SLIK GÅR DET MED OLIVER NÅ

Kontraster… Det er rart med det – i de tyngste tidene viser kjærligheten seg klarest. Jeg har de siste ukene virkelig fått øynene opp for hvor heldig jeg er med de menneskene jeg har rundt meg. Så uendelig takknemlig! Verdens beste familie har stilt så godt opp for oss, kommet på døra med blomster, uendelig mange poser stappfulle av masse god mat, lammelår og pinnekjøtt, påskegaver, brusflasker og alt fra hjemmelaget bakst til sukkerfritt godteri. Jeg begynner nesten å gråte. Eller, nesten – jeg har grått flere ganger! Fordi jeg blir så rørt. Så glad. Veldig, veldig takknemlig!

Skuffer og skap har aldri vært så fulle som de er nå, og jeg er så takknemlig for at vi i alle fall har sluppet å tenke på akkurat dét nå oppi all sykdom og bekymring omkring Oliver. Familien har sørget for at vi har alt vi trenger, de har handlet inn alt fra lyspærer til akvariet og balsam til håret. Hentet alt vi har av skittentøy, vasket, sortert og brettet – og så levert alt tilbake igjen i pene, brettede stabler.

Til og med en påskehilsen fra barnehagen fylt med små sjokolader, ulike ting Dennis kan lage, et koselig kort og et eventyr om de tre kyllingene som skulle leite etter påskeegget.

Ellers har vi det veldig fint om dagen. Jeg hadde trodd Christopher og jeg skulle gå hverandre mer på nervene nå som han er permittert på tredje uke, og vi i tillegg er låst til huset dag ut og dag inn. Men er det noe vi har funnet ut i løpet av disse ukene er det at vi er en veldig trygg, stabil og lykkelig familie. Jeg tror aldri vi har kranglet så lite som vi har gjort i det siste. Det blomstrer av kjærlighet og vi har det så fint sammen! Uendelig takknemlige for at vi har hverandre og at vi forhåpentligvis snart er friske alle mann.

Lille Oliver kommer seg for hver dag som går. Nå er utslettet på kroppen nesten helt borte. Kroppstemperaturen hans har vært stabil på 36 grader i flere dager. Formen virker helt okei, det eneste som gjenstår er en form for varhet. Gutten virker sliten både fysisk og psykisk, og begynner veldig lett å gråte. Selv den minste bevegelse eller lyd som kommer litt for brått på kan få han til å gråte sårt og utrøstelig ganske lenge. Han er også utrygg på andre enn oss tre nærmeste – det merker vi godt når familien kommer innom med gaver eller mat, og vi hilser gjennom kjøkkenvinduet. Enda sover han også ekstremt mye mer enn vanlig. Men vi er tålmodige – det er ikke lite han har vært igjennom, og derfor er det naturlig at kroppen hans bruker en stund på å komme til hektene igjen.

GOD PÅSKE!