I dag feirer vi minibursdag!

Det er den 19. september og dermed akkurat 1.5 år siden vår lille Dennis kom til verden. Det måtte så klart feires! Minstemann startet dagen med å male brannbil i barnehagen, og så feire med deilig sjokoladekake og sukkerfri nonstop når han kom hjem! DET falt virkelig i smak hos mini. Kaken ble laget på bare et par minutter og så stekt i mikroen i 45 sekund – lavkarbovennlig så klart. Oppskriften skal jeg dele i morgen!

Jeg er så stolt over denne lille karen her. Han løper rundt som en lite mini-mann her hjemme. Hjelper oss med rydding, bæring, vasking og har helt klart sin egen plass og rolle i dette huset. Han hjelper mamman sin å lage mat, og pappan å klippe plenen. Han sover stort sett alltid fint om nettene, sovner selv i egen seng og våkner med et smil hver morgen. Synging, dansing, biler og baller er den store lidenskapen, og han elsker å gi kyss og klemmer.

Skravla går fra morgen til kveld, og hver eneste dag lærer han nye ord. I dag var det “traktor”. Da jeg tok på han tøflene i dag barnehagen i dag morges peker han stolt på tøffelen med bilde av en traktor på og sier “dadorrrr”! Lille gullet ♥︎

Gratulerer med ett og et halvt årsdagen!

Min fantastiske mamma fyller år!

Tenk at vi får starte den første dagen her nede med bursdagssang og gaveåpning! Det kan ikke bli stort bedre enn det. Klokken har akkurat passert 09, og det er straks tid for å nyte en diger felles bursdagsfrokost ute på terrassen. Bursdagsbarnet skal absolutt bli satt pris på, for i dag er det din dag mamma!

En bedre mormor enn deg kunne Dennis aldri fått, og en bedre mamma enn deg kunne jeg aldri fått. Det har jeg alltid visst, men oppdaget det kanskje ekstra godt da jeg ble gravid og selv skulle bli mamma. FOR en stor oppgave – og du har taklet den med glans. Jeg synes det er så fint å tenke på hvor nære vi kom hverandre den gang jeg bar på Dennis i magen min. Vi har alltid hatt et godt forhold, men det var først da jeg gikk gravid at vi ble uadskillelige.

Det er lite du ikke vet om meg, mamma, og du er den første jeg sender melding til om det er noe galt. Enten det er Christopher eller noe helt annet som er problemet den dagen er det du så får høre om det først. Tuller ikke når jeg sier at du sikkert får minst 20 meldinger av meg hver eneste dag – om alt og ingenting, til alle døgnets tider.

Tusen takk for at du gjør en så god jobb som verdens beste mamma, og jeg håper jeg en dag kommer til å bli en like god mamma som deg!

♥︎ GRATULERER MED 43 ÅRSDAGEN ♥︎

I dag feiret vi barnebursdag!

I dag har vi feiret barnebursdag for Dennis! Det er jo klart han skal få ha en liten bursdagsfeiring med de små vennene sine selv om han ikke forstår så mye av hva som skjer enda. Han forstår jo uansett at han får besøk av disse små på han egen alder, og at det blir masse leking og god mat – og det er grunn nok for min del. Derfor inviterte vi til en uformell barnebursdag med restekake og godt humør i dag.

Dessverre kunne ikke fire av gjestene komme, men det får vi ta igjen en annen gang. Dennis fikk tross alt besøk av to små jenter, og storkoste seg veldig med dem i et par timer.

En vellykket bursdagsfeiring!

Jeg vil ikke ha flere barn

Det føles så rart! Da vi var på legesjekken på helsestasjonen i går (som for så vidt gikk helt greit. Ingen store overraskelser, men han har dette med ørene enda, henger etter på høyden og litt forstørrede mandler, ellers var alt akkurat som det skulle være) kom det krypende bort ei lita jente og moren hennes. Hun spurte meg hvor gammel Dennis var, og jeg skulle til å svare 11 måneder, men fikk heldigvis tid til å tenke meg om en gang til, før jeg svarte 1 år.

Det var så merkelig! Tror det er første gang jeg sier det høyt at jeg faktisk er mamma til en ettåring nå. Tiden har flydd avgårde, og det er nesten så jeg begynner å bli stresset av min egen avslappende holdning til barn nummer to. Jeg har nemlig ikke tenkt å planlegge lillesøster eller lillebror på en god stund enda…

Det skremmer meg i grunn litt. Jeg er så redd for at Dennis aldri kommer til å få yngre søsken. Ikke fordi jeg tror jeg ikke kan bli gravid igjen, men fordi den tanken rett og slett ikke frister overhodet. I hvert fall ikke per dags dato. For min del kunne jeg helt klart levd hele mitt liv med bare Dennis. Han utfyller alle ønsker, drømmer og ikke minst hele mitt hjerte. Jeg trenger ikke noe mer. Trenger ikke flere barn. Ikke for min del.

Men så tenker jeg litt på hvordan jeg vokste opp. Hvor mye glede jeg hadde i søsteren min, og ikke minst hvor stor glede jeg har av henne nå. Hun er min aller beste venn og vi har ekstremt mange minner og opplevelser i kofferten. Og akkurat DET unner jeg Dennis å oppleve også.

Føler meg unormal som ikke lengter etter enda et barn, egentlig. Kanskje noen av dere vil dele litt egne tanker rundt akkurat dette?

En rykende fersk ettåring i full utfoldelse!

Obligatorisk ettårskake

SÅ DEILIG! Å nyte dette synet av en rykende fersk ettåring som storkoser seg med sin helt egen grisekake var ubeskrivelig vakkert. Gleden i øynene på lille skatt når han fant ut at det var lov å sitte på bordet, det var lov å dra i duken, det var lov å spise med hele kroppen og ikke minst det var lov å leke med maten!

Han startet nemlig denne opplevelsen med noen få forsiktige smaksprøver på tuppen av pekefingeren. Duppet den såvidt borti kremen for den forsvant inn i munnen. Dette pågikk vel i omkring 4-5 minutter før han fant ut at han hadde lov til å gjøre akkurat hva han ville. Og da han fant ut av det gikk det bare en vei!

Han slo, hylte, reiste seg på kne, stappet digre kakebiter i munnen og gliste fra øre til øre. Det var så moro! Og like gøy var det for mamman og pappan som satt rett foran han på hver vår stol og nøt synet.

Tenk at vi allerede har en ettåring i hus!

Tårene triller…

Nå når klokken slår

22:47

er det nøyaktig ett år siden Dennis kom til verden.

Dette klokkeslettet kommer nok alltid til å være litt ekstra emosjonelt for meg. Spesielt på denne dagen. Det får meg automatisk til å tenke tilbake til 19.mars 2017. Da jeg lå på fødestuen og akkurat hadde vært igjennom en fødsel for første gang. Jeg var bokstavligtalt en nybakt mamma der jeg lå i fødesengen, sliten og svett. Tårene rant mens jeg kikket på det lille mirakelet som nettopp hadde kommet ut av kroppen min.

Tårene renner nå også. Det er sterkt å tenke tilbake på. Det absolutt største, vondeste og vakreste jeg har vært igjennom. For et år siden lå jeg å kjente på en stolthet uten like. En stolthet over å ha klar å fått et barn til verden. Mitt barn. Den samme stoltheten kjenner jeg på nå, men nå har den endret seg til å handle om stoltheten over å se hvilken perfekt liten gutt Dennis allerede har blitt. Stoltheten over å få være mamman til noe så flott.

Nå er jeg mamma til en helt fersk ettåring. En ettåring som sover så fint i sengen inne på sitt eget rom og ikke har en eneste anelse om hva han nettopp hadde gjennomgått for ett år siden på denne tiden.

22:47

Slik ble ettårsdagen til Dennis feiret!

Selskapet startet klokken fjorten. Dennis var sliten, hadde 38 i feber og var ikke interessert i å sitte alene. Vi startet med gaveåpning rett utenfor teltet hans. Det var litt spennende, men han var også litt utålmodig. Med god hjelp fra meg og Christopher fikk vi likevel åpnet alle gavene, og han fikk så masse fint! Jeg vil gjerne vise dere de flotte gavene i en egen video en av de kommende dagene.

Etter at gavene var åpnet var det på tide med litt kake! Kakebordet var fullt av deilige fristelser; hjemmelagde kanelsnurrer, skoleboller og vanlige boller, bananmuffins uten både sukker og kunstig søtning (babyvennlig med andre ord, og det var to slike Dennis fikk spise i selskapet sitt i går), popcorn, lavkarboostekake med gelelokk, sjokoladekake, gulrotkake og ikke minst Dennis sin grisekake.

Ettersom han ikke var helt i form valgte vi likevel å gjemme grisekaken til i dag. Han er mye tettere i dag enn i går, men feberen har sluppet taket, så vi får håpe han vil grise seg litt til med sin helt egen kake i dag. Det skal i så fall dokumenteres godt det også.

Muffinsene er forresten lagt av samme oppskrift som grisekaken hans, og kremen består av kremfløte, philadelphiaost og vaniljeessens. Det falt veldig i smak for lille prinsen.

Det var godt å se at alle koste seg så mye, og ikke minst veldig moro at alle kunne komme. Det ble trangt rundt bordet, men det var absolutt noe av kosen i forhold til å fordele oss over to border.

Etter kakespising lekte Dennis på gulvet sammen med pappan sin og mitt yngste søskenbarn.

Før det var tid for å snurre film. Den samme filmen som jeg delte med dere tidligere i dag ble vist på skjermen. Filmen fra Dennis sitt aller første år. Klipp jeg aldri har delt før, fra både sykehus, ferier og hverdagen. Har du enda ikke sett den kan du gjøre det her!

Ut på ettermiddagen da folkene begynte å gå var det godt for Dennis å roe ned sammen med Christopher, meg, Per og tante Marthe. Han var ganske sliten etter en lang dag og det var derfor kjempe deilig å synke ned i fanget til Per før han lekte litt med de nye lekene sine.

En helt perfekt bursdagsfeiring til tross for formen hans ♥︎

Filmen fra ditt aller første år!

Tenk nå er du ett år. Vi har en ettåring i hus! Det føles helt surrealistisk. Var det ikke i forrige uke vi lå på fødestuen? Tiden har gått ekstremt fort, men samtidig kan jeg nesten ikke huske hvordan et liv uten deg noen gang har vært. Du har tatt en så stor del av mitt hjerte og jeg elsker deg uendelig masse, lille venn. Superstolt over alt du har lært deg og den lille mannen du allerede har blitt. Du er kjempe flink til å dele allerede, og det varmer mamma sitt hjerte.

Medfølelsen sitter også lett hos deg, og smil får vi i bøtter og spann. Jeg kunne sittet her og ramset opp det ene etter det andre, men for at det ikke skal blir alt for langt og sukkersøtt snurrer vi heller i gang en film. Denne filmen har mamma laget, og den oppsummerer enkelt og greit ditt aller første år!

Bruk tannhjulet nede i høyre hjørne til å stille kvaliteten til HD!

Videoklipp fra sykehuset, Spania og ikke minst hverdagen som aldri før har blitt delt.

Gratulerer med dagen, lille Dennis!

Syk i sitt eget bursdagsselskap!

Med den flaksen Dennis har skulle vi nesten sett det komme. Dennis våknet ganske tett i dag morges, og utover formiddagen ble han bare verre. Vi trodde det kanskje var en forkjølelse på gang og tenkte ikke stort mer over det, men etterhvert som timene gikk ble Dennis mer og mer klengete, han ville ikke sitte alene på gulvet og måtte bli bært hele tiden.

Da vi gikk ut og på nedsiden av huset for å ta ettårsbilder var han ikke seg selv i det hele tatt. Han hylgråt med det samme han sto alene til tross for at han fikk holde i en diger ballong som vanligvis hadde fått han til å glise fra øre til øre.

– så slik ble ettårsbildet til Dennis… Ikke helt som forventet –

Da vi kom inn igjen og sjekket temperaturen viste den at han hadde nærmere 39 i feber. Er det virkelig mulig!? Han er så uheldig. På sin egen aller første bursdag skal han bli syk! Vi valgte likevel å ikke avlyse selskapet, men gi han en paracet, ta det rolig og håpe på det beste.

Formen kom seg etter en liten stund, men han hadde likevel feber hele dagen. Synes uansett selskapet ble en suksess, og jeg deler alt om det i morgen!

Livets første bursdag!

I dag har jeg skrevet ut bilder, klippet, limt, pakket opp en haug med pynt jeg har spart og blåst opp ballonger. Nå begynner huset å bli klart til ettårsfeiring på søndag. Dette er så stort! Livets første bursdag. Som jeg har nevnt tidligere blir det ikke noe tema i selskapet rett og slett fordi interessene hans ikke er så tydelige enda. Til neste år derimot! I år blir det masse ballonger, blått, sølv og hvitt som er stikkordene for feiringen.

Fortell meg gjerne hva dere synes om stuen vår så langt! Gleder meg til å vise dere alt på søndag.