PLUTSELIG LEVER VI I ET MARERITT!

Jeg er endelig på bedringens vei, og nå er det kun litt hosting og vondt i halsen som feiler denne kroppen. Men det er ikke bare kroppen min som har gjennomgått endringer etter at jeg oppdaterte her sist. Jeg synes det er helt sinnsykt at dette er verdenen vi lever i nå. Det hele føles ekstremt uvirkelig! Som en drøm, en film, et mareritt. Norge er blant verdens mest smittede land i forhold til innbyggertall, de fleste land rundt oss har stengt grensene og alt av fritidstilbuder, skoler, barnehager, frisører og lignende er allerede stengt. Norge er stengt.

Skikkelig skummelt, men samtidig SÅ viktige og nødvendige tiltak akkurat nå, for å få overtaket på dette skumle viruset som har spunnet helt ut av kontroll.

I likhet med ekstremt mange andre i både Norge og resten av verden har dette også preget vår hverdag. Selv om ingen av oss er syke (enda), er hverdagen vår snudd opp-ned. Christopher er blitt permitert, og ettersom han var den som sto for hovedinntekten i huset vårt gir det store økonomiske utfordringer for oss i tiden fremover. Inntekten vår er plutselig halvert.

I tillegg har jeg en mormor og morfar som er strandet i en bobil langt nede i Spania uten mulighet for å komme seg hjem. Butikkhyllene der nede er i likhet med her hjemme tomme, og befolkningen lever i panikk og kaos. De er innesperret på campingplassen i karantene i 14 dager nå i første omgang, og ettersom det ene landet etter det andre stenger landegrensene er det vel ikke håp om at vi får dem hjem med det første. 😭

Coronaviruset har gjort at vi nå lever i et mareritt, men samtidig må vi huske å sette pris på de gode tingene. Vi må passe på hverandre, vise kjærlighet og være takknemlige for alt vi har og alle vi faktisk har i live rundt oss ❤️ Det er plutselig ikke lenger en selvfølge.

Kategorier Hverdag

Legg igjen en kommentar