Dennis og elefanten!

Se så vakkert! Det er så koselig å tenke på at Dennis har hatt denne store elefantbamsen helt siden han ble født, og at han har vokst sammen med han. Nå er de like store, eller kanskje Dennis til og med er hakket større enn bamsen. Slik var det absolutt ikke i starten. Da Dennis kun var 11 dager tok jeg noen bilder av han og elefanten sammen, og nå som han er 1 år og 11 dager tok jeg de samme bildene igjen.

Jeg synes det er så rørende og vakkert å se forvandlingen. Tenk at den lille kroppen har vært igjennom så mye på bare et år. Jeg blir helt sliten bare av tanken på å vokse og utvikle seg så sinnsykt fort.

Jeg prøvde å ta bildene fra så lik vinkel som mulig, og synes egentlig jeg lyktes ganske godt med det. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke zoomet lenger ut på nyfødtbildene. Da hadde nok forskjellen blitt enda tydeligere, ettersom jeg kunne fått med hele kroppen til minsten på dagens bilder. Putt putt, resultatet ble ganske så bra likevel!

Min lille søtnos ♥︎

Video: Dennis sitt første skritt!

Jeg skjelver enda! Og smiler! Helt for meg selv alene i sofaen. Jeg klarer ikke la være, for i dag skjedde det noe veldig stort. Dennis tok sitt aller første skritt helt alene!

♥︎ ♥︎ ♥︎

Han har allerede gått med gåvogn og rundt bord, sofa etc i flere uker. Han går også kjempe fint når han får holde i en hånd og to, men han har ikke turt å slippe seg enda. Ikke før i dag! Men da skjedde det endelig. Han sto alene på gulvet mens jeg satt rett foran han, og han tok et mini skritt mot meg. Jeg ble så stolt!


Skikkelig gøy at jeg til og med fikk det på film! Husk å huke av for HD kvalitet ved hjelp av tannhjulet nede i høyre hjørnet.

Med vennlig hilsen en skikkelig stolt mamma!

Dennis sin utvikling: 12 måneder

Vekst

På ettårskontrollen i dag viste vekten til Dennis 10,3 kilo og 74 cm. Gjennomsnittet for gutter på 1 år er 11,8 kilo og 80 cm, så han er en kort, liten tass. Jeg skulle gjerne sagt at han følger sin egen kurve perfekt – noe han forsåvidt gjør høydemessig, men når det kommer til vekten kunne den egentlig ikke ha svingt mer! Siden han ble født har han vært over hele skalaen fra 14 percentil på det minste til og med 89 percentil på det meste. Helt sinnsykt.

Og for de som ikke vet hva percentil er så er det et skjema for å måle hvordan de små vokser. Den går fra 0-100 der 0 er veldig lav vekt, 100 er veldig høy vekt, og 50 er akkurat på gjennomsnittet!

Motorisk

I følge helsesøsteren følger Dennis utviklingsplanen akkurat som han skal. Hun ble også imponert over at han nå reiser seg opp alene midt på gulvet. Det betyr at han har veldig god kontroll, er sterk og at det ikke er lenge igjen til han tar sitt første skritt på egenhånd. Nå står han veldig stødig uten å holde seg i noe, han reiser seg opp over alt, klatrer, kaster seg rundt og har stålkontroll på det meste.Han går også som en prest om han holder i hendene våre, gåvognen sin eller møbler.

Språk

Språket blir ekstra godt oppfulgt fremover på grunn av øresykdommen hans. Den kan ofte forsinke språket, og Dennis har faktisk ikke lært seg noen nye ord etter at han fikk dette for litt over en måned siden. Han sier likevel de ordene han kunne fra før tydeligere og tydeligere, så jeg krysser alt jeg kan for at det bare er en tilfeldighet.

Nå sier han mamma, pappa, takk, nei og bø uendelig mange ganger hver eneste dag. Ellers sier han også nanna (hade), ah-a (kos) og litt flere ord inni mellom.

Søvn

Han legger seg mellom klokken 19 og 20 hver kveld og sover stort sett alltid til morgenen etter mellom kl. 7:30-8:00. Veldig flink liten gutt! Som oftest sover han på rommet sitt frem til 5 tiden på morgenen. Da får han komme inn til oss og sover videre der uten noe tull. Hender han våkner en gang og to mellom kl.19 og 00, men det er som regel bare å gå inn, gi han tutten også sover han videre.

På dagtid har han fremdeles to lurer, en fra 10-11 og en fra 14-15. Helsesøster fortalte oss at nå når de ble 1 år var det mange som gikk over til én lur, men at vi måtte følge med på hva Dennis trengte selv. Så lenge han sovner fint om kvelden og på dagtid med to lurer er det det riktige. Når han derimot begynner å virke mer våken er det på tide å gå over til en lur.

Generelt

Han vinker til alt og alle (seg selv i speilet er en stor favoritt), han har to tenner, elsker å bade, utforsker hvordan denne verdenen henger sammen hver eneste dag. Elsker å slippe ting i gulvet for å se hva som skjer da. Ledninger, fjernkontroller og tomflasker er de kjekkeste lekene.

Noe mer dere lurer på? Tror jeg har fått dekket det meste, men spør gjerne om det skulle være noe mer!

Nå går han over stuegulvet!

Min kjære lille prins har nå begynt å gå alene med gåvognen sin. Trasker frem og tilbake over stuegulvet, og det går fortere og fortere for hver dag. Det er en stolt mamma og pappa som sitter på gulvet i hver sin ende av stuen og venter på at Dennis skal komme bort til oss, før vi snur han og han går tilbake igjen. Dennis stråler og smiler stolt mens han går helt selv, og det er helt fantastisk å se på! Han er bare så utrolig flink.

Mammahjertet mitt sprekker snart av stolthet!

Han har kommet seg videre

I går var Dennis 11 måneder, og i dag var det tid for veiing og måling på helsestasjonen for å se hvordan han utvikler seg. Jeg har tidligere delt litt omkring vekten hans og hvordan den plutselig stagnerte veldig. Heldigvis fikk vi gode nyheter på helsestasjonen i dag! Vekten har begynt å flytte på seg igjen, etter hele 6 måneder på 9 kilo. Tenk det, Dennis veide 9 kilo da han var litt over 5 måneder (den 5.september), og helt frem til han ble 11 måneder.

Det er helt sykt lenge når jeg tenker tilbake på det. For han har faktisk veid 9 kilo i over halve livet sitt! Derfor smilte vi godt og kunne senke skuldrene da vekten endelig bikket 10 på helsestasjonen i dag. Nærmere bestemt 10,1 kilo! Lengden viste 75 cm.

Lille, store gutten min! SOM du vokser, og endelig har du kommet deg videre fra 9 kilo.

Dennis sin utvikling: 11 måneder

Tenk at lille store gutten vår snart har vært ute i denne verdenen i et helt år. Han skal snart feire sin aller første bursdag om nøyaktig én måned. Det gjør mamma og pappa så stolt! Vekt og lengde for 11 månderskontrollen får vi ikke vite før i morgen, men jeg vil gjerne fortelle dere om utviklingen hans når det gjelder motorisk, språk og søvn likevel.

MOTORISK

Nå reiser Dennis seg opp over alt, og prøver til og med midt på gulvet hvert tjuende sekund. Han er likevel ikke sterk nok i kjernen til å få rettet seg opp i overkroppen i den stillingen enda. Men han står på strake ben med hendene i gulvet titt og ofte. Ellers reiser han seg med sofa, bord, planter, vinduskarm og inntil veggen hele tiden nå.

Det er mye knall og fall her hjemme, og vi blir stadig imponert over hvordan han forsiktig prøver å ta flere og flere skritt for hver dag mens han står slik alene. Skrittene tar han mens han holder seg altså! Våger ikke å slippe seg riktig enda, men det er likevel stor fremgang fra bare en måned siden. Han har også tatt noen skritt alene med gåvognen sin!

KLATRING OG EMPATI

Klatring er blitt den store lidenskapen om dagen! Dere som ser på snapchat har nok sett de hundrevis av gangene han klatrer opp på trampolinen sin og videre på sofaen eller opp i vinduskarmen i løpet av dagen. Det blir derfor en del knall og fall i den forbindelse også, men jeg har ikke hjerte til å ta vekk trampolinen heller, for han synes det er så gøy å stå på den. Spesielt mens han lener seg inn i vinduskarmen og kikker ut på alt og ingenting!

Den siste måneden føler jeg også Dennis har utviklet en mye større empati for andre. Han gav meg tutten sin flere ganger da jeg hadde vondt i munnen og leppene hovnet opp. Han turde heller ikke ta på leppene mine, men kikket varmt og nysgjerrig på meg.

SØVN

Den største forandringen (utenom den motoriske utviklingen selvsagt) må helt klart være hvor flink han er blitt til å sove. Vi har slitt en del de siste månedene med mye våkennetter, byssing i søvn, gråting og trøbbel med å sovne den siste tiden. For et par uker siden var det likevel noe som plutselig endret seg nærmest over natten.

Dennis begynte med å sovne alene på dagtid når han skulle ha lurene sine. Vi trenger bare legge han i vognen, feste selene og ta ned ryggen, og så går vi vekk. Et par minutter senere sover han kjempe fint, og det er så deilig! Vi har brukt mye tid på å trille vognen frem og tilbake, bysse, amme og trøste før daglurene tidligere, men nå er altså det problemet helt løst. Det føles så deilig!

Nettene de to siste ukene har også vært helt fantastiske – utenom nå når han ikke er i tipp topp form selvsagt. Vi legger han vanligvis en gang mellom klokken 19.30-20.00, også sover han alene i sin seng på eget rom til rundt kl.08 dagen etter. Hender vi må inn en gang og to å finne tutten til han, men vanligvis sover han kjempe fint uten en lyd!

SPRÅK

Språket hans utvikler seg stadig, og nå sier han “takk” hele tiden. Med en gang han ser noe han vil ha (som regel en fjernkontroll, mobil eller lignende) strekker han hånden ut mot det og sier “takk, takk, takk”. Haha, så søtt, men kanskje ikke så praktisk! Det er likevel veldig sjarmerende når han får noe han har lov til å holde, snacks eller annet. For da sier han også takk.

Han har også tydelig begynt å forstå en del ord selv om han ikke sier dem selv enda. Han vet for eksempel at kosen heter “kosen”, at “nei” betyr at han ikke har lov (da kikker han på meg og rister på hodet som for å bekrefte for seg selv at nei, dette har jeg ikke lov til) og sist men ikke minst lynings! Haha! Hvis vi spør Dennis om han er lynings knytter han hendene og spenner alle muskler i hele kroppen til han blir rød i ansiktet. Deretter smiler han av seg selv!

Ellers har han enda de to tennene sine, et hjerte av gull og en varm og smilende personlighet. Han virker ikke særlig skeptisk for fremmede, men er noen ganger rolig helt i starten når han er i rom fulle av personer han ikke kjenner. Mamma og pappas vakre stolthet!

Ting gikk ikke som planlagt!

Sjekk tøffingen! Han har blitt så flink, og våger nå mer og mer. Dennis må være i tidenes utviklingsperiode, for herlighet så fort tiden plutselig går nå. Hver eneste dag lærer han nye ting. Er blid som solen hele dagen og sover natten igjennom uten å våkne en eneste gang, natt etter natt. Altså, jeg sitter like sjokkert i sofaen hver eneste kveld. Sjokkert over hvor flink han er.

Sovner selv på dagtid, sover hele nettene fra kl.20 til kl.08. Leker masse selv i løpet av dagene. Kryper rundt, klatrer utforsker, og i dag tok han også sitt første skritt med denne gåvognen! Jeg føler meg så heldig som får være mamma til denne flinke drømmebabyen.

I dag skulle vi egentlig på Leo’s Lekeland for å leke litt med han. Dennis koser seg sånn der, så da prøver vi å gå innom minst en gang i uken slik at han får lekt og utforsket masse! Vi snudde likevel på parkeringsplassen i dag. For å si det slik, det var tydelig at det var vinterferie! Det var kaos og stappfullt med biler over alt!

Dermed var det ikke tvil om at vi avlyste. Vi beklaget oss for Dennis, selv om han sannsynligvis ikke skjønte noe av hva som skjedde uansett. Deretter gikk vi hjem og lekte masse med han begge to. Alle tre krøp rundt på gulvet, sang og koste oss masse.

Vi hadde også pakket med lunsj til han, og den fikk han trille rundt på i gåvognen sin først (om vi støtter han under armene går han kjempe fint). Ellers tok han som sagt også sitt aller første skritt helt alene, uten at vi holdt i han. Han støttet seg kun på vognen. Etter en kjempe morsom lekeøkt, spiste han lunsjen sin selv rett fra matboksen inni tipiteltet! Så koselig.

Hvordan har onsdagen din vært så langt?

En liten tøffing!

Se fine, flinke gutten min som står helt selv. Dette bildet tok vi i går morges etter å ha kledd han klar for bursdags- og morsdagsfeiring. Planen var ikke engang å ta bildet der han sto, men plutselig reiste han seg opp selv, og da var jeg jo nødt til å knipse.

Sekunder etter dette bildet ble tatt ble stemningen derimot veldig annerledes. Dennis falt nemlig rett ned med ansiktet først slik at leppen hans traff gulvet i et skikkelig smell stakkar. De neste minuttene ble derfor fylt av blod, tårer, trøsting og barnegråt.

Heldigvis så alt ut til å ha gått fint, og etter en liten stund var det hele glemt. Resten av dagen storkoste lillemann seg i dette tøffe antrekket. Fikk et spørsmål om hvor det var kjøpt i går. Bodyen er verdens mykeste fra Hust & Claire og kan kjøpes her (på supertilbud nå!). Buksen er egentlig fra newbie for lenge siden, men lignende kan kjøpes her. Sixpence’n er fra Gullkorn Design

Hva synes du om antrekket?

Dennis har lært seg å stå alene!

I går fortalte jeg dere at vi var på Leo’s Lekeland og lekte med Dennis, men det jeg ikke nevnte var at Dennis klarte å stå uten å holde i noe for aller første gang mens vi var der. I det siste har han blitt modigere og modigere, og prøver ofte å sleppe seg hundre og førti ganger etter hverandre mens han står selv om det ender med at han faller på rumpa hver eneste gang.

I går derimot, sto han helt selv for aller første gang i noen sekunder. Christopher hadde akkurat vært å fylt på drikkekoppen, og Dennis sto og ventet på at pappan skulle komme tilbake. Da han endelig kom fikk Dennis slukke tørsten mens han sto, og helt ut av det blå strakk han seg opp og tok begge hender på koppen.

Vi fikk sjokk! Der sto han plutselig helt alene og drakk fra koppen sin! Han klarte riktignok ikke å stå lenger enn 5-6 sekund, men det er så stor forskjell fra tidligere, for da har han falt med det samme.

Det virker som at Dennis utvikler seg mye fortere når vi er her og leker, så det er absolutt noe vi vil prøve å fortsette med én gang i uken. Sist gang ble han ekspert på å reise han seg opp på alle fire (hender og føtter), mens denne gang lærte han seg altså å stå alene!

Flinke gullgutten! Vi måtte så klart prøve igjen uten drikkekoppen, og Dennis sto! Jeg filmet et lite klipp på snapchat også. Så de som følger meg der har allerede sett det. Heter linnthereseee hvis du også vil følge meg. Der får du et annet innblikk i hverdagen min, og jeg deler mye mer enn det som kommer på bloggen.

Lille gutten som plutselig har blitt så stor!

Video: første gang Dennis prøvde å krype!

Dagen etter at han hadde tatt sine tre første krypetrinn, filmet jeg Dennis da han lekte på gulvet i håp om at han ville prøve igjen. Noe han også gjorde! Jeg husker jeg var så stolt over han da jeg sto bak kamera og filmet, mens nå synes jeg det er helt utrolig hvor mye han har forbedret seg på kort tid. Her hadde han jo faktisk ikke kontroll i det hele tatt. Men bare noen dager senere raste han over gulvet med stålkontroll på både armer og ben!

Hvor lang tid tok det før barnet ditt fikk kontroll på krypingen?