En liten oppdatering

Jeg må bare innom en rask tur for å takke alle dere som klikker dere inn til tross for ingen oppdateringer. Jeg er så takknemlig for at dere enda er der og at dere venter, så lover jeg å gjøre en god jobb når jeg er tilbake. Det er riktignok ikke helt enda. Formen til Dennis er virkelig dårlig, og dagene går til legebesøk, kosing, legevakten og trøsting. Vi håper at han snart er frisk igjen slik at vi kan fortsette med hverdagen, for dette her er skikkelig vondt og slitsomt både for oss, men selvsagt spesielt for den lille kroppen til Dennis!

♥︎

Dennis har et unikt gen i kroppen!

Helt fra det øyeblikket Dennis ble lagt på brystet mitt med masse rødt hår på hodet har jeg vært helt forelsket i det vakre og unike håret hans. Det var så overraskende at han var en av de få 1-2 % av menneskene med verdens sjeldneste hårfarge. Og at på til med blå øyne – som faktisk er verdens desidert sjeldneste kombinasjon!

Det var riktignok ikke før nå, et og et halvt år senere, jeg lærte at det ikke bare er hårfargen hans som skille han fra alle oss andre. Det var legen til Dennis som fortalte oss at han som er rødhåret har et eget gen i kroppen som kalles melancocortin-1, mest brukt som Mc1r.

Dette genet har mye å si for hvordan Dennis og andre rødhårede reagerer annerledes på forskjellige områder, og det er dette jeg synes er utrolig interessant! Legen kunne fortelle oss at Dennis er mer syk og reagerer mye kraftigere på ulike sykdommer og infeksjoner, nettopp på grunn av dette genet. Som blant annet nå nettopp når han hadde betente mandler og fikk hele 41 i feber.

Da kan man jo begynne å lure om det er dette genet som har skyld i tarminvaginasjonen han fikk da han var 6 uker gammel. Men det blir kun spekulasjoner. Det som riktignok er veldig nyttig å vite om du har et barn med rødt hår er at de reagerer annerledes på andre områder også. Les punktene under!

Rødhårede er mye mer følsomme for kulde. Det er derfor ekstra viktig å passe på at de har nok klær på seg nå som vinteren snart er her.

Rødhårede er mindre mottagelige for bedøvelse gjennom huden og mer følsomme for smerter i tennene. Dette fører ofte til at rødhårede får mer vondt hos tannlegen, og som igjen fører til at ganske mange rødhårede har tannlegeskrekk. Lokalbedøvelse generelt er derfor noe rødhårede trenger mer av for å bli bedøvet enn oss andre. Verdt å huske!

Rødhårede har større risiko for å utvikle sklerose og endometriose.

Punktene over vise ulemper med å være rødhåret, men det er ikke alltid det er verst å være velsignes med en så vakker og unik hårfarge. Forskning viser nemlig også at rødhårede reagerer mindre på elektrisk støt.

De reagerer sterkere på smertestillende piller og bedøvelse gitt i blodet.

Rødhårede er delvis beskyttet mot smertene fra chili! Forskningen er gjort ved å sprøyte det sviende stoffet fra chili under huden, og den viser at rødhårede ikke får på langt nær så vondt som oss andre.

Så for å oppsummere synes jeg det er superfacinerende at de på en måte er en helt egen art kun på grunn av dette genet. De reagerer kraftigere på smerte fra kulde og varme og har problemer med å bli påvirket av lokalbedøvelse – men samtidig er de delvis beskyttet mot chili og elektiske støt, og har lett for å bli påvirket av morfin.


kilde: forskning.no

I dag feirer vi minibursdag!

Det er den 19. september og dermed akkurat 1.5 år siden vår lille Dennis kom til verden. Det måtte så klart feires! Minstemann startet dagen med å male brannbil i barnehagen, og så feire med deilig sjokoladekake og sukkerfri nonstop når han kom hjem! DET falt virkelig i smak hos mini. Kaken ble laget på bare et par minutter og så stekt i mikroen i 45 sekund – lavkarbovennlig så klart. Oppskriften skal jeg dele i morgen!

Jeg er så stolt over denne lille karen her. Han løper rundt som en lite mini-mann her hjemme. Hjelper oss med rydding, bæring, vasking og har helt klart sin egen plass og rolle i dette huset. Han hjelper mamman sin å lage mat, og pappan å klippe plenen. Han sover stort sett alltid fint om nettene, sovner selv i egen seng og våkner med et smil hver morgen. Synging, dansing, biler og baller er den store lidenskapen, og han elsker å gi kyss og klemmer.

Skravla går fra morgen til kveld, og hver eneste dag lærer han nye ord. I dag var det «traktor». Da jeg tok på han tøflene i dag barnehagen i dag morges peker han stolt på tøffelen med bilde av en traktor på og sier «dadorrrr»! Lille gullet ♥︎

Gratulerer med ett og et halvt årsdagen!

ENDELIG KLARTE JEG DET!

reklame // fotoknudsen

Jeg har allerede mistet tellingen på hvor mange «mitt første år» bøker jeg har prøvd å lage til Dennis, men jeg tror det er 3 eller 4. I starten skrev og limte jeg inn bilder i en helt blank A4 bok med tykke, hvite ark. Jeg ble riktignok ikke fornøyd, så da han fikk en slik utfyllingsbok i barselgave førte jeg alt over i den. Noen måneder senere fant jeg ut at heller ikke den ble slik jeg ønsket. Da bestilte jeg en ny utfyllingsbok, men kom egentlig aldri skikkelig i gang med den.

Det tar så lang tid å først fremkalle bildene man vil bruke, for så å sette seg ned, klippe og lime hvert enkelt bilde og skrive for hånd. Aller helst skal man jo pynte litt også. Faktisk så lang tid at jeg til slutt mistet lysten og det ble mer ork enn kos. Jeg hadde ikke fylt inn noe etter at Dennis var 3 måneder gammel da jeg plutselig fikk den strålende idéen for et par uker siden, og lagde heller en fotobok!

Det er virkelig ti tusen ganger enklere, og det gjør absolutt ingenting om man angrer på hvor man plasserer de ulike bildene ettersom de enkelt kan klikkes bort igjen uten å rive opp papiret. Du trenger kun klikke for å feste et bilde på siden, og slipper fremkalling, klipping og liming. Størrelsen på bildet kan dras inn og ut i løpet av sekunder og det hele er nesten FOR genialt.

Jeg har alltid hatt inntrykk av at å lage ei fotobok er vanskelig og at man må ha god peiling på pc, men det må man absolutt ikke. Så lenge man vet hvordan man forflytter musen over skjermen kan jeg garantere at du vil få det til, og som sagt tar det også mye mindre tid enn å lage den for hånd.

Jeg valgte å inkludere både svangerskap og fødsel i boken hans, og synes det ferdige resultatet ble så bra! Det var så deilig å kunne ombestemme seg åtte ganger før jeg fant en løsning jeg var fornøyd med – og da klikket jeg bare på fullført. Noen dager senere fikk jeg denne komplette fotoboken i postkassen med minner fra graviditet, fødsel og hele det første året til Dennis.

Lag din fotobok her. (rabattkode i bunn av innlegget)

Jeg gleder meg så til å mimre sammen med Dennis i fremtiden, og ikke minst legge den frem til gjestene på konfirmasjonsdagen hans. Ellers er jeg også ganske sikker på at Dennis kommer til å sette stor pris på den når han selv skal bli pappa en gang – slik som jeg takknemlig leste gjennom den mamma skrev om meg om og om igjen mens jeg var gravid.

Dette blir helt klart ikke siste gang jeg lager en fotobok, for jeg ble skikkelig overrasket over hvor enkelt det var. Hvis du også vil lage DIN unike fotobok kan du gjøre det HER. Det er som sagt veldig enkelt, men om dere likevel vil at jeg skal lage en liten videoguide er det bare til å si i fra!


DET BESTE AV ALT! Nå får du hele 40 % rabatt på hele nettbutikken til Fotoknudsen, inkludert fotobøker ved å benytte rabattkoden «JUBEL» ved utsjekk. Denne taster du altså inn etter at du har lagd boken din.

Dennis prater som en foss!

Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle dele så mye angående utviklingen til Dennis her inne for snart et halvt år siden. I dag er jeg likevel bare nødt til å gjøre et unntak. Jeg er nemlig så stolt at jeg snart sprekker! Den pratingen altså. Han er så flink! Munnen går i ett hele dagen, og selv om det ikke er alt vi forstår blir ordene tydeligere og tydeligere for hver dag som går. Han gjentar, prater, roper og lytter!

Derfor bestemte jeg meg for å filme litt etter at vi kom fra barnehagen i dag. Totalt sier han alt det her på cirka 8 minutter, og slik fortsetter det altså dagen lang! Det er mye jeg ikke fikk med her også, som jeg glemte helt ut i farten.

Ellers forstår han minst dobbelt så mange ord. Denne alderen her altså – kan noen være så snill å pause tiden!

Derfor snakker jeg ikke om Dennis!

En kommentar fra en leser:

Savner å lese litt mer om treningen og gjerne hvordan det går med Dennis innimellom.


For det første, tusen takk for at du gir meg tips til hvordan jeg kan forbedre innholdet på bloggen. Det er fort gjort å kjøre seg litt fast, og da er det super greit at dere roper ut «nok mat nå!» «mer trening» og lignende. Akkurat den treningsbiten blir det mer av nå som vi er hjemme fra ferien igjen. Christopher har fri fra jobb i morgen, så da tenkte jeg å lure meg bort et par timer! Skal prøve å ta med kamera og dele litt fra økten med dere etterpå.

Angående Dennis er det superhyggelig at du ønsker å høre hvordan det går med han. Selv har jeg også lyst til å rope ut hvor stolt jeg er hver gang han lærer seg nye ting, dele koselige glimt fra hverdagen og fortelle mer om det mest dyrebare jeg har.

Men så er det ikke alt som bør deles. Som jeg har fortalt tidligere (les blogginnlegget HER) har jeg bestemt meg for å skjerme Dennis mye mer enn jeg gjorde i starten, for hans egen del. Det er rett og slett det som er grunnen til at dere hører mindre om han nå i forhold til før.

Jeg kan likevel si så mye som at han har det kjempe fint, og begynner i barnehagen i neste uke! Store gutten min som jeg er så uendelig stolt over!

I dag skjedde det noe helt utrolig!

Å hente Dennis etter at han har vært på overnatting er noe av det beste som finnes. Følelsene som går gjennom kroppen når han stråler opp mot meg i det jeg går inn døren er bare ubeskrivelig. Men i dag toppet alt seg! En liten stund etter at vi hadde kommet inn reiser han seg nemlig opp og går. Sånn helt uten videre!

Han tar sine første skikkelige skritt, og i løpet av det neste minuttet går han over stuegulvet! Altså, det var helt utrolig å se hvor fort han tok alt. Bare han turte å ta det første skrittet, så gikk liksom resten helt av seg selv.

Nå gjør han nesten ikke annet enn å gå, og jeg er super stolt! Lørdag 28.april, 13 måneder gammel, var dagen Dennis lærte seg å gå. Tenk, den lille babyen min er plutselig blitt så stor.

Når lærte barnet ditt seg å gå?

Dennis sin utvikling: 13 måneder

Vekst

Vi var på 13 måneders veiing for to dager siden, og da viste vekten hans hele 10,7 kilo. Med andre ord legger han godt på seg, og har gått opp hele 300 gram siden bursdagen sin for en måned siden! Får satse på høyden følger etter, men den måles ikke igjen før på 15 månederskontrollen.

Motorisk

Nå går Dennis rundt bord og andre møbler som en prest. Han løper rundt med gåvognen sin. Reiser seg opp og står i ro midt på gulvet hundre ganger daglig, og har stålkontroll på balansen. Han har gått noen få skritt her og der helt alene, men er enda litt redd for å slippe seg. Jeg tror likevel at med engang han våger å prøve, løper han rundt, for herlighet så flink han er til å stå alene eller gå med en hånd å holde i.

Bortsett i fra det har han blitt veldig opphengt i å stable ting oppå hverandre, og putte ting oppi noe annet. Tror vi må gå til innkjøp av en sånn liten boks med hull til å putte klosser inni snart. Eller kanskje duplo eller byggeklosser hadde vært populært. For nå blir både fat, glasser, leker, fjernkontroller og alt mulig rart stablet oppå hverandre hele tiden. Han liker også å sette den lille pyntelykten min oppi den store pyntelykten, gjerne med noen av lekene hans oppi i tillegg.

Språk

Etter at språkutviklingen sto stille en liten stund har den virkelig skyt fart igjen! Nå er Dennis inne i en periode der han gjentar nesten alt vi sier. Hvis vi setter oss ned med han, når han er i pratehumør vel og merke, og sier enkle ord om og om igjen så studerer han munnen vår før han prøver å gjenta det vi sier. Han har blant annet prøvd å si navnet sitt, men det ble sånn cirka «Deeeda» haha. Sååå søtt!

Ellers har han også lært seg å si wow. Helt tilfeldig! Dennis kastet ballen sin oppi hullet til lekestativet, Christopher så på han klappet og sa «wooow». Dennis gjentok «Waaow». Vi trodde vi skulle dåne, det var så deilig. Altså, den babytiden var herlig den, men nå som han kan så mye mer, lærer superfort og vi faktisk kan kommunisere sammen… det kan ikke engang sammenlignes med babytiden!

Søvn

Dennis har vært kjempe flink med søvn i rundt 3 måneder nå! Lagt seg alt fra kl.18-20 om kvelden og våknet i 8 tiden hver eneste morgen. Vi har vært utrolig heldige! Dette har riktignok endret seg litt nå når han kom i 8 utviklingstrinn. Han har taklet dette utviklingstrinnet veldig bra i forhold til de forrige, men vi har merket det en del på søvnen likevel. Han tuller litt om nettene, og vi sliter litt mer med å få han til å sove når han skal, og ikke minst holde han sovende hele natten.

Utenom det har han vært smørblid hele tiden, og nå krysser vi fingrene for at han går tilbake til de gode soverutinene sine nå som han er i siste sluttfasen av utviklingstrinnet. Takk Gud for at det bare gjenstår 2 utviklingstrinn altså, for det er virkelig ikke noe å spøke med! Hadde ikke engang hørt om utviklingstrinn før Dennis ble født, jeg..

Ellers holder vi sakte men sikkert på å gå fra 2 til 1 lurer på dagen, men det er ikke bare bare. Dennis sover alt fra 30-120 minutter på formiddagsluren, og dersom den bare varer i 30-60 minutter klarer vi sjeldent å få han til å være våken helt til kvelden kommer. Sover han lenger derimot er han stuptrøtt kl.18. Noe som er helt supert! Men sover han to lurer klarer vi sjeldent å legge han før kl.21. Vanskelig mellomstadie dette altså…

Update; denne posten skrev jeg for to dager siden, og de to siste dagene har han sover to timer på formiddagsluren, ingen ettermiddagslur, lagt seg kl.19 og sovet i sin seng til kl. 08 morgenen etter uten oppvåkninger. Utviklingstrinnet er over, men Dennis har også fått lystette rullegardiner på rommet sitt, og ei nattlampe som står på hele natten. Håper dette varer!

Generelt

Tre flotte tenner har brutt gjennom den siste måneden. Det har riktignok bydd på både tidvis manglende matlyst og litt ekstra gråting inni mellom, men alt i alt tar han det virkelig som en mann altså! Den tøffingen. Så nå har han 5 vakre, små tenner å tygge med.

Dette med tygging (eller svelging nærmere bestemt) har også plutselig blitt en del mer utfordrende. Krysser fingre og tær for at det bare er en periode, og vil gå over av seg selv. Han har nemlig begynt å tygge maten en stund, men når han skal svelge den ned velger han heller å spytte den ut. Dette har pågått et par uker, og det virker som det skjer sjeldnere nå enn i starten, så forhåpentligvis er han like flink som han alltid har vært ganske snart. Vi har riktignok ikke gjort mye ut av det, eller gitt han ekstra oppmerksomhet for dette. Bare latt som om alt er normalt, tørket opp det han spytter ut og gitt han nytt. På den måten håper vi at alt blir som før uten at vi trenger å legge om på noen rutiner.

Hva kunne barnet ditt ved 13 måneders alder?

Dennis og elefanten!

Se så vakkert! Det er så koselig å tenke på at Dennis har hatt denne store elefantbamsen helt siden han ble født, og at han har vokst sammen med han. Nå er de like store, eller kanskje Dennis til og med er hakket større enn bamsen. Slik var det absolutt ikke i starten. Da Dennis kun var 11 dager tok jeg noen bilder av han og elefanten sammen, og nå som han er 1 år og 11 dager tok jeg de samme bildene igjen.

Jeg synes det er så rørende og vakkert å se forvandlingen. Tenk at den lille kroppen har vært igjennom så mye på bare et år. Jeg blir helt sliten bare av tanken på å vokse og utvikle seg så sinnsykt fort.

Jeg prøvde å ta bildene fra så lik vinkel som mulig, og synes egentlig jeg lyktes ganske godt med det. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke zoomet lenger ut på nyfødtbildene. Da hadde nok forskjellen blitt enda tydeligere, ettersom jeg kunne fått med hele kroppen til minsten på dagens bilder. Putt putt, resultatet ble ganske så bra likevel!

Min lille søtnos ♥︎