Om du ikke følger meg på snapchat sitter du kanskje med en stram munn og vidåpne øyne akkurat nå – og lurer på om vi virkelig bryter isolasjonen vi er pålagt. I så fall kan jeg trøste deg med at vi fremdeles sitter godt planta i stuen vår. Innenfor husets fire vegger. Disse bildene fant jeg da jeg tilfeldigvis koblet kameraet mot macen for å lagre høydepunkter og favorittbilder på harddisken tidligere i dag.
Jeg tenkte over hvor uvitende vi var – hvilke uker vi hadde fremfor oss! Jeg er skikkelig glad for at ingen av oss visste, og så er jeg enda gladere for at det gikk bra til slutt.
Har du ikke allerede skjønt det er bildene tatt for et par uker siden da vi var ute på en av få turer utenfor tomten vår. Vi har vært veldig forsiktige etter at krisetiltakene ble iverksatt den 12.mars, og dette var altså én av gangene vi dro på et ørlite eventyr. Etter flere dager hjemme, med kun hagen som boltreplass spurte plutselig Dennis om vi kunne mate endene. Da hadde jeg ikke hjerte til å svare nei. Vi skjærte opp noen få brødskiver, satte oss i bilen og kjørte så nært vi kunne, gikk et par minutter ned til vannet uten å møte på en eneste sjel – heldigvis. Matet endene og satte kursen tilbake mot bilen. Det hele var over på maks én time. Men det var likevel 60 minutter som fikk Dennis til å lyse opp i dagevis etterpå! Til og med lille Oliver ble skikkelig fascinert – og smilte bredt mens han studerte endene, og storebror som pratet så fint til dem alle.