Den aller første svangerskapsoppdateringen!

Da jeg spurte dere om dere ønsket svangerskapsoppdateringer allerede ble det enstemmig ja, så da kan passer det fint å ta første oppdatering i dag. Som jeg har nevnt før er jeg langt i fra sikker på hvor langt jeg egentlig er på vei, men har regnet meg frem til en omtrentlig dato utifra siste mens. Syklusene mine var riktignok veldig uregelmessige, og derfor er kan det fort være en feilmargin på ei uke ++.

Jeg kommer likevel til å forholde meg til datoen jeg allerede har, så får den heller bli forandret når jeg skal på ultralyd i desember for å finne den 100 % sikre terminen.

Før jeg starter må jeg også beklage at jeg ikke har tatt nye magebilder. Disse bildene tok jeg for et par dager siden, så magen har nok ikke forandret seg noe særlig, men hadde tenkt å ta nye likevel! Rakk det riktignok ikke da vi koste oss så mye i selskap til farmoren min i dag. Tiden løp helt fra meg!


Termindato

19.juni 2019

Hvor langt er jeg på vei?

I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 9, og har derfor allerede lagt bak meg en femtedel av svangerskapet. Nesten 20 % er fullført, og jeg har 227 dager igjen til termin.

Hvor stor er babyen?

Det føles rart å tenke på hvor liten den lille fisken er. Spesielt ettersom den allerede ser ut som et bittelite menneske med alle sine 10 fingre og tær. Likevel er det bare 1.5 cm langt fra hodet til stumpen. Beina regnes ikke med ettersom de er bøyde og veldig vanskelig å måle.

Hva skjer med barnet denne uken?

Som dere ser er den lille allerede et lite menneske med sine to armer, to bein, ti fingre og ti tær. Denne uken vokser øyelokkene frem og dekker nesten hele øynene som hittil har vært åpne. Armer og ben vokser fort og fisken (som jeg gjerne kaller den nå som h*n enda er så liten) begynner å trene opp musklene sine ved å bevege seg forsiktig der inne. Mammaen kjenner riktignok ikke bevegelsene på en god stund enda.

Denne uken begynner også kjønnsorganet å utvikle seg til et mannlig eller kvinnelig kjønnsorgan. Hittil har prosessen vært helt lik, men det er enda for tidlig å kunne se forskjellene på ultralyd. Hjertet ferdigutvikles i løpet av denne uken!

Hva skjer med mammaen denne uken?

Hormonene kan gjøre at huden forandrer seg – noen opplevere å få glattere hud, mens andre får kviser. Det sies at de som får glatt og pen hud i svangerskapet ofte venter en gutt, mens jentene stjeler mors skjønnhet. Om dette stemmer er det en liten frøken i magen min, for her popper det opp nye kviser for hver dag som går!

Tett nese er veldig vanlig på dette tidspunktet, men her har jeg faktisk vært ekstremt heldig i forhold til svangerskapet med Dennis. Da var jeg tett døgnet rundt og var fullstendig avhengig av nesespray. Denne gang kjenner jeg ingen antydning til tett nese – og det er deilig!

Ellers har vi klassikerne som er tretthet på grunn av den enorme prosessen som skjer i kroppen til mammaen og som suger til seg alt av energi. Og kvalme! Svangerskapskvalmen er på sitt verste fra nå og et par uker fremover, før den gradvis vil roe seg igjen. Her må jeg si at jeg sålangt er sjeleglad for at jeg reagerer helt annerledes på dette svangerskapet. Trettheten føler jeg er mye mer fremtredene denne gang i forhold til forrige svangerskap, men det kan også ha noe med blodtrykket mitt å gjøre, som var uvanlig lavt på forrige kontroll. Ikke noe farlig forresten, men det gjør at jeg er mye trøttere, mer svimmel og større sjanse for å besvime.

Kvalmen er likevel den som overrasker meg mest! Vi er nå inne i den verste kvalmeperioden og jeg har kun kastet opp én gang dette svangerskapet. Jeg føler meg også i strålende form 80 % av døgnet, men har opptil et par timer morgen og/eller kveld hvor jeg føler meg litt kvalm.

Jeg trenger kanskje ikke nevne hvordan dette var med Dennis? 😂 Men la meg si det slik; jeg hadde garantert kastet opp 50 ganger på dette tidspunktet med han.

Innkjøp og utstyr

Vi har egentlig det aller meste av utstyr etter Dennis, men mangler likevel en tripp trapp stol til den lille ettersom Dennis enda kommer til å bruke sin i noen år til og en ekstra babydel til babycallene. Eventuelt skal vi kanskje bytte vognen vår, men det vet jeg ikke sikkert enda. Også trenger vi litt forskjellig til det nye barnerommet; blant annet klesskap. Seng, bilstol, babygym, stellebord og alt dette har vi jo fra før. Eventuelt bare litt jentetøy om det viser seg å være ei lita frøken 💕

Ukens cravings

Jeg vil ikke akkurat kalle det cravings, men jeg har merket at matvanene mine har endret seg helt ekstremt. Det jeg tidligere kunne spise til alle måltider hver eneste dag (for eksempel nakkekoteletter med smør og grønnsaker) kan jeg ikke lenger fordra. Jeg takler det bare ikke. Nå er det ristet brødskive (lavkarbobrød såklart) med smør som gjelder. Og supper. Det er seriøst nesten det eneste jeg har spist de siste ukene 😳 Skjønner ikke hva som skjer!

Men jeg har lest meg frem til at det er helt normalt at mat- og drikkevaner endres under svangerskapet, og mange sier at det er babyens måte å si i fra om hva den trenger. Det sies også fra gammelt av at det er kroppens finurlige måte å beskytte fosteret fra farlig mat. Ikke vet jeg hva som stemmer, det eneste jeg vet er at det er litt irriterende å være så “kresen“.

Satser på det snart endrer seg tilbake til normalen! Om ikke spiser jeg med glede supper og brød i 7 måneder til 😂

Hvilke plager har jeg?

Jeg har allerede nevnt litt om dette i “hva skjer med mammaen i denne uken” punktet over, men kort fortalt har jeg det altså ganske så fantastisk. I hvertfall om man sammenligner med svangerskapet med Dennis! Jeg er ekstra trøtt, svimler av og til når jeg reiser meg opp, er småkvalm et par ganger daglig men har det ganske bra utenom dette! Trodde aldri at det kunne føles så fantastisk å være i første trimester! 😍

Tanker om kjønnet

Jeg har kanskje hintet litt til det hittil i innlegget, men om ikke tror jeg altså at det er ei jente i magen. Mest på grunn av at alt er så annerledes denne gang i forhold til da jeg var gravid med Dennis, men jeg har også sjekket ut det kinesiske fødselskartet og flere ulike kjerringråd; som alle sier at det er ei jente i magen. Blir spennende å se!

Vektoppgang

Det er sinnsykt rart å tenke på at jeg allerede hadde gått opp 5 kilo på denne tiden med Dennis magen. Denne gang viser vekten 1 kilo opp så langt, og jeg veier dermed 70 kilo. Nøyaktig det samme som før svangerskapet med Dennis.

Fødselsforventninger

Jeg gleder meg jeg! En unik opplevelse som jeg er mektig stolt over at jeg overlevde 😆🙊 Rart å si, men det er faktisk sant! Mestringsfølelsen man får etter en fødsel gjør at ingenting føles umulig, og jeg gleder meg til å kjenne på den følelsen igjen. For ikke å snakke om at jeg får møte denne lille fisken min selvfølgelig! Det er jo hovedårsaken til at jeg gleder meg.

Neste kontroll

6. desember om jeg husker riktig. Da skal jeg til legen for å søke fødeplass, ordinær ultralyd, lytte til hjertelyden og ta blodprøver. Ei uke senere skal vi på ultralyd, og da får vi vite hvor langt jeg er på vei og forhåpentligvis også kjønnet! Spennende.

Sammenligningsbilde av magen

uke 9 i forrige svangerskap vs. dette svangerskapet

Jeg synes det er så rart å tenke på at jeg faktisk er fem kilo tyngre på bildet til venstre! Ser absolutt ikke slik ut synes jeg. Mulig lyset har litt å si + at vinkelen ikke er hundre prosent lik. Ellers er det i alle fall ikke vanskelig å se hvor utslitt jeg var på venstre bildet. Svangerskapskvalmen var som sagt på sitt verste i disse ukene (selv om den aldri gav seg helt før etter fødselen).

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Det aller første magebildet!

Først av alt lurer jeg på en ting; er det for tidlig å begynne med svangerskapsoppdateringer allerede eller synes dere bare det er spennende? Da tenker jeg på slike ukesoppdateringer som jeg hadde med Dennis der jeg forteller litt om hvor stor lille i magen er, hvor langt jeg er på vei, hvordan formen min er, prater litt om uken som har vært, hva som skjer i magehuset, neste kontroll og lignende.

Legg igjen en kommentar, jeg vil gjerne høre DIN mening!


Og så over til det jeg gjerne ville dele med dere: det aller første magebildet!

Man hører ofte om dem som sliter med å holde graviditeten skjult frem til uke 12 nettopp på grunn av at magen titter frem, og nå forstår jeg akkurat hvorfor! Jeg som trodde magen kom fort til syne med førstemann. Vel, denne gang er det enda verre! Noe som visstnok er normalt om man har vært gravid tidligere ettersom magemusklene ikke holder igjen på samme måte som med første.

Likevel må jeg si at det er et sjokk å kikke i speilet hver gang jeg går forbi. Jeg synes nesten det går litt for fort! Selv om det naturligvis bare er koselig med en liten babybump.

Når jeg sammenligner med svangerskapet med Dennis er magen litt større enn den var på samme tid med han, men samtidig har jeg kun gått opp 1 kilo i forhold til 4 (!) kilo på denne tiden med førstemann. Det gjør meg bare enda sikrere på at lavkarbolivsstilen min kommer til å holde kroppen sunn og innenfor normal vektoppgang i løpet av disse ni månedene.

Krysser fingre og tær for at jeg slipper å legge på meg nye 35 kilo denne gangen også! Nå ble det mye fokus på vekt her. Og dere må ikke misforstå og tro at jeg tenker mye på dette, for det gjør jeg i grunn ikke. Det viktigste er selvsagt at lille i magen har det bra, men jeg synes også det er viktig at jeg har det godt med meg selv i en SUNN og sterk kropp.

2 MONTHS

Is it a bump or just carbs?

Just kidding, I’m on lowcarb

Husk å legg igjen en kommentar om du vil lese svangerskapsoppdateringer allerede eller om jeg skal vente noen uker?

Trenger vi søskenvogn?

Nå må jeg bare høre med dere, for jeg er så usikker!

La meg ta det fra begynnelsen av; vi har verdens fineste vogn, og jeg er fullstendig forelsket i den. Det har jeg vært helt fra vi fikk den i hus noen måneder før Dennis sin ankomst. Problemet er bare at den er for stor. I hvertfall til bilen vår. Dere husker kanskje at jeg nevnte at vi har for liten bil? Vel, da er det vogna jeg tenker på. For vogna får nemlig ikke plass i bagasjerommet. Vi må ha selve bagdelen i baksetet, og den tar plutselig to av setene.

Med bare ett barn går det akkurat, men når lillebror eller lillesøster kommer og okkuperer et av setene har vi plutselig ikke plass til vognen lenger. Jeg har prøvd å vri hodet og tenke ut en lur plan, men klarer ikke å se en annen løsning enn at vi må selge den elskede vogna vår og heller gå til innkjøp av en ny.

Vognen er helt strøken, 2017-modellen og med medfølgende stelleveske og regntrekk så jeg tviler på at den vil være vanskelig å selge. Men det er uansett sårt! Har ikke bestemt meg helt enda, men per dags dato ser vi dessverre ingen annen utvei.


Trenger vi søskenvogn?

Noe annet jeg også tenker en del på er hvilken vogn vi eventuelt skulle byttet den ut med! Trenger vi for eksempel søskenvogn når Dennis kommer til å være 2 år og 3 måneder? Og hvis vi trenger det, går det an å bruke vogna selv om bare den ene delen er på (nå tenker jeg i forhold til bilen). At vi for eksempel bruker den som søskenvogn hjemme, men når vi skal på senter eller kjøre et sted tar vi kun med oss bagdelen? Eller går det ikke an å bruke vogna uten både bag- og sportsdel?

 

 

Stellevesken til høyre har jeg også falt fullstendig for, og allerede skrevet den opp på ønskelisten for både bursdag og jul! Synes den passer godt til både den hvite vogna vi har nå og eventuelt en av disse to nye det står mellom. Det fine med stellevesken er at den også fint kan brukes som en vanlig veske (eller sekk!) når småbarnsperioden er over også!


Alternativet vi står igjen med om det ikke bli søskenvogn er vogna under her. Den er supersmal og liten. Faktisk akkurat lik som søskenvogna over her, bare halvparten av bredden såklart. Samme merke som jeg har nå; emmaljunga, men en mye smalere modell. Og litt andre farger. Usikker på om det er disse fargene vi eventuelt går for, men jeg likte dem så godt da vi så denne vogna utstilt på barnas hus i forrige uke.

Så, for å oppsummere! Jeg er superforvirret og aner ikke hva jeg skal gjøre. Hadde satt superstor pris på om dere kunne svart meg på et par spørsmål og eventuelt kommet med egne erfaringer.

  1. Trenger vi søskenvogn når Dennis er 2 år og 3 mnd?
  2. Kan søskenvogn brukes med for eksempel bare bagdel om vi skal ut en rask tur?
  3. Har dere erfaring med noen av disse vognene? Fordeler? Ulemper?

VIDEO ⎮ slik reagerte familien min på graviditeten!

Flere av dere har lurt på hvordan familien min reagerte da jeg fortalte om graviditeten, og det vil jeg gjerne vise dere nå! Jeg fikk nemlig rigget til et kamera og filmet dem i skjul! Men før dere ser videoen vil jeg bare nevne at de allerede visste om at jeg var gravid, men at jeg skulle ta abort. Jeg fortalte dem med andre ord fra dag én at planen var en abort.

Både mamma og lillesøster ble ekstremt satt ut og sa det var opp til meg å velge, at de skulle støtte meg og at jeg måtte være helt sikker. Men det var absolutt ikke vanskelig å lese dem etter at de fikk beskjeden. Ingen av dem likte tanken på at vi hadde bestemt oss for å ta abort.

Derfor kan dere jo tenke dere hvordan reaksjonene ble da de fikk vite at vi skulle beholde likevel!

Snurr film.

Hele videoen er filmet med DETTE kamera.

♥︎ verdens fineste mamma og lillesøster ♥︎

Jeg skulle egentlig ta abort!

Det er mange av dere som har spurt om dette barnet var planlagt eller ei både med tanke på at jeg alltid har sagt at jeg ikke ønsker flere barn på lenge, men også med tanke på fitnesskonkurransen jeg egentlig skulle delta i. Og da kan jeg bekrefte at nei, dette barnet var overhode ikke planlagt.

Det kom som et stort sjokk da jeg fant ut at jeg var gravid ettersom vi hele tiden hadde brukt prevensjon, og i tillegg passet på å unngå eggløsningsdagen. Likevel skjedde det.

Jeg skal også innrømme at jeg ble utrolig sjokkert, frustrert og stressa da jeg fant ut at jeg tross alt var gravid. Midt i fitnessreisen og uten jobb. Tårene trillet og hele den neste uken var vi inn og ut av sykehuset for å ta blodprøver, ultralydundersøkelse og planlegge alt for å gjennomføre en medisinsk abort. En planlagt abort. Nå grøsser jeg bare av tanken på at vi vurderte dette.

Eller, vi hadde bestemt oss for det!

Hele prosessen fra vi troppet opp på sykehuset for å bestille time og frem til vi hadde unnagjort en ultralyd og to blodprøver tok faktisk fem dager. Det var på dag seks jeg satt med tabletten som skulle avslutte det hele i hånden. Klar til å svelge.

Men da jeg satt der var det noe i meg som fikk meg til å skylle den ned i do i stedet. Jeg kunne ikke avslutte dette mirakelet. Barnet som tross prevensjon likevel ble unnfanget. Jeg orket ikke tanken på å fjerne et slikt mirakel. Derfor bestemte vi oss til slutt for å beholde likevel. I aller siste øyeblikk!

Tross dårlig økonomi, arbeidsledighet, lite hus, liten bil og et (den gang) manglende ønske om flere barn. Dette var altså grunnen til at vi i utgangspunktet ikke så noen annen utvei enn abort.

Jeg har alltid vært i mot dette med frivillig abort så lenge det ikke ligger en god grunn bak. Og skal være så ærlig å si at jeg følte veldig på den skammen om å ikke ha en god nok grunn til å gjennomføre selv også. Men nettopp derfor var det enda viktigere at ingen fikk vite om det.

Nå forteller jeg det likevel til dere i håp om å kunne hjelpe andre som er i samme situasjon. Husk at de fleste problemer og utfordringer kan løses, og som oftes går det fint å få et barn til. Man har jo ni måneder å forberede seg på! Det gjelder bare å venne seg til tanken, og prøve å se en løsning på problemene i stedet for å bruke dem som en unnskyldning til å avbryte svangerskapet.

Husk at man kan angre på å ta abort, men man angrer aldri på at man valgte å beholde.

Nå er jeg selvsagt ekstremt letta over at jeg til slutt valgte å beholde barnet, og klarer ikke engang å forestille meg et annet utfall! Selv om det var et sjokk til å begynne med gleder jeg meg virkelig til å møte dette lille mennesket som så gjerne ville bli skapt. Herregud, som jeg gleder meg!

Slik går det med treningen nå som jeg er gravid!

Å finne energi til å trene i denne perioden skal jeg være så ærlig å si at er fryktelig vanskelig! Jeg sover ofte 1-2 timer midt på dagen bare for å klare og være våken til klokken 20-22 på kveldstid. Energinivået er uten å overdrive “bånn i bøtta”. Men da er det også skikkelig deilig å vite at jeg likevel klarer å gjennomføre 3-5 treningsøkter i løpet av uken.

Absolutt ikke mye i forhold til tidligere, men likevel mye i forhold til energinivået mitt for tiden. Mestringsfølelsen er stor etter å ha fullført ei skikkelig god økt, og den følelsen lever jeg lenge på. Det vanskeligste er å motivere meg til å komme i gang, men når jeg først er på UNO og har blitt varm i kroppen går resten som en lek.

Satser på at energinivået kommer seg når jeg kan legge første trimester bak meg – det er tross alt det trimesteret fosteret utvikles og vokser mest. Alle de viktige organer blir til og denne prosessen krever enormt med energi. Derfor føler de aller fleste seg fryktelig trøtte de første 12 ukene.

I dag trente jeg sammen med lillesøster, og vi hadde bryst og skuldre på planen. Ei skikkelig god økt der jeg blant annet var oppe på min maksvekt i skrå hantelpress. Øvelsen over! 6 repitisjoner på 18.5 kilo. Håper jeg klarer å øke den vekta enda litt mer i ukene fremover når jeg nå har blitt flinkere til å trene bryst også.

Tenkte jeg skulle skrive litt mer generelt om trening i svangerskapet i et annet innlegg. Kunne det vært interessant?

Ønsker vi oss en gutt eller ei jente?

Gratulerer! Var det planlagt, skulle du ikke stille i noe fitness greier snart?

Jeg skal skrive mer om dette i et eget innlegg, men kort fortalt så var det ikke planlagt nei. Fitness var planen min det neste halve året, men slik ble det vist ikke.

Gratulerer så masse ☺️ Hvor langt er du på vei?

Tusen takk! Jeg er litt usikker på grunn av uregelmessig mens og at det som sagt ikke var planlagt. Men ut i fra ultralyd hos legen er jeg cirka 2 måneder på vei.

Har du tenkt å spise lavkarbo gjennom svangerskapet? Hvis ikke, tror du at du blir å gå ekstra mye opp i vekt når du går tilbake til et karbohydratholdig kosthold?

Ja, jeg kommer til å fortsette og spise lavkarbo nå gjennom svangerskapet og i tiden etter. Håper at dette kan hjelpe meg til å unngå samme vektoppgang som i første svangerskap. Kan fortelle mer om dette også i et annet innlegg. Det er nemlig noen få ting jeg må gjøre annerledes enn før jeg ble gravid, men vil forhøre meg med fastlegen min før jeg anbefaler noe videre her.

Hvordan blir det med fitnessen?

Fitnessen blir såklart satt på vent enda en gang, men jeg kommer til å fortsette og trene, og gjøre det jeg kan for å ha et så godt utgangspunkt som mulig etter fødsel. Deretter satser jeg på å være klar til scenen igjen i år 2020.

Gruer du deg på noen måte til kroppsforandringene som kommer til å skje? Kommer du til å prøve å begrense vektoppgang, altså så fremt det er sunt og ikke skadelig for fosteret?

Helt klart! Det føles veldig rart og litt bittert å ha jobbet så hardt og gått ned så mye i vekt bare for å bli gravid igjen. Samtidig som jeg såklart er glad for at jeg har gjort det. Det har gitt meg en sunn og sterk kropp å gå inn i svangerskapet med, som betyr at kroppen jeg sitter igjen med etter fødsel er bedre enn om jeg fremdeles hadde veid 36 kilo mer nå. Jeg vet også jeg kommer til å takle eventuelle plager som bekkenløsning etc. mye bedre nå som jeg har en sunn og sterk kropp som utgangspunkt.

Når det er sagt er jeg livredd for å komme tilbake til dit jeg var mot slutten av svangerskapet med Dennis. 35 kilo tyngre enn jeg var ni måneder tidligere. Kiloene kan nok skyldes mye på kvalmen som gjorde at jeg måtte spise hele tiden, men jeg gav også litt F når jeg hadde lyst på Mc Donalds eller sjokomelk.

Denne gang kommer jeg til å spise lavkarbo hele veien, passe på hva jeg får i meg og gjøre det jeg kan for å begrense vektoppgangen til normalen. Det aller viktigste er likevel at lille i magen har det bra, så får vi bare se hvordan det går.

Når har du termin?

Av samme grunn som at jeg ikke vet nøyaktig hvor lang jeg er på vei kan jeg heller ikke svare på dette. Det eneste jeg er ganske sikker på er at det er i Juni. Nøyaktig termin får jeg riktignok vite i midten av desember.

Dette var gøy, jeg har fulgt bloggen din hele graviditeten med Dennis. Og etter. Var selv gravid og fikk i juni samme år. Og nå er jeg også gravid igjen og venter i juni 2019. Så Morro 😀😅

Oi, for et sammentreff! Så utrolig moro. Håper du deler oppdateringer underveis i kommentarfeltet. Alltid hyggelig å høre hvordan det går med andre som er kommet omtrent like langt. Og du – gratulerer! ❤️

Hvordan har formen din vært til nå? Merker du noe annerledes denne gang, i forhold til når du var gravid med Dennis? 😊

Hadde du spurt meg i går hadde jeg svart at alt går på skinner, for jeg har ikke hatt antydning til verken kvalme, tett nese eller hodeverk som var mine fiender allerede fra uke 5 da jeg gikk gravid med Dennis. Denne gang har det vært totalt annerledes og jeg har egentlig kun slitt med å være ekstremt trøtt. I dag ble jeg riktignok akutt kvalm og fikk kraftig hodeverk. Satser på det forsvinner like fort som det kom 😅 for hittil har svangerskapet gått som en drøm – helt motsatt i forhold til med Dennis.

Men det er en ting jeg ikke skjønner? Kan vær jeg har lest feil eller blandet deg ned noen andre. Men skrev ikke du et innlegg hvor dere ikke brukte prevensjon? At dere unngikk samleie de dagene det var størst sannsynlighet osv 🤔

Jo, det stemmer. Jeg nevnte det spørsmålet kort i dette innlegget hvor jeg svarte at prevensjonsinnlegget ble skrevet for over et halvt år siden. Med andre ord, etter at vi hadde publisert det og fikk tips av dere fant vi ut at vi måtte velge en sikrere prevensjon. 😊

Kan jeg spør hvilken prevensjon du gikk på , da jeg ser lenger oppe at det ikke var planlagt? 😊

Vi brukte kondom.

Hva er dine tanker om to tette barn? Jeg og min søster er selv tette i alder, og det er så kjekt💗

Jeg synes det høres helt perfekt ut. Før jeg ble gravid var planen 3-5 år mellom barna. Selv er det litt over tre år mellom min lillesøster og meg, og det har vært helt perfekt! Men nå som jeg har vendt meg til tanken tror jeg at jeg kommer til å være veldig glad for at det ble som det ble.

Har en følelse av at overgangen fra å være alenebarn til å dele oppmerksomheten til mamma og pappa med noen andre kommer til å være litt enklere for Dennis nå som han er cirka 2 år og 3 måneder, i forhold til om han hadde hatt oss for seg selv til han var fem år. Håper også de kommer til å ha stor glede av hverandre når de er så tette og derfor er omtrent på samme sted i livet, spesielt når de blir litt eldre.

Har du ett ønske om kjønn, eller er det akkurat det samme for deg om det blir en lillebror eller ei lillesøster?

Jeg ønsker meg en jente. Det må det være lov å si. Vi vil jo gjerne oppleve begge deler. Når det er sagt blir vi absolutt ikke skuffet om det viser seg å være en lillebror i stedet. Det gjør det tvert i mot mye billigere og enklere da vi allerede har det meste i blått, inkludert klær.

Lurer du på noe mer svangerskapsrelatert er det bare til å spør, så svarer jeg i kommentarfeltet under!

Hvordan i helvette går det an?

I går fikk jeg et spørsmål som lyder som følger:

Hvordan i helvette klarer du å bli uplanlagt (regner med det var det denne gang også) gravid i fitnessoppkjøringen TO ganger!? Bruker dere ikke prevensjon? Det kan da vel ikke være så vanskelig.

Jeg skjønner at det kan være lett å tenke dette når man ser alt utenfra, men det er et par viktige punkter du ikke har fått med deg. For det første; forrige gang jeg var gravid hadde vi til en viss grad planlagt det. Det vil si; vi brukte ikke beskyttelse og prøvde å få barn, men ettersom tiden gikk og jeg aldri ble gravid begynte vi å miste håpet. Vi tenkte at vi sikkert ikke kunne bli gravide, og på fritiden begynte jeg med fitness for å få noe annet enn bare skuffelsen hver gang menstruasjonen kom å tenke på.

Derfor kom det som et sjokk for meg da jeg ble gravid 3-4 måneder før konkurransen, men samtidig var det planlagt og sårt ønsket hele tiden. Å få barn var plan A, men så holdt jeg på med fitnessen i mellomtiden.

Når det kommer til denne gang var alt veldig annerledes. Vi hadde ikke et ønske om å få flere barn enda, vi brukte prevensjon og jeg satset alt mot fitnessen. På et eller annet vis ble likevel dette barnet skapt. Skal man kalle det skjebnen? Vi ble totalt lamslått og fant det heller ikke ut før det hadde gått en liten stund, nettopp fordi det var så utenkelig at det kunne skje.

Jeg skal riktignok fortelle dere alt om hvordan vi fant det ut og hva som skjedde i ukene etter i egne innlegg.

Kort oppsummert; første gang var planlagt, andre gang var det ikke. Vi brukte prevensjon denne gang, men det er noen få som likevel blir gravide, og vi er vist en av dem.

Den voksende magen!

Tidligere i dag kom jeg tilfeldigvis over en kollasj med bilder av den voksende magen til ei gravid kvinne. Det minnet meg på at jeg faktisk aldri satte mine egne magebilder sammen til en kollasj! Derfor bladde jeg frem alle sammen, uke for uke, og plasserte dem etter hverandre i rekkefølge.

Jeg synes fortsatt det er helt sinnsykt at jeg fikk mage så tidlig, og ikke minst at den ble så stor på slutten. Herregud, da var den virkelig i veien! Noe av det skumleste er jo at de sier magen kommer tidligere og blir enda større med nummer to.. ?


Det er også rart å mimre tilbake til svangerskapet nå når det allerede er over to år siden vi begav oss ut på den spennende reisen. Lite visste jeg om at de 9 månedene skulle gå til kvalme, oppkast, sykehusinnleggelser, ekstra oppfølging, bekkenløsning, kontroller på føden og så sinnsykt mange plager. Herregud jeg er glad jeg er ferdig, og krysser alt jeg har for at mitt neste svangerskap en gang i tiden blir helt annerledes!

Det er likevel ingen tvil om at det å gå gravid er ekstremt vakkert og en unik opplevelse jeg aldri ville vært foruten! Veldig glad for at jeg endelig fikk muligheten til å bære frem mitt eget barn etter ett års prøving.

Fortell meg gjerne hvordan din gravidmage så ut og hvordan den utviklet seg i løpet av svangerskapet!