I DAG VAR VI PÅ PÅSKEEGG-JAKT!

Dennis og jeg er inne på rommet hans og leker med biler og dinosaurer. Det er ellers helt stille i huset, men plutselig blir vi avbryt av en høy banking på døren. Ettersom vi er i isolasjon og ikke venter besøk var det bare ett mulig alternativ. PÅSKEHAREN! Vi har ventet på han i flere dager, og Dennis har tilbrakt lange stunder i vinduskarmen på utkikk etter denne mystiske påskeharen som kommer med påskeegg til barn rundt i hele verden.

Dennis spretter opp og løper mot gangen. Han står nærmest å tripper foran ytterdøren og venter spent på at jeg skal komme å lukke opp. Jeg tar i håndtaket, åpner døren og før jeg vet ordet av det smetter Dennis ut på trappen. Der er det ingen påskehare… Faktisk ingen i det hele tatt. Det eneste som ligger på trappen er ei gulrot.

Vi får på oss ytterklærne i en fei, og fortsetter ut for å ta en nærmere titt. Dennis kryper spent ned trappen hvor han ser enda ei gulrot ligge på den nye sykkelen sin. Han tar hintet – på med hjelm og hopper opp på sykkelsetet. Jakten fortsetter på hjul! Og det lille hjertet til treåringen hamrer i vei – han er sååå spent og nysgjerrig.

Konsentrert fulgte han stien av gulrøtter med sykkelen sin, og stoppet da gulrotsporene fortsatte opp på plenen. Dennis syntes disse sporene så litt for gode ut, falt for fristelsen, og smakte på annen hver på veien. Det tok derfor litt tid å komme gjennom hele løypa – men desto mer spennende.

Jakten fortsatte opp på plenen, over klatrestativet og ned på andre siden – det var riktignok litt skumlere å klatre ned enn opp, så da tok han heller sats og hoppet i armene mine for å komme ned på bakkenivå igjen.

Dennis fulgte spent gulrotstien over plenen, og tok fremdeles et tygg og to av flere gulrøttene på veien.

Endelig nådde han målet! Stien av gulrøtter ledet til en hel kurv med godsaker gjemt av selveste påskeharen. Treåringen ble mektig imponert, glad og gira – han ropte TAAAAKKK PÅSKEHARE ut i lufta så høyt han kunne i håp om at påskeharen selv skulle få høre hvor takknemlig han ble.

Han tok noen få smaksprøver ute i hagen før vi bar alt med oss inn i stuen. Der hadde jammen påskeharen vært med noe godt til lille Oliver også. Et babyvennlig påskeegg som også ble tatt veldig godt i mot!

Skikkelig koselig og spennende! Ikke minst er det underholdende og noe barna husker i lang tid. Nå handler det om å være kreative og skape opplevelser – kanskje vil du også overrekke påskeegget på denne måten i år? Håper du fikk noen gode tips.

HELT TIL SLUTT VIL JEG DELE EN VIDEOSNUTT AV DET HELE

Legg igjen en kommentar