FACETIME MED FAMILIEN I SELSKAPET

Denne unntakstilstanden vi er inne i nå kommer garantert til å vare en god stund. Skal jeg gjette sier jeg at vi når det verste punktet i sommer, og derfra blir det bare bedre. Om det stemmer, og vi skal leve på dette viset så lenge er vi nødt til å se muligheter, og ikke problemer. Det prøvde vi i går! Da jeg egentlig bare hadde lyst til å legge meg ned for å grine ettersom vi måtte skuffe bursdagsbarnet med å avlyse selskapet, bestemte jeg meg heller for å legge en plan for hvordan vi kunne gjøre det beste ut av situasjonen.

Og før jeg fortsetter nå vil jeg bare få påpeke at jeg er fullstendig klar over at dette er et skikkelig luksusproblem, spesielt nå i disse dager. Men det er absolutt lov å føle litt på dem også! Det betyr ikke at jeg ikke ser det store bildet, og jeg er også helt klar på at å avlyse bursdagsselskapet var det eneste alternativet. Slik verden er nå kunne jeg aldri i verden arrangert selskapet og utsatt så mange av våre nærmeste for fare!

Løsningen på problemet fant vi på mobilen! Jeg er så takknemlig for teknologien vi har i dag, som gjør det mulig å se og prate sammen selv om vi befinner oss langt i fra hverandre. Da vi hadde satt oss til bords, blåst ut lys og skjært opp kaken satte jeg mobilen på bordet rett foran Dennis, også ringte jeg til alle i familiegruppen vår på facebook. På den måten fikk Dennis se og prate med både mormor, tante, ollemamma og ollepappa i mens han spiste kake og åpnet gaver.

Ekstra stas var det at disse flinke oldeforeldrene klarte å facetime for første gang! Skikkelig imponert. Vi har jo ikke sett dem siden nyttårsaften, da de reiste ned til Spania for å feriere. Jeg oppdaterte kort om dem for en liten stund siden der jeg fortalte at de var blitt satt i karantene på campingplassen, at hele Spania var innelåst i hjemmene sine og at alle landegrensene oppover var sperret av millitæret. Det så bare mørkere og mørkere ut for hver dag som gikk, og jeg ble skikkelig bekymret for om vi skulle klare å få dem hjem til Norge i det hele tatt!

Derfor er det med stor glede jeg kan informere om at de for bare noen få minutter siden kjørte inn på gårdsplassen sin her i Haugesund! Nå skal de i karantene i 14 dager, men heldigvis i sitt eget land, og det ser ut til at de er friske og raske! La oss alle håpe at det holder seg slik. De fikk en mulighet til å kjøre fra campingen, og pakket dermed på rekordfart. Kjørte hele dagene fra tidlig morgen til sent på kveld! Lange køer og mye usikkerhet, men til slutt kom de seg altså hjem!!! HURRA!

♥︎ ♥︎ ♥︎

ET NYDELIG EVENTYR I EN ELLERS TRIST TID

Å feire bursdagsselskap uten én eneste gjest når man endelig blir 3 år er ikke veldig gøy. Det er heller ikke så enkelt å forstå for en treåring, hvorfor han ikke kunne fylle stuen med alle de menneskene han er så glad i. Dennis forventet, gledet seg til og pratet masse om alle som skulle komme, og da knuste det mammahjertet mitt å fortelle han at det bare blir oss fire. Jeg sa så enkelt og naturlig jeg kunne at vi ikke kunne få besøk av noen andre fordi det er så mange som er syke. Etterfulgt av lovnader om masse ballonger, paw patrol tema og kake til frokost!

Bursdagsgutten godtok det og gledet seg heldigvis likevel, men da han hadde sovnet, natten før den store dagen, jobbet hjernen min på høygir. Jeg bestemte meg for at jeg måtte finne på noe ekstra gøy for å gjøre bursdagen så bra som mulig selv om den ble litt annerledes enn forventet.

Og nå som dagen er forbi må jeg si meg meget fornøyd med gjennomførelsen! Dennis har smilt fra øre til øre hele dagen. Jeg forteller dere mer om den første delen i morgen, og tar nå kun for meg det som hendte etter at han hadde sovet duppen sin; eventyret vårt. For et nydelig ord som oppsummerer utflukten så fint – det var faktisk Dennis selv som omtalte skogsturen vår som et eventyr da vi satt i bilen på vei hjemover.

Da Dennis la seg for å sove klokken 11 på formiddagen satte Christopher og jeg i gang med pakkingen. Vi la frem varme klær, hentet bæremeis, termos, pølser, tipi-teltet og fyrstikker. Jeg bakte sammen en deig til pinnebrød og vi bar alt sammen ut i bilen. Slik at da bursdagsgutten våknet kunne han hoppe rett i ulltøyet og sette seg i bilen. Etter en halvtimes kjøring kom vi frem til stedet vi hadde planlagt å tilbringe resten av dagen.

Vi pakket alt vi hadde med oss oppi bæremeis under armer, og så gikk vi det lille stykke fra bilen og ned til leirstedet vårt. Her slo vi opp tipiteltet til guttene hvor de kunne sitte i ly for vinden, på et saueskinn og med ullpledd over seg dersom det skulle bli litt kaldt. Christopher spikket opp ved til bålet, som jeg fikk ansvar for å tenne! Vi har nok litt å lære der, men fikk fyr på det til slutt og koste oss lenge rundt de sprakende, varme flammene.

Christopher fant igjen frem lommekniven og tryllet frem grillspyd, og så grillet vi pølser over flammene. Etterpå nøt vi pinnebrødet! Lille Oliver satt lunt inne i teltet og fulgte nysgjerrig med på alt som skjedde i en liten evighet, og så kom storebror inn for å leke litt med han inni mellom.

Bursdagsgutten selv hadde det helt fantastisk på tur, og hoppet rundt som en lykkelig, liten loppe. Han fant både steiner og pinner som fantasien forvandlet til uendelig mange ulike dyr. Lekte i strandkanten, varmet seg på bålet og grillet seg pølse over bålet helt på egenhånd for aller første gang.

Oppsummert har vi i dag opplevd en av de beste dagene så langt i 2020, og det var uendelig deilig nå i disse triste tider.

Gratulerer med 3 årsdagen!

Kjære lille, store Dennis!

Tenk at det allerede er tre hele år siden jeg møtte deg for aller første gang. Det har gått så fort! Etter at du hadde ligget i magen min i 9 måneder var både pappa og jeg veldig spente på å treffe deg. Legene på sykehuset mente at det var tryggere for deg ute i denne verdenen enn inne i magen min, og satte derfor fødselen i gang. De hadde knapt rukket å gi den første modningspillen før du var ute, og slik har det jammen vært siden også. Du er så rask! Skikkelig kvikk og lærer nye ting akkurat like fort som mammaen din 😉

Jeg er skikkelig stolt av deg, og den vakre, snille, omsorgsfulle og høflige gutten du allerede er blitt!

Nå kan du både alfabetet og telle på engelsk. Du prater i setninger på to språk! Litt utfordrende for mamma og pappa å snakke foran deg uten at du skal forstå, for engelsk kan vi i alle fall ikke bruke. Skikkelig flink er du ♥︎

Verdens beste storebror er du også, og den rollen blir du bare bedre og bedre i for hver eneste dag som går. Du passer så godt på lille Oliver. Roper på oss voksne om han holder på å falle, leker med noe han ikke har lov, gulper på gulvet eller trenger hjelp til noe. Du har også blitt veldig flink til å dele lekene dine med han, selv om det kan være litt utfordrende til tider.

I dag er du endelig blitt 3 år, og det har du gledet deg til veldig lenge! Dagen blir nok ikke helt som du har sett for deg, men mamma og pappa skal gjøre alt for at du likevel får en veldig fin bursdagsfeiring og ser tilbake på denne dagen som et av livets beste!

EN NYDELIG MORSDAG

For en nydelig morsdagsfeiring jeg fikk oppleve i går! Dagen startet like før klokken syv, med en hyggelig familiestund i sengen. Hver morgen starter vi dagen ved at Dennis kommer inn til oss, og Oliver våkner av en eller annen grunn alltid i det storebror passerer dørkarmen. Uansett hvor rolig han er! De to ligger så og ler og tuller med hverandre i mellom meg og Christopher, som også blir med på leken etter hvert som vi våkner litt mer.

Etter morgenstell tusler vi oss inn i stuen hvor pappaen i hus ordner frokost til alle mann og står klar med en gave fra guttene, før han plutselig forsvinner ut av huset. Minutter senere er han tilbake med friske, rosa roser og et deilig kyss. Resten av formiddagen går til lek og familietid før Christopher må på jobb!

Når klokken nærmer seg elleve kjører vi ut alle mann – bort til mammaen min, som selvsagt også skal få bli med på feiringen! På veien slipper vi Christopher av på jobb. Vi vekker faktisk min kjære mamma med kos og gave på sengen, før vi trekker oss tilbake i stuen hennes i mens hun steller seg. Frokost nummer to står for tur, men ettersom det allerede er fire timer siden forrige måltid begynner magene å bli sultne likevel.

Like før vi skal forsyne oss med nystekte baguetter kommer jeg med en kunngjøring “Ikke spis dere stappmette, bare nok til å tilfredsstille magen sånn passe!” Jeg hadde nemlig booket bord til alle sammen på middagsbuffé på byens fineste hotell. Klokken 14 dro vi derfor dit og nøt ENDA MER god mat! Haha, det ble mye spising denne dagen! Jeg hadde også bestemt meg for å nyte skikkelig, og ta en liten fridag fra både lavkarbo og carnivore. Det var deilig etter tre uker med bare kjøtt..! Jeg er riktignok back on track i dag, og kommer absolutt til å fullføre carnivore-måneden min.

Vi var så heldig å bli plassert ved et av de fineste bordene, som faktisk hadde utsikt utover sundet. Med både regn og vind utenfor var det derfor skikkelig deilig å sitte varmt og lunt mens vi koste oss gløgg i et par timer. Ungene oppførte seg eksemplarisk, og jeg kunne absolutt tenke meg å gjenta denne herligheten til neste års morsdag! Mulig dette her skal få bli en tradisjon..?

En storfornøyd liten gutt som syntes maten var helt topp!

NÅR 3 ÅRINGEN VIL HA PAW PATROL BURSDAG, MEN MAMMA IKKE ER ENIG…

Vi er godt i gang med det nye året, og barnebursdagene nærmer seg med stormskritt. Er det noe jeg er glad i så er det å planlegge – alt fra reiser, interiør og fester. Spesielt barnebursdager! Det må være noe av det jeg koser meg aller mest med, og jeg kan sitte å skrolle på internett etter inspirasjon i timevis. Jeg starter alltid med å finne ut av hvilket tema jeg ønsker å ha, slik at det blir gjennomført og at dekorasjonene passer sammen. Nå som Dennis begynner å bli stor ønsker han også å være med på å bestemme nettopp tema!

I år blir det derfor Paw Patrol som er tema for 3 årsdagen. Jeg må innrømme at jeg hadde håpet på et safaritema eller lignende med masse grønt og innslag av søte dyr ettersom vi nå går for en grønn, bohemsk, minimalistisk, retro men samtidig moderne stue. MEN når snart 3 åringen heller vil ha paw patrol tema med rødt, blått og gult SAMMEN MED grønne vegger, så får vi vel gå for det 🙃

Så nå har jeg gått inn i tenkeboksen for hvordan jeg kan få dette til å fungere uten at det blir total kræsj! Jeg har muligens kommet frem til en plan, men det gjenstår enda MYE planlegging før jeg er sikker på at dette blir bra og akkurat slik både Dennis og jeg ser for oss. Nå er det klart at det viktigste er at Dennis koser seg og liker dekorasjonene, men jeg må innrømme at det er viktig for meg at alt henger sammen og ser greit ut også!

Blir spennende å se hvordan det hele blir til slutt – nå er det litt under to måneder igjen!

NYTTÅRSAFTEN 2019

Hvem skulle tro at vi skulle få huset i grei nok stand til å arrangere den årlige nyttårsfesten? I alle fall ikke vi! Men i løpet av romjulen fikk vi ryddet og sortert en hel del. Og selv om det gjenstår en del arbeid med selve huset er det fullt brukende og mulig å feire i. Så det gjorde vi! Som alltid inviterte vi foreldre og besteforeldrene mine, spiste ribbe og koste oss veldig. Å feire nyttår hjemme når man har små barn er genialt ettersom de bare kan legge seg når de er trøtte også fortsetter vi feiringen.

Vi startet årets siste dag med noe vi har bestemt oss for å gjøre til en tradisjon – å knuse årets pepperkakehus! Det var med stor glede Dennis satte seg på gulvet med hammeren og dengte i vei. Da hele huset var delt i passe store biter samlet han alt bak på brettet i sykkelen han fikk til jul. Der fikk det ligge hele dagen og mengden minket stadig. Da gjestene kom utover kvelden ble de også tilbydd både én, to og tre biter fra sykkelbrettet.

Det var ribbe som sto på menyen – med masse godt tilbehør! Blant annet den skålen som står midt i bilder over; løk, fenikkel og klemetin. Gleder meg til å dele oppskrift på den! Jeg lagde også en rosenkålblanding med bacon og glaserte valnøtter som jeg også har planer om å dele oppskrift på! Alt er selvsagt lavkarbo.

Det så ut som maten falt i smak hos alle sammen bortsett i fra minstemann. Jeg har riktignok en mistanke om at misnøyen kun skyltes en blanding av tretthet og frustrasjon over å ikke få tak i maten. Tålmodigheten til å spise mat var dermed ikke til stedet akkurat denne kvelden, og Oliver måtte derfor kaste inn håndkle og fullføre måltidet i mammas armer. Med morsmelk i stedet for ribbe, potet og grønnsaker.

For første gang på flere år hadde vi faktisk kjøpt inn litt fyrverkeri til anledningen. Dennis er tross alt stor nok til å ha glede av raketter, stjerneskudd, smell og farger. Like etter maten tok vi oss derfor en liten tur ut hvor vi fyrte opp noen fontener og et par små batterier. Det syntes han både var spennende, kult og litt skummelt. Når naboene rundt plutselig smalt opp noen raketter han ikke var forberedt på var det derimot ikke like gøy lenger.

Da ville han komme opp i armene mine, og ett minutts tid senere fortalte han bak vernebriller og hørselsvern at “Dennis redde. Syns det e skummelt” Jeg spurte om vi skulle gå inn igjen, og det ville han. Så resten av kvelden feiret vi derfor innendørs og beundret heller rakettene gjennom husets trygge vinduer.

Vi lekte oss med både briller, hatter og annet nyttårsstæsj! Spiste en deilig dessert mamma hadde laget, lekte, spilte spill og la til slutt Dennis i åttetiden om jeg ikke husker feil. Han sov som en stein hele resten av natten, og våknet ikke igjen før klokken fem morgenen etter. Hurra for godt sovehjerte. Håper bare han kommer til å sove ørlite lenger om morgenen dette året. Med den nye klokken han fikk til jul er jeg ganske sikker på at det kommer til å skje! Krysser fingrene.

Utover kvelden hadde vi voksne som alltid pakkeleken! Like spennende, nervepirrende og gøy som alltid.

En veldig fin nyttårsfeiring!

JULAFTEN 2019

Det er ikke til å legge skjul på at kveldens – muligens også månedens – høydepunkt var å treffe julenissen på selveste julekvelden. Hver gang det knirket i gulvet, ei dør ble åpnet eller det hørtes noen lyder fra vinden utenfor var det en stykk toåring som LYSTE OPP. Han ropte super spent og ivrig til mormoren sin at hun måtte lukke opp ytterdøren, for nå kom nissen!

Han syntes derfor naturligvis at det tok aaaltfor lang tid å spise middag først. Oliver derimot koste seg veldig med maten. Gulrot og potet gikk det i for hans del, pluss en ørliten bit av pinnekjøtt – bare for å ha smakt på det også. Maten var som alltid helt nydelig, og denne kvelden var faktisk den siste med høykarbomat for min del. Før jeg startet med lavkarbo for fullt igjen dagen etter.

Mamma hadde også dekket bordet skikkelig fint, og veldig kreativt! Å lage bordkort av pepperkaker var superstas for kveldens annet yngste gjest 😉 Som forresten spiste opp de fleste bordkortene i løpet av måltidet!

Etter pinnekjøtt og riskrem – hvor min kjære lillesøster fant mandelen – flyttet vi oss videre inn i stuen. Ungene lekte en ørliten stund før det plutselig banket på døren. Dennis løp bort sammen med ollemamma, fikk opp døren, og utenfor sto selveste julenissen. Kledd i rødt fra topp til tå, med masse skjegg, en diger mage og en sekk med pakker på ryggen. Han kom trampende inn i stuen og ramlet ned i stolen til Milo mens han pustet og peste. Hadde vist gått skikkelig langt, men fikk heldigvis litt saft for å slukke tørsten før han åpnet sekken sin.

Oppi den var det gaver til alle sammen. Både morsomme, gøyale, fine og nyttige. Dennis syntes det hele var kjempe spennende, fulgte godt med og studerte nissen. Dette var så stort! Lille Oliver forsto ikke like mye, men syntes likevel det var skikkelig rart å sitte på fanget til denne rødkledde, runde mannen full i skjegg.

Før nissen gikk videre fikk han ingen klem, det var å dra det litt for langt, men en high five, det kunne han få!

Etter at nissen hadde gått startet vi på det digre tårnet med pakker under vårt eget juletre. Vi fikk så masse fint, alle sammen! For Dennis sin del var kveldens vinner helt klart sykkel og lekekjøkken – sistnevnte fikk han sammen med lillebror. I tillegg fikk han ski, masse fine klær, sparepenger og en genial klokke som forhåpentligvis vil lære han å sove ørlite lenger på morgenen. Kjekke leker, spill, malesaker og mye mer!

Vi andre var også strålende fornøyd med våre gaver, julenissen og hele kvelden generelt! Å feire julaften etter at man får barn er noe helt annet. Julemagien man husker fra man var liten kommer tilbake, ganger tusen. Dette var min første jul som mamma til to, og helt klart den beste julaften så langt. Likevel har jeg en følelse av at neste års julefeiring blir enda, enda bedre!

JULAFTEN 2019

Barna fortjener bedre!

Det føles så surrealistisk at julaften bare er 11 dager unna! Her har vi verken kjøkken eller maling på veggene. Noe julepynt har vi i alle fall ikke. Vel, om vi ser bort i fra pepperkakehuset til Dennis, kjegletreet og snømannen han har laget, som står på toppen av alle kjøkkeneskene.

Ikke bare er det mangel på julepynt og julestemning, men jeg kjenner også veldig på dårlig samvittighet. Ovenfor ungene, men da spesielt Dennis, som faktisk forstår hvilken tid vi er inne i. Dennis som prater om nissen nesten hver dag, ler av rampenissens mange påfunn og åpner pakkekalender hver morgen. Han går på jakt etter nissespor i barnehagen og lager pynt til juletreet de har stående på avdelingen. Men hjemme i sin egen stue er det ikke annet enn rot, esker og halvferdige vegger.

Julen er barnas høytid! De skal være i fokus, og de fortjener så absolutt å bo i en nydelig pyntet julestue med juletre og nisser. Et koselig julehjem, ikke et halvferdig oppussingsprosjekt. Men nettopp av denne grunn har jeg satt meg som mål å bli ferdig til julaften! Og da skal selvsagt juletre og all pynt komme opp fra kjelleren samme dag som vi er ferdig!

Om det lar seg gjøre er det bare tiden som vil vise, men jeg håper så inderlig! Og Christopher og jeg bruker hvert eneste ledige sekund til å komme litt videre i denne uendelig lange prosessen. I går fikk jeg grunnet og sparklet de to største kjøkkenveggene etter at ungene var lagt, og i dag fikk Christopher skrudd ned takvifte og gjort klar for enda litt mer maling. Om jeg er heldig og ungene legger seg like fint i kveld får jeg kanskje opp første strøk med grønnfargen vi skal ha på veggene om bare noen timer!

Legger ved bildene jeg tok av barna for en måneds tid siden! De ble brukt til julekort – som vi i alle fall har fått levert ut!

Årets farsdagsfeiring!

Nå begynner høytider, feiringer og spesielle dager virkelig å bli gøy ettersom Dennis forstår så mye mer, og faktisk skjønner hva som foregår. På søndag sto vi derfor opp klokken seks som alltid – kun Dennis og jeg. Vi snek oss ut av soverommet og lot Oliver sove videre sammen med pappaen sin. Jeg forklarte Dennis at i dag skulle vi feire pappa. Han skulle få gave, en god frokost og masse klemmer. Nesten som om han har bursdag, sa jeg. Jeg spurte så Dennis om han kanskje ville lage et kort til pappaen sin, og det ville han veldig gjerne.

Jeg brettet derfor et ark i to, skrev på det, og så fant vi frem fargeblyanter og klistremerker slik at Dennis kunne pynte. I mens han gjorde det ordnet jeg til frokosten.

Når alt var dekket ferdig, kortet var både fargelagt og fullt av klistremerker, pakken var lagt frem og lyset tent sa vi oss fornøyde. Dennis og jeg snek oss tilbake på soverommet og så vekket han pappaen sin med en goood kos!

Etter en liten stund flyttet vi oss inn i stuen igjen hvor vi overrasket husets pappa med en deilig frokost OG gave! Inni var det ei myk pysjbukse – noe som absolutt var på tide ettersom den gamle pysjbuksen hans er blitt så utvasket og stiv at den nesten står selv! Vi hadde også pakket inn et par boksere og tidenes kuleste sokker. Med ungenes ansikt på 😅

En veldig fin start på årets farsdag, og ettersom Christopher hadde jobbdag var det ekstra gøy at vi fikk feiret skikkelig med en god frokost.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere min kjære pappa med dagen som var – spesielt siden han faktisk hadde bursdag på farsdagen også!

♥︎ ♥︎ ♥︎

LCHF: SPICY GRESSKARSUPPE!

Å invitere familien på gresskarsuppe på halloween har nå blitt en fast tradisjon vi ønsker å ta med oss inn i fremtiden. Det er så koselig og ikke minst godt. Tenk at gresskarsuppe, som jeg aldri hadde smakt før jeg startet denne nye tradisjonen, og som jeg ikke trodde jeg kunne like, har vist seg å være så godt! Ikke bare liker jeg den selv, men alle gjestene liker den også skikkelig godt.

Det beste av alt må nok også være at suppen er lavkarbovennlig. Kanskje ikke 100 % strikt for alle med tanke på de fire gulrøttene og at gresskaret selv muligens inneholder ørlite for mye karbohydrater med sine 7 gram per 100 gram. Men jeg er helt sikker på at den verken vipper deg ut av ketose eller er ille å spise en gang i blant. For meg er den i alle fall absolutt innafor!

Du trenger (til 8 porsjoner):

1 stor gul løk (evt 2 små)

3 fedd hvitløk

1 chili

700 gram gresskar

4 stk gulrøtter

5 ss olivenolje

12 dl vann

5 dl kokosmelk

2 terninger hønsebuljong

1,5 ss malt ingefær

salt og pepper

serveres til suppen (kan sløyfes)

800 gram kyllingkjøttdeig

400 gram baconterninger

3 dl ristede gresskarkjerner (oppskrift her)

Slik gjør du:

Start med å finhakke løk, hvitløk og chili. Surr det så sammen med olivenoljen i bunn av en stor kjele til løken er myk. Skrell gulrøttene og del både dem og gresskaret opp i store terninger. Ha så gresskar og gulrot oppi kjelen. Hell over vann og ha oppi buljongterningene. Kok opp og la alt koke under lokk til gulrøttene og gresskaret er mykt.

Kjør så suppen i blenderen til alt er most og ha den tilbake i kjelen. Hell i kokosmelken og tilsett krydderet. Kok opp og server!

Stek gjerne kyllingkjøttdeig, baconterninger og rist gresskarkjernene, og server sammen med suppen. Jeg hadde kyllingkjøttdeigen oppi suppen, og bacon og gresskarkjerner ved siden av.

Håper det smaker!