Fantastiske nyheter hos legen!

I dag var lillemann hos legen for å sjekke hvordan det står til med hørselen og ikke minst om han hadde blitt bedre siden sist da han fikk påvist Sekretorisk Otitt – væske i mellomøret. Forrige gang, for en god måned siden, var hørselen til Dennis veldig dårlig, han hadde masse vondt, og det så rett og slett ikke bra ut inni de små ørene hans stakkar. Han fikk to måneder på seg til å bli bedre, ellers ville han få så dårlig hørsel permanent.

Vi var veldig nervøse i dag da det var tid for kontroll igjen, for å se hvordan det sto til. Det ble heller ikke bedre av at vi måtte vente i en hel time på venterommet. Dennis var heldigvis som en drøm – supertålmodig, blid og fornøyd.

Da vi endelig kom inn til legen ble han veldig overrasket og utbrøt med det samme at “her var det andre boller enn sist ja”. Og vet dere hva han konkluderte med etter å ha kikket i begge ører, samt målt hørselen? Dennis er knusk tørr i begge ørene sine – helt frisk med andre ord!

Det var ingen væske å finne, og han har derfor ikke Sekretorisk Otitt lenger – hørselen hans er reddet! Herlighet så glade vi ble. Han er fremdeles et ørebarn, og har dermed forhøyet sannsynlighet for å få både ørebetennelse og forkjølelse, men det var veldig godt å høre legen bekrefte at det ikke blir operasjon på Dennis! Til tross for alle odds klarte nok en gang den sterke, lille kroppen å fikse opp på egenhånd.

Det var deilige gladnyheter å starte uken med det!

En sterk video om den sjeldne bivirkningen!

Jeg har lenge tenkt på om jeg skal dokumentere alt det som skjedde i mai i fjor på en eller annen måte slik at jeg har alt samlet og ikke glemmer ut hvordan det hele var. I dag tenkte jeg nok en gang over det, og bestemte meg til slutt for at nå skulle det gjøres. Jeg fortalte alt til kamera og hadde egentlig ikke planer om å dele den her, kun ha den lagret selv.

Helt til jeg kom på hvor desperat og fortvilet jeg selv var da dette hendte oss. Så utrolig sjeldent, og når legene ikke visste selv siden de aldri hadde opplevd det før tydde jeg til google. Der fant jeg ingenting! Absolutt ingen med samme erfaringer som kunne forteller oss hvor lenge dette her kom til å ende.

Derfor velger jeg å dele denne videoen likevel. I håp om at den kan hjelpe noen som kanskje har kommet i samme situasjon. Man føler seg så hjelpesløs og alene når ingen vet noen ting, og i hvert fall når det ikke finnes noen behandling. Og selv om denne videoen dessverre ikke kan hjelpe med behandlingsdelen vil det forhåpentligvis hjelpe å høre andre sine erfaringer.

Husk å stille tannhjulet nede i høyre hjørnet til HD-kvalitet

Til slutt vil jeg bare poengtere at jeg absolutt ikke vil skremme noen bort i fra vaksiner. Det er ikke mitt ønske overhodet! Det er så viktig å følge vaksinasjonsprogrammet, og denne vaksinen hadde aldri vært i programmet om den ikke var trygg. Men dessverre finnes det bivirkninger, og som jeg nevner i videoen er bivirkningen til Dennis sinnsykt sjelden!

♥︎

Del gjerne videre!

Vi har et ørebarn!

Etter ei uke med tett nese, hosting og feber som kommer og går ringte vi legen i dag morges. Nå var det på tide at noen fikk se på han og finne ut hva som var galt. Vi fikk time allerede 80 minutter senere! Da vi kom ned til legesenteret ble vi ropt inn akkurat på tiden, til tross for at det var nok så fullt av folk. Veldig takknemlig for det!

Legen undersøkte først ørene til Dennis. Han kikket inn, og fant allerede noe han ikke likte. Kikket en gang til, sa ingenting, men gikk plutselig ut og kom tilbake med et større øreapparat. Dette var et apparat som skulle sjekke om Dennis hørte noe. Hjertet mitt dunket litt ekstra fort samtidig som jeg kun tenkte én ting “Er sønnen min døv!?”.

Legen sa ikke så mye enda, bare at han hadde funnet noe, men at han ville sjekke resten av Dennis også. Så jeg ble bedt om å kle av han. Legen lyttet på lungene og kikket ned i halsen. Etterpå fikk Dennis leke med trepinnen mens legen kunne forklare oss at Dennis har fått noe som heter Sekretorisk Otitt.

Det betyr at Dennis har væske i mellomøret. En tykk, seig væske som gjør at øret ikke fungerer som det skal. Han har derfor nedsatt hørsel, og kan få det for alltid om han ikke blir bedre. I de fleste tilfeller er det heldigvis kun midlertidig. 4 av 10 blir bedre av seg selv uten behandling, men det er riktignok ikke så vanlig med så små babyer. Vi må derfor innstille oss på at det blir operasjon etterhvert. Da vil han få satt inn et dren for å gjøre at han får normal hørsel igjen.

Det som riktignok øker sannsynligheten for at dette kan gå over av seg selv er tørt og varmt klima. Helt ideelt hadde det derfor vært å reist til syden for å få det til å tørke ut av seg selv. Heldigvis skal vi til Spania med rundt 40 grader i over tre uker i sommer. Så vi krysser fingrene for at det kan gjøre at dette går over av seg selv. Ellers må vi uansett tilbake på kontroller for å følge med på hvordan dette utvikler seg.

Dennis har også vanlig forkjølelse, som er det som har utløst sykdommen. Dette betyr også at Dennis er et såkalt ørebarn, som er mer sykt enn andre, og får blant annet mye oftere og lettere ørebetennelser. En nokså trist nyhet egentlig.

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer om noen har hatt barn med Sekretorisk Otitt!

Vekten til Dennis raser ned!

Den siste tiden har vi vært mye oftere på veiekontroll en tidligere. Det har seg nemlig slik at Dennis absolutt ikke klarer å følge kurven sin. Enten legger han på seg tre ganger mer enn normalen eller så legger han ikke på seg i det hele tatt. Faktisk har han også gått en del ned i vekt.

Vi har derfor vært innom helsestasjonen med jevne mellomrom. Som har spurt om alt som kan spørres om når det gjelder hans matrutiner. De har kjent på kroppen hans og heldigvis konkludert med at så lenge han holder seg der han er nå, og legger på seg 50-75 gram per uke, så skal det gå fint.

Altså, bare se denne kurven her! Den ser jo ikke ut, og er alt annet enn jevn! Da Dennis ble født var han akkurat på gjennomsnittet, men han fikk en litt tøff start på livet og falt derfor litt i forhold til gjennomsnittskurven. Den 20.mai, rett etter at vi var kommet ut fra Haukeland og han hadde vært gjennom sin verste periode med tarminvaginasjon var han også på det letteste, kun 14 persentil.

Etter det steg han sakte men sikkert før vi reiste til syden, og Dennis hang på puppen i tre uker sammenhengene på grunn av varmen. Han kunne jo ikke drikke vann enda, så da ble det morsmelk med masse næring i stedet. En liten stund etter at vi kom hjem roet det seg.

Da han var 7 måneder var han det tyngste han har vært noensinne, 9770 gram, og helt oppe på 89 persentil. Men etter det har det altså bare gått nedover. Vekten synker og persentilen raser ned. Nå er han akkurat på gjennomsnittet, så krysser vi fingrene for at han ikke går enda mer ned nå.

Fortell meg gjerne litt om kurven til barnet ditt!

Trist start på julen!

Det ble ikke den ideelle starten på Dennis sin første jul. Natt til i dag hadde han en del vondt, og senere i kveld skjedde det enda mer som gjorde at vi måtte dra på legevakten. Nå sitter vi på venterommet. Dennis sluknet veldig fort på vei hit. Mulig han har feber. Vet ikke så mye enda. Får bare vente til det er vår tur og så se hva de sier.

Håper virkelig alt er bra med lille gutten vår! Det var absolutt ikke slik jeg så for meg å starte den aller første julen hans…

Vektproblematikken til Dennis!

Dere som leser bloggen til mamma har nok fått med dere at jeg har spist mye mindre den siste tiden fordi jeg har hatt vondt, og jeg har derfor gått ned en halv kilo på halvannen uke! Bare se hvor liten jeg er blitt!

LUUUURTE DEEEEREEE!

De siste to dagene har jeg følt meg bedre, og det viste også på vekten. Jeg klarer å spise mye mer, faktisk klarer jeg å spise superdupermasse nå, og jeg vil bare ligge med puppen til mamma i munnen hele tiden. Mamma ble likevel kjempe overrasket da hun så va jeg veide! Hele 5265 gram. Det er jo mye mindre enn jeg egentlig burde veid nå, men jeg har klart å snu vektnedgangen, og er på vei oppover igjen – og det ble hun superglad for.

Mamma ble så stolt over meg, og sa at siden jeg hadde vært så flink skulle jeg til og med få lov til å skrive på bloggen hennes! For aller første gang!

En skikkelig tøffing!

Til tross for alt Dennis har vært gjennom i løpet av sitt 8 ukers korte liv smiler han like bredt hver eneste gang han får ligge å prate med mamma og pappa. Han elsker å ligge på magen, og han elsker når pappa gjør seg løyen. Nå mens jeg tok disse bildene satt nemlig pappaen til Dennis på gulvet og lekte klovn – og da skal det ikke mye til før smilet hans kommer frem.

Jeg synes det er helt utrolig at han klarer å være så blid når han har så mye vondt. I natt for eksempel har jeg vært oppe med lille så og si hele tiden. Han har skreket og skreket av smerte, og tidlig i dag morges var jeg så utslitt at pappaen tok over mens jeg fikk sove. Men lille Dennis stakkar. Han har ingen han kan overlevere smertene til. Han er alene om dem hele døgnet, hele uken, hele tiden. Vi må bare sitte der å trøste, og vente til det går over.

Derfor er jeg så imponert over at han likevel klarer å smile i de smertefriperiodene. Han er virkelig en liten tøffing denne skatten min.

Du er helt utrolig, Dennis. Mamma og pappa elsker deg, og vi hadde tatt vekk smertene på sekundet om vi bare kunne…

Dennis sine symptomer på tarminvaginasjon

Jeg har fått mange meldinger og mailer i det siste der dere lurer på hvordan jeg skjønte at det var noe som var galt med Dennis, og at det ikke bare var kolikk eller de vanlige bivirkningene på rotavirusvaksinen – som løs i magen, mer grinete etc. I stedet for å måtte svare på det samme spørsmålet hundre ganger tenkte jeg derfor at jeg kunne ramse opp symptomene hans i dette innlegget.

Men først vil jeg bare få sagt at det å få tarminvaginasjon etter rotavirusvaksinen er uhyre sjeldent. For hver 200 000 spedbarn som blir vaksinert er det i snitt kun 3 av dem som får tarminvaginasjon. Med andre ord er det VELDIG sjeldent, men det skjer, og det er derfor viktig å være klar over det, og merke symptomene dersom de oppstår. Nå fikk Dennis i tillegg en veldig sjelden form for tarminvaginsjon ettersom hans kommer og går. Vanligvis blir tarmen bare sittende fast, og da er det også mulig å behandle det. Han har altså vært så uheldig som det går an å være.


– Dennis sine symptomer på tarminvaginasjon –

Grinetokter som kommer med alt fra noen minutter til noen timers mellomrom, og varer i alt fra noen minutter til flere timer. Under disse grinetoktene er det helt umulig å roe han.

Plutselige smerteskrik når han spiser. Disse kommer omtrent 7 minutter etter at han har startet måltidet, og hvis jeg får roet han og legger han til igjen tar det bare 2-3 minutter før samme smerteskrikingen kommer igjen.

Ingen avføring. Dennis gikk fra 4-5 bæsjebleier hver dag til å gå ei uke uten noen avføring. Da fikk han klyster på sykehuset for å få det ut.

Trekker bena opp mot magen og sparker de ut igjen når han gråter. Dette er et tegn på at smertene kommer fra magen.


Vi ble informert om å være oppmerksom på denne veldig sjeldne bivirkningen av helsesøster da han tok vaksinen. 2 dager etter han hadde tatt den begynte det smått med smerteskriking i ny og ne, men det var ikke før 6 dager etter vaksinen jeg begynte å skjønne at det var noe som ikke stemte. Da gråt han ofte, lenge og med korte mellomrom. Fra denne dagen og helt til dag ti ble det bare verre og verre – på dag ti tok vi kontakt med helsesøster som sendte oss videre til fastlege som igjen ringte og fikk oss innlagt på sykehuset. Derifra vet dere resten (om dere har lest de tidligere innleggene mine!).

En annerledes 17.mai i år

Vi er nå tilbake igjen i Haugesund. Konklusjonen fra sykehuset er at det ikke er noe mer de kan gjøre for Dennis. Mage-tarmsykdommen hans gjør at tarmen går inn og ut av hverandre hele tiden. Altså han har tarminvaginasjon som kommer og går. Det mest vanlige er at tarmen går inn i hverandre og deretter setter seg fast. Da sprøyter de inn væske, og så er det fikset. Men i Dennis sitt tilfelle vil det sannsynligvis bare komme tilbake om det gjør det.

Den eneste måten å fikse det på er derfor operasjon, og det vil de ikke gjøre på så små babyer med mindre skadene er livstruende. Derfor er vi bare nødt til å vente til det går over av seg selv. Dennis får sukkervann som lindring, og ellers er det bare masse trøst og kjærlighet som gjelder i tiden fremover.

Vi kunne derfor feire 17.mai i år, selv om det ble en veldig annerledes feiring. Vi skulle jo egentlig ha folk, men da det var usikkert om vi kom oss hjem fra sykehuset før nasjonaldagen eller ei overtok mamma ansvaret. Gjestene ble derfor invitert hjem til henne i stedet, inkludert oss.

Dagen startet brått i halv åtte tiden i dag morges med gråt og smerte, og han hadde vondt i fire timer! I perioder hjalp det til og med ikke med sukkervann, så vi var bare nødt til å busse og trøste. Stakkar lille gutten vår. I halv tolvtiden begynte det å gi seg, så da hev vi på oss klærne, kledde Dennis og gjennomførte hurtigsminking. Håret fikk jeg ikke tid til å fikse, haha! Også kjørte vi bort til mamma der alle sto og ventet på oss i finstasen.

Vi spiste alle sammen, til og med Dennis, og så var det avslapping og kos resten av dagen. Vi dro ikke til byen for å se på tog. Ettersom Dennis ikke er i form og vi nylig har mistet en fantastisk mann i familien ble det bare slik i år. En litt annerledes 17.mai.

Lille Dennis klarte likevel å spre litt glede da han begynte å smile masse mellom to vonde perioder. Det er så deilig å se at han ikke har vondt konstant, men at det kommer og går. Da får han samlet litt krefter, smilt litt og ikke minst spist når han ikke har vondt.

På seg hadde han en nydelig matrosdress som oldemoren hans strikket mens han enda lå i magen. Luen var litt stor, men ellers passet det meget bra! Han hadde også ei 17.mai smokkelenke på seg, og to flagg på bilstolen.

Jeg hadde jo håpet å kunne gå ned til sentrum for å se på tog med en frisk, liten Dennis oppi den fine vogna. Flagg hadde jeg store planer om å feste på vogna, og gjerne noen bjørkekvister også. Men slik ble det altså ikke, men vi hadde en fin dag likevel. En annerledes, men fin, 17.mai feiring.

Gratulerer med dagen, Norge!

En oppdatering fra Haukeland!

Jeg tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering til dere, for det har skjedd veldig mye det siste døgnet. En kortversjon av det er to ultralyder, som ikke viste tarminvaginasjon der og da. Vi ble overført fra barnekirurgisk til barnepoliklinikk. Han har vært gjennom utallige legesjekker av mange forskjellige leger. Vi har måttet veie han før og etter hvert måltid (og måltidene nå varer bare fra 2-8 minutter ettersom han plutselig begynner å hylskrike når maten kommer ned i tarmene). Han har fått klyster for å prøve å fikse tarmen (uten at det hjalp). Han har gått ned nesten 200 gram i vekt siden fredag. Han har nesten ikke sovet på to døgn, kun et par små dupper på 20 minutter. Og han har grått hysterisk i omtrent 20 timer i løpet av døgnet. Hele gutten er utslitt, klarer nesten ikke holde øynene åpne, han har røde merker rundt øynene etter all smertegråtingen. Og sist men ikke minst har han to veldig triste og slitne foreldre.

I natt har han nok en gang grått ustanselig. Det ble vurdert å gi han smertestillende, noe de gjør veldig sjeldent på så små barn ettersom det da er veldig vanskelig å se om de får det værre og det blir enda farligere. Legen ringte også og tilkalte en røntgenspesialist som var hjemme og sov klokken halv to i natt. Han kom kjørende bort, og det ble foretatt nok en grundig ultralyd av tarmene hans.

Nå i dag har de konkludert med at Dennis har en mage-tarmsykdom som gjør at tarmene sklir inn og ut av hverandre (tarminvaginasjon). Dette gir han uutholdelige smerter, men det er likevel ikke noe de kan gjøre med det. Det finnes ingen behandling for det, så vi må bare vente til det går over av seg selv.

I dag blir vi derfor sendt tilbake til Haugesund med helseekspressen, men lille gullgutten vår skal få smertestillende før vi reiser slik at bussturen i hvertfall blir fin for han.

Håper dere har forståelse for at det kommer litt sjeldnere oppdateringer nå som vi har et veldig sykt og plaget barn å ta oss av.