I dag er en veldig stor dag for oss i Røldalvegen – det ligger nemlig en liten gutt, som ikke er så veldig liten lenger, og sover i sengen sin helt uten smokk. Tenk det! Da jeg våknet i dag morges hadde jeg aldri i verden gjettet at treåringen kom til å kaste alle smokkene sine på havet bare noen timer senere. Dennis har vært ganske avhengig av smokken, og har gjerne sittet med en i munnen og to henda så ofte han kan ganske lenge. Han har likevel alltid vært flink til å gi fra seg smokkene om vi spør han om det.
I formiddag tenkte jeg å begynne og forberede en mulig smokkeslutt nå i sommer. Jeg spurte derfor forsiktig hvem han kunne tenke seg å gi smokkene til den dagen han skulle slutte. Trå varmsomt, tenkte jeg, og la derfor til at det ikke var enda, men kanskje en dag om en stund.
Jeg fortsatte.. «kanskje kaptein sabeltann? Eller babyfiskene..? Juleni..» Lenger kom jeg ikke, for Dennis lyste opp og nærmest ropte til svar «BABYFISKENE!»
Han spratt opp fra sofaen og lette etter nærmeste smokk – fant den på gulvet like bortenfor, og løp så mot ytterdøren. På veien kikket han tilbake på meg og spurte ivrig «nå, mamma!?»
Jeg ble tatt veldig på sengen, og skjønte ikke helt hva som foregikk. Det var ikke den reaksjonen jeg hadde forventet og fortsatte derfor å informere han om at når han gav smokkene til babyfiskene kunne han ikke ha dem når han sov lenger. Det var helt greit, svarte treåringen! Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Var det virkelig så lett? Vi avtalte å gi dem til babyfiskene litt senere samme dag – jeg var bare nødt til å prate litt mer med han først. Høre om han virkelig forsto hva det var snakk om.
Vel, det kan jeg trygt fortelle dere at han gjorde. Noen timer senere satt vi nemlig på bryggekanten og Dennis kastet den ene smokken etter den andre ut på havet. Lett som en plett! Smilte og lo samtidig, og ventet spent på om babyfiskene kom for å overta smokkene hans.
Da alle smokkene var i vannet gikk det en liten stund før han ville gå derfra. Han ville så gjerne se de søte babyfiskene, som han så fint sa, og høre dem si «thank you». Vi klarte etterhvert å overbevise han om at de nok var litt redde for oss mennesker, og så gikk vi tilbake til bilen.
Flinke gutten fikk velge seg en bamse fra lekebutikken som premie – og forhåpentligvis vil den fungere som en liten trøst når savnet etter smokkene kommer.
Vel, dagen gikk over all forventning, og nå ligger lille, store Dennis og sover i sengen sin. Sammen med den nye bamsen som har fått navn «Bjørn» og po-poen sin. ♥︎ Veldig, veldig stolt mamma!
Helt til slutt må jeg få legge til at Christopher fisket smokkene opp igjen med en håv etter at Dennis og jeg hadde gått tilbake til bilen – ingen plast i havet!
Flinke gutten. Veldig lurt å la barnet selv velge hvem som skal få smokken. Regner med du vet at tredje-fjerde natten etter smokkestopp kan bli tøff, da er det viktig med kos og trøst og gjerne en liten «takk for smykkene» gave fra babyfiskene. Den gaven bør han uansett få når det er gått en tid, som påminning om hvor flink han var.
Fint å se at minstemann er frisk igjen.
Dere har en fin natur rundt dere og er flink å bruke den.
Håper dere plukket opp igjen smokkene fra vannet, det finnes nok plast der fra før.