DET HAR JAMMEN SKJEDD MYE PÅ ETT ÅR!

Jeg har så vidt begynt å tenke tanken på et aldri så lite bursdagsselskap – Oliver sitt første. Kun med de nærmeste, og muligens ute om været tillater det. Tenk, nå er det bare få uker igjen til han blir ett år! Tiden har flydd avgårde, og det var ikke før jeg bestemte meg for å ta samme bilde av guttene som jeg gjorde for ett år tilbake at jeg så hvor mye de begge har vokst. Ikke bare fysisk, men båndet dem i mellom har utviklet seg enormt!

Dennis har aldri vist tydelig tegn til søskensjalusi enda, men han var veldig skeptisk til Oliver i starten. Det gikk faktisk et par måneder før han var komfortabel med å holde han på fanget sitt. Før det ville han helst bare være nær han om vi var i nærheten. Sikkert skummelt å plutselig få en liten, levende baby inn i familien som krevde en del av oppmerksomheten til mamma og pappa.

1 år i mellom bildene

Dette bildet til venstre viser veldig godt hvordan det var. Oliver var nokså likegyldig og skjønte ikke noe, mens Dennis var super skeptisk. Høyrebildet derimot, som jeg tok for et par dager siden smelter hjertet mitt! Det speiler forholdet deres på en prikk. De er SÅ gode venner, og leker, ler og smiler til hverandre dagen lang.

Se så mye de begge har vokst! Jeg er skikkelig glad for at skjebnen ville ha det til at guttene skulle bli såpass tette i alder. Tenk så mye glede de kommer til å ha av hverandre i årene som kommer.

For en fin periode av livet dette er! PERIODEN SOM SMÅBARNSFORELDRE ♥︎

I GÅR FEIRET VI BURSDAGEN TIL DENNIS IGJEN!

Da jeg kom for å hente Dennis i barnehagen i går ettermiddag sto han og trippet ved porten. Jeg hørte han lenge før jeg var kommet bort, en ivrig og høylytt barnestemme “MAMMAAA! JEG HAR BURSDAG I DAG!”. Har du bursdag, spurte jeg tilbake. Akkurat i det jeg løftet han opp fikk jeg øye på kronen som lå på bordet like ved “DENNIS 3 ÅR”. Sååå koselig! Lille skatt fikk en forsinket bursdagsfeiring og -krone i barnehagen i går siden den var stengt da han egentlig hadde bursdag.

Jeg ble så rørt og glad at jeg bare måtte spille med. Dennis trodde oppriktig at han ble 3 år enda en gang, og jeg stelte derfor i stand til party da vi kom hjem. Blåste opp alle paw patrol ballongene, hang opp bakgrunnen igjen og lagde det super koselig.

Da alle ballonger og pynt var på plass tok jeg en tilfeldig titt på klokken, 16:30 – det var allerede gått to timer siden vi hentet i barnehagen og jeg hadde ikke engang tenkt på middag! Ups. Spagetti a la capri fikk duge. Jeg varmet opp en boks i hui og hast, og stappet paw patrol lysene i kjøttkakene. Treåringen var stor fornøyd!

Jeg husker ikke om jeg har nevnt det tidligere, men faktum var at jeg bestilte enormt mye paw patrol pynt til selskapet hans tidlig i februar. Den 19.mars var det kun halvparten som var ankommet postkassen vår. Resten har dukket opp med jevne mellom siden det – flaks for oss, for da hadde vi mye uåpnet paw patrol pynt i skuffen. Jeg hadde egentlig tenkt til å selge det videre, men nå fikk vi altså brukt det likevel! Ei iskake hadde jeg også liggende i fryseren. Dermed ble det bursdag igjen for gutten på 3 år (og 1 måned) i går! Skikkelig gøy.

HIPP HURRA FOR DENNIS SOM ER 3 ÅR – for andre gang.

I DAG KASTET VI SMOKKENE PÅ HAVET!

I dag er en veldig stor dag for oss i Røldalvegen – det ligger nemlig en liten gutt, som ikke er så veldig liten lenger, og sover i sengen sin helt uten smokk. Tenk det! Da jeg våknet i dag morges hadde jeg aldri i verden gjettet at treåringen kom til å kaste alle smokkene sine på havet bare noen timer senere. Dennis har vært ganske avhengig av smokken, og har gjerne sittet med en i munnen og to henda så ofte han kan ganske lenge. Han har likevel alltid vært flink til å gi fra seg smokkene om vi spør han om det.

I formiddag tenkte jeg å begynne og forberede en mulig smokkeslutt nå i sommer. Jeg spurte derfor forsiktig hvem han kunne tenke seg å gi smokkene til den dagen han skulle slutte. Trå varmsomt, tenkte jeg, og la derfor til at det ikke var enda, men kanskje en dag om en stund.

Jeg fortsatte.. “kanskje kaptein sabeltann? Eller babyfiskene..? Juleni..” Lenger kom jeg ikke, for Dennis lyste opp og nærmest ropte til svar “BABYFISKENE!”

Han spratt opp fra sofaen og lette etter nærmeste smokk – fant den på gulvet like bortenfor, og løp så mot ytterdøren. På veien kikket han tilbake på meg og spurte ivrig “nå, mamma!?”

Jeg ble tatt veldig på sengen, og skjønte ikke helt hva som foregikk. Det var ikke den reaksjonen jeg hadde forventet og fortsatte derfor å informere han om at når han gav smokkene til babyfiskene kunne han ikke ha dem når han sov lenger. Det var helt greit, svarte treåringen! Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Var det virkelig så lett? Vi avtalte å gi dem til babyfiskene litt senere samme dag – jeg var bare nødt til å prate litt mer med han først. Høre om han virkelig forsto hva det var snakk om.

Vel, det kan jeg trygt fortelle dere at han gjorde. Noen timer senere satt vi nemlig på bryggekanten og Dennis kastet den ene smokken etter den andre ut på havet. Lett som en plett! Smilte og lo samtidig, og ventet spent på om babyfiskene kom for å overta smokkene hans.

Da alle smokkene var i vannet gikk det en liten stund før han ville gå derfra. Han ville så gjerne se de søte babyfiskene, som han så fint sa, og høre dem si “thank you”. Vi klarte etterhvert å overbevise han om at de nok var litt redde for oss mennesker, og så gikk vi tilbake til bilen.

Flinke gutten fikk velge seg en bamse fra lekebutikken som premie – og forhåpentligvis vil den fungere som en liten trøst når savnet etter smokkene kommer.

Vel, dagen gikk over all forventning, og nå ligger lille, store Dennis og sover i sengen sin. Sammen med den nye bamsen som har fått navn “Bjørn” og po-poen sin. ♥︎ Veldig, veldig stolt mamma!

Helt til slutt må jeg få legge til at Christopher fisket smokkene opp igjen med en håv etter at Dennis og jeg hadde gått tilbake til bilen – ingen plast i havet!

3 ÅRSFOTOGRAFERING

TENK, PRINSEN VÅR HAR BLITT 3 ÅR!

Jeg har allerede skrevet altfor mange innlegg om dette, så nå skal jeg la fingrene løpe løpsk over tastaturet nok en gang, selv om det er fristende. I stedet vil jeg bare innom for å dele bildene fra tre års fotograferingen med dere! Mange husker kanskje at jeg tok bilder av Dennis på stien nedenfor huset vårt da han fylte ett år. Han sto på sine ustødige ben og tviholdt i en diger ballong med helium. Året etter gjorde han nøyaktig det samme, på samme sted, bare med to ballonger. Og nå som han ble tre år var det klart vi måtte opprettholde tradisjonen.

HIPP HURRA!

ETT ÅR – TO ÅR

TRE ÅR

Gratulerer med 3 årsdagen!

Kjære lille, store Dennis!

Tenk at det allerede er tre hele år siden jeg møtte deg for aller første gang. Det har gått så fort! Etter at du hadde ligget i magen min i 9 måneder var både pappa og jeg veldig spente på å treffe deg. Legene på sykehuset mente at det var tryggere for deg ute i denne verdenen enn inne i magen min, og satte derfor fødselen i gang. De hadde knapt rukket å gi den første modningspillen før du var ute, og slik har det jammen vært siden også. Du er så rask! Skikkelig kvikk og lærer nye ting akkurat like fort som mammaen din 😉

Jeg er skikkelig stolt av deg, og den vakre, snille, omsorgsfulle og høflige gutten du allerede er blitt!

Nå kan du både alfabetet og telle på engelsk. Du prater i setninger på to språk! Litt utfordrende for mamma og pappa å snakke foran deg uten at du skal forstå, for engelsk kan vi i alle fall ikke bruke. Skikkelig flink er du ♥︎

Verdens beste storebror er du også, og den rollen blir du bare bedre og bedre i for hver eneste dag som går. Du passer så godt på lille Oliver. Roper på oss voksne om han holder på å falle, leker med noe han ikke har lov, gulper på gulvet eller trenger hjelp til noe. Du har også blitt veldig flink til å dele lekene dine med han, selv om det kan være litt utfordrende til tider.

I dag er du endelig blitt 3 år, og det har du gledet deg til veldig lenge! Dagen blir nok ikke helt som du har sett for deg, men mamma og pappa skal gjøre alt for at du likevel får en veldig fin bursdagsfeiring og ser tilbake på denne dagen som et av livets beste!

Slik gikk det på sykehuset i dag!

Siden jeg har nevnt dette med hørselen til Dennis her tidligere føles det bare naturlig å dele litt om hvordan det gikk på sykehuset i dag. Lille prinsen ble nemlig henvist til Øre-Nese-Hals avdelingen for en måneds tid siden. Vi har vært fryktelig spente på hvordan det skulle gå på denne timen, og ikke minst om de skulle finne ut noe mer.

For de av dere som ikke har fått med dere hva det går i kan jeg starte med en kort oppsummering: Dennis har hatt et par ørebetennelser, væske i mellomøret og hull på trommehinnen. Dette har ført til at vi har gått på jevnlige kontroller hos fastlegen med tanke på hørselen hans. I vår fikk vi veldig dårlige nyheter på ene kontrollen. Dennis hørte ingenting på ene øret. Etter å ha vært gjennom flere øreskyllinger ble resultatet litt bedre. Nå var det respons, men fremdeles var resultatet på hørselsapparatet dårlig. Da vi testet det andre øret viste det seg at han hadde nedsatt hørsel der også – uten at vi visste grunnen. Han ble da henvist videre, og hadde som sagt time i dag.

Da vi kom på sykehuset startet vi med en hørselstest som handlet mest om lek. Dennis lekte med den ene pleieren samtidig som en annen sto bak ryggen hans og lagde ulike lyder med blant annet bjeller og en maskin. Testen gikk ut på å se når Dennis snudde seg etter lydene – her bestod han med glans! Han snudde seg nesten alle gangene. Etterpå var han gjennom flere andre tester der det ble brukt maskiner til å sende signaler inn i øret, som så ble reflektert og viste resultatet på en graf. Som pleierne så fint sa det; Dennis skulle tegne med øret!

Også disse viste at han reagerte på signalene helt ned på 35 desibel. Det betyr at han enten har helt normal hørsel eller en mild hørselsnedsettelse. Uansett blir det ikke noe videre oppfølging med mindre vi merker at det blir verre igjen.

Timen avsluttet med en nøye undersøkelse av både øre, nese og hals av en flink lege, som heller ikke kunne finne noe galt. Hipp hurra – så gode nyheter! Vi syntes såklart det var litt rart at alt plutselig var blitt helt fint, men etter å ha pratet med legen fikk vi vite at hørselen kunne endre seg omtrent fra dag til dag med så små, og at forkjølelse og sykdom kunne ha mye å si for resultatene på testene. Vi krysser derfor fingrene for at han bare har hatt en dårlig dag de andre gangene – og at alt er helt fint nå ♥︎

To helt fantastiske år!

Litt over en uke etter selve bursdagen har vi endelig kommet oss ut for å ta den årlige fotograferingen av Dennis. Dere husker kanskje at jeg gjorde det samme i fjor, på nøyaktig samme sted – med samme lue og jakke – i fjor?

Planen er å ta en slik fotoshoot som dette på veien nedenfor huset vårt rundt bursdagen hans hvert eneste år. Men for hvert år som går legger vi også til én gigantisk ballong. En utrolig koselig tradisjon! Tenk så gøy å se tilbake på om 2-3-4 år.

Ballongene kjøper vi forresten HER til dere som har spurt om det.

Selv om jeg skriver lite om Dennis og hva som skjer i hans liv vil jeg likevel gjøre en liten tradisjon av å oppsummere litt akkurat rundt bursdagen hans hvert år.

Som toåring…

..har du fått hele 16 tenner.

..liker du veldig godt biler, kjøretøy og hunder.

..prater du masse hele tiden og setter stadig sammen flere og flere ord til små setninger.

..kan du telle fra 1 – 10.

..sover du stort sett fra kl.18.30 – 6.30 om natten.

..sover du en deilig dupp på mellom 1.5 – 2 timer på dagtid.

..elsker du å klatre, rutsje, tegne og mest av alt bade.

Tusen takk for to helt fantastiske år sammen med deg, kjære! Måtte tiden fremover bli minst like fin ♥︎

Gratulerer med 2 årsdagen, lillevenn!

Biler, gravemaskiner, busser og traktorer! Stuen vår er overfylt av kjøretøy og fargerike ballonger. I dag har lille prinsen bursdag, og den har vi feiret med full fest. Dennis har åpnet gave etter gave, smakt på alle kakene og til og med blåst ut sine aller første lys!

Prinsen var helt klart festens midtpunkt, og det likte han godt.

I morgen er det feiring nummer to som står for tur, og da skal jeg også vise dere litt mer fra kakebordet vårt – som jeg brukte ganske lang tid på å bli fornøyd med. Nå er det bena på bordet og tørkepapir i øyekroken. Jeg har nemlig klart å dra på meg en øyebetennelse i dag. Krysser fingrene for at det går raskt over, og at ingen av de andre her hjemme blir smittet – selv om det kan se ut som Dennis allerede har blitt nettopp det.

Gratulerer så masse med to årsdagen, lillevenn ♥︎

En elendig start på uken!

Dette har vært en veldig innholdsrik uke så langt, på både godt og vondt kan man vel si. Vi avsluttet forrige uke med denne nydelige turen dere ser bilder fra her. Med godt humør spaserte vi langs vannet på jakt etter sultne ender. Siste rest av ukens brød hadde vi med oss i terninger, og gledet oss veldig til å forsikre oss om at endene var gode og mette da vi forlot dem igjen.

Tydeligvis var det flere som tenkte samme tanke, for da vi kom til stedet det er lov å mate endene fløt det brødbiter i vannkanten. Endene var altså VELDIG mette. Så da fikk vi heller nyte synet av de vakre fuglene, og ta brødet med oss hjem igjen.

Over til denne ukens hendelser; Dennis hadde time for kontroll av hørselen i går, en månedlig test han har tatt etter at han fikk hull på trommehinnen i november/desember i fjor. Denne gang viste undersøkelsen veldig dårlige resultater – lille gutten vår hører ingenting på venstre øret sitt, stakkar. Null respons på trykktesten.

Som om ikke det var nok fikk vi legen til å sjekke noen utslett han også hadde på kroppen sin – og jaggu har gutten atopisk eksem i tillegg! Huff, maks uheldig. Så de siste dagene har vi hentet inn ulike salver og kremer fra apoteket, laget til en egen pleiehylle ved stellebordet og gjort om på både morgen- og kveldsrutinene!

Nå håper vi at resten av uken bringer med noen gode nyheter og ikke minst gøye opplevelser. Vi har blant annet veldig lyst til å ta oss en tur på fjellet i nær fremtid. Må nesten gjøre det snart før magen blir for stor og bekkenet for løst!

Håper dere har hatt en litt bedre uke enn oss så langt ♥︎

En skikkelig skummel opplevelse!

 I dag har vi nådd en stor milepæl! Den ene veggen på sprinkelsengen er skrudd ned, og om bare noen timer skal altså Dennis legge seg i storgutt-seng for aller første gang. Jeg er skikkelig spent på hvordan denne natten vil gå, og hadde egentlig tenkt å vente i hvert fall et halvt år til før vi gav slipp på sprinkelsengen. Det som gjorde at vi brått endret mening var derimot en skikkelig skummel opplevelse.

For et par uker siden hadde Dennis ei vanskelig natt, og ville absolutt ikke sove. Reiste seg opp i sengen, gang på gang i timevis. Dette var natten jeg så han løfte foten for å prøve og klatre ut av sprinkelsengen for første gang. Han klarte det heldigvis ikke, men det var ikke mye som skulle til før han vippet over, noe som var første tegn på at vi mest sannsynlig må bytte seng før til sommeren.

Det som virkelig fikk fart på sakene var morgenen i dag. I det jeg kom inn på rommet hans sparket han akkurat i fra med siste fot, og et lite sekund før jeg nådde bort til sengen hans lå han på langs over kortsiden av sengen. Med halve kroppen enda på sengesiden og den andre halvdelen hengende over gulvet over en meter nedenfor. Jeg tørr ikke engang å tenke på hva som kunne skjedd om jeg hadde kommet inn på rommet hans bare fem sekunder senere. Han kunne jo faktisk stupt over med hodet først, rett i gulvet.

Huff, for å si det slik var det en stykk stressa mamma som marsjerte rett ned i kjelleren for å finne umbrakoen. Bare noen minutter senere var den ene veggen skrudd ned, og sprinkelsengen forvandlet til storgutt-seng! Vi må finne en løsning med sengehest eller en annen form for beskyttelse mot gulvet når butikkene åpner igjen i morgen. Men akkurat nå er likevel denne løsningen det tryggeste. Bedre at han eventuelt faller ned de 20 centimetrene, enn at han stuper over kanten én drøy meter over gulvet.

Når byttet dere fra sprinkelsengen?