10 måneder, lille venn. Tenk at det allerede snart er et helt år siden du kom til verden. På den ene måten føler jeg det var i går, men på den andre klarer jeg ikke å forestille meg at jeg noensinne har levd et liv uten deg. Mamma og pappa er så stolt over deg, og alt du får til. De siste ukene har du utviklet deg kjempe masse, og det er så gøy å se fremskrittene for hver dag som går.
I tillegg til at ordene du sier blir mer og mer tydelige har du også blitt mye flinkere til å kommunisere med kroppsspråket ditt. Du viser bevisst hva du vil, og det er ikke lenger vanskelig å vite om du har vondt, kjeder deg eller bare er trøtt. Vi klarer å skille det nå, fordi du forteller oss så godt hva du ikke liker.
Det er også kjempe fint å se hvor godt du viser at du er glad i oss. Jeg har spesielt merket det de siste to-tre ukene. Du kan sitte i andre enden av rommet og leke fint alene, men blikket ditt titter likevel ofte innom meg, og når vi får øyekontakt glitrer øynene dine og ansiktet dekkes av et stort og nydelig smil. Du strekker deg også etter oss veldig ofte – KUN for å gi en diger klem.
Du har såvidt begynt å krype! Endelig. Dette har vi ventet på. For nøyaktig ei uke siden tok du forsiktig dine tre første krypesteg mot ei avis som du absolutt ville rive i stykker og leke med. Etter det har du inni mellom prøvd deg litt forsiktig frem i ditt eget tempo, men det er absolutt tryggest å sitte på rumpa eller ligge på magen enda. Vi ser likevel at du prøver, så vi er fornøyde!
For et par dager siden reiste du deg også opp! Tok tak i pappan din og dro deg opp ved siden av han mens dere satt i sofaen. Vi ble så sjokkerte begge to, så vi tittet bare på deg med vidåpne øyne mens du sto der med verdens stolteste og bredeste glis. Det var ikke vanskelig å se at du var like stolt og overrasket som vi var. Flinke gutten min!
Spennede å se snøen dale for første gang. På bildet under her landet det et snøfnugg på nesen din. Det var stas det!
Din aller første tann har også poppet ut siden forrige oppdatering. Tenk det, det tok sin tid, og det var jammen vondt når det sto på. Men endelig er den ute! Nå venter bare resten 😉 Tannpuss er noe av det kjekkeste du vet – til vår store lettelse.
Utviklingstrinnet du er inne i nå fører til at du synes det er litt skummelt å leke og sove alene. Matlysten er veldig svingende, så dessverre ser det ut til at du for det meste foretrekker pupp, saft og noen maispinner fremfor skikkelig mat. Til og med rosiner takker du nei til. Satser på du snart er forbi dette utviklingstrinnet – det er slitsomt for både deg, pappa og meg.
Veiing glemte vi på tirsdag som var, så det får vi ta førstkommende tirsdag i stedet. Blir spennende å se hva som har skjedd med vekten nå! Fortell meg gjerne hvordan barnet ditt var når det var 10 måneder.
