Gravidoppdatering: uke 36

Termindato

26. juni 2019

Hvor langt er jeg på vei?

I dag gikk jeg inn i uke 36 – noe som betyr at 86,6 % av svangerskapet er fullført, og det kun gjenstår 38 dager til termin.

Hvor stor er babyen?

Babyen er nå 45 centimeter lang og 2,76 kilo mot slutten av uken dersom han er gjennomsnittlig stor. I følge forrige vekstestimering er riktignok Oliver litt mindre enn gjennomsnittet.

Hva skjer med barnet denne uken?

Barnet lagrer fett til livet utenfor livmoren. Bevegelsene til barnet kan også kjennes annerledes ettersom det nå har mye mindre plass å boltre seg på. De tydelige sparkene vil derfor kjennes mer som knuffing fra nå av.

Hva skjer med mammaen denne uken?

Det kan være vanskelig å sove, og du må kanskje snu deg ofte. Det kan hende du også drømmer heftige og virkelighetstro drømmer. Mye skal bearbeides i forkant av fødselen. Fortsett med å hvile ofte – de siste ukene kan føles tunge og lange.

Hvis dette er din første graviditet har barnet antagelig festet seg i bekkeninngangen nå.

Innkjøp og utstyr

Sjekk disse fine pysjamasene jeg har kjøpt til guttene! I et tynt stoff og en deilig gul farge fungerer de like fint til nattøy som lekedresser ute i sommervarmen. Den ene i størrelse 50/56 og den andre i størrelse 86/92.

Ukens cravings

Fremdeles den sukkerfri appelsinbrusen til first price! Ingen over, ingen ved siden av.

Hvilke plager har jeg?

Veldig lite energi og fremdeles vondt i bekkenet ellers har jeg det egentlig ganske bra. Blodtrykket er litt høyt, hodeverken titter innom inni mellom og jeg spyr en sjelden gang, men jevnt over føles jeg meg så mye bedre enn jeg gjorde på samme tid med Dennis i magen!

Tanker om kjønnet

Enda en perfekt liten gutt.

Vektoppgang

18 kilo.

Fødselsforventninger

Spent på om fødselen starter naturlig eller om jeg blir satt i gang. Og dersom førstnevnte er tilfelle lurer jeg på om første tegn er vannavgang eller rier!

Neste kontroll

Allerede nå på onsdag. Jeg har vært på kontroll to ganger i uken etter at jeg var innlagt for å sjekke blodtrykk og urin. Spennende tider fremover!

Sammenligningsbilde av magen

uke 36 med Dennis – uke 36 med Oliver

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Gravidoppdatering: uke 35

Termindato

26. juni 2019

Hvor langt er jeg på vei?

I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 35 og dermed gjenstår det bare to uker til babyen ikke lenger regnes som prematur – en stor milepæl! Ellers er det 45 dager igjen til termin og 84 % av svangerskapet er fullført. Det går mot slutten, med andre ord.

Hvor stor er babyen?

Nå er babyen i gjennomsnitt 44 cm lang og 2,56 kilo mot slutten av uken. Vi fikk riktignok vite at Oliver ligger litt under gjennomsnittet, og at han på torsdag som var veide nøyaktig 2 kilo. Blir spennende å se om dette stemmer når han kommer ut!

Hva skjer med barnet denne uken?

Sentralnervesystemet og fordøyelsessystemet er nesten helt ferdigutviklet. Barnet fortsetter å legge på seg, og det fyller nå ut nesten hele livmoren.

Hva skjer med mammaen denne uken?

Østrogenet og et hormon som heter relaxin bløtgjør bekkenet som forberedelse til fødselen, og dette kan gjøre at du får vondt i ryggen eller bekkenet. Hvis du har tid til det, kan det nå være en god idé å gå gjennom fødselsbrevet sammen med jordmor. Legg det gjerne i en mappe samme med eventuelle andre dokumenter du har tenk å ha med deg til fødselen.

Innkjøp og utstyr

Tror ikke vi har kjøpt inn så mye nytt denne uken, men jeg har i alle fall fått hentet alle babyboksene gravide blir tilbydd, samt fått bært opp og montert både lekegrind, vippestol og ammestol. Klesvasken har jeg også begynt på – nå henger det bittesmå babyplagg på klesstativet i stuen.

Ukens cravings

Etter at jeg var innom sykehuset har jeg sklidd helt ut med kostholdet! Der orket jeg rett og slett ikke tenke på hva jeg spiste oppi alt det andre, så da ble det brødmat til de fleste måltider som det jo gjerne ofte er på et sykehus. Noe som resulterte i at kroppen min sugde til seg vann! Kom ikke skikkelig inn i lavkarbolivsstilen igjen før i går… Bare litt generell info der altså, men jeg har ikke hatt noen spesielle cravings den siste uken tror jeg.

Hvilke plager har jeg?

Blodtrykket har plutselig skutt i været, og jeg føler energien har forsvunnet helt etter at det skjedde. Jeg er så sliten! HELE TIDEN! I tillegg til at bekkenet er vondt. Ikke særlig digg å være gravid nå, men heldigvis går det mot slutten.

Tanker om kjønnet

En liten lillebror!

Vektoppgang

17 kilo! HELE TO KILO opp fra forrige uke der altså, men som sagt er mye av det vann, så regner med tallet er litt lavere igjen neste uke når jeg er tilbake i ketose. Eller i alle fall at det ikke øker like fort fremover.

Fødselsforventninger

Spent på om den starter naturlig eller om jeg blir igangsatt denne gang også!

Neste kontroll

Neste kontroll er allerede i morgen! Sjekk av blodtrykk og urin med tanke på ukens hendelser.

Sammenligningsbilde av magen

uke 35 med Dennis – uke 35 med Oliver

Rart å se hvor mye lavere jeg bærer magen denne gang i forhold til sist. Lurer på hva som er grunnen til det – kanskje huden rett og slett bare var strammere første gang når den aldri hadde vært så strekt før?

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

VIDEO: DETTE HAR JEG I FØDEBAGEN MIN

annonse // mimmis

MOMMY BAG kan kjøpes HER – PÅ SALG NÅ

Det tok litt tid, både å spille inn videoen, men også å pakke selve bagen. Etter alt som har skjedd de siste dagene fant vi riktignok ut at vi begynte å få det litt travelt. I dag gjorde vi derfor de siste innkjøpene og fikk pakket fødebagen helt ferdig. Kan godt hende den blir stående klar i mange uker enda, men om noe skulle skje snart har vi i alle fall bagen klar!

Ellers prøvde jeg å gjøre det litt annerledes og gøy da jeg spilte den inn ved å ta dere med på hele prosessen i stedet for å bare holde opp en og en ting når alt er ferdig pakket. Håper dere synes det er gøy!

Mommybagen min er forresten helt genial! Den rommer ekstremt mye og jeg slipper dermed å pakke i flere ulike bager slik jeg måtte sistgang. Her har jeg alt i samme uten at det blir kaotisk og uoversiktlig. Også er den jo veldig fin! Absolutt en bag jeg kommer til å bruke med stolthet lenge – først som fødebag, deretter som stelleveske, eller til og med som weekend bag!

Disse bagene kommer i mange ulike farger, og finnes både til “mommy” og “daddy” – så dersom du vil matche med pappan kan du kjøpe dine egne bager HER. Nå er de forresten på salg – skikkelig gøy siden de koster en del til vanlig!!!

Time for time: DETTE SKJEDDE PÅ SYKEHUSET!

Helt utrolig mange av dere har fulgt med på instagram det siste døgnet, og jeg har fått den ene lykkeønskingen etter den andre. Mange av dere har delt lignende erfaringer og jeg har følt på å ha et helt team rundt meg – så fantastisk rørende. Planen er å dele litt mer fra hverdagen min på instastory fremover, inkludert fødsel når den tid kommer! Så om du enda ikke har fulgt meg heter jeg @linntheresedagsland der!

Det har skjedd helt utrolig mye det siste døgnet, så jeg tenker jeg bare deler noen bilder fra instastoryen min og forteller litt kort rundt det for å oppsummere på enklest mulig måte.

Jeg fortalte også litt i blogginnlegget i går, men for å oppsummere ble jeg sendt fra den planlagte jordmorkontrollen og videre opp til føden på sykehuset. Her ble jeg innlagt fordi legene mistenkte at jeg begynte å få svangerskapsforgiftning; noe jeg også fikk mot slutten av svangerskapet med Dennis. Og som den gang var grunnen til at fødselen ble satt i gang.

Symptomene mine da jeg kom inn i går var høyt blodtrykk, hodepine, kvalme som kom og gikk, svimmelhet og generelt lite energi. Jeg hadde følt meg elendig de siste 2-3 dagene, og var dermed forberedt på at det kunne være noe, men samtidig tenkte jeg at det går mot slutten og det bare er naturlig at jeg føler meg dårligere.

Da jeg ble lagt inn på sykehuset tok de CTG flere ganger. Blodtrykket ble målt og kontrollert med jevne mellomrom. Jeg måtte ta flere urinprøver og blodprøver. Alt i alt følte jeg meg veldig godt tatt var på, og absolutt i gode hender!

Mot kvelden fikk jeg blodtrykksmedisin for å få ned blodtrykket, men også for å se om det steg igjen når tabletten var ute av systemet. Alt dette ville gi en indikasjon på om det var svangerskapsforgiftning eller ei.

Det var likevel ikke før i dag morges vi fikk det endelige svaret. Kvelden i forveien fikk jeg en paracet mot hodeverken (som ikke hadde forsvunnet til tross for at blodtrykksmedisinen senket blodtrykket). Etter paraceten sluknet jeg som en stein og sov gjennom hele natten!

Morgenen etter, altså i dag, startet dagen med blødning fra underlivet! Skikkelig skummelt, og en dramatisk start på dagen som førte til at legen kom og tok avgjørelsen om hva som måtte skje nå. Det ble foretatt en CTG-test nesten før jeg rakk og blunke, for å kontrollere at Oliver hadde det bra der inne. Samtidig fikk jeg på meg et bind som skulle samle opp eventuell blod om det skulle komme mer. Det gjorde det aldri, og de fant heller aldri ut av hva som var årsaken til den lille blødningen. Det viktigste var riktignok at den stoppet av seg selv!

Christopher kom på besøk like etter at han hadde levert Dennis i barnehagen, og en halvtime senere kom legene inn på den daglige visitten. De hadde meg seg svarene på blodprøvene tatt kvelden i forveien, og da fikk vi endelig vite at det ikke var svangerskapsforgiftning som herjet i kroppen. I alle fall ikke enda.

Diagnosen ble noe som på legespråket kalles svangerskapsindusert hypertensjon, men som kort fortalt betyr at blodtrykket plutselig stiger i svangerskapet. Dette er i seg selv ikke farlig (så lenge blodtrykket ikke blir FOR høyt såklart), men det øker sjansen for at man plutselig kan få svangerskapsforgiftning.

Jeg må derfor på jevnlige kontroller resten av svangerskapet for å følge nøye med på at det ikke kommer protein i urin, for å holde øye med blodtrykket og ultralyder for å kontrollere at Oliver vokser som han skal.

Den første av disse ultralydene fikk vi i dag, og da ble han estimert til å veie ganske nøyaktig 2000 gram. Litt under gjennomsnittet, men siden blodgjennomstrømningen i navlesnoren var normal viser det at han får all den næringen han trenger. Han er rett og slett bare litt liten uten at det er noen grunn bak. Vekstavviket er forresten på – 14 % noe som tilsvarer en fødselsvekt på cirka 3045 gram om han kommer til termin.

Siden vi bor så nærme sykehuset som vi gjør fikk jeg reise hjem, med planlagt time for kontroll av urin og blodtrykk allerede på mandag. Fikk også streng beskjed om å ta det med ro hele siste rest av svangerskapet, samt ta kontakt med sykehuset øyeblikkelig dersom hodeverken kommer tilbake.

Det var ekstremt deilig å få verdens beste bamsekos av lille Dennis da han kom fra barnehagen, selv om han var litt sint på meg i timene etter. Mest sannsynlig fordi jeg har vært borte fra han så lenge helt uten videre – noe han absolutt ikke er vandt til. Heldigvis tilga han meg før leggetid og viste veldig godt at han hadde savnet mamman sin! Stakkar lille, skulle så gjerne forklart alt for han, men det er ikke lett når han er så liten og ikke forstår hva som skjer. Bare glad jeg fikk komme hjem nå slik at hverdagen blir litt mer stabil for minsten.

I morgen har vi planer om å hente han tidlig i barnehagen for å dra på leos lekeland. Nå er det på høy tid med en skikkelig DENNIS-DAG! Der han har mamma og pappa helt for seg selv uten andre forstyrrelser eller hindringer ♥︎

INNLAGT PÅ FØDEN

Jeg som bare trodde jeg skulle på en helt vanlig svangerskapskontroll hos jordmor i formiddag, men så ligger jeg plutselig på Haugesund Sykehus med nytt soverom for natten. Jeg har følt meg ganske dårlig de siste 2-3 dagene.

Veldig lite energi, svimmel, hodepine og kvalme som kommer og går. I tillegg til vondt bekken som vanlig og veldig ømme og vonde ankler og bein utover kvelden. Faktisk så ille at jeg måtte ligge med ispose mellom anklene i går kveld. I dag har dette vært enda verre og blant annet hodepinen har vært mer eller mindre konstant hele dagen. Jeg tenkte likevel at dette var vanlig nå mot slutten og regnet med at det bare har vært noen dårlige dager.

Jordmor leste derimot faresignalene med engang, og da blodtrykket mitt i tillegg var en god del forhøyet fra forrige kontroll sendte hun meg videre til sykehuset. Her har jeg vært siden! Det har blitt tatt mange prøver og tester, og alle svar tyder på det samme; begynnende svangerskapsforgiftning. For en times tid siden ble det derfor tatt blodprøver som gir et sikkert svar på om det er svangerskapsforgiftning eller ei.

I mellomtiden har jeg fått beskjed om å ta det med ro. Det blir målt blodtrykk med jevne mellomrom og ctg for å se at Oliver har det bra der inne. Blodtrykksmedisin er inntatt, og alt dette tar meg egentlig bare tilbake til 18. Mars 2017. Dagen før Dennis kom til verden! Jeg ble innlagt med de samme symptomene den gang, fikk blodtrykksmedisiner om kvelden og fødselen ble satt i gang morgenen etter. Den eneste forskjellen er at jeg var kommet til uke 38 sist, mens jeg kun er i uke 34 nå.

Jeg oppdaterer jevnlig utover kvelden og morgendagen på instastory på instagram, så hvis du er nysgjerrig på hvordan det går kan du følge meg der; @linntheresedagsland.

Gravidoppdatering: uke 34

Termindato

26. juni 2019

Hvor langt er jeg på vei?

I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 34, noe som betyr at legene ikke lenger kommer til å prøve og stoppe fødselen dersom Oliver vil ut nå. En stor milepæl! Nå er han med andre ord helt ferdig, og trenger kun å legge på seg litt mer de siste ukene. 81,6 % av svangerskapet er fullført!

Hvor stor er babyen?

42 centimeter lang og 2,35 kilo mot slutten av uken.

Hva skjer med barnet denne uken?

Nå kan barnets eget immunforsvar bekjempe lette infeksjoner. Plassen i livmoren minsker for hver dag, og barnets bevegelser blir større og langsommere. Nå er også lungene (som er det siste organet som blir ferdig) såpass utviklet at babyen ikke lenger trenger lungemodningssprøyter. Babyen er rett og slett klar for verdenen på utsiden.

Mamma-snekkerbuksen min kan kjøpes HER – superbehagelig og kul nå som det går mot varmere tider. Rabattkoden HAPPY gir deg 20 % rabatt ut dagen i dag!

Hva skjer med mammaen denne uken?

Det kan samle seg mye væske i kroppen, noe du for eksempel kan merke ved at hendene og føttene hovner opp – kanskje passer ikke ringene dine lenger?

Blodvolumet ditt har økt med ca én liter, men fra og med nå holder det seg konstant frem til fødselen.


Når du først har begynt å kjenne barnet bevege seg, skal du kjenne at det er liv i magen hver dag. Barnet gjør både små og store bevegelser i magen. Du kjenner det ikke nødvendigvis når barnet suger på tommelen eller gjør små gripeøvelser med hendene, men de fleste spark og andre større bevegelser kjenner du godt, og særlig i den siste delen av graviditeten.

Av og til er det likevel rolig i magen – barnet sover flere ganger i løpet av døgnet. De fleste barn er mest aktive om kvelden, og tidlig om morgenen, men hvor mye og hvor kraftig det sparker, varierer fra barn til barn.

Hvis du er bekymret for at barnet ditt beveger seg mindre enn vanlig, skal du kontakte helsevesenet umiddelbart, særlig hvis dette forekommer nært opp mot terminen.

Innkjøp og utstyr

Jeg fikk så mye fint i babyshoweren på torsdag, men har også fått en god del utenom. Noe av det ser dere på bildet over her. Jeg fikk også vite at snille farmor ville kjøpe tripp trapp stol til Oliver 😍 Føler meg så heldig – tusen takk!

Ukens cravings

Kan vel ikke skryte på meg at det er noe annet denne uken heller. Gul, sukkerfri appelsinbrus fra First Prise is the thing!

Hvilke plager har jeg?

Ganske mange! Jeg har en del vonde kynnere/maserier for tiden. Bekkenet gjør ganske vondt. Kvalmen er her. Jeg sover mye dårligere om nettene og begynner generelt å bli ganske klar for å få han ut.

Tanker om kjønnet

Perfekt liten lillebror!

mamma-snekkerbuksen min kan kjøpes HER – superbehagelig og kul nå som det går mot varmere tider

Vektoppgang

15 kilo!

Fødselsforventninger

Jeg er så spent på hvordan denne fødselen starter, men i løpet av siste uken har jeg fått en enda sterkere følelse av at jeg kommer til å bli igangsatt på grunn av svangerskapsforgiftning om noen uker. Sånn, rundt uke 37 kanskje. Tiden får vise!

Neste kontroll

På onsdag klokken 13!

Sammenligningsbilde av magen

uke 34 med Dennis – uke 34 med Oliver

Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!

Verre og verre for hver dag som går!

Det er lange dager for tiden. Kvalmen har kommet tilbake og jeg føler meg generelt super trøtt og tappet for energi. Bekkenet gir også klar beskjed om at bilkjøring har blitt min nye fiende. Etter en tur til IKEA i går lå jeg omtrent bare i sofaen resten av dagen. Det har derfor vært litt roligere her inne i det siste – så vet dere det.

Samtidig føler jeg at vi snart må bli ferdige med alle små og store prosjekter her hjemme! Om bare tre uker regnes ikke lenger lille Oliver som prematur, og kan dermed komme når som helst. Det er på tide å få rumpa i gir nå. Spesielt nå som bekkenet og kroppen bare blir verre for hver dag som går. I dag har vi fått lekegrinden opp i stuen. Den digre pulten er stuet ned i kjelleren, og dermed er i det minste ett punkt på den evig lange listen krysset ut. Jeg vil også få murveggen i stuen ferdig nå. Og rommet til Oliver – ikke minst!

Ikke meningen å høres veldig negativ ut, men formen er rett og slett ikke så bra som den har vært tidligere, noe som viser igjen både på sosiale medier og ellers i livet. Jeg har riktignok masse å være glad og takknemlig for likevel! For det første har det strømmet inn med både klær og utstyr til lille Oliver den siste uken. Vi har fått masse nydelig hjemmestrikk, samt klær, en nydelig bleiekake og en hel del annet. Super duper takknemlig for det, og jeg gleder meg SÅ til å se den lille i alle disse flotte skattene.

TENK AT JEG FIKK OPPLEVE DETTE IGJEN!

Herregud for en kveld! Tenk at jeg var så heldig å få oppleve dette her hele to ganger – det hadde jeg absolutt ikke trodd 💚 superduper takknemlig! Tusen takk til kjære lillesøster som stelte i stand det hele, takk for alle de flotte gavene og ikke minst tusen takk for alle de fine jentene som møtte opp for å overraske meg. Jeg hadde det så hyggelig – selv om jeg var sikker på at vannet gikk da jeg ble møtt med et smell, konfetti rett i fleisen og et rungende SURPRISE i det jeg lukket opp døren hos mamma i går kveld.

I bare pysjen, uten sminke, rett i fra dusjen og uten bh braste jeg nemlig inn dørene til mamma i den tro at jeg skulle hjelpe min kjære morfar med noe på mailen hans. Trøtt i trynet og så totalt uforventet! Men samtidig så fint. Jeg som trodde babyshower bare var noe man fikk med første barnet!

Snille mormor hadde smørt smørbrød – til og med noen lavkarbovennlige! Sukkerfrie kaker var bakt og hele stuen var pyntet med nydelig grønn pynt – GRØNN 💚 Oliver sin farge. Jeg kommer ikke over hvor perfekt og gjennomført alt var. Til og med en helt nydelig bleiekake var dekorert med grønne bånd, og masse spennende til både mor og barn.

💚 TUSEN TAKK IGJEN, JENTER 💚

Slik ser jeg ut – fra en toårings perspektiv!

Magen vokser fra dag til dag nå. Hver eneste morgen føler jeg den har blitt enda større og at buksen strammer enda litt mer øverst i linningen. Toppene har for lengst begynt å krype oppover når jeg går, og denne digre magen begynner rett og slett å bli skikkelig i veien. Jeg dulter den borti både stoler og kjøkkenbenken rett som det er. Til og med Christopher har blitt dyttet bakover av magen! Det hente i går, når jeg skulle gi han et kyss mens vi passerte hverandre hjemme i stuen, og jeg glemte å bøye meg langt nok frem. Wosh!

Tærne mine er det mange uker siden jeg så sist. Samme med legger og lår, noe som gjør barberingen helt umulig. Kanskje ikke så ideelt å være gravid i sommermånedene likevel! Godt det enda er kaldt nok til at man kan bruke langbukse en liten stund til 😉

Å ligge på magen! Åh gud, som jeg savner å ligge på magen!

Det aller morsomste med denne magen må likevel være hvordan jeg ser ut fra Dennis sitt perspektiv nå!

Christopher og Dennis løp etter hverandre tidligere i dag. Noe de gjør forholdsvis ofte. Dennis først og Christopher etter. Latterkrampe og gledeshyl blandet med panikk og fryd rommet hele huset og etter en liten stund løper minsten rett inn i bena mine. Han klamrer seg fast rundt låret mitt og gjemmer seg foran meg før pappan rekker bort.

Det skjedde i dag også. Men ettersom jeg sto med kjøkkenbenken og lagde mat – og magen alltid strutter aller mest når jeg står – forsvant Dennis under den. I det han kræsjet inn i lårene mine var han borte under den store magen! 😅 Lille knotten lente seg så ut fra meg igjen mens han kikket opp med et glis om munnen og sa “mammaaa!”, og så forsvant han inn under magen på ny. Jeg måtte ta meg selv i å le høyt! Tenk at det er slik Dennis ser meg om dagen!

Det må være utrolig rart! 😂

Akutt time til føden – lite liv!

Kjære lille Oliver ♥︎ som du skremte oss i dag! Du som hele tiden har vært en skikkelig villbasse der inne – turnet og stupt kråke om en annen i hvert eneste våkne øyeblikk. Av og til så ofte at mamman din ble lettere irritert. Ikke fordi jeg ikke var glad for at du hadde det bra – men rett og slett fordi det etterhvert har begynt å bli ganske vondt når du beveger deg så masse. Det har også gjort at mamman din har slitt med å sovne på kveldene.

Men nå kjære gutten min. Nå kan du bare turne alt du vil! Etter i dag skal jeg smile og glede meg over hvert eneste lille spark. Alle bevegelser fra deg er hjertelig velkomne!

For da du i går ettermiddag bestemte deg for å legge deg godt til rette og sove i nesten et døgn ble vi alle veldig redde! Jeg har aldri tidligere i dette svangerskapet vært bekymret for om du har det bra eller ei, for med det samme jeg tenker på deg dytter du i fra så jeg skal kjenne at du er der. Du er allerede veldig ulik broren din på det området, som var mye roligere da han lå i magen min.

Derfor var det absolutt ikke normalt at du plutselig skulle ligge så stille så lenge. Etter en helt rolig kveld, en stille natt og ingen bevegelsen morgenen og formiddagen etter måtte mamma ringe til de flinke jordmødrene på Føden. Heller ikke de likte hvor rolig du var der inne, og vi fikk dermed beskjed om å komme bort med det samme.

Noen minutter etter lå mamma på benken med CTG måling på magen og slukte isvann – det skal visstnok få enhver liten mageboer til å røre på seg. Heldigvis fungerte det på deg også! Du beveget deg en bitteliten stund, men ettersom apparatet viste at hjertet ditt slo som det skulle kunne vi etterhvert dra hjem igjen. Med senkede skuldre!

Nå skal jeg aldri klage over at du sparker meg litt for hardt i ribbeina igjen! Kom med dem, lille karate kid! Jeg tåler det, så lenge jeg vet du har det bra♥︎