En rykende fersk ettåring i full utfoldelse!

Obligatorisk ettårskake

SÅ DEILIG! Å nyte dette synet av en rykende fersk ettåring som storkoser seg med sin helt egen grisekake var ubeskrivelig vakkert. Gleden i øynene på lille skatt når han fant ut at det var lov å sitte på bordet, det var lov å dra i duken, det var lov å spise med hele kroppen og ikke minst det var lov å leke med maten!

Han startet nemlig denne opplevelsen med noen få forsiktige smaksprøver på tuppen av pekefingeren. Duppet den såvidt borti kremen for den forsvant inn i munnen. Dette pågikk vel i omkring 4-5 minutter før han fant ut at han hadde lov til å gjøre akkurat hva han ville. Og da han fant ut av det gikk det bare en vei!

Han slo, hylte, reiste seg på kne, stappet digre kakebiter i munnen og gliste fra øre til øre. Det var så moro! Og like gøy var det for mamman og pappan som satt rett foran han på hver vår stol og nøt synet.

Tenk at vi allerede har en ettåring i hus!

Tårene triller…

Nå når klokken slår

22:47

er det nøyaktig ett år siden Dennis kom til verden.

Dette klokkeslettet kommer nok alltid til å være litt ekstra emosjonelt for meg. Spesielt på denne dagen. Det får meg automatisk til å tenke tilbake til 19.mars 2017. Da jeg lå på fødestuen og akkurat hadde vært igjennom en fødsel for første gang. Jeg var bokstavligtalt en nybakt mamma der jeg lå i fødesengen, sliten og svett. Tårene rant mens jeg kikket på det lille mirakelet som nettopp hadde kommet ut av kroppen min.

Tårene renner nå også. Det er sterkt å tenke tilbake på. Det absolutt største, vondeste og vakreste jeg har vært igjennom. For et år siden lå jeg å kjente på en stolthet uten like. En stolthet over å ha klar å fått et barn til verden. Mitt barn. Den samme stoltheten kjenner jeg på nå, men nå har den endret seg til å handle om stoltheten over å se hvilken perfekt liten gutt Dennis allerede har blitt. Stoltheten over å få være mamman til noe så flott.

Nå er jeg mamma til en helt fersk ettåring. En ettåring som sover så fint i sengen inne på sitt eget rom og ikke har en eneste anelse om hva han nettopp hadde gjennomgått for ett år siden på denne tiden.

22:47

Slik ble ettårsdagen til Dennis feiret!

Selskapet startet klokken fjorten. Dennis var sliten, hadde 38 i feber og var ikke interessert i å sitte alene. Vi startet med gaveåpning rett utenfor teltet hans. Det var litt spennende, men han var også litt utålmodig. Med god hjelp fra meg og Christopher fikk vi likevel åpnet alle gavene, og han fikk så masse fint! Jeg vil gjerne vise dere de flotte gavene i en egen video en av de kommende dagene.

Etter at gavene var åpnet var det på tide med litt kake! Kakebordet var fullt av deilige fristelser; hjemmelagde kanelsnurrer, skoleboller og vanlige boller, bananmuffins uten både sukker og kunstig søtning (babyvennlig med andre ord, og det var to slike Dennis fikk spise i selskapet sitt i går), popcorn, lavkarboostekake med gelelokk, sjokoladekake, gulrotkake og ikke minst Dennis sin grisekake.

Ettersom han ikke var helt i form valgte vi likevel å gjemme grisekaken til i dag. Han er mye tettere i dag enn i går, men feberen har sluppet taket, så vi får håpe han vil grise seg litt til med sin helt egen kake i dag. Det skal i så fall dokumenteres godt det også.

Muffinsene er forresten lagt av samme oppskrift som grisekaken hans, og kremen består av kremfløte, philadelphiaost og vaniljeessens. Det falt veldig i smak for lille prinsen.

Det var godt å se at alle koste seg så mye, og ikke minst veldig moro at alle kunne komme. Det ble trangt rundt bordet, men det var absolutt noe av kosen i forhold til å fordele oss over to border.

Etter kakespising lekte Dennis på gulvet sammen med pappan sin og mitt yngste søskenbarn.

Før det var tid for å snurre film. Den samme filmen som jeg delte med dere tidligere i dag ble vist på skjermen. Filmen fra Dennis sitt aller første år. Klipp jeg aldri har delt før, fra både sykehus, ferier og hverdagen. Har du enda ikke sett den kan du gjøre det her!

Ut på ettermiddagen da folkene begynte å gå var det godt for Dennis å roe ned sammen med Christopher, meg, Per og tante Marthe. Han var ganske sliten etter en lang dag og det var derfor kjempe deilig å synke ned i fanget til Per før han lekte litt med de nye lekene sine.

En helt perfekt bursdagsfeiring til tross for formen hans ♥︎

Filmen fra ditt aller første år!

Tenk nå er du ett år. Vi har en ettåring i hus! Det føles helt surrealistisk. Var det ikke i forrige uke vi lå på fødestuen? Tiden har gått ekstremt fort, men samtidig kan jeg nesten ikke huske hvordan et liv uten deg noen gang har vært. Du har tatt en så stor del av mitt hjerte og jeg elsker deg uendelig masse, lille venn. Superstolt over alt du har lært deg og den lille mannen du allerede har blitt. Du er kjempe flink til å dele allerede, og det varmer mamma sitt hjerte.

Medfølelsen sitter også lett hos deg, og smil får vi i bøtter og spann. Jeg kunne sittet her og ramset opp det ene etter det andre, men for at det ikke skal blir alt for langt og sukkersøtt snurrer vi heller i gang en film. Denne filmen har mamma laget, og den oppsummerer enkelt og greit ditt aller første år!

Bruk tannhjulet nede i høyre hjørne til å stille kvaliteten til HD!

Videoklipp fra sykehuset, Spania og ikke minst hverdagen som aldri før har blitt delt.

Gratulerer med dagen, lille Dennis!

Syk i sitt eget bursdagsselskap!

Med den flaksen Dennis har skulle vi nesten sett det komme. Dennis våknet ganske tett i dag morges, og utover formiddagen ble han bare verre. Vi trodde det kanskje var en forkjølelse på gang og tenkte ikke stort mer over det, men etterhvert som timene gikk ble Dennis mer og mer klengete, han ville ikke sitte alene på gulvet og måtte bli bært hele tiden.

Da vi gikk ut og på nedsiden av huset for å ta ettårsbilder var han ikke seg selv i det hele tatt. Han hylgråt med det samme han sto alene til tross for at han fikk holde i en diger ballong som vanligvis hadde fått han til å glise fra øre til øre.

– så slik ble ettårsbildet til Dennis… Ikke helt som forventet –

Da vi kom inn igjen og sjekket temperaturen viste den at han hadde nærmere 39 i feber. Er det virkelig mulig!? Han er så uheldig. På sin egen aller første bursdag skal han bli syk! Vi valgte likevel å ikke avlyse selskapet, men gi han en paracet, ta det rolig og håpe på det beste.

Formen kom seg etter en liten stund, men han hadde likevel feber hele dagen. Synes uansett selskapet ble en suksess, og jeg deler alt om det i morgen!

Livets første bursdag!

I dag har jeg skrevet ut bilder, klippet, limt, pakket opp en haug med pynt jeg har spart og blåst opp ballonger. Nå begynner huset å bli klart til ettårsfeiring på søndag. Dette er så stort! Livets første bursdag. Som jeg har nevnt tidligere blir det ikke noe tema i selskapet rett og slett fordi interessene hans ikke er så tydelige enda. Til neste år derimot! I år blir det masse ballonger, blått, sølv og hvitt som er stikkordene for feiringen.

Fortell meg gjerne hva dere synes om stuen vår så langt! Gleder meg til å vise dere alt på søndag.

Sunn grisekake til ettårsdagen!

Det er en uskreven regel at alle ettåringer får egen grisekake på sin første bursdag. Dette skal Dennis også få, men ettersom han reagerer på sukkermengden i vanlige kaker, boller etc. ble det litt mer utfordrende å lage denne kaken. Jeg fikk likevel et veldig bra resultat som Dennis ble strålende fornøyd med på første forsøk! Den falt veldig godt i smak, noe som også er grunnen til at jeg deler oppskriften med dere allerede nå.

Dennis skal riktignok ikke spise kaken før på bursdagen sin på mandag, men jeg måtte jo vite at han likte den, så den ble bakt i dag og står nå i fryseskapet og venter på han.

Du trenger: 

2 godt modne bananer

1 egg

100 g smeltet smør

4 ss melk

1 ts ceylon kanel

1,5 ts bakepulver

2,5 dl hvetemel

2 dl kremfløte

pynt

Slik gjør du:

Start med å mose bananene sammen med egget. Jo brunere bananene er, dess søtere og bedre er de forresten. Når dette er most sammen tilsetter du smør og melk. Før du sikter inn alt det tørre.

Røren holder til en passelig stor grisekake, og ettersom jeg ikke hadde så små kakeformer smurte jeg rett og slett ei kjele, og hadde røren i den. Stek på 180 grader i cirka 35 minutter.

La så kaken kjøle seg ned i formen. Dette tar en liten evighet, så ha god tålmodighet. Når den er helt kald snur du den på hodet for å få den ut. Skjær den deretter i lag. Jeg ville kun ha 2, men ta gjerne 3 også for å få den enda høyere. Pisk kremfløten til krem og legg mellom lagene. Jeg hadde også blåbær og banan i biter mellom lagene.

Til slutt dekker du hele kaken med krem og pynter den.

Skal du lage/lagde du grisekake til ettårsdagen?

Invitasjonen til ettårsdagen!

I løpet av de siste dagene har vi sendt ut invitasjonene til ettårsdagen til Dennis. De lagde jeg faktisk for over én måned siden ei natt jeg ikke fikk sove. Som jeg har fortalt dere tidligere er alt rundt bursdagen hans planlagt ned til den minste detalj, inkludert invitasjonene som jeg brukte rundt en time på å lage i et dataprogram. Haha, må nesten le litt av meg selv og hvor viktig det er for meg at bursdagen hans blir perfekt.

Så, om du skal arrangere ettårsdag i nærmeste fremtid kan kanskje dette være et lite tips til invitasjon? Jeg synes det er så mye koseligere og mer personlig å lage til en slik invitasjon som dette fremfor å skrive noen ord på en sms – selv om det er det vi vanligvis gjør, men akkurat første bursdagsfeiringen til Dennis kan vi gjøre litt mer ut av.

Fortell meg gjerne hva du synes!

Forventningene mine ble knust!

Jeg må innrømme jeg hadde litt blandede følelser for at du måtte feire bursdagen din på morsdagen i år. Du fortjener å ha dagen din helt for deg selv, men samtidig vet jeg at vi alle likevel var flinke til å gjøre stas på deg. Du ble også feiret litt ekstra på fredagen. Når det er sagt var det veldig gøy at både du, mamma og jeg skulle feires på samme dag. Spesielt med tanke på bursdagsgaven fra meg til deg, og morsdagsgaven fra meg til mamma.

Jeg tok dere med på kino. I stor tro etter å ha lest både anmeldelser og terningkast på 5’ere og 6’ere. Da vi satte oss ned i kinosalen ble vi positivt overrasket over kinostolene man kunne legge ned ryggen på, puffene til føttene på fremste rad og forventningene steg derfor ytterligere.

Da filmen startet fulgte jeg spent med. Det tror jeg dere to gjorde også. Litt anspent i ryggen, vidåpne øyne og hendene på hver av armlenene. Dere kjenner sikkert igjen stillingen..? Vel, i takt med minuttene sank jeg mer og mer sammen, øynene ble smalere og jeg begynte å spenne øyenbrynene. «Hva i alle dager var det vi så på?».

Filmen var så langt i fra mine forventninger som det er mulig å komme tror jeg. På forhånd forventet jeg en vakker, rolig, rørende og sterk film. Men det vi så på var en film som gjorde meg mest sint. Sint på grunn av hvordan moren tok seg av datteren sin. Eller, ikke tok seg av datteren blir vel mer rett å si.

Det er fullt mulig at jeg bare ikke forstår eller interesserer meg for den type filmer, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet. Eller forvirret! Hvor ble det av den filmen med skyhøye terningkast? Filmen i seg selv var grei nok, men akkurat i det det begynte å bli spennende (etter 1,5 time uten verken opp- eller nedturer) var den ferdig. Jeg ble så paff at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg i det lyset ble slått på og jeg så på rulleteksten.

Jeg kikket rundt meg. Var det en spøk? En feil? Var den ferdig nå? Virkelig!? Da jeg kikket bort på dere to klarte jeg ikke å la være å bryte ut i full latter. Hva i alle dager var det vi hadde sett på de siste to timene!?

Veien bort til bilen ble den morsomste noensinne og vi lo så vi nesten tisset på oss. Filmen, spesielt slutten var bare latterlig dårlig. The Florida Project får derfor terningkast 2 av meg (hovedpersonen er eneste grunnen til at den ikke får 1), også har jeg lovet meg selv å gi gavekort på kino til deg og mamma til neste år, så får dere velge film selv! 😉

Opplevelsen kan likevel ingen ta fra oss, for vi er eksperter på å lage positiv stemning uansett hvilket utgangspunkt vi har.

Kveldens festantrekk!

Juhu. Endelig har jeg bestemt meg for hva jeg skal ha på meg i kveld, og valget falt på en hvit kjole! Hvit av alle farger. Kjenner jeg er en smule bekymret for at jeg skal grise meg fullstendig ut. Samtidig synes jeg hvit egentlig er en veldig fin farge, og kanskje får frem et lite snev av brunfarge på den ellers så bleike kroppen min..?

Om få strakser kommer min kjære mamma innom. Hun skal bo her sammen med Dennis i natt, så tar vi hennes hus. Det blir det letteste for begge parter. Så nå krysser jeg fingrene for at lillegull oppfører seg eksemplarisk i natt. Lillesøster skal nemlig feire 19 års dagen sin i kveld, og det er det jeg har stasjet meg opp for!

Fortell meg gjerne hva du synes!