Den siste dagen på ferie var vi eventyrlystne og ønsket å avslutte med tidenes opplevelse! Jeg satt utenfor teltet, nøt utsikten og speidet utover fjorden i mens jeg grublet over hva vi skulle finne på. Plutselig får jeg øye på alle de like kanoene og kajakkene som ligger inntil bryggen – Christopher og jeg hadde pratet om dem tidligere også. Vi lurte på om de tilhørte campingen, og kunne leies. Jeg sendte mannen ned til resepsjonen for å høre. Minutter senere kom han løpende opp bakken med et bredt glis.
Kanoene kunne leies for bare 60,- timen, med redningsvester og årer inkludert. Hipp hurra! Jeg kastet meg rundt og hoppet inn i teltet. Der fant jeg frem piknikkurven vår, og begynte å smøre matpakker. Oppi kurven pakket jeg også noe å drikke og solkrem. Like før vi gikk nedover alle sammen kastet jeg også et pledd over skulderen ettersom det blåste en del den dagen.
På vei ned bakken spottet vi plutselig begge kanoene på vei fra bryggen. Noen andre hadde akkurat booket dem! Søren! På de tre dagene vi hadde vært på campingen hadde vi enda ikke sett noen padle, men akkurat nå når vi hadde lyst var de opptatt.
Shit au. Vi tok av oss jakkene vi hadde pakket rundt oss i tilfelle det var kaldere på fjorden enn på land. Satte oss ned på lekeplassen, og ventet på smsen som mannen i resepsjonen lovet å sende når kanoen var ledig!
En times tid senere var det endelig vår tur! I resepsjonen møtte vi riktignok på enda en liten nedtur. De hadde ikke små nok redningsvester til guttene våre. De var for barn, men guttene våre var litt for lette. Vi konkluderte med at det fikk gå. Vi kom til å sitte tett nok til å passe på dem, og vi ville jo være der hele tiden om noe skulle skje.
Da vi kom ned til bryggen krøp vi oppi kanoen alle mann – livredde for at den skulle velte 😂 Bare for å legge til litt ekstra fakta; verken Christopher eller jeg hadde padlet kano tidligere. Vi var derfor svært optimistiske som la ut på havet i et slikt vær! Solen strålte, men den vinden! GUD, som det blåste. Noe som såklart også påvirket havstrømmene under oss.
For å si det slik; i det vi kom oss forbi bryggen og ut på det åpne havet satte kanoen fart. Vi suste bortover fjorden, og i mens Christopher prøvde å finne ut hvordan padleteknikken skulle utføres var vi allerede hundre meter fra brygga. Midtfjords i en kano, og med en liten gutt som HATET den altfor store redningsvesten over alt på jord. Oliver var absolutt ikke fornøyd med dette tåpelige påfunnet, og ville helst få av seg redningsvesten fortere enn svindt!
Christophers håpløse forsøk på å padle fikk oss alle til å bli klissvåte av skvulping og havsprut. Dennis syntes forsåvidt det hele var enormt gøy. Han storkoste seg, spiste chips og sang ro, ro ro din båt mens han tittet rundt seg. Han prøvde også å roe Oliver ved å si «ikke vær lei deg, Oliver. Vi kjører jo båt» 😅 Jeg måtte bare le av hele situasjonen! Det var fryktelig komisk, og typisk oss. Optimistiske og eventyrlystne – men så har vi egentlig ikke peiling på hva vi driver på med.
Etter en stund fant vi ut at Christopher helt klart ikke var noe naturtalent innenfor padling, og bestemte oss for å bytte. Da gikk det heldigvis bedre. Jeg klarte å snu kanoen og padlet i den retningen vi ønsket – men heeeele buksen min ble klissvåt! 😂
All den tiden vi hadde brukt på å klusse og finne ut av hvordan denne aktiviteten fungerte hadde havstrømmene flyttet oss til andre siden av fjorden. Jeg begynte derfor å padle tilbake mot bryggen igjen. Oliver var fortsatt skikkelig fornærmet, og ønsket å få av seg redningsvesten tvert! Vi bestemte oss derfor for å legge inntil igjen og si oss fornøyde med vårt desperate forsøk på å få til et siste ferieminne.
Noe vi forsåvidt klarte med glans – for er det noe jeg ALDRI kommer til å glemme, så er det den utflukten her 😂 Med en mann som ikke kan padle, en gutt som skriker over vesten, en annen gutt som ser ut til å ha livets beste opplevelse, synger og er helt i sin egen verden. For ikke å snakke om meg selv, som desperat prøver å redde oss alle i mens buksen bare ble våtere og våtere! Uuups.
Fine bilder ble det i alle fall 😂🤷♀️🙊 Piknikkurven var akkurat like full som da vi fikk ombord i kanoen, men vi hadde helt klart opplevd MYE på de 20 minuttene likevel!