ÅRETS FØRSTE BAD – kun for de aller tøffeste

For en pinse! Temperaturmåleren har vist godt over 20 grader hele dagen, og vi satte kursen en kort kjøretur ut av byen i dag morges. Faktisk like ved barnehagen til Dennis – der har Emily, søsteren til Christopher slått seg til ro med barna og kjæresten. Et helt fantastisk nydelig sted!

Vi nøt formiddagen med masse lek, hopping på trampoline, litt vannkrig og de tøffeste av oss badet til og med i bassenget. Dennis sin beskrivelse av temperaturen på vannet var «litt varmt og litt kaldt». Så muligens en vanntemperatur som er akkurat på grensen, men helt okei når man har vendt seg til vannet. 😅

Etter at vi hadde kost oss noen timer på besøk måtte Christopher på jobb. Mamma, guttene og jeg dro derfor til barnehagen for å ta dyrestellet. Matet høner, ender og kaniner! Vi plukket også masse ferske egg vi kunne ta med oss hjem, og det hele er godt dokumentert på snapchat om du er interessert i å se mer. Virkelig verdens beste barnehage altså! Det blir så spennende nå som Oliver også skal starte.

En nydelig sommerdag på Hagland ♥︎

GRATULERER MED 1 ÅRSDAGEN, OLIVER!

HIPP HURRA for vår kjære Oliver! Tenk, nå er det allerede et helt år siden du satt bom fast på vei ut i denne verdenen. Jeg trodde på et tidspunkt at jeg skulle dø, eller i alle fall at de måtte skjære deg ut. Det er rart hva 2,5 time med full åpning og pressrier gjør med et menneske. 😅 Men ut kom du heldigvis til slutt! Vi var rimelig slitne etterpå begge to – og du var faktisk så sliten at du sov omtrent døgnet rundt de neste månedene. Jeg tror du var 4-5 uker da du åpnet øynene for å kikke ordentlig rundt deg for første gang. Mye mulig det også var på grunn av at du kom ut en hel måned før du egentlig skulle.

Fra dag én har du vært tidenes enkleste baby! Det eneste du gjorde de første seks månedene var å sove og smile. Tenk at det går an. Vi føler oss så takknemlige og heldige, og du ble gang på gang skrytt opp i skyene på alle kontrollene på helsestasjonen. «Definisjonen på en sunn og frisk baby» kalte de deg.

Nå som du har begynt å bevege deg mer – krype rundt, reise deg opp, klatre, falle og reise deg opp igjen er livet blitt en lek. Du elsker å utforske! Leker og ler dagen lang. Jeg er helt sikker på at du ikke har en eneste bekymring i denne verden, og smilene dine smitter over på oss andre hver eneste dag. Pappa og jeg har vel aldri kranglet så lite som etter at du kom inn i denne familien med et eneste stort smil! Dennis har også fått en god og gøyal lekekamerat for livet.

Dennis! La oss prate litt om han. Ditt store idol. Livets forbilde. Da du lå alvorlig syk med covid-19, dehydrert og full av feber var det kun Dennis som klarte å få frem et lite smil hos deg. Han har siden dag 1 vært din store helt. Du studerer han dagen lang, og vil gjerne gjøre akkurat det samme som storebroren din. Aller helst vil du også leke med akkurat de samme lekene som han leker med – noen ganger til storebrors store frustrasjon. Men det gjør ingenting – du tar det med smil, det også, og finner noe annet å leke med i stedet.

SOM jeg gleder meg til å følge fine, gode, smilende deg i oppveksten! Jeg gleder meg enormt til å se hvilken stor, fin gutt du kommer til å bli. Og ikke minst nyter jeg deg akkurat som du er nå i dag – mens du enda er babyen min. I bare en liten stund til!

DEN FØRSTE BLOMSTERBUKETTEN – FRA DENNIS TIL MAMMA

Tenk, nå har Dennis blitt så stor at han kommer med håndplukkede blomster på eget initiativ. Denne fine buketten her plukket han fra hagen før pappaen skulle klippe gresset. Han tenkte vel det ville være synd om de gikk rett i komposten når mammaen er så glad i planter og blomster. Selv om halvparten av blomstene var uten stilk fikk de likevel komme i vann i en vase på stuebordet. En av de fineste bukettene jeg har hatt på bordet, eller i alle fall den jeg føler aller mest kjærlighet rundt. Den aller første blomsterbuketten fra Dennis til mamma. For en nydelig overraskelse!

I dag har vi lekt og jobbet masse ute i hagen. Vi holder på å lage en spennende sandkasse, og jeg gleder meg veldig til å vise dere det ferdige resultatet! Men shit, det tar tid. Spesielt når jeg har bestemt meg for å lage sandkassen rundt en stor trestubbe midt i plenen. Dere kan tro det kryr av røtter etter treet som sikkert har stått der siden huset var nytt i ’74.

Ellers jobber jeg også mye inne i huset om kveldene, og det går dessverre på bekostning av oppdateringene her. Jeg håper virkelig å bli ferdig med sparkling og pussing i spisestuen før lørdag, slik at jeg får malt veggene til Oliver sin 1 årsdag. Vi har invitert noen få av de nærmeste over på kake, og det hadde vært så kjekt om det så litt mer ferdig ut enn det gjør nå.

♥︎

VI NÆRMER OSS HELT FERDIG MED OPPUSSINGEN!

Jeg oppdaget nettopp at det har skjedd litt i stuen etter forrige oppdatering. Vi holder stadig på selv om det går treigere enn tidligere – dette er derimot et behagelig oppussingstempo som gjør at vi ikke går lei. Vi pleier å ha velge oss en oppgave som mål for hver formiddag. På den måten nærmer vi oss sakte men sikkert ei ferdig stue som det går an å nyte.

Nå om dagen er det spisestuen vi jobber mest i. Siste platene er kommet på veggen, og jeg fuger og sparkler litt hver dag. Maling går det også mye i nå som vi nærmer oss slutten. Du legger kanskje merke til at jeg endelig har fått ut fingeren – pusset, sparklet og malt hele vindusveggen og alle vinduskarmene i stuen. Den har sett sparkelgrå ut i x antall måneder, så nå var det deilig å endelig få den grønn!

Da jeg holdt på med denne vindusveggen målte og tegnte jeg også opp et spesialtilpasset bord som går langs hele vinduet i barnas del av stua. Jeg har laget ben til det, skrudd det fast i veggen, malt og festet på bilbane! Dette bordet her er allerede super populært som lekebord, men tanken er også at det kan være fint å perle, tegne og gjøre lekser her når den tid kommer. Her er det godt lys og en nydelig, inspirerende utsikt med masse grønt. Planen er å lakke over både bordplaten og bilbanen for å sikre at det varer lenger.

Siden jeg alltid får spørsmål om farger; murveggen er malt med Jotun minerals kalkmaling i fargen Grå Skifer, den grønne veggfargen er Organic Green fra Jotun, og taket er malt i Green Harmony – også fra Jotun. Jeg må også få legge til at det gjenstår ett strøk med maling i taket altså, det skal ikke være så skjoldete.

Spileveggen har jeg også tegnet opp, målt, regnet og skrevet ned hva jeg trenger av materialer. Forhåpentligvis kommer jeg i gang med å bygge den ganske snart. Veggen skal gå 1,5 meter rett ut i rommet, fra vindusveggen, for å skille vår og barnas del av stuen. På den måten skaper vi to ulike soner i ei ellers avlang og åpen stue. Det tror jeg vil gjøre rommet mer behagelig og komplett. I tillegg til at det helt klart er praktisk å ha alle leker samlet i ett hjørne i stedet for over hele stuen.

TV-benk mangler vi enda, men vi har allerede bestemt oss for hvilken vi vil ha! Tre stykk IVAR skap fra IKEA etter hverandre. Det gir mye oppbevaring og jeg tror det vil passe utmerket inn i stuen vår.

PÅ TRENINGSTUR MED GUTTENE OG JOGGEVOGNA!

Da vi satt oss i bilen på vei hjem fra barnehagen i dag hadde vi en sliten barnehagegutt i baksetet – som til tross for lavt energinivå hadde veldig lyst til å være ute. Solen strålte fra blå himmel, og temperaturmåleren på bilen viste hele 15 grader. Jeg spurte om han hadde lyst til å gå en lang tur sammen med Oliver og meg – da kunne vi bruke den røde vogna. Høy jubel fra baksetet!

For dere som er lokalkjente; vi gikk rundt Djupedalen, og ettersom vi bor på Solvang startet vi ved Eivindsvatnet, gikk om Kattanakk, hadde et lite stopp innom mamma også gikk vi gjennom Haraldsvang på vei hjem igjen.

Det ble en skikkelig god tur, og jeg kjenner meg helt ferdig i bena nå! Å dytte disse to prinsene opp alle de bratte bakkene fikk det til å brenne i lårene mine. For å få ei skikkelig god treningsøkt valgte jeg også å jogge med vogna på de flate partiene og i nedoverbakker.

Denne søsken- / sykkel- / joggevognen er perfekt til turer som dette – med to barn, høyt tempo og mange bratte bakker! Den er nemlig ekstremt stødig, har håndbrems på håndtaket og sikkerhetsreim som jeg hadde rundt håndleddet under hele turen. Det gjorde det helt trygt å jogge med vogna! I tillegg var håndbremsen til veldig god hjelp da vi kom på toppen – bena mine føltes som gele, og vi hadde ekstremt mange bratte nedoverbakker foran oss. Da var det deilig å holde bremsen inne, også kunne jeg gå det tempoet jeg ønsket i stedet for å bli dratt etter nedover fjellet.

Vi møtte mange hunder, fugler, ja til og med en hest på veien! Skikkelig stas for guttene. Dennis vinket til alle vi gikk forbi og sjarmerte et par dusin mennesker denne ettermiddagen. Traktor og gravemaskin gikk vi også forbi, og da måtte vi stoppe litt og studere kjøretøyene.

VELDIG KOSELIG TRENINGSTUR!

SLIK SER VÅRE HVERDAGSRUTINER UT

Nå skal jeg gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge, men som jeg bare har utsatt. Det hender at dere spør hvordan og når barna mine sover og spiser. Gjerne om dere har barn på samme alder. Å utveksle erfaringer og å høre hvordan andre får hverdagen til å gå opp er alltid spennende! Under her har jeg derfor listet opp en helt vanlig hverdag for oss – der Dennis skal i barnehagen og Christopher på jobb.

kl. 06.00

Dennis kommer tassende inn på soverommet vårt og kryper opp i sengen vår hvor han legger seg ned innerst mot veggen, ved siden av meg.

kl. 06.30

Oliver pleier å våkne, noe som alltid vekker liv i Dennis igjen som har halvsovet den siste halvtimen. Plutselig er både energi- og lydnivå på maks styrke. Dennis løper inn på badet, Oliver kryper ivrig etter i den tro at han klarer å fly ut av sengen og lande på bena. Jeg holder han igjen i foten mens Christopher kler seg.

Deretter tar Christopher med seg guttene på badet i mens jeg går på rommene deres for å finne frem klær til dagen. Leverer dem til guttene på badet, før jeg fortsetter inn på kjøkken for å lage niste til Dennis.

kl. 06.45

Dennis kommer løpende fra badet. Ren og pen, pysjen er borte og klærne er kommet på. Han hopper opp i armene mine for at jeg skal løfte han opp på kjøkkenbenken. Morgenens høydepunkt! Å få hjelpe til med å lage kaffe til meg. Dette gjør han hver eneste dag, og synes det er så stas!

Vi lager dalgona kaffe (denne oppskriften), og Dennis heller alle ingredienser oppi glassene, plukker ut isbitene fra formen og holder mikseren selv. Super flink!

kl. 08.15

Vi tar med oss barnehagesekk, iskaffen min og barna ut i bilen. Christopher er et vrak på morgenen og bruker mye lengre tid på å våkne enn meg. Derfor er det jeg som kjører, mens han prøver å holde seg våken i passasjersetet. Vi setter kursen mot barnehagen, og Oliver sovner nå i bilen for sin første dupp.

kl. 08.40

Dennis er levert i barnehagen. Oliver sover i baksetet, og omtrent annenhver dag sover Christopher i fremsetet også. De dagene er skikkelig kjedelige. Mens når han er våken pleier vi å kjøre en liten tur. Titte på fine hus, nye byggefelt eller eventuelt gjøre ærend om vi har noen. Vi kjører rundt til Oliver våkner – som regel til kl. 09.30. Om det er fint vær kjører vi ofte bare rett hjem, og jobber i hagen, med bildøren åpen.

kl. 10.00

Det er tid for Oliver sin frokost! Dennis spiser forresten i barnehagen like etter levering. Oliver ammer omtrent hele natten, så han er sjeldent sulten når han våkner. Etter første dupp er han derimot klar for mat. En porsjon babygrøt står oftest på menyen.

De neste timene pleier Christopher og jeg til å bruke på oppussing, ukeshandling, jobbing i hagen, husarbeid og lignende.

kl. 12.30

Vi ammer, og så sovner Oliver for sin andre dupp et eller annet sted mellom klokken 12.30 og 13.00. Han sover som regel rundt én time på denne duppen også.

kl. 14.00

Bilen fylles opp av meg, Christopher og Oliver. Nå skal Christopher på jobb, og vi fortsetter til barnehagen for å hente Dennis etter at vi har sluppet pappaen av utenfor Egon.

kl. 15.00

Vi har som regel kommet hjem, hengt fra oss klær og pakket ut av sekker på denne tiden. Kanskje har vi til og med fått tid til å leke litt, men nå er det middagslaging som står for tur. Dennis elsker å hjelpe til med matlagingen, så dette måltidet lager vi ofte sammen alle tre. Oliver sitter på kjøkkenbenken og følger godt med, i mens Dennis står på krakken sin og hjelper til med kutting, røring eller steking.

kl. 15.30

Vi spiser middag! Etterpå pleier vi å ta det rolig enten ved å spille spill, perle, tegne, lese bok eller lignende aktiviteter. Er Dennis ekstra sliten setter vi kanskje også på en koselig film. Det er godt å roe kroppen godt ned etter en lang og fartsfull dag i barnehagen.

kl. 18.00

Jeg lager kveldsmat til guttene. De velger ofte babygrøt, og deler da én porsjon tilpasset et barn på 1 år… Veldig småspiste gutter! Ellers lager jeg brødmat, litt frukt, egg, av og til smoothie etc. Dennis får så se barne tv i mens jeg ammer og legger Oliver.

kl. 18.30

Det er Dennis sin tur! Vi går på badet for å ta kveldsstell, pusse tenner og ikke minst spise fluor – kveldens høydepunkt! Deretter leser vi alltid ei bok på sengen, ber aftenbønn og synger nattasang. Dennis sovner omtrent før jeg har rukket å gå ut fra rommet. Han er nå inne i en periode hvor han legger seg og sover kjempe fint! Så deilig.

Oliver derimot pleier å våkne et par ganger i løpet av kvelden, men roer seg vanligvis fort og sovner igjen. I 23 tiden vil han derimot ha pupp, så jeg tar han med meg inn i sengen vår hvor vi ammer for så å sovne begge to. Christopher kommer som regel hjem et sted mellom kl. 00 og 01.30.

Nå er jeg spent på hvordan dette ser ut i forhold til deres hverdagsrutiner? Gjerne om dere har barn på samme alder! Fortell i kommentarfeltet!

LCHF: TORTILLALEFSE OG TACOKRYDDER – taco på lavkarbo

Taco! Jeg elsker taco, og vi har hatt det som fast middag minst én gang i uken helt siden vi flyttet sammen for fire år siden! Jeg har laget denne retten på ganske mange ulike vis ettersom jeg har vært igjennom flere ulike livsstilsendringer i løpet av disse fire årene.

Jeg har riktignok spist taco som en salat oftest. Det er super enkelt og selvsagt innafor på lavkarbo. Bare dropp lefsen og spis alt med gaffel fra fatet. Overraskende godt!

Men dersom du spiser taco like ofte som meg blir du fort lei av tacosalat. Da er det gull verdt å slå til med hjemmelagde tortillalefser – lavkarbo style – en gang i blant. I dag prøvde jeg meg på en ny oppskrift med bare to ingredienser ettersom det var det jeg hadde i kjøleskapet! SÅ enkelt og skikkelig godt.

TORTILLALEFSER

DU TRENGER
Nok til 5 små tortillalefser (lik som jeg har på bildene) evt 3 store i vanlig stekepanne.

4 egg

1 boks kremost med kryddersmak fra tine

SLIK GJØR DU

Pisk kremosten og eggene sammen til all kremosten er løst opp. Bruk gjerne en håndmikser så går det litt fortere. Deretter er det bare å steke i smør i ei stekepanne på middels varme – akkurat som å steke pannekaker. Ikke vær redd for å ha for tynt lag med røre i panna, for de tykner når de stekes.

To slike små lefser holdt i massevis til en skikkelig god middag for meg. Jeg fylte den ene lefsen min med creme fraiche, ost, kjøttdeig, salsa, guacamole, agurk, paprika og jalapeño. Mens den andre hadde jeg kun kjøttdeig, salsa, masse ost, guacamole og creme fraiche i.

TACOKRYDDER

3 ss cumin

2 ss chilipulver

1 ss paprikapulver

2,5 ts løkpulver

2,5 ts hvitløkspulver

2,5 ts oregano

1 ts malt koriander

2 ts himalayasalt (evt. vanlig salt)

1 ss pepper

1 ss tagatesse

Bland alt sammen og oppbevar tørt i et krydderglass. Bland 3 ss krydder til én pakke kjøttdeig á 400 gram.

HUSK
Hjemmelaget guacamole av most avokado, salt, pepper og litt sitronsaft. Raspet ost er mega godt til taco. Creme fraiche eller sæterrømme er også must have.

HÅPER DET SMAKER!

DENNIS SIN FØRSTE TOPPTUR PÅ EGNE BEN!

Jeg er helt sikker på at det ikke bare er Kristi Himmelfartsdag som er skyld i at butikker, skoler og arbeidsplasser er stengt i dag. Det må være en eller annen offisiell turdag også. Jeg vet ikke HVOR mange jeg har sett på sosiale medier som har vært på topptur i dag, men det er neimen ikke få. Blant dem er vi – mamma, christopher, meg og guttene. Vi snøret på oss joggeskoene og trasket oppover skogen like ved mamma i formiddag.

Målet var en liten topp som er synlig fra mammas stuevindu. Jeg har visst om den lenge, men aldri gått opp. Mamma gikk for noen uker siden, og ble overrasket over hvor fin og behagelig tur det egentlig var. Ikke for bratt eller ulent – perfekt for små barneføtter. Dette var nemlig den første toppturen til Dennis, hvor han klarte å gå hele veien selv. Med et par pauser og energipåfyll i sekken.

Det var en stolt treåring som tok de siste stegene opp til toppen, og som smilte bredt da han så utsikten. Der slo vi oss ned på benken og Dennis fikk fylt på med ei brødskive med brunost og en kvikk lunsj før vi snudde og vente kursen hjemover igjen.

På veien fant vi masse blåbærbusker, to sauer, mye gjørme, noen blomster og litt fuglebæsj.

LCHF: JORDBÆRSALAT – PERFEKT TIL GRILLMATEN

Denne deilige retten lagde og smakte jeg for første gang i går – herlighet så godt! Faktisk hadde jeg aldri hørt om jordbærsalsa før den dukket opp på denne bloggen for en liten stund siden. Bildene såg så fristende ut at jeg bestemte meg for å prøve og lage den til koldtbordet vi skulle ha på nasjonaldagen. Jeg synes dog det er mer naturlig å kalle den en jordbærsalat i stedet for jordbærsalsa som det egentlig heter.

DU TRENGER

2 kurver jordbær

1 rødløk

1 lime

4-5 skiver jalapeño fra glass

en liten bunt frisk koriander

salt og pepper

SLIK GJØR DU

Start med å kutte opp jordbær i store biter. Jeg delte de små bærene i to, og de litt større i fire eller seks. Kutt deretter rødløken i passe store biter, og finkutt jalapeño og koriander. Skvis over saften av en lime og smak til med salt og pepper. Vær forsiktig med saltet, mens pepper kan du med fordel ha litt mer av.

Jeg syntes salaten var aller best når jeg lot den stå ett døgn i kjøleskapet. Da fikk alle smakene blandet seg mer sammen og møtes på midten. Da jeg smakte på den samme dag føltes det mer som et eneste virvar av søtt, surt og sterkt. Med andre ord! Lag salaten ett døgn i forveien, og sett den under plast i kjøleskapet frem til servering.

Håper det smaker! Perfekt som tilbehør til grillmaten!

EN ANNERLEDES 17.MAI FEIRING

For en rar og uvirkelig 17.mai feiring! I formiddag etter at vi hadde kledd oss og pakket stellevesken satte vi oss i bilen for å kjøre til mamma. På veien bort svingte vi nedom sentrum for å titte på livet. Hadde det ikke vært for koronaviruset hadde det vært fullstendig umulig. Både balkonger og gater hadde vært stappfulle av bunadskleddefolk, tog, korps og faner. Gågatene hadde vært fulle av masse små boder med alt mulig krims krams. I dag derimot var det ikke én eneste sjel å se. Rådhusplassen var så ufattelig trist og tom. Kun 10-12 store norske flagg som flagret i vinden – mutters alene. Det hang også flagg på noen husvegger og balkonger bortover, men altså ikke et eneste menneske. Klokken halv tolv på en søndagsformiddag, 17.mai.

Jeg blir både trist for at dette viruset som allerede har ødelagt så mye og tatt så mange liv, også gjør det umulig for oss å feire landets nasjonaldag. Men samtidig ble jeg også rørt. Jeg følte på en mektig følelse av samhold. Tenk, det er 17.mai, men ikke et eneste menneske er ute. Alle holder seg hjemme sammen med sine for å feire på en helt annerledes måte enn vi er vandt til. Jeg er stolt over oss alle og det ansvaret vi tar for å få kontroll på viruset!

Da vi ankom mamma måtte jeg nesten felle en tåre! SÅ mange flagg. Her var det virkelig tydelig at landet skal feires selv om det blir på et litt annet vis enn ellers!

Øverst i hagen sto min kjære morfar ved grillbordet. Han hadde ansvaret for grillmaten, mens mamma og mormor tok seg av det meste av tilbehøret. Koldtbord sto på menyen, og kjøkkenøyen til mamma var dekket av serveringsskål på serveringsskål. Det bugnet av god mat, og jeg spiste virkelig ALT for mye!

Til dessert var det også masse godt å velge i, og jeg er sikker på at jeg har spist på meg minst to kilo i dag! Haha. Men det var det virkelig verdt!

Alt i alt har vi hatt en veldig fin feiring med familien. Det ble ikke noe bytur, tog eller heidundrende fest, men vi var samlet en liten gjeng og koste oss skikkelig.

🇳🇴 Uten tvil en 17.mai feiring vi kommer til å huske! 🇳🇴