Dennis

I dag er en veldig stor dag for oss i Røldalvegen – det ligger nemlig en liten gutt, som ikke er så veldig liten lenger, og sover i sengen sin helt uten smokk. Tenk det! Da jeg våknet i dag morges hadde jeg aldri i verden gjettet at treåringen kom til å kaste alle smokkene sine på havet bare noen timer senere. Dennis har vært ganske avhengig av smokken, og har gjerne sittet med en i munnen og to henda så ofte han kan ganske lenge. Han har likevel alltid vært flink til å gi fra seg smokkene om vi spør han om det.

I formiddag tenkte jeg å begynne og forberede en mulig smokkeslutt nå i sommer. Jeg spurte derfor forsiktig hvem han kunne tenke seg å gi smokkene til den dagen han skulle slutte. Trå varmsomt, tenkte jeg, og la derfor til at det ikke var enda, men kanskje en dag om en stund.

Jeg fortsatte.. «kanskje kaptein sabeltann? Eller babyfiskene..? Juleni..» Lenger kom jeg ikke, for Dennis lyste opp og nærmest ropte til svar «BABYFISKENE!»

Han spratt opp fra sofaen og lette etter nærmeste smokk – fant den på gulvet like bortenfor, og løp så mot ytterdøren. På veien kikket han tilbake på meg og spurte ivrig «nå, mamma!?»

Jeg ble tatt veldig på sengen, og skjønte ikke helt hva som foregikk. Det var ikke den reaksjonen jeg hadde forventet og fortsatte derfor å informere han om at når han gav smokkene til babyfiskene kunne han ikke ha dem når han sov lenger. Det var helt greit, svarte treåringen! Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Var det virkelig så lett? Vi avtalte å gi dem til babyfiskene litt senere samme dag – jeg var bare nødt til å prate litt mer med han først. Høre om han virkelig forsto hva det var snakk om.

Vel, det kan jeg trygt fortelle dere at han gjorde. Noen timer senere satt vi nemlig på bryggekanten og Dennis kastet den ene smokken etter den andre ut på havet. Lett som en plett! Smilte og lo samtidig, og ventet spent på om babyfiskene kom for å overta smokkene hans.

Da alle smokkene var i vannet gikk det en liten stund før han ville gå derfra. Han ville så gjerne se de søte babyfiskene, som han så fint sa, og høre dem si «thank you». Vi klarte etterhvert å overbevise han om at de nok var litt redde for oss mennesker, og så gikk vi tilbake til bilen.

Flinke gutten fikk velge seg en bamse fra lekebutikken som premie – og forhåpentligvis vil den fungere som en liten trøst når savnet etter smokkene kommer.

Vel, dagen gikk over all forventning, og nå ligger lille, store Dennis og sover i sengen sin. Sammen med den nye bamsen som har fått navn «Bjørn» og po-poen sin. ♥︎ Veldig, veldig stolt mamma!

Helt til slutt må jeg få legge til at Christopher fisket smokkene opp igjen med en håv etter at Dennis og jeg hadde gått tilbake til bilen – ingen plast i havet!

Siden jeg har nevnt dette med hørselen til Dennis her tidligere føles det bare naturlig å dele litt om hvordan det gikk på sykehuset i dag. Lille prinsen ble nemlig henvist til Øre-Nese-Hals avdelingen for en måneds tid siden. Vi har vært fryktelig spente på hvordan det skulle gå på denne timen, og ikke minst om de skulle finne ut noe mer.

For de av dere som ikke har fått med dere hva det går i kan jeg starte med en kort oppsummering: Dennis har hatt et par ørebetennelser, væske i mellomøret og hull på trommehinnen. Dette har ført til at vi har gått på jevnlige kontroller hos fastlegen med tanke på hørselen hans. I vår fikk vi veldig dårlige nyheter på ene kontrollen. Dennis hørte ingenting på ene øret. Etter å ha vært gjennom flere øreskyllinger ble resultatet litt bedre. Nå var det respons, men fremdeles var resultatet på hørselsapparatet dårlig. Da vi testet det andre øret viste det seg at han hadde nedsatt hørsel der også – uten at vi visste grunnen. Han ble da henvist videre, og hadde som sagt time i dag.

Da vi kom på sykehuset startet vi med en hørselstest som handlet mest om lek. Dennis lekte med den ene pleieren samtidig som en annen sto bak ryggen hans og lagde ulike lyder med blant annet bjeller og en maskin. Testen gikk ut på å se når Dennis snudde seg etter lydene – her bestod han med glans! Han snudde seg nesten alle gangene. Etterpå var han gjennom flere andre tester der det ble brukt maskiner til å sende signaler inn i øret, som så ble reflektert og viste resultatet på en graf. Som pleierne så fint sa det; Dennis skulle tegne med øret!

Også disse viste at han reagerte på signalene helt ned på 35 desibel. Det betyr at han enten har helt normal hørsel eller en mild hørselsnedsettelse. Uansett blir det ikke noe videre oppfølging med mindre vi merker at det blir verre igjen.

Timen avsluttet med en nøye undersøkelse av både øre, nese og hals av en flink lege, som heller ikke kunne finne noe galt. Hipp hurra – så gode nyheter! Vi syntes såklart det var litt rart at alt plutselig var blitt helt fint, men etter å ha pratet med legen fikk vi vite at hørselen kunne endre seg omtrent fra dag til dag med så små, og at forkjølelse og sykdom kunne ha mye å si for resultatene på testene. Vi krysser derfor fingrene for at han bare har hatt en dårlig dag de andre gangene – og at alt er helt fint nå ♥︎

Dette har vært en veldig innholdsrik uke så langt, på både godt og vondt kan man vel si. Vi avsluttet forrige uke med denne nydelige turen dere ser bilder fra her. Med godt humør spaserte vi langs vannet på jakt etter sultne ender. Siste rest av ukens brød hadde vi med oss i terninger, og gledet oss veldig til å forsikre oss om at endene var gode og mette da vi forlot dem igjen.

Tydeligvis var det flere som tenkte samme tanke, for da vi kom til stedet det er lov å mate endene fløt det brødbiter i vannkanten. Endene var altså VELDIG mette. Så da fikk vi heller nyte synet av de vakre fuglene, og ta brødet med oss hjem igjen.

Over til denne ukens hendelser; Dennis hadde time for kontroll av hørselen i går, en månedlig test han har tatt etter at han fikk hull på trommehinnen i november/desember i fjor. Denne gang viste undersøkelsen veldig dårlige resultater – lille gutten vår hører ingenting på venstre øret sitt, stakkar. Null respons på trykktesten.

Som om ikke det var nok fikk vi legen til å sjekke noen utslett han også hadde på kroppen sin – og jaggu har gutten atopisk eksem i tillegg! Huff, maks uheldig. Så de siste dagene har vi hentet inn ulike salver og kremer fra apoteket, laget til en egen pleiehylle ved stellebordet og gjort om på både morgen- og kveldsrutinene!

Nå håper vi at resten av uken bringer med noen gode nyheter og ikke minst gøye opplevelser. Vi har blant annet veldig lyst til å ta oss en tur på fjellet i nær fremtid. Må nesten gjøre det snart før magen blir for stor og bekkenet for løst!

Håper dere har hatt en litt bedre uke enn oss så langt ♥︎