Han har kommet seg videre

I går var Dennis 11 måneder, og i dag var det tid for veiing og måling på helsestasjonen for å se hvordan han utvikler seg. Jeg har tidligere delt litt omkring vekten hans og hvordan den plutselig stagnerte veldig. Heldigvis fikk vi gode nyheter på helsestasjonen i dag! Vekten har begynt å flytte på seg igjen, etter hele 6 måneder på 9 kilo. Tenk det, Dennis veide 9 kilo da han var litt over 5 måneder (den 5.september), og helt frem til han ble 11 måneder.

Det er helt sykt lenge når jeg tenker tilbake på det. For han har faktisk veid 9 kilo i over halve livet sitt! Derfor smilte vi godt og kunne senke skuldrene da vekten endelig bikket 10 på helsestasjonen i dag. Nærmere bestemt 10,1 kilo! Lengden viste 75 cm.

Lille, store gutten min! SOM du vokser, og endelig har du kommet deg videre fra 9 kilo.

Dennis sin utvikling: 11 måneder

Tenk at lille store gutten vår snart har vært ute i denne verdenen i et helt år. Han skal snart feire sin aller første bursdag om nøyaktig én måned. Det gjør mamma og pappa så stolt! Vekt og lengde for 11 månderskontrollen får vi ikke vite før i morgen, men jeg vil gjerne fortelle dere om utviklingen hans når det gjelder motorisk, språk og søvn likevel.

MOTORISK

Nå reiser Dennis seg opp over alt, og prøver til og med midt på gulvet hvert tjuende sekund. Han er likevel ikke sterk nok i kjernen til å få rettet seg opp i overkroppen i den stillingen enda. Men han står på strake ben med hendene i gulvet titt og ofte. Ellers reiser han seg med sofa, bord, planter, vinduskarm og inntil veggen hele tiden nå.

Det er mye knall og fall her hjemme, og vi blir stadig imponert over hvordan han forsiktig prøver å ta flere og flere skritt for hver dag mens han står slik alene. Skrittene tar han mens han holder seg altså! Våger ikke å slippe seg riktig enda, men det er likevel stor fremgang fra bare en måned siden. Han har også tatt noen skritt alene med gåvognen sin!

KLATRING OG EMPATI

Klatring er blitt den store lidenskapen om dagen! Dere som ser på snapchat har nok sett de hundrevis av gangene han klatrer opp på trampolinen sin og videre på sofaen eller opp i vinduskarmen i løpet av dagen. Det blir derfor en del knall og fall i den forbindelse også, men jeg har ikke hjerte til å ta vekk trampolinen heller, for han synes det er så gøy å stå på den. Spesielt mens han lener seg inn i vinduskarmen og kikker ut på alt og ingenting!

Den siste måneden føler jeg også Dennis har utviklet en mye større empati for andre. Han gav meg tutten sin flere ganger da jeg hadde vondt i munnen og leppene hovnet opp. Han turde heller ikke ta på leppene mine, men kikket varmt og nysgjerrig på meg.

SØVN

Den største forandringen (utenom den motoriske utviklingen selvsagt) må helt klart være hvor flink han er blitt til å sove. Vi har slitt en del de siste månedene med mye våkennetter, byssing i søvn, gråting og trøbbel med å sovne den siste tiden. For et par uker siden var det likevel noe som plutselig endret seg nærmest over natten.

Dennis begynte med å sovne alene på dagtid når han skulle ha lurene sine. Vi trenger bare legge han i vognen, feste selene og ta ned ryggen, og så går vi vekk. Et par minutter senere sover han kjempe fint, og det er så deilig! Vi har brukt mye tid på å trille vognen frem og tilbake, bysse, amme og trøste før daglurene tidligere, men nå er altså det problemet helt løst. Det føles så deilig!

Nettene de to siste ukene har også vært helt fantastiske – utenom nå når han ikke er i tipp topp form selvsagt. Vi legger han vanligvis en gang mellom klokken 19.30-20.00, også sover han alene i sin seng på eget rom til rundt kl.08 dagen etter. Hender vi må inn en gang og to å finne tutten til han, men vanligvis sover han kjempe fint uten en lyd!

SPRÅK

Språket hans utvikler seg stadig, og nå sier han “takk” hele tiden. Med en gang han ser noe han vil ha (som regel en fjernkontroll, mobil eller lignende) strekker han hånden ut mot det og sier “takk, takk, takk”. Haha, så søtt, men kanskje ikke så praktisk! Det er likevel veldig sjarmerende når han får noe han har lov til å holde, snacks eller annet. For da sier han også takk.

Han har også tydelig begynt å forstå en del ord selv om han ikke sier dem selv enda. Han vet for eksempel at kosen heter “kosen”, at “nei” betyr at han ikke har lov (da kikker han på meg og rister på hodet som for å bekrefte for seg selv at nei, dette har jeg ikke lov til) og sist men ikke minst lynings! Haha! Hvis vi spør Dennis om han er lynings knytter han hendene og spenner alle muskler i hele kroppen til han blir rød i ansiktet. Deretter smiler han av seg selv!

Ellers har han enda de to tennene sine, et hjerte av gull og en varm og smilende personlighet. Han virker ikke særlig skeptisk for fremmede, men er noen ganger rolig helt i starten når han er i rom fulle av personer han ikke kjenner. Mamma og pappas vakre stolthet!

Ting gikk ikke som planlagt!

Sjekk tøffingen! Han har blitt så flink, og våger nå mer og mer. Dennis må være i tidenes utviklingsperiode, for herlighet så fort tiden plutselig går nå. Hver eneste dag lærer han nye ting. Er blid som solen hele dagen og sover natten igjennom uten å våkne en eneste gang, natt etter natt. Altså, jeg sitter like sjokkert i sofaen hver eneste kveld. Sjokkert over hvor flink han er.

Sovner selv på dagtid, sover hele nettene fra kl.20 til kl.08. Leker masse selv i løpet av dagene. Kryper rundt, klatrer utforsker, og i dag tok han også sitt første skritt med denne gåvognen! Jeg føler meg så heldig som får være mamma til denne flinke drømmebabyen.

I dag skulle vi egentlig på Leo’s Lekeland for å leke litt med han. Dennis koser seg sånn der, så da prøver vi å gå innom minst en gang i uken slik at han får lekt og utforsket masse! Vi snudde likevel på parkeringsplassen i dag. For å si det slik, det var tydelig at det var vinterferie! Det var kaos og stappfullt med biler over alt!

Dermed var det ikke tvil om at vi avlyste. Vi beklaget oss for Dennis, selv om han sannsynligvis ikke skjønte noe av hva som skjedde uansett. Deretter gikk vi hjem og lekte masse med han begge to. Alle tre krøp rundt på gulvet, sang og koste oss masse.

Vi hadde også pakket med lunsj til han, og den fikk han trille rundt på i gåvognen sin først (om vi støtter han under armene går han kjempe fint). Ellers tok han som sagt også sitt aller første skritt helt alene, uten at vi holdt i han. Han støttet seg kun på vognen. Etter en kjempe morsom lekeøkt, spiste han lunsjen sin selv rett fra matboksen inni tipiteltet! Så koselig.

Hvordan har onsdagen din vært så langt?

En liten tøffing!

Se fine, flinke gutten min som står helt selv. Dette bildet tok vi i går morges etter å ha kledd han klar for bursdags- og morsdagsfeiring. Planen var ikke engang å ta bildet der han sto, men plutselig reiste han seg opp selv, og da var jeg jo nødt til å knipse.

Sekunder etter dette bildet ble tatt ble stemningen derimot veldig annerledes. Dennis falt nemlig rett ned med ansiktet først slik at leppen hans traff gulvet i et skikkelig smell stakkar. De neste minuttene ble derfor fylt av blod, tårer, trøsting og barnegråt.

Heldigvis så alt ut til å ha gått fint, og etter en liten stund var det hele glemt. Resten av dagen storkoste lillemann seg i dette tøffe antrekket. Fikk et spørsmål om hvor det var kjøpt i går. Bodyen er verdens mykeste fra Hust & Claire og kan kjøpes her (på supertilbud nå!). Buksen er egentlig fra newbie for lenge siden, men lignende kan kjøpes her. Sixpence’n er fra Gullkorn Design

Hva synes du om antrekket?

Dennis har lært seg å stå alene!

I går fortalte jeg dere at vi var på Leo’s Lekeland og lekte med Dennis, men det jeg ikke nevnte var at Dennis klarte å stå uten å holde i noe for aller første gang mens vi var der. I det siste har han blitt modigere og modigere, og prøver ofte å sleppe seg hundre og førti ganger etter hverandre mens han står selv om det ender med at han faller på rumpa hver eneste gang.

I går derimot, sto han helt selv for aller første gang i noen sekunder. Christopher hadde akkurat vært å fylt på drikkekoppen, og Dennis sto og ventet på at pappan skulle komme tilbake. Da han endelig kom fikk Dennis slukke tørsten mens han sto, og helt ut av det blå strakk han seg opp og tok begge hender på koppen.

Vi fikk sjokk! Der sto han plutselig helt alene og drakk fra koppen sin! Han klarte riktignok ikke å stå lenger enn 5-6 sekund, men det er så stor forskjell fra tidligere, for da har han falt med det samme.

Det virker som at Dennis utvikler seg mye fortere når vi er her og leker, så det er absolutt noe vi vil prøve å fortsette med én gang i uken. Sist gang ble han ekspert på å reise han seg opp på alle fire (hender og føtter), mens denne gang lærte han seg altså å stå alene!

Flinke gullgutten! Vi måtte så klart prøve igjen uten drikkekoppen, og Dennis sto! Jeg filmet et lite klipp på snapchat også. Så de som følger meg der har allerede sett det. Heter linnthereseee hvis du også vil følge meg. Der får du et annet innblikk i hverdagen min, og jeg deler mye mer enn det som kommer på bloggen.

Lille gutten som plutselig har blitt så stor!

Video: første gang Dennis prøvde å krype!

Dagen etter at han hadde tatt sine tre første krypetrinn, filmet jeg Dennis da han lekte på gulvet i håp om at han ville prøve igjen. Noe han også gjorde! Jeg husker jeg var så stolt over han da jeg sto bak kamera og filmet, mens nå synes jeg det er helt utrolig hvor mye han har forbedret seg på kort tid. Her hadde han jo faktisk ikke kontroll i det hele tatt. Men bare noen dager senere raste han over gulvet med stålkontroll på både armer og ben!

Hvor lang tid tok det før barnet ditt fikk kontroll på krypingen?

Vekten til Dennis raser ned!

Den siste tiden har vi vært mye oftere på veiekontroll en tidligere. Det har seg nemlig slik at Dennis absolutt ikke klarer å følge kurven sin. Enten legger han på seg tre ganger mer enn normalen eller så legger han ikke på seg i det hele tatt. Faktisk har han også gått en del ned i vekt.

Vi har derfor vært innom helsestasjonen med jevne mellomrom. Som har spurt om alt som kan spørres om når det gjelder hans matrutiner. De har kjent på kroppen hans og heldigvis konkludert med at så lenge han holder seg der han er nå, og legger på seg 50-75 gram per uke, så skal det gå fint.

Altså, bare se denne kurven her! Den ser jo ikke ut, og er alt annet enn jevn! Da Dennis ble født var han akkurat på gjennomsnittet, men han fikk en litt tøff start på livet og falt derfor litt i forhold til gjennomsnittskurven. Den 20.mai, rett etter at vi var kommet ut fra Haukeland og han hadde vært gjennom sin verste periode med tarminvaginasjon var han også på det letteste, kun 14 persentil.

Etter det steg han sakte men sikkert før vi reiste til syden, og Dennis hang på puppen i tre uker sammenhengene på grunn av varmen. Han kunne jo ikke drikke vann enda, så da ble det morsmelk med masse næring i stedet. En liten stund etter at vi kom hjem roet det seg.

Da han var 7 måneder var han det tyngste han har vært noensinne, 9770 gram, og helt oppe på 89 persentil. Men etter det har det altså bare gått nedover. Vekten synker og persentilen raser ned. Nå er han akkurat på gjennomsnittet, så krysser vi fingrene for at han ikke går enda mer ned nå.

Fortell meg gjerne litt om kurven til barnet ditt!

Dennis sin utvikling: 10 måneder

10 måneder, lille venn. Tenk at det allerede snart er et helt år siden du kom til verden. På den ene måten føler jeg det var i går, men på den andre klarer jeg ikke å forestille meg at jeg noensinne har levd et liv uten deg. Mamma og pappa er så stolt over deg, og alt du får til. De siste ukene har du utviklet deg kjempe masse, og det er så gøy å se fremskrittene for hver dag som går.

I tillegg til at ordene du sier blir mer og mer tydelige har du også blitt mye flinkere til å kommunisere med kroppsspråket ditt. Du viser bevisst hva du vil, og det er ikke lenger vanskelig å vite om du har vondt, kjeder deg eller bare er trøtt. Vi klarer å skille det nå, fordi du forteller oss så godt hva du ikke liker.

Det er også kjempe fint å se hvor godt du viser at du er glad i oss. Jeg har spesielt merket det de siste to-tre ukene. Du kan sitte i andre enden av rommet og leke fint alene, men blikket ditt titter likevel ofte innom meg, og når vi får øyekontakt glitrer øynene dine og ansiktet dekkes av et stort og nydelig smil. Du strekker deg også etter oss veldig ofte – KUN for å gi en diger klem.

Du har såvidt begynt å krype! Endelig. Dette har vi ventet på. For nøyaktig ei uke siden tok du forsiktig dine tre første krypesteg mot ei avis som du absolutt ville rive i stykker og leke med. Etter det har du inni mellom prøvd deg litt forsiktig frem i ditt eget tempo, men det er absolutt tryggest å sitte på rumpa eller ligge på magen enda. Vi ser likevel at du prøver, så vi er fornøyde!

For et par dager siden reiste du deg også opp! Tok tak i pappan din og dro deg opp ved siden av han mens dere satt i sofaen. Vi ble så sjokkerte begge to, så vi tittet bare på deg med vidåpne øyne mens du sto der med verdens stolteste og bredeste glis. Det var ikke vanskelig å se at du var like stolt og overrasket som vi var. Flinke gutten min!

Spennede å se snøen dale for første gang. På bildet under her landet det et snøfnugg på nesen din. Det var stas det!

Din aller første tann har også poppet ut siden forrige oppdatering. Tenk det, det tok sin tid, og det var jammen vondt når det sto på. Men endelig er den ute! Nå venter bare resten 😉 Tannpuss er noe av det kjekkeste du vet – til vår store lettelse.

Utviklingstrinnet du er inne i nå fører til at du synes det er litt skummelt å leke og sove alene. Matlysten er veldig svingende, så dessverre ser det ut til at du for det meste foretrekker pupp, saft og noen maispinner fremfor skikkelig mat. Til og med rosiner takker du nei til. Satser på du snart er forbi dette utviklingstrinnet – det er slitsomt for både deg, pappa og meg.

Veiing glemte vi på tirsdag som var, så det får vi ta førstkommende tirsdag i stedet. Blir spennende å se hva som har skjedd med vekten nå! Fortell meg gjerne hvordan barnet ditt var når det var 10 måneder.

Symptomene på at den første tannen var på vei!

Som jeg har fortalt dere tidligere har Dennis nå fått sin aller første tann, og den er allerede på god vei ut i tannkjøttet hans. Han virker ikke så veldig plaget nå lenger, men jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvilke symptomer han hadde i forkant.

Veldig øm, hovent og klumpete tannkjøtt på selveste julekvelden, nøyaktig 10 dager før tannen brøt gjennom. Det virket også som han hadde en del vondt akkurat denne kvelden og natten. Fikk paracet som lindret noen timer.

Dagen etter var tannkjøttet normalt igjen. Han virket også fin i formen.

Hadde en del grineperioder i dagene etter, spesielt på kveldstid, uten at vi så noe til denne tannen.

Samme dag som tannen brøt gjennom ville han nesten ikke spise noenting. Kun småplukket i en klementin. Et par rosiner gikk ned til slutt, men til og med det var ikke populært. Grøt og middag kunne vi bare glemme. Han ville heldigvis amme.

Han våknet brått og hylskrek etter at han hadde lagt seg, holdt på i omtrent tre timer, fikk paracet, og når jeg kjente i munnen etter at han hadde roet seg var tannen såvidt kommet gjennom.

Hvilke symptomer hadde barnet ditt når den første tannen var på vei?

Den aller første tannkosten!

For en stor opplevelse! Nå når Dennis har fått sin aller første tann, måtte vi jo kjøpe inn tannkost og tannkrem. Det kjørte vi for å gjøre dagen etter at tannen tittet frem, og det var litt av en opplevelse. Faktisk en ganske stor opplevelse! Tenk at lille gutten min allerede har fått tenner. Vi sto foran den store hyllen med uendelig stort utvalg og leitet etter babytannkostene.

Til slutt fant jeg dem, og de hadde den i tre farger, deriblant oransj og blå + grønn og blå. Dennis fikk selvsagt velge tannkosten sin selv, og som dere ser på bildene gikk han for den blå og grønne. SÅ stas! Tannkrem kjøpte vi også.

Dere som følger meg på snapchat har allerede sett hvordan det gikk med første tannpuss, men for dere andre; det gikk så utrolig fint! Dennis smattet og tygde på tannkosten, og syntes vist det var veldig spennende. Smaken på tannkremen var også veldig god!

Hvor mange tenner har barnet ditt?