Nå er begge barna i seng etter en fantastisk fin påskeaften – til tross for omstendighetene. Vi har kost oss så mye, både inne og ute. Med rollespill, lek, felles matlaging og til slutt en fantastisk feiring med pinnekjøtt på bordet. Jeg har også tatt påskevasken og ryddet hele etasjen – da fant jeg nettbrettet vårt som jeg egentlig trodde hadde tatt kveld. Prøvde likevel å koble det til laderen, og etter litt trykking, oppdatering og frem og tilbake fikk vi det jammen til å fungere! Det er nå gjort barnevennlig, og vi har lastet ned en hel del ulike pedagogiske spill. Dennis fikk prøve det for litt i ettermiddag, og imponerte både Christopher og meg! For en smarting vi har i hus. Han lærte skikkelig fort, og klarte også alle oppgavene beregnet på barn helt opp til 5 års alderen.
Disse bildene tok jeg for et par dager siden, og selv om lille Oliver nettopp hadde våknet, og dermed ikke var helt med på moroa til storebror synes jeg bildene ble så fine. Helt klart potensiale til neste års julegavekalender! Jeg har tatt masse fine bilder fra dagen i dag, men de skal jeg kose meg med å laste opp, sortere og redigere senere i kveld. Deler dem sikkert i morgen! Men nå venter det en liten date. Christopher og jeg skal snurre en film på tv og kose oss med hvert vårt påskegodt – mitt uten sukker, hans med.
Før jeg går i gang med å fortelle noe som helst er jeg nødt til å kommentere rotet på kjøkkenet. HAH! Den stabelen med tomme pappesker – for ikke å snakke om all innpakningen til pålegget som står langs hele benken. At jeg ikke tenkte på det før jeg dro opp kamera. Men, putt putt, ingen har vel noengang dødd av å se litt rot. Bak fasaden, kalles det vel i sosiale medier?
♥︎ ♥︎ ♥︎
Vi startet denne lange fredagen med tidenes koseligste påskefrokost – mer nøyaktig frokost for Christopher og meg, men lunsj for guttene. De spiser alltid frokosten sin like etter at de står opp, og så gjør vi heller litt mer utav lunsjen som vi alle spiser sammen noen timer senere.
Jeg brukte lang tid på å gjøre litt ekstra ettersom det tross alt er påske, og det ble tatt veldig godt i mot av alle guttene. Vi nøt maten lenge og lot skravla gå fra det ene samtaleemnet til det andre.
Håper bildene fra frokostbordet vårt kan være til inspirasjon om du står fast på hvordan du skal dekke ditt eget i morgen – på selveste påskeaften!
Dennis og jeg er inne på rommet hans og leker med biler og dinosaurer. Det er ellers helt stille i huset, men plutselig blir vi avbryt av en høy banking på døren. Ettersom vi er i isolasjon og ikke venter besøk var det bare ett mulig alternativ. PÅSKEHAREN! Vi har ventet på han i flere dager, og Dennis har tilbrakt lange stunder i vinduskarmen på utkikk etter denne mystiske påskeharen som kommer med påskeegg til barn rundt i hele verden.
Dennis spretter opp og løper mot gangen. Han står nærmest å tripper foran ytterdøren og venter spent på at jeg skal komme å lukke opp. Jeg tar i håndtaket, åpner døren og før jeg vet ordet av det smetter Dennis ut på trappen. Der er det ingen påskehare… Faktisk ingen i det hele tatt. Det eneste som ligger på trappen er ei gulrot.
Vi får på oss ytterklærne i en fei, og fortsetter ut for å ta en nærmere titt. Dennis kryper spent ned trappen hvor han ser enda ei gulrot ligge på den nye sykkelen sin. Han tar hintet – på med hjelm og hopper opp på sykkelsetet. Jakten fortsetter på hjul! Og det lille hjertet til treåringen hamrer i vei – han er sååå spent og nysgjerrig.
Konsentrert fulgte han stien av gulrøtter med sykkelen sin, og stoppet da gulrotsporene fortsatte opp på plenen. Dennis syntes disse sporene så litt for gode ut, falt for fristelsen, og smakte på annen hver på veien. Det tok derfor litt tid å komme gjennom hele løypa – men desto mer spennende.
Jakten fortsatte opp på plenen, over klatrestativet og ned på andre siden – det var riktignok litt skumlere å klatre ned enn opp, så da tok han heller sats og hoppet i armene mine for å komme ned på bakkenivå igjen.
Dennis fulgte spent gulrotstien over plenen, og tok fremdeles et tygg og to av flere gulrøttene på veien.
Endelig nådde han målet! Stien av gulrøtter ledet til en hel kurv med godsaker gjemt av selveste påskeharen. Treåringen ble mektig imponert, glad og gira – han ropte TAAAAKKK PÅSKEHARE ut i lufta så høyt han kunne i håp om at påskeharen selv skulle få høre hvor takknemlig han ble.
Han tok noen få smaksprøver ute i hagen før vi bar alt med oss inn i stuen. Der hadde jammen påskeharen vært med noe godt til lille Oliver også. Et babyvennlig påskeegg som også ble tatt veldig godt i mot!
Skikkelig koselig og spennende! Ikke minst er det underholdende og noe barna husker i lang tid. Nå handler det om å være kreative og skape opplevelser – kanskje vil du også overrekke påskeegget på denne måten i år? Håper du fikk noen gode tips.
HELT TIL SLUTT VIL JEG DELE EN VIDEOSNUTT AV DET HELE
Har man ikke mulighet til å dra på fjellet nå i påsken, så får man gjøre det beste man kan for å få fjellet hjem til hagen. For eksempel ved å steike pinnebrød over grillen på terrassen. Pinnebrød er super bålmat, og er en klassiker når man er på fjellet. Det er også skikkelig koselig og gøy for barna å kunne steike sin egen mat. Dennis syntes i hvert fall det var kjempe spennende å steike sitt pinnebrød, på en pinne fra hagen, over grillen på terrassen.
OPPSKRIFT PINNEBRØD
4 dl hvetemel 1/2 ts salt 2 ts sukker 2 ts bakepulver 5 ss olje ca. 1,5 dl vann
Slik gjør du: Bland sammen det tørre. Tilsett olje og vann og rør til en glatt, ikke for klissete deig. Ha litt olje rundt deigen og legg den i en brødpose eller isboks (olje for at deigen ikke skal klistre seg til posen). Spikk pinner og tvinn deigen rundt pinnene. Stek over bål, evt grill som vi gjorde. Åpen ild vil gi svartbrent brød. Snu pinnene ofte.
Oliver likte også pinnebrødet veldig godt, men syntes det var aller best med en slurk melk på siden. Vi tok på oss godt med klær og satte oss ut på terrassen i det kveldssolen skinte rett på sittegruppa. Det var SÅ koselig.
Nå gjenstår det bare å få ordnet det skikkelig koselig både i hagen og terrassen. En real luke- og vaskejobb er det som står på dagsplanen de neste dagene.
Vi er offisielt i påskestemning om dagen! Lille Oliver går nå inn i sitt tredje døgn hvor han er helt symptomfri – vi jubler, og håper han endelig er blitt frisk. Svaret får vi riktignok ikke før tirsdag om ei uka. Da er det en ny legekontroll, sjekk av blodprosent og eventuell friskmelding som står for tur! Spennende. I mellomtiden har vi gjort alt vi kan for å skape en så bra og koselig påske som mulig.
Påskeferien i år startet vi med en skikkelig fest på den første helligdagen knyttet til påske – palmesøndag! Jeg sto i timevis på kjøkkenet for å lage denne festen av et måltid. Beinet ut lammelår for første gang, nøye instruert av youtube på mobilen foran meg. Jeg lagde også fløtegratinerte poteter fra bunn for første gang. De fikk en diger tommel opp fra pappaen i hus! Som tilbehør hadde jeg også ulike grønnsaker tilberedt på uendelig mange måter – noe kokt, noe woket, noe ovnsbakt og noe most. Det hele ble en magisk sammensetning, og den beste middagen både jeg og guttene har spist på en god stund!
Senere samme kveld hentet jeg opp påskepynten fra kjelleren, og har pyntet litt her og der nå i dagene etter. Et digert tre har fått komme inn i stuen og blitt pyntet av kjempe søte påskeegg. Jeg har laget noen påskelys i eggeskall, og gleder meg veldig til denne høytiden selv om det blir langt i fra det vi ellers forbinder med påske.
Da jeg var mindre dro vi alltid opp til fjellet i påskeferien, sto på slalom, grillet og løste kryssord i campingvognen. Påskemorgen, påskeegg, strikkeklær og masse snø! Jeg har så gode assosiasjoner til påske fra oppveksten, og gjør nå alt jeg kan for å overføre gode minner knyttet til påske for barna mine også – selv om det ikke akkurat er på fjellet med ski, snø og det hele.
Senere i dag tror jeg påskeharen kommer innom med påskeegg, det gleder jeg meg veldig til! Ikke helt bestemt meg for hvordan det kommer til å skje, men lover å vise i et eget innlegg en av dagene.
Fra nå av kommer denne nettsiden til å hovedsaklig inneholde påskeinspirasjon og masse gode tips til hvordan få en best mulig påske – selv om hele verden er midt i den største krisen siden andre verdens krig! Mitt største ønske er at dette kan være et koselig sted å klikke seg innom når du har lest litt for lenge inne på vg.
Jeg har allerede skrevet altfor mange innlegg om dette, så nå skal jeg la fingrene løpe løpsk over tastaturet nok en gang, selv om det er fristende. I stedet vil jeg bare innom for å dele bildene fra tre års fotograferingen med dere! Mange husker kanskje at jeg tok bilder av Dennis på stien nedenfor huset vårt da han fylte ett år. Han sto på sine ustødige ben og tviholdt i en diger ballong med helium. Året etter gjorde han nøyaktig det samme, på samme sted, bare med to ballonger. Og nå som han ble tre år var det klart vi måtte opprettholde tradisjonen.
Denne unntakstilstanden vi er inne i nå kommer garantert til å vare en god stund. Skal jeg gjette sier jeg at vi når det verste punktet i sommer, og derfra blir det bare bedre. Om det stemmer, og vi skal leve på dette viset så lenge er vi nødt til å se muligheter, og ikke problemer. Det prøvde vi i går! Da jeg egentlig bare hadde lyst til å legge meg ned for å grine ettersom vi måtte skuffe bursdagsbarnet med å avlyse selskapet, bestemte jeg meg heller for å legge en plan for hvordan vi kunne gjøre det beste ut av situasjonen.
Og før jeg fortsetter nå vil jeg bare få påpeke at jeg er fullstendig klar over at dette er et skikkelig luksusproblem, spesielt nå i disse dager. Men det er absolutt lov å føle litt på dem også! Det betyr ikke at jeg ikke ser det store bildet, og jeg er også helt klar på at å avlyse bursdagsselskapet var det eneste alternativet. Slik verden er nå kunne jeg aldri i verden arrangert selskapet og utsatt så mange av våre nærmeste for fare!
Løsningen på problemet fant vi på mobilen! Jeg er så takknemlig for teknologien vi har i dag, som gjør det mulig å se og prate sammen selv om vi befinner oss langt i fra hverandre. Da vi hadde satt oss til bords, blåst ut lys og skjært opp kaken satte jeg mobilen på bordet rett foran Dennis, også ringte jeg til alle i familiegruppen vår på facebook. På den måten fikk Dennis se og prate med både mormor, tante, ollemamma og ollepappa i mens han spiste kake og åpnet gaver.
Ekstra stas var det at disse flinke oldeforeldrene klarte å facetime for første gang! Skikkelig imponert. Vi har jo ikke sett dem siden nyttårsaften, da de reiste ned til Spania for å feriere. Jeg oppdaterte kort om dem for en liten stund siden der jeg fortalte at de var blitt satt i karantene på campingplassen, at hele Spania var innelåst i hjemmene sine og at alle landegrensene oppover var sperret av millitæret. Det så bare mørkere og mørkere ut for hver dag som gikk, og jeg ble skikkelig bekymret for om vi skulle klare å få dem hjem til Norge i det hele tatt!
Derfor er det med stor glede jeg kan informere om at de for bare noen få minutter siden kjørte inn på gårdsplassen sin her i Haugesund! Nå skal de i karantene i 14 dager, men heldigvis i sitt eget land, og det ser ut til at de er friske og raske! La oss alle håpe at det holder seg slik. De fikk en mulighet til å kjøre fra campingen, og pakket dermed på rekordfart. Kjørte hele dagene fra tidlig morgen til sent på kveld! Lange køer og mye usikkerhet, men til slutt kom de seg altså hjem!!! HURRA!
Å feire bursdagsselskap uten én eneste gjest når man endelig blir 3 år er ikke veldig gøy. Det er heller ikke så enkelt å forstå for en treåring, hvorfor han ikke kunne fylle stuen med alle de menneskene han er så glad i. Dennis forventet, gledet seg til og pratet masse om alle som skulle komme, og da knuste det mammahjertet mitt å fortelle han at det bare blir oss fire. Jeg sa så enkelt og naturlig jeg kunne at vi ikke kunne få besøk av noen andre fordi det er så mange som er syke. Etterfulgt av lovnader om masse ballonger, paw patrol tema og kake til frokost!
Bursdagsgutten godtok det og gledet seg heldigvis likevel, men da han hadde sovnet, natten før den store dagen, jobbet hjernen min på høygir. Jeg bestemte meg for at jeg måtte finne på noe ekstra gøy for å gjøre bursdagen så bra som mulig selv om den ble litt annerledes enn forventet.
Og nå som dagen er forbi må jeg si meg meget fornøyd med gjennomførelsen! Dennis har smilt fra øre til øre hele dagen. Jeg forteller dere mer om den første delen i morgen, og tar nå kun for meg det som hendte etter at han hadde sovet duppen sin; eventyret vårt. For et nydelig ord som oppsummerer utflukten så fint – det var faktisk Dennis selv som omtalte skogsturen vår som et eventyr da vi satt i bilen på vei hjemover.
Da Dennis la seg for å sove klokken 11 på formiddagen satte Christopher og jeg i gang med pakkingen. Vi la frem varme klær, hentet bæremeis, termos, pølser, tipi-teltet og fyrstikker. Jeg bakte sammen en deig til pinnebrød og vi bar alt sammen ut i bilen. Slik at da bursdagsgutten våknet kunne han hoppe rett i ulltøyet og sette seg i bilen. Etter en halvtimes kjøring kom vi frem til stedet vi hadde planlagt å tilbringe resten av dagen.
Vi pakket alt vi hadde med oss oppi bæremeis under armer, og så gikk vi det lille stykke fra bilen og ned til leirstedet vårt. Her slo vi opp tipiteltet til guttene hvor de kunne sitte i ly for vinden, på et saueskinn og med ullpledd over seg dersom det skulle bli litt kaldt. Christopher spikket opp ved til bålet, som jeg fikk ansvar for å tenne! Vi har nok litt å lære der, men fikk fyr på det til slutt og koste oss lenge rundt de sprakende, varme flammene.
Christopher fant igjen frem lommekniven og tryllet frem grillspyd, og så grillet vi pølser over flammene. Etterpå nøt vi pinnebrødet! Lille Oliver satt lunt inne i teltet og fulgte nysgjerrig med på alt som skjedde i en liten evighet, og så kom storebror inn for å leke litt med han inni mellom.
Bursdagsgutten selv hadde det helt fantastisk på tur, og hoppet rundt som en lykkelig, liten loppe. Han fant både steiner og pinner som fantasien forvandlet til uendelig mange ulike dyr. Lekte i strandkanten, varmet seg på bålet og grillet seg pølse over bålet helt på egenhånd for aller første gang.
Oppsummert har vi i dag opplevd en av de beste dagene så langt i 2020, og det var uendelig deilig nå i disse triste tider.
Tenk at det allerede er tre hele år siden jeg møtte deg for aller første gang. Det har gått så fort! Etter at du hadde ligget i magen min i 9 måneder var både pappa og jeg veldig spente på å treffe deg. Legene på sykehuset mente at det var tryggere for deg ute i denne verdenen enn inne i magen min, og satte derfor fødselen i gang. De hadde knapt rukket å gi den første modningspillen før du var ute, og slik har det jammen vært siden også. Du er så rask! Skikkelig kvikk og lærer nye ting akkurat like fort som mammaen din 😉
Jeg er skikkelig stolt av deg, og den vakre, snille, omsorgsfulle og høflige gutten du allerede er blitt!
Nå kan du både alfabetet og telle på engelsk. Du prater i setninger på to språk! Litt utfordrende for mamma og pappa å snakke foran deg uten at du skal forstå, for engelsk kan vi i alle fall ikke bruke. Skikkelig flink er du ♥︎
Verdens beste storebror er du også, og den rollen blir du bare bedre og bedre i for hver eneste dag som går. Du passer så godt på lille Oliver. Roper på oss voksne om han holder på å falle, leker med noe han ikke har lov, gulper på gulvet eller trenger hjelp til noe. Du har også blitt veldig flink til å dele lekene dine med han, selv om det kan være litt utfordrende til tider.
I dag er du endelig blitt 3 år, og det har du gledet deg til veldig lenge! Dagen blir nok ikke helt som du har sett for deg, men mamma og pappa skal gjøre alt for at du likevel får en veldig fin bursdagsfeiring og ser tilbake på denne dagen som et av livets beste!
For en nydelig morsdagsfeiring jeg fikk oppleve i går! Dagen startet like før klokken syv, med en hyggelig familiestund i sengen. Hver morgen starter vi dagen ved at Dennis kommer inn til oss, og Oliver våkner av en eller annen grunn alltid i det storebror passerer dørkarmen. Uansett hvor rolig han er! De to ligger så og ler og tuller med hverandre i mellom meg og Christopher, som også blir med på leken etter hvert som vi våkner litt mer.
Etter morgenstell tusler vi oss inn i stuen hvor pappaen i hus ordner frokost til alle mann og står klar med en gave fra guttene, før han plutselig forsvinner ut av huset. Minutter senere er han tilbake med friske, rosa roser og et deilig kyss. Resten av formiddagen går til lek og familietid før Christopher må på jobb!
Når klokken nærmer seg elleve kjører vi ut alle mann – bort til mammaen min, som selvsagt også skal få bli med på feiringen! På veien slipper vi Christopher av på jobb. Vi vekker faktisk min kjære mamma med kos og gave på sengen, før vi trekker oss tilbake i stuen hennes i mens hun steller seg. Frokost nummer to står for tur, men ettersom det allerede er fire timer siden forrige måltid begynner magene å bli sultne likevel.
Like før vi skal forsyne oss med nystekte baguetter kommer jeg med en kunngjøring «Ikke spis dere stappmette, bare nok til å tilfredsstille magen sånn passe!» Jeg hadde nemlig booket bord til alle sammen på middagsbuffé på byens fineste hotell. Klokken 14 dro vi derfor dit og nøt ENDA MER god mat! Haha, det ble mye spising denne dagen! Jeg hadde også bestemt meg for å nyte skikkelig, og ta en liten fridag fra både lavkarbo og carnivore. Det var deilig etter tre uker med bare kjøtt..! Jeg er riktignok back on track i dag, og kommer absolutt til å fullføre carnivore-måneden min.
Vi var så heldig å bli plassert ved et av de fineste bordene, som faktisk hadde utsikt utover sundet. Med både regn og vind utenfor var det derfor skikkelig deilig å sitte varmt og lunt mens vi koste oss gløgg i et par timer. Ungene oppførte seg eksemplarisk, og jeg kunne absolutt tenke meg å gjenta denne herligheten til neste års morsdag! Mulig dette her skal få bli en tradisjon..?
En storfornøyd liten gutt som syntes maten var helt topp!
