Dennis sin utvikling: 9 måneder

Herlighet, tiden går så fort at jeg har glemt helt å oppdatere dere på utviklingen til Dennis. Det var ikke før jeg fikk et spørsmål om det i kommentarfeltet her en dagen at jeg plutselig kom på at den nittende hadde passert, og Dennis allerede har blitt enda en måned eldre.

Han utvikler seg også veldig fort nå. Det er ikke så lenge siden han lærte seg å rulle fra rygg til mage, men likevel har han lært både å reise seg opp i krabbestilling, stå med støtte en liten stund og å sette seg opp. Sistnevnte har han kun gjort et par ganger, men hjertet mitt smelter like mye hver gang likevel. Han ligger på magen, strekker ut armene, løfter rumpa (slik at han står i krabbestilling) før han skyver seg bakover til rumpa kommer mellom hælene. Løfter den ene foten fremover, og vips, så sitter han.

Ellers fortalte jeg dere at helsesøster ble imponert over språkutviklingen hans på ni månederskontrollen. Han kan allerede si både mamma og pappa, og gjør nettopp det hundrevis av ganger hver eneste dag. I tillegg har han også lært seg å riste på hodet når han gjør noe han ikke har lov. Så når vi sier nei til han kikker han tilbake og rister på hodet.

Han sier også hei, tittei og takk inni mellom, og har faktisk sagt ollepappa én gang. Flinke lille sjarmøren min.

Ellers har han fremdeles null tenner, og ålingen går enda bare rundt og bakover. Han har forresten blitt mye flinkere til å fokusere på en enkelt ting de siste ukene. Kan studere en brødsmule i evigheter uten å bli lei. Dennis er også blitt kjempe flink til å spise selv, og spiser nå ofte middagen sin i små biter som han tar fra fatet og til munnen helt selv.

Fortell meg gjerne hvordan utviklingen til barnet ditt har vært den siste tiden!

Dennis følger absolutt ikke kurven sin!

Nå er vi vel hjemme igjen etter 9 månederskontrollen på helsestasjonen i dag. Litt trist at helsesøster har termin om én måned og at dette derfor var siste time hos henne før hun går ut i perm, men veldig glad på hennes vegne også. Håper bare vikaren er like hyggelig.

Kontrollen startet som vanlig med veiing og måling. Jeg ble litt overrasket over resultatet selv om jeg (som jeg nevnte i går) forventet at han kanskje hadde gått litt ned i vekt. På forrige kontroll veide han 9770 gram, og for å følge kurven sin skulle han egentlig veid 10 200 gram i dag. Det tallet var vi ikke i nærheten av engang! Dennis veide kun 9400 gram – det samme som han veide da han bare var 6 måneder gammel.

Han har altså gått ned en god del, og var nesten én kilo lettere enn han burde. Uansett, etter en god samtale med helsesøster om akkurat dette fant vi ut at vektnedgangen mest sannsynlig skyltes dårlig matlyst. Derfor må vi nå følge litt med på vekten hans, og skal tilbake rett over nyttår, og så et par ganger til før ettårskontrollen.

Ellers var lillemann 73 cm lang og 47 cm rundt hodet! Helt perfekt.

Utviklingen hans syntes hun var veldig fin, og han lå absolutt i rute. Hun ble også imponert over språket hans, og gliste stort da han plutselig ropte pappa klart og tydelig mens vi satt der. Så han er visstnok veldig tidlig ute når det kommer til språket, men litt sen når det kommer til tenner. De har han fremdeles ingen av!

Vi fikk også masse skryt for at Dennis er så smilende og blid hele tiden! Min lille stolthet.

Dennis sin utvikling: 2 måneder

Gjennomsnittsguttene på 2 måneder er 5500 gram tunge og 59 cm lange. Dennis er litt mindre enn dette med sine 4890gram og 55 cm. Han har vært over fem kilo, men på grunn av sykdommen hans de siste to ukene har det vært vanskelig å få i han nok mat, og han har derfor gått ned en del i vekt. Det virker likevel som han får i seg mer og mer for hver dag som går nå, så da satser vi på at vekten økter i samme takt den også.

Ellers skal barn på 2 måneder kunne søke kontakt med deg ved å få øyekontakt og fekte med armer og ben – dette har Dennis gjort i et par uker allerede. Og han er superskjønn når han holder på slik. Smiler og snakker ofte samtidig!

En baby på 2 måneder kan skille mellom glade, triste og sinte stemmer. Det kan også følge gjenstander eller mennesker med blikket, og ser nå forskjell på farger. Nå skal barnet kunne løfte hodet godt opp når det ligge i mageleie. Dette er Dennis veldig god på, og jeg blir superstolt når jeg ser at han utvikler seg slik han skal, og gjerne ligger litt i forkant også. Hodet har han nemlig kunnet løfte slik en god stund nå.

Dennis elsker å ligge på magen! Så selv når han har ligget så lenge at han er for sliten til å holde hodet oppe smiler han fra øre til øre!

Nå begynner også barna å gripe etter gjenstander, men de klarer ikke å få tak i dem ettersom de enda har hendene lukket når de beveger armene. Dennis har blant annet begynt å interessere seg for lekene i vippestolen sin. Han slår etter dem og prater masse når han ligger oppi der. Smiler til lekene gjør han også!

Han utvikler seg i rekordfart, og lærer seg nye ting for hver dag som går! Hva kunne barnet ditt da det var 2 måneder?

Ligner Dennis på 3D-ultralydbildene sine?

Jeg var lenge veldig usikker på om jeg skulle betale over 1000 kroner for å få 3D-ultralyd og se hvordan Dennis så ut før han ble født. Vi fikk gode bilder og var egentlig veldig fornøyde, men det er først nå i ettertid jeg ser om det var verdt det eller ikke. Og konklusjonen min er definitivt at det var verdt det! Her har jeg satt sammen noen sammenligningsbilder i omtrent samme posisjon – et ultralydbilde og et av Dennis da han var på utsiden.

Jeg vil helt klart konkludere med at det var verdt pengene! For jeg ser virkelig likheten. Jeg synes egentlig ikke han er såå veldig lik på bildene jeg har lagt til her, men når jeg kun ser på ultralydbildene så ser jeg helt klart at det er bilde av Dennis. Det er bare litt vanskelig å finne bilder fra nøyaktig samme vinkel og i samme stilling.

Hva synes du? Ligner Dennis på seg selv på ultralydbildene?

Dennis sin utvikling: 1 måned

Tenk at du allerede er blitt én måned gammel. Jeg kan ikke tro hvor fort tiden har gått! Fra jeg ble gravid har jeg fått høre at jeg må nyte småbarnstiden fordi den raser avgårde, og har tenkt “jaja, så fort går den ikke. Det er fremdeles 24 timer i et døgn og 7 dager i ei uke etter at barnet er født også.” Men der tok jeg jammen feil, for disse fire ukene har garantert ikke hatt 28 dager tilsammen. Nei, det føles mer som 12 egentlig. Maks 13.

Dennis har hatt en ganske annerledes første måned i livet enn mange andre nyfødte. For han fikk gulsott da han ble født, noe som forsåvidt er veldig vanlig, men de fleste er kvitt det når de er 10 dager gamle. Dennis derimot har gulsott enda, og han er som sagt én måned gammel i dag. Han er heldigvis på bedringens vei, men ikke helt frisk enda.

Han har likevel vært kjempe sterk gjennom alle fire ukene! Vært masse våken, spist godt og hatt daglig avføring og mange våte bleier til tross for gulsotten. Det er veldig godt å se!

Han gikk litt sakte opp i vekt i starten og havnet derfor under gjennomsnittet på kroppsvekten, men det har heldigvis bedret seg og nå den siste uken la han på seg hele 325 gram! Det er helt sinnsykt at han klarte å legge så mye på seg på ei uke. Dermed er han på god vei opp mot gjennomsnittslinjen på kroppsvekt for en én måneds gammel baby.

I dag var vi på helsestasjonen for veiing, og gullgutten veide 4355 gram! Applaus og jubel! Han har snart lagt på seg en hel kilo siden han ble født.

Til tross for at det kan være slitsomt til tider er Dennis det absolutt beste som har hendt meg, og det er rart hvordan vi mennesker tilpasser oss når det kommer til søvn. Man lever liksom etter babyens døgnrytme den første tiden – sove et par timer, være våken et par timer, sove et par og så videre.

Jeg er super stolt over lille gutten min som allerede har festet blikket sitt og har god kontroll over der. Han lager ofte koselyder og i dag begynte han faktisk også å pludre. Mammahjertet mitt stråler, og jeg er så stolt.

Pappa og jeg elsker deg over alt på jord, gutten min. Og forholdet vårt har absolutt ikke blitt noe mer utfordrende etter at du kom til verden. Heller tvert i mot! Det har blitt styrket og vi har forelsket oss på ny – både i hverandre og i deg. Planen er derfor å leve sammen som en lykkelig liten familie i lang, lang tid!

Gratulerer med én månedsdagen, gullgutten min!


Og hvis du lurer så liker han veldig godt å spise på saueskinnet sitt!

I dag fikk vi svaret!

I dag fikk vi endelig svar på hvorfor gulsotten til Dennis ikke forsvinner. Han spiser tross alt veldig godt, ligger i dagslys store deler av dagene, har mange våte bleier og har vært i lysbehandling – men gulsottverdiene stiger bare likevel! Det har vært veldig slitsomt og ikke minst bekymringsverdig å ikke vite hvorfor gulsotten hans ikke forsvinner, men i dag fikk vi endelig svar på det.

Jeg må innrømme at jeg ble både lettet og veldig lei meg da vi fikk svaret. Dennis har nemlig fått noe som kun 0,5 – 2,4 % av alle spedbarn får – brystmelkassosiert gulsott. Det er med andre ord veldig sjeldent, og går i hovedsak ut på at morsmelken min bare gjør gulsotten hans verre.

Derfor er vi nødt til å begynne med morsmelkerstatning ved siden av ammingen for å prøve og spe ut morsmelken og se om det kan gjøre at han får ned gulsottverdiene på egenhånd likevel. Det har jeg absolutt ikke lyst til. Jeg hadde et så stort ønske om å klare og fullamme, men om vi må begynne å gi morsmelkerstatning på flaske nå er det stor sjanse for at han ikke vil ha puppen etterpå – det tror jeg i hvertfall selv.

Håper, håper, håper at gulsotten gir seg etter å ha prøvd med morsmelkerstatning som tillegg i 2-3 uker (som vi ble anbefalt), og at vi kan gå tilbake til å fullamme igjen da!

I mellomtiden vil jeg VELDIG GJERNE høre om noen av dere har hatt barn med brystmelkassosiert gulsott, når og hvordan det gav seg og om dere kunne fullamme igjen etterpå?

Verdiene hans stiger fortsatt!

Telefonen var sykehuset gav nok en gang dårlige nyheter – gulsottverdiene stiger fremdeles. Før lysbehandlingen var den på 348. Etter lysbehandlingen var den 216, men så hadde den steget til 262 på mandag og 296 nå i dag. Med andre ord stiger den fremdeles, så det ser ut til at det blir enda et døgn i lysbehandling på lille gullet vårt. Jeg har likevel et lite håp om at han klarer å snu utviklingen selv. Akkurat nå kan det kanskje se slik ut ettersom den stiger litt saktere, men svar på det får vi på fredag når vi nok en gang må ta ny blodprøve!

La oss håpe han klarer dette!

Dennis veier for lite!

Som om dette med gulsotten ikke var nok fikk vi også beskjed om at Dennis ikke legger på seg fort nok i dag. Han er 10 dager gammel og har enda ikke tatt igjen fødselsvekten sin. Jeg må innrømme at det egentlig bekymrer meg litt… I hvertfall når jeg ser at andre barn i termingruppen min har lagt på seg over 1,5 kilo på litt under en måned. Jeg vet at gulsotten kan påvirke dette med vekt, men jeg synes han spiser veldig godt, så skjønner egentlig ikke hvorfor han ikke legger på seg mer.

Slik har vekten hans vært på alle veiingene!

Fødselsvekt: 3540 gram

3 dager etter fødsel: 3257 gram

4 dager etter fødsel: 3310 gram

5 dager etter fødsel: 3455 gram

8 dager etter fødsel: 3460 gram

Så, spørsmålet mitt nå er hvor lang tid barnet ditt brukte på å ta igjen fødselsvekten sin? De på sykehuset sa ikke noe særlig om hva som var normalt og hvordan han ligger an. De sier bare «det er bra at han legger på seg, men det går litt for sakte». Som nybakt førstegangsmamma er det heller ikke så lett å gjette seg til dette, så da henvender jeg meg heller til dere!

Hvor lang tid brukte barnet ditt på å ta igjen fødselsvekten sin?

Dårlige nyheter på blodprøvene!

Dennis lå jo, som dere kanskje fikk med dere, i lysbehandling i et helt døgn fra fredag til lørdag. Dette på grunn av gulsotten han har fått etter fødselen. Vi krysset alt vi hadde for at lysbehandlingen virket ettersom det var ekstremt tungt og vanskelig å se han slik. Gulsottverdiene hans var over 350 før behandlingen, men heldigvis helt nede på 216 på lørdag før vi reiste hjem fra sykehuset igjen. Pleierne regnet derfor med at Dennis hadde fått overtaket, og klarte å kvitte seg med resten av gulsotten selv. Men vi skulle likevel komme tilbake på en ettersjekk i dag.

Vi kom på sykehuset, blodprøven ble tatt, og så kjørte vi hjem igjen. Resultatet ringte de og fortalte oss et par timer senere. Dessverre var det veldig dårlige nyheter! De aller fleste nyfødte klarer seg nemlig med bare ett døgn i lysbehandling, men Dennis sine verdier hadde steget fra 216 til 262 – så dermed ser det ut til at han må ligge i lys enda et døgn. Legene gir likevel kroppen hans en siste sjanse til å fikse opp selv, så vi skal tilbake igjen på onsdag og ta enda en blodprøve. Resultatet på den avgjør om han må i lysbehandling igjen eller ei.

Håper virkelig vi slipper det, for nå har han fått nok synes jeg! Det er ikke bare, bare for den lille kroppen hans å takle så høye gulsottverdier over så langt tid. I tillegg til alle disse stikkene og blodprøvene han er nødt til å bli utsatt for hele veien!

Gjerne send oss så mange lykkeønskinger som mulig!

Endelig er vi hjemme!

Det lengste døgnet i mitt liv er endelig over. Blodprøvene til Dennis etter et døgn i lysbehandling var heldigvis innenfor normalområdet, så nå er vi igjen hjemme i vårt eget hus. Håper bare vi kan bli her for godt denne gangen, for jeg må innrømme at jeg er rimelig lei av å måtte inn og ut fra sykehuset hele tiden.

Behandlingen startet egentlig veldig bra, og det virket ikke som om Dennis merket så mye til hva som egentlig foregikk. Utover natten endret dessverre dette seg, og i dag morges gråt han mer enn han sov.

Jeg gråt sammen med Dennis, og vi prøvde desperat å få han til å roe seg med både sukkervann, tutt (som forresten var altfor stor for den lille munnen hans), stryke på han og snakke rolig til han – men ingenting fungerte. Det eneste som roet han ned var når jeg tok han ut av lyset og holdt han inntil meg. Men det fikk jeg kun lov til når jeg skulle amme, og han måtte inn igjen etter maks 30 minutter. Med det samme jeg la han tilbake begynte han å gråte igjen!

Heldigvis fikk han komme ut av lyset litt over klokken tolv i dag, og etter en blodprøve fikk vi reise hjem. Resultatene på blodprøven har vi i ettertid fått vite at var bra, så nå skal vi bare inn på en ettersjekk etter et par dager for å se at det ikke kommer tilbake.

Veldig deilig å endelig være hjemme igjen! Det synes Dennis også. Slipper å ligge alene i det dumme lyset lenger.