Har du enda ikke funnet årets julekjole?

annonse

Er du en av dem som venter til siste liten? Eller kanskje du bare ikke har funnet den rette enda? I så fall vil jeg gjerne tipse dere om denne fantastiske nettbutikken jeg kom over for noen uker siden. Der har de ekstremt mye fint! Blant annet mange nydelig kjoler. Her har jeg funnet min julekjole i år, som dere ser på bildene.

Jeg elsker den! Virkelig superkomfortabel på kroppen samtidig som den er veldig fin. Du kan få kjøpt den her. (sjekk prisen!)

– Mine 9 favorittkjoler fra bonprix –

1 // 2 // 3 // 4 // 5 // 6 // 7 // 8 // 9

– Julekjolen til deg som er gravid eller ammer –

1 // 2 // 3 // 4

Bestill med det samme – er du heldig får du den til julaften, men om ikke har du den i hvert fall til nyttårsaften! Dersom du ikke har handlet på denne nettbutikken før får du forresten -10 % rabatt og gratis frakt om du bruker koden 93002 når du bestiller!

Takkekortet!

I går kjørte vi rundt og leverte takkekort til alle som gav Dennis en gave på dåpsdagen. Jeg ble så fornøyd med kortet, og det ble akkurat slik jeg så for meg i hodet på forhånd – det hadde jeg aldri trodd. Jeg spurte jo dere hvilket bilde dere trodde jeg hadde valgt, og de aller fleste hadde rett, for jeg brukte hele seks bilder på takkekortet!

Slik er det når man har en så flott og fotogen gutt som gjør alle bildene nydelige. Da er det neimen ikke lett å bestemme seg!

Jeg slet også litt med å bestemme meg for hva det skulle stå på innsiden av kortet. Det er rart hvordan noe så kort og enkelt egentlig kan være så vanskelig. Det må jo være perfekt, han døpes bare en gang i livet. Resultatet ble bra til slutt, og jeg er fornøyd!

Fortell meg gjerne hva du synes?

En annerledes 17.mai i år

Vi er nå tilbake igjen i Haugesund. Konklusjonen fra sykehuset er at det ikke er noe mer de kan gjøre for Dennis. Mage-tarmsykdommen hans gjør at tarmen går inn og ut av hverandre hele tiden. Altså han har tarminvaginasjon som kommer og går. Det mest vanlige er at tarmen går inn i hverandre og deretter setter seg fast. Da sprøyter de inn væske, og så er det fikset. Men i Dennis sitt tilfelle vil det sannsynligvis bare komme tilbake om det gjør det.

Den eneste måten å fikse det på er derfor operasjon, og det vil de ikke gjøre på så små babyer med mindre skadene er livstruende. Derfor er vi bare nødt til å vente til det går over av seg selv. Dennis får sukkervann som lindring, og ellers er det bare masse trøst og kjærlighet som gjelder i tiden fremover.

Vi kunne derfor feire 17.mai i år, selv om det ble en veldig annerledes feiring. Vi skulle jo egentlig ha folk, men da det var usikkert om vi kom oss hjem fra sykehuset før nasjonaldagen eller ei overtok mamma ansvaret. Gjestene ble derfor invitert hjem til henne i stedet, inkludert oss.

Dagen startet brått i halv åtte tiden i dag morges med gråt og smerte, og han hadde vondt i fire timer! I perioder hjalp det til og med ikke med sukkervann, så vi var bare nødt til å busse og trøste. Stakkar lille gutten vår. I halv tolvtiden begynte det å gi seg, så da hev vi på oss klærne, kledde Dennis og gjennomførte hurtigsminking. Håret fikk jeg ikke tid til å fikse, haha! Også kjørte vi bort til mamma der alle sto og ventet på oss i finstasen.

Vi spiste alle sammen, til og med Dennis, og så var det avslapping og kos resten av dagen. Vi dro ikke til byen for å se på tog. Ettersom Dennis ikke er i form og vi nylig har mistet en fantastisk mann i familien ble det bare slik i år. En litt annerledes 17.mai.

Lille Dennis klarte likevel å spre litt glede da han begynte å smile masse mellom to vonde perioder. Det er så deilig å se at han ikke har vondt konstant, men at det kommer og går. Da får han samlet litt krefter, smilt litt og ikke minst spist når han ikke har vondt.

På seg hadde han en nydelig matrosdress som oldemoren hans strikket mens han enda lå i magen. Luen var litt stor, men ellers passet det meget bra! Han hadde også ei 17.mai smokkelenke på seg, og to flagg på bilstolen.

Jeg hadde jo håpet å kunne gå ned til sentrum for å se på tog med en frisk, liten Dennis oppi den fine vogna. Flagg hadde jeg store planer om å feste på vogna, og gjerne noen bjørkekvister også. Men slik ble det altså ikke, men vi hadde en fin dag likevel. En annerledes, men fin, 17.mai feiring.

Gratulerer med dagen, Norge!

Takkekort til dåpen!

I går kom jeg plutselig på at jeg glemte helt ut å ta bilder av Dennis alene i dåpen hans. Derfor kledde jeg på han dåpskjolen igjen tidligere i dag og knipset i vei. Vi må jo ha bilder av hovedpersonen alene også. For ikke å snakke om at vi trenger bilder til takkekortene, så de har jeg også fått bestilt i dag. Gleder meg til å vise dem til dere. I mellomtiden kan dere ta en titt på bildene jeg fikk knipset av solstrålen min!

Hvilke av bildene likte du best?

Video: dette fikk Dennis til dåpen!

Jeg lovet dere å filme en video der jeg viste dere alle gavene Dennis fikk i dåpen sin, og det har jeg gjort i dag morges. Håper dere synes det er spennende, og kanskje dere får noen tips til hva dere kan gi i dåpsgave til noen du vet skal døpe seg snart. Si gjerne fra om dette er noe dere ønsker å se mer av – videoer altså!

Fikk du noen tips til dåpsgaver? Hva synes du om videoen?

Unike bordkort!

Noe av det jeg var aller mest fornøyd med under dåpen til Dennis var bordkortene våre. Det ble så unikt, og jeg har aldri sett noen gjøre det samme. Eller, jeg så det for første gang da noen andre som skulle ha konfirmasjon hadde gjort det samme, og det var da jeg fikk idéen, men før det har jeg aldri sett noe så kult. Nemlig å gravere inn navnene på alle glassene!

Jeg kjøpte først glassene på nille og leverte dem så inn til ei som driver med slike ting på hobbybasis her i distriktet. Hun graverte inn navn på alle glassene, og så var de unike bordkortene ferdige! Veldig enkelt, gjennomført og kult. Det beste av alt må likevel være at gjestene får noe de kan bruke med seg hjem, ikke bare en papirbit med pynt på som likevel bare støver bort i ei skuffe.

Så dette er definitivt noe jeg anbefaler videre! Et supersmart tips om du vil gjøre noe litt annerledes enn alle andre.

Hvilke bordkort hadde/skal du ha i deres dåp?

Familiebilder fra dåpen!

Det ble tatt så mange fine familiebilder i dåpen at jeg synes det skal få et eget innlegg. Ettersom været var så fint fikk vi også muligheten til å ta dem ute på terrassen i strålende sol! Veldig fornøyd med resultatet, og dette er kjempe koselig å se tilbake på i senere tid.


– Dennis og faddere – 

Fra venstre av har vi mamman min som er en av fadderene, etterfulgt av en god kompis med navn Per som er gudfar, deretter lillesøsteren min Marthe som er gudmor og til slutt lillebroren til Christopher, Daniel, som også er fadder.

– Dennis og mormor –

Under her ser dere min mamma, Dennis sin mormor, sammen med gullgutten selv.

– Dennis med farmor og farfar –

På bilder under ser dere foreldrene til Christopher, som altså er farmor og farfar til Dennis, og selvsagt dåpsbarnet i armene til farfaren sin.

– Dennis med nesten alle oldeforeldrene sine –

Dere fikk kanskje med dere at farfaren min var for syk til å være med i dåpen, men at vi besøkte han på sykehjemmet før selskapet i stedet. Derfor har vi nesten alle oldeforeldrene på bildet under, mangler kun oldefar Bjarne. Fra ventre har vi hans kone, min farmor, oldemor Bente, deretter oldefar Jan Arvid og oldemor Anne Torill, min mormor og morfar. Oldemor Sigrid, farmoren til Christopher holder Dennis, og ved siden av står hennes mann, oldefar Bodvard. Helt til høyre står morfaren og bestemoren til Christopher, oldemor Karen og oldefar Geir Charles.

– Dennis og tippoldemor –

Dette vil jeg tro er at ganske uvanlig familiebilde å ta i en dåp! Altså bilde av dåpsbarnet og tippoldemor – så utrolig spesielt og gøy at vi er så heldige å ha en tippoldemor i familien vår.

– Dennis med tanter og onkler –

Fra venstre har vi onkel Roar, deretter tante Aurora, tante Emily, tante Melanie og i midten tante Marthe som holder Dennis. Ved siden av der igjen kommer onkel Marcus og helt til slutt onkel Daniel.

– Fem generasjoner –

På bildet under her ser dere faktisk fem generasjoner! I stolen har vi eldste som holder ynste, tippoldemor som holder lille Dennis, og bak dem fra venstre står Dennis sin oldemor, mormor og mamma, altså meg.

– Dennis med mamma og pappa –

Helt til slutt har vi mitt favorittbilde – er det lov å si slik om seg selv? Hehe, min egen lille familie. Mor, far og sønn. Mamma, pappa og lille Dennis. Denne familien gjør meg så lykkelig, og jeg er så takknemlig for at jeg får lov å bo sammen med disse to.

Hva synes du om den store, fine familien vår? Tenk at Dennis får vokse opp med så mange mennesker rundt seg. Det er ikke mange som har så mange oldeforeldre og ikke minst ei tippoldemor når de blir født!

Slik gikk barnedåpen til Dennis!

For en fantastisk dag det ble! Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Både vær, kirke, selskapet, maten, gjestene og alt sammen var bare topp! Dagen startet litt stressende med at vi glemte minnekortet til kamera, og ikke fant det ut før vi var i kirken. Heldigvis har vi snille faddere som var ute i god tid, og kjørte hjem for å hente det til oss. Bildene fra kirken ble litt skurrete, men det gjør ingenting – bildene i minnet er jo krystallklart!

Gudstjenesten startet ved at Christoper, Dennis og jeg gikk opp gjennom midtgangen med musikk i rommet, presten foran oss, en menighet som sto og det eneste andre dåpsbarnet den dagen bak oss. Det hele var veldig rørende og sterkt. Faktisk så rørende at jeg gråt en tåre og to.

Etter et par sanger var det tid for døpingen. Marthe, lillesøster min, er gudmor og hun bar derfor Dennis opp til døpefonten. Etter henne kom Per, en god kompis av både meg og min kjære – også kalt gudfar – deretter broren til Christopher, som er fadder, og til slutt min mamma som også er fadder. Dennis sov helt til han fikk lua av seg. I det presten tok vann på hodet hans våknet han bare litt mer til, men han lagde ikke en eneste lyd! Det var bare deilig, og han hadde faktisk antydning til et lite smil. Lille sjarmøren vår. Så snill og god.

Etter døpingen varte gudstjeneste litt for lenge for lille Dennis, for han var veldig sulten. Da hadde vi ikke annet valg enn å brette ned kjolen og amme, på første rad under gudstjenesten. Haha! Må man så må man. Men det gikk fint det også, og da han var ferdig rapte han en kjempe rap før han la seg til å sove igjen. Likte seg veldig godt i kirken med andre ord.

Da gudstjenesten var ferdig kjørte vi til sykehjemmet hvor farfaren min er innlagt. Han har vært kreftsyk i flere år nå, og har dessverre bare blitt dårligere og dårligere den siste tiden. Jeg tror han ble veldig lei seg for at han ikke kunne være med i dåpen, derfor kjørte vi opp til han etter kirken slik at han fikk sett oldebarnet sitt i dåpskjolen.

Det ble han veldig glad for! Utrolig rørende og sterkt å se hvor mye det gikk inn på han, og ikke minst hvor stolt han er over den lille skatten, eller “lillegutt” som han så fint kaller han.

Etter en liten visitt oppe hos farfar kjørte vi hjem til oss! 10 minutter forsinket til vårt eget dåpsselskap. Heldigvis har vi snill familie som er forståelsesfull, blid og ikke for sultne. Hehe! Smørbrød ble servert på bordet og vi koste oss gløgg i hjel. Maten smakte kjempe godt, og den æren skal mormor og mamma ha! Tusen takk for hjelpen.

Dennis lå og sov i stolen sin under hele spisingen. Hihi, godt sovehjerte har han i hvertfall, og det har han arvet etter faren sin. Ellers ser dere kanskje at Dennis også fikk sitte med bordet! Det skulle da bare mangle, det er jo hans dåp. Så det var jeg klar på fra starten av.

Etter at maten var spist tok vi familiebilder ute på terrassen i det nydelige været (de vil jeg vise dere i et eget innlegg i morgen). Gavene åpnet vi etter der igjen. Jeg åpnet dem, Christopher skrev ned underveis og mange av gjestene sto rundt og fulgte med. Jeg har lyst til å vise dere alle dåpsgavene Dennis fikk i en video en av de nærmeste dagene. Hadde ikke det vært litt gøy?

Helt til slutt var det kaker og kaffe. I likhet med at vi hadde masse smørbrød hadde vi også en god del kaker. Fruktkaken dere ser under her har faktisk tippoldemoren til Dennis laget. Også har vi dronning maud pudding, ostekake og karamellkake som oldemor Anne Torill, altså min mormor, har laget. Jeg selv har laget marsipankaken dere såvidt ser på bildet under her. Også har vi kjøpt dronningkake med bilde av Dennis på.

Det så ut til at gjestene trivdes, og det gjorde Christopher og jeg også! En veldig vellykket barnedåp, og som jeg startet innlegget med, den kunne faktisk ikke blitt bedre. Jeg lurer på om Dennis har blitt overstimulert av alle folkene eller om han kanskje bare er sliten av mye lyder og en fantastisk dag, ikke vet jeg, men noe er det i hvertfall. For han har ligget strekk ut i flere timer nå. Sovet på fanget mitt en god stund, før han ble flyttet over på fanget til mormoren sin hvor han sov enda litt til og nå etter at gjestene gikk har han ligget i babynestet sitt et par timer helt alene og sovet.

Men selv om han er sliten tror jeg han er veldig fornøyd og har hatt en fin dag – for han har smilt veldig masse i dag. Og det er det som er det viktigste – at Dennis har det bra!