pleier å komme et sted mellom klokken 18.30-19.00

Oliver på 4 måneder..
.. har ikke så klare rutiner på dagsovingen enda, men vi begynner sakte men sikkert å innføre dem. Det vi derimot har hatt som en fast rutine helt fra han bare var et par uker er legging om kvelden. Like før vi legger Dennis ammer jeg Oliver for siste gang mens han er våken. Dette pleier å være rundt klokken 18. Etter ammingen legger jeg han oppi vognen i stuen, hvor han sovner ganske fort. På dager han har problemer med å sovne setter jeg på white noises, og bysser vognen ørlite frem og tilbake, så sovner han kjempe fint!

Når vi legger oss om kvelden bærer vi babynestet (som han har oppi vognen) inn i sengen vår, også sover han der resten av natten. Et sted mellom klokken 8 og 9 pleier han å våkne for dagen, men vi er som regel ute av dørene i 8 tiden hver dag, og da har vi altså skiftet bleie på Oliver i søvne, og så bært han over i bilstolen i pysjen og tullet han inn i strikketeppet sitt.

På dagtid har vi som sagt ikke noen rutiner enda, og lar han styre søvnbehovet sitt selv slik at vi ser hvor mye søvn han trenger. Det jeg ofte ser gå igjen er en dupp fra rundt klokken 10 – 12 også enda en fra klokken 14-16/17. Han sover altså ganske mye! En skikkelig sovebaby som er blid som en sol når han er våken, sovner veldig fint når han er trøtt og har et godt forhold til søvn allerede.

Og så hvis jeg skal gi noen tips videre, uten at jeg vet om de fungerer for dere. Det er bare mine erfaringer, og det jeg har funnet ut at fungerer kjempe fint her!
(Tenker hovedsakelig på toåringer)

  • La barnet sove til det våkner selv på duppen på dagtid, og legg det gjerne tidlig på formiddagen slik at det går en stund fra det våkner til kveldsleggingen.
  • Ha samme rutiner hver eneste kveld. Gjerne rutiner som tar et kvarters tid slik at barnet er godt forberedt og vet at nå er det tid for å sove. Våre rutiner for Dennis; tisse på do, ta på bleie, smøre kroppen med krem (atopisk eksem, så vi smører morgen og kveld hver dag), pusse tennene, ta på pysjamas, finne kosebamsene, drikke vann, gå inn på rommet, be aftenbønn (vi bruker “Jeg folder mine hender små”), synge trollmor. Deretter brer jeg over han, kysser på pannen og går ut fra rommet. Han ligger fint i sengen sin, synger av og til litt for bamsene før han sovner innen de neste 10-15 minuttene.
  • Gjør rommet og sengen til et trygt og godt sted. Vi har blant annet nattlampe på rommet til Dennis ettersom han er litt mørkeredd, døren hans og vår står alltid på gløtt slik at han lett kommer seg ut og inn til oss om det skulle være noe. Han har også favorittbamsene sine i sengen hver eneste natt.
  • Prat om vonde, triste, kjekke, store ting som har skjedd i løpet av dagen FØR du begynner på leggerutinene. Gjerne like etter middag. Dette er noe jeg har begynt med i det siste etter å ha sett at han gjerne bruker litt lenger tid på å sovne de dagene det har hendt noe utenom det vanlige. For eksempel om han har falt og slått seg, vært på åpen brannstasjon og møtt Bjørnis, kjøpt fisker til akvariet. Min teori er at han da får bearbeidet inntrykkene før han skal legge seg og dermed ikke tar alle disse tankene med seg inn i søvnen. Han får nullstilt hjernen før kvelden kommer, rett og slett. Og da blir det lettere å sovne i stedet for at han bare blir liggende å tenke.
  • IKKE STRESS! Barna merker at du stresser, og det smitter fort over på dem. Og alle vet at stress og søvn ikke går så godt sammen. Vær rolig, trygg og tålmodig! Spesielt helt mot slutten av dagen når tenner pusses og nattasang synges.
  • Helt til slutt; pass på at barnet får gode erfaringer knyttet til leggingen. Vær trygg og kjærlig. Sørg for at barnet aldri er redd, lei seg eller griner før det skal sove. For om barnet får dårlige erfaringer med leggingen vil det føre til at det gruer seg til å legge seg neste dag – og det hele blir en ond sirkel som det tar litt tid å komme ut av.

Så, det var altså mine tips og erfaringer – så håper jeg virkelig det kan hjelpe deg om du har utfordringer knyttet til søvn hjemme hos deg!

Åpen dag på brannstasjonen!

For en dag! Bjørnis som tidligere bare har eksistert på barne tv hadde i dag show for Dennis og en hel haug andre barn på Haugesund Brannstasjon. Ikke nok med det, men Dennis fikk også både high five og klem av Bjørnis selv – stor stas!

Det var altså åpen dag på brannstasjonen i dag, og jeg tror alle barnefamilier i hele byen hadde tatt turen. For det var det stappfullt med mennesker! Man fikk mulighet til å se både brannbiler, ambulanser og politibiler på nært hold. Sitte inni kjøretøyene, spyle med brannslange, hinderløype for de litt eldre barna og høydepunktet med besøket; show med Bjørnis! Heliumballong, gaveposer og bjørnis-is ble også delt ut til barna.

Vi var så heldige med været! Tenk, strålende sol, blå himmel og hele 20 grader så sent i September. Jeg misunner med andre ord ikke Bjørnis som hoppet rundt midt i solsteiken til den ene sangen etter den andre. Det må ha blitt fryktelig varmt! Men herregud så stas. Barneøynene rundt området glitret av glede og beundring.

♥︎ ♥︎ ♥︎

Nervøs, graviditetstest og hormonspiral!

I dag var endelig dagen kommet! Jeg har talt ned i en hel måned – for tenk så lang ventetid var det faktisk. Det hele startet på seksukerskontrollen min hos jordmor etter fødsel. Vi pratet om prevensjon – min første hormonelle prevensjon. Når jeg sier første regner jeg altså ikke med minipillen som jeg tok i 1-2 måneder like etter fødsel med Dennis. Den gang glemte jeg halvparten av pillene, og ble likevel et hormon-troll uten like. De pillene og hormonene var altså ikke noe for meg, og vi gikk over til kondom.

Nå etter at Oliver ble født og vi fant ut at vi er veldig fornøyd med å ha fått to flotte, friske gutter bestemte vi oss for å gjøre noe mer langvarig. Både spiral og stav var et alternativ, men ettersom jeg er veldig redd for å reagere på hormonene denne gang også anbefalte jordmor meg den mildeste hormonspiralen. Kyleena, heter den, for de som lurer.

Etter at prevensjonsmiddelet ble valgt måtte jeg vente en hel måned før de hadde ledig time for innsett. Men i dag kom endelig dagen! Etter instrukser fra jordmor startet jeg forberedelsene tidlig på morgenen. Mens jeg satt på toalettet tisset jeg på en graviditetstest, for å utelukke graviditet før innsett -viktig! Neste steg hendte én time før innsett; svelge 1000 mg paracet og 400 mg ibux. Og så var det bare å sette seg ned å vente!

Selve innsettingen gikk egentlig ganske fint. Det var så klart litt ubehagelig, men det hele var gjort på et lite minutt, så det kom jeg meg fint igjennom. De 3-4 timene etter var derimot verst. Livmoren trakk seg skikkelig sammen – hard som en stein! Og til tross for smertestillende gjorde det ganske vondt. Det kjentes som riene i starten av fødselen – altså langt i fra vonde fødselsrier, men sånn vondt at du helst bare vil sitte i samme stilling, og ikke snakke. Det verste var nok at livmoren holdt seg sammen hele tiden, ikke som rier der man i alle fall får pause mellom sammentrekningene.

Men uansett, det gikk fint, og jeg kom meg godt gjennom det også! Resten av dagen har det bare blitt bedre og bedre, og nå kjennes det nesten helt normalt ut. Ikke har jeg tatt noe mer smertestillende heller! Tommel opp for det. Jeg blødde en del de første timene, men også det ser ut til å ha gitt seg nå. Er det noe håp om at jeg ikke kommer til å blø mer nå – eller kommer det til å komme og gå? Fikk høre at man ofte kunne blø de første seks ukene.

Fortell meg gjerne dine erfaringer med hormonspiral – gjerne kyleena! Vil vite hvordan det var å leve med den, og ikke minst om du merket noe til bivirkningene som vektoppgang, kviser og fett hår? Det er nemlig disse bivirkningene jeg er mest redd for å måtte slite med.

Hverdagsvlog – en vanlig dag i mammapermisjon!

For en ukes tid siden filmet jeg en vlog jeg aldri rakk å redigere. Der tok jeg dere med på en helt vanlig formiddag hos meg. En vanlig hverdag i mammapermisjon mens storebror er i barnehagen! Spent på hva vi bruker tiden vår på? Snurr film og sjekk ut!

EN STOR DAG FOR DE MINSTE!

For en dag – den har vært merket med åpen dag hos politiet i kalenderboken i ukesvis, og vi har gledet oss en hel haug. Spesielt toåringen som har to store lidenskaper; hunder og utrykningskjøretøy!

Derfor passet det kjempe dårlig at Dennis kastet opp utover hele sengen sin en times tid etter at han hadde sovnet i går kveld. De neste fire timene ble det mer oppkast, dårlig form, masse kos og trøst. Han var absolutt ikke i form, men samtidig hadde han ingen feber. Da han omsider klarte å sovne i halv elleve tiden om kvelden var han utslitt. Likevel våknet han til vanlig tid klokken seks i dag morges.

Vi hadde dermed et vanskelig valg foran oss – skulle vi holde oss hjemme på grunn av formen hans, eller skulle vi dra på åpen dag hos politiet likevel. Vi bestemte oss for sistnevnte, men med lav terskel for å dra hjem igjen om det viste seg at Dennis ikke nøt opplevelsen og at det rett og slett ble for mye for han. Ettersom han verken hadde feber eller spydde mer krysset vi fingrene og håpet på det beste.

Og gjett hva; dagen gikk over all forventning! Han koste seg heldigvis masse. Det var stor stas å se politihundene gjøre triks, og ikke minst se på politibiler med både sirener og blålys på nært hold. Spesielt gøy var det å dele denne opplevelsen med søskenbarnet sitt, Odin, som er akkurat like gammel som han selv.

Etter noen timer på politistasjonen ble vi med Odin, pappaen hans og Sunniva hjem hvor vi fikk servert deilig mat! Sunniva hadde til og med laget to deilige, lavkarbo sorbet is fra bunn av. Shit, de var gode!