Da jeg la ut bilde av denne fantastiske smoothiebowlen på snapchat i dag morges var det absolutt ikke få meldinger som tikket inn! Innboksen rant over med spørsmål om oppskriften på denne herligheten, så den kommer her nå! Den smaker minst like godt som den ser ut, og er en perfekt helgefrokost om man er litt matlei! Eller til middag på en helt vanlig tirsdag – du velger 😉
Du trenger (holder til 2-3 porsjoner):
1 boks á 400 ml kokosmelk lett
4 dl frosne bringebær
1 stor neve frossen avokado i skiver (fås kjøpt ferdig i pose)
saften av 2-3 lime
Til topping; bringebær, blåbær, chiafrø, kokosflak og sukkerfri sjokolade.
Slik gjør du:
Ha kokosmelk, frosne bringebær og frossen avokado oppi blenderen og kjør til en glatt og fyldig konsistens. Kutt så lime’ne i to og press saften over i smoothien for å få en ekstra frisk smak! Kjør smoothien i 10 sekunder til, og ha den så over i skåler. Topp med akkurat det du måtte ønske, men et lite tips; søt sjokolade i kombinasjon med den litt syrlige og friske smoothien ble en fantastisk eksplosjon av smaker i munnen!
Sykdom har sneket seg med hjem fra barnehagen og inn i huset vårt igjen, så her har det blitt lite tid til skriving! Jeg som hadde planlagt å vise dere hvor langt vi har kommet i gangen. For der gjenstår det nesten bare maling og å henge opp noen knagger og skoskap. Men det får jeg gjøre så snart alle er friske igjen, for nå er det selvsagt sykepleieferdighetene mine som er førsteprioritet! 😉
Bildet over her har jeg ventet på en gyllen anledning til å dele – jeg liker det skikkelig godt. Meg og min kjære på vår femte julaften sammen, og den første som en familie på fire. Tenk alt vi har opplevd disse siste fem årene! Både hus- og bilkjøp, to barn og hel haug med gode minner å se tilbake på.
Datoen i dag ble også veldig spesiell, og faktisk skrevet inn i den ene minneboken. Oliver sin! For i dag sa han sitt aller første ord. Christopher og jeg har hatt en intern konkurranse om å få Oliver til å si enten mamma eller pappa først. Jeg har øvd og øvd og øvd med han – «mamma, mamma, Maaaa-MMaaaa». Men til liten nytte, for i dag var det helt plutselig «PAPPA» som ble sagt av den lille tassen. Jeg er så vanvittig stolt! Filmet et klipp på snapchat, så om du vil høre hvordan han sier det er det bare til å legge meg til der – @linnthereseee
Håper dere alle får en fantastisk fredagskveld! Om ungene sover godt skal jeg koble sammen og henge opp en hel haug med taklamper på kjøkkenet! Gleder meg til å vise dere.
Jeg har nevnt det for dere tidligere også, men la meg ta det igjen. Vi har valgt at Oliver skal spise BLW, og ikke most mat som gjerne er mest vanlig. Det fordi BLW lærer barna å kontrollere matinntaket selv fra første dag, og som dermed igjen minker sjansen betraktelig for at barna blir overvektige senere i livet. Det gir barna et gøyalt og sunt forhold til mat og det å spise.
Det gir de mestringsfølelse, og minker også sjansen for å sette mat i halsen, nettopp fordi de har en ekstremt god brekningsrefleks som sørger for at ingenting som er stort nok til å tette halsen blir svelgt. Dette er en innebygd mekanisme vi har fra naturens side, men som mange barn mister når de kun spiser most mat. Ved å gi Oliver vanlig mat i biter fra første dag holder han på denne evnen og lærer seg å spise trygt og selvstendig på et helt annet nivå enn et barn som først spiser most mat og så etterhvert plutselig skal over på mat som må tygges.
MEN det er ikke kun fordeler med BLW. Bakdelene er at man ikke har like god kontroll på hvor mye barnet faktisk får i seg, men må slippe den kontrollen og stole på at barnet spiser til det er mett og har fått i seg nok næring. Det blir også MYE mer gris enn om man gir barnet mat selv via en skje.
Derfor tenkte jeg at jeg kunne dele noen enkle tips vi selv har funnet ut av denne første måneden med BLW spising.
Invester i noen smekker med armer som enkelt kan skylles i vasken etter bruk. IKEA sine er geniale, og heller ikke særlig kostbare. Etter hvert måltid tar jeg rett og slett smekken med til vasken, spyler av den, går raskt over med oppvaskbørsten og henger den så til tørk. Da er den tørr og ren til neste måltid, og klærne under holder seg også rene under spisingen.
Vask av barnestolen og alt griset rett etter hvert eneste måltid. Det blir ofte MYE og over alt, men hvis du bare tar det med en gang er det gjort på noen få minutter i forhold til å måtte skure noen timer senere når alt har satt seg. En barnestol uten trekk eller med vanntett trekk som enkelt kan vaskes over er gull verdt! Vi har pute trukket med voksduk i vår stol.
Stol med brett! Herregud det er det beste innkjøpet vi har gjort! Oliver spiste i noen uker før vi fant ut hvor lurt dette faktisk var, og både oppvask og tiden vi brukte på å vaske av bord og stoler har minket betraktelig! Den lille opphøyningen på brettet sørger for at maten enkelt kan legges rett på brettet. Det sparer deg for oppvask, og gjør det også enkelt for barnet å få tak i maten. Ingen fat som flyr vegg i mellom. Barnet får også sitt eget lille område å grise på i stedet for å gni maten utover hele middagsbordet = mindre å vaske etterpå.
Følg @newwaysnutrition på Instagram! Hun deler SÅ mye nyttig info og gode tips omkring mat, babyer og BLW.
Noen tips til mat som 7 måneder gamle Oliver er glad i, og er forholdsvis enkelt for så små å spise selv.
Banan, avokadoskiver, maispinner, grøtlapper, kokt egg skjært i båter, kokt gulrot, kokt brokkoli- og blomkålbukett, kokt potet, bringebær, eggerøre, brødskive skjært i staver (gjerne ha det litt i brødristeren helt i starten så er det enklere å holde for de aller minste), babykjeks av banan, kjøttkake skjært i staver.
«FOOD BEFORE ONE IS JUST FOR FUN!»
Husk å stol på at barnet ditt spiser nok. Ikke prøv å lure i det mer, gi med skje «bare så h*n skal få litt mer i seg» eller si det må spise mer når barnet gir uttrykk for å være ferdig. Før ettårsdagen er vanlig mat bare gøy og moro, morsmelk eller morsmelkerstatning skal være hovednæringen. Pass derfor på å amme rikelig og ikke reduser antall amminger med mindre det er noe barnet selv gir uttrykk for. Her i hus ammer vi fremdeles masse, også koser han seg med litt mat inni mellom.
En vanlig dag matmessig for oss nå:
06.30 – ammer i sengen, så er det morgen. 09.00/09.30 – ammer før dupp. 11.00 – LUNSJ med vanlig mat. 11.30 – en ørliten slurk til med morsmelk etter måltidet med vanlig mat. 14.30 – ammer før dupp. 17.00 – SMAKER av og til litt av vår middag, men vi har enda ikke jobbet oss opp til et fullt måltid her. I løpet av de kommende ukene er det nok dette som vil bli måltid nummer to for Oliver. Ammer gjerne også litt rundt denne tiden. 18.00 – kveldspupp før legging. 01.00 – en liten melkeskvett på natten før han sovner av midt i ammingen. 04.00 – enda en liten sup.
Dere som følger meg på snapchat har allerede fått med dere oppskriften, og ettersom så mange screenshotet den fant jeg ut at jeg like gjerne kunne dele den her også. Så får enda flere den med seg! Dette er rett og slett en veldig enkel matoppskrift på kjeks til våre søte små. De kan spises fra 6 måneders alder, men for også veldig i smak hos to åringen her i hus.
Du trenger:
2 godt modne bananer 3 dl havregryn rosiner og kanel
Slik gjør du:
Start med å mose bananene. De kan gjerne være helt brune, jo mer moden bananen er dess søtere smak gir dem. Kvern deretter havregrynet til mel, og rør dette inn i bananmosen. Smakssett så med ørlite kanel og rosiner!
Deigen skal være fast og litt klissete. Del den i to, og rull så hver av delen til ei tykk pølse og knepp den flat på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg fikk akkurat plass til to slike rektangler som gikk tvers over stekebrettet, og hadde en høyde på cirka 10 centimeter.
Stek så på varmluft 180 grader i 10 minutter.
Del dem opp mens de fremdeles er varme ved å skjære hver firkant opp i staver på et par cm bredde, slik at man får fine kjeks i passe størrelse som også er enkle å gripe for de aller minste. Avkjøles på rist og oppbevares i lufttett boks eller krukke på kjøkkenbenken.
I dag har jeg endelig fått hengt opp kjøkkenhyllen min igjen, og den passet så fint inn. Rett ved skjærefjølen, diettbestikket mitt og platetoppen! Jeg har også fått satt på plass mye i kjøkkenskuffene, som vi endelig ble helt ferdig å montere i går kveld. Det er så deilig nå som vi begynner å nærme oss ferdig – i alle fall på kjøkkenet. Nå hører jeg såvidt oppvaskmaskinen går i bakgrunnen. Jeg skrudde akkurat på saltskyllingen som må gjennomføres før vi kan ta den ordentlig i bruk. Så fra i kveld av slipper vi også å vaske opp for hånd! Endelig.
Jeg har også lekt meg litt med disse vakre rammene jeg fikk av mormor og morfar. Tenkte å lage en stilig bildevegg over sofaen i stuen med en god blanding av nye, minimalistiske rammer og skikkelig fine, gamle gull rammer. Se bort i fra det som er inni rammene nå, for jeg skal bestille noen plakater, male litt og bytte ut noen bilder. Så ikke helt sikker på sluttresultatet enda, men bildeveggene skal hvertfall ha et slikt oppsett + enda noen flere rammer. Det eneste jeg vet helt sikkert nå er at det aller første barnehagebildet av Dennis, og etterhvert også Oliver skal få henge her!
Fortell meg gjerne hva du synes! La meg også få vite om du synes det er gøy å høre hva vi gjør underveis nå i oppussingen, eller om det er kjedelig?
Den 3. januar fylte faktisk min samboer, Christopher, år, og for å feire dagen dro vi på Egon hele gjengen i går kveld. Der nøt vi god mat i godt selskap før mamma tok Dennis med seg hjem mot slutten av kvelden. Planen var nemlig at Christopher og jeg skulle fortsette date´n på Sheiken her i Haugesund. Der skulle vi spille biljard, mens minstemann sov i vognen sin. En skikkelig etterlengtet kjærestekveld.
Derfor kan dere tro vi ble skuffet da vi parkerte utenfor og så at det var stappfullt med mennesker som spilte både bowling og biljard. Christopher gikk inn for å dobbeltsjekke, men som vi fryktet var det helt fullt. Vi satte oss i bilen igjen, hvor Oliver allerede hadde sovnet, kjørte en liten tur før vi kom tilbake igjen en halvtime etter. Fremdeles ingen ledige biljardbord.
Så da bestemte vi oss for å bare dra hjem i stedet. Og selv om date’n ikke gikk helt etter planen koste vi oss veldig med å skru kjøkkenskuffer på stuegulvet mens serien vår rullet over tv-skjermen og levende lys blafret på bordet.
Alt i alt en vellykket bursdagsfeiring. Christopher er stor fornøyd og det er det viktigste! Nå er ungene hjemme igjen, begge sover så fint på hvert sitt rom, og vi har planer om å gjenta gårsdagens kveldsaktivitet i dag også. Nå gjenstår det kun seks skuffer før vi er helt ferdige!
Denne nydelige sammensetningen av grønnsaker er perfekt som tilbehør til all slags kjøtt. Jeg lagde den til ribbe på selveste nyttårsaften, og den falt i god smak hos mange av gjestene! Enkelt er det også. Oppskriften holder til et helt stekebrett, eller to passe store, ildfaste former som jeg selv brukte. Antall porsjoner er litt verre å regne ut ettersom det kommer helt an på hvor mye forskjellige du har i tillegg til denne retten. Men for å si det slik, vi var 8 personer og spiste bare opp halvparten, men da hadde vi en god del annet tilbehør også.
Du trenger (for å fylle et stekebrett)
2 stk fenikkel 8 stk gule løk 3 stk klementin (kan sløyfes) 8 ss olivenolje 2 ss sukrin salt og pepper kruspersille
sesamfrø (kan sløyfes)
Slik gjør du:
Start med å kutte opp grønnsakene. Jeg delte løken først i to, og deretter hver halvdel i seks båter. Fenikkelen delte jeg også i to, for så å skjære i tynne, tynne båter. Klementinen må du huske å vaske først, for så å dele hver klementin i fire. Disse skal kun presses over resten for ekstra god smak når maten er klar for servering, og kan dermed sløyfes om man er veldig strikt på lavkarbo.
Når alle grønnsakene er kuttet og blandet i formen/stekebrettet. Fordel olivenoljen over, deretter sukrin og ønsket mengde salt og pepper. Hakk opp fersk kruspersille og ha det også over før du bruker hendene til å blande om alt, og får krydder og olje på alle bitene. Jeg drysset også en liten klype sesamfrø over det hele helt til slutt.
Stek så formen midt i ovnen på 200 grader i 30-40 minutter.
Raskt, enkelt og veldig godt til det meste av kjøtt!
Dere husker kanskje at vi gikk til innkjøp av akvariefisker i høst som var? Vel, det er noe av det smarteste vi har gjort tror jeg. For en glede dette 110 liters akvariet er for barna. Høydepunktet til storebror er å mate fiskene både morgen og kveld. Det første han gjør når vi kommer ut i stuen om morgenen er å løpe bort til akvariet, dra bort en spisestuestol, klatre opp og vente på meg. Deretter får han mat i hånden sin som han gir til dem, før han setter seg ned og studerer mens de spiser.
Når all maten er borte reiser han seg opp igjen og utbryter med glitrende øyne at babyene også må få! For nå har vi faktisk fått en hel del, bitte små babyfisker. Skikkelig koselig.
Ettersom vi ikke hadde lyst til å ha ansvar for noe så krevende som en hund eller lignende, men samtidig ønsket kjæledyr – både for oss, men helst for å lære barna ansvar, glede og omsorg ganske tidlig – passet det perfekt med akvariefisk! Absolutt noe jeg anbefaler andre småbarnsforeldre som ikke har tid eller mulighet til å lufte en hund flere ganger om dagen, men samtidig ønsker seg dyr i hus.
Det er mye mer spennende enn vi så for oss. Spesielt nå som fiskene får babyer som vi følger oppveksten til. Den aller første babyen de fikk har allerede vokst seg stor nok til å svømme ute med de store fiskene!
Det gjenstår enda en god del på kjøkkenet, men det begynner virkelig å ta form, og forandringen så langt er ganske ekstrem. Derfor vil jeg gjerne gi dere en sniktitt før det ordentlige resultatet avsløres om forhåpentligvis bare et par uker.
FØR
Vi startet med et veldig utdatert kjøkken som falt fra hverandre, bokstavelig talt! Flere av skuffene var ødelagt og kunne derfor ikke brukes. Fronter var skjeve, hang og hadde knukket både her og der. Det var med andre ord på høy tid med et nytt kjøkken!
UNDERVEIS
Det første vi gjorde var rett og slett å rive alt sammen. Hele kjøkkenet, fliser, lister, hvitevarer, gulv og alt som en gang var på det rommet rev vi. Vi tettet også igjen døren i enden av rommet for å få en bedre romfølelse inne på kjøkkenet i stedet for at det bare føltes som en avlang gang med kjøkken på hver side.
Da det var gjort begynte vi sakte men sikkert å bygge opp rommet igjen fra bunn av. Først med nytt gulv, deretter pusset vi ned, sparklet og malte veggene. Vi fjernet gamle lamper, fylte alle kanter med fugemasse og gjorde dermed rommet listefritt. Så var det endelig klart for å montere selve kjøkkenet. Del for del! Eske for eske.
NESTEN FERDIG
Og nå ser det altså slik ut. Det gjenstår kun lamper, et par strøk til med maling, noen skuffer, ventilator og håndtak så er vi faktisk ferdige! Herregud som jeg gleder meg til å vise dere når alt er på plass.
Hvem skulle tro at vi skulle få huset i grei nok stand til å arrangere den årlige nyttårsfesten? I alle fall ikke vi! Men i løpet av romjulen fikk vi ryddet og sortert en hel del. Og selv om det gjenstår en del arbeid med selve huset er det fullt brukende og mulig å feire i. Så det gjorde vi! Som alltid inviterte vi foreldre og besteforeldrene mine, spiste ribbe og koste oss veldig. Å feire nyttår hjemme når man har små barn er genialt ettersom de bare kan legge seg når de er trøtte også fortsetter vi feiringen.
Vi startet årets siste dag med noe vi har bestemt oss for å gjøre til en tradisjon – å knuse årets pepperkakehus! Det var med stor glede Dennis satte seg på gulvet med hammeren og dengte i vei. Da hele huset var delt i passe store biter samlet han alt bak på brettet i sykkelen han fikk til jul. Der fikk det ligge hele dagen og mengden minket stadig. Da gjestene kom utover kvelden ble de også tilbydd både én, to og tre biter fra sykkelbrettet.
Det var ribbe som sto på menyen – med masse godt tilbehør! Blant annet den skålen som står midt i bilder over; løk, fenikkel og klemetin. Gleder meg til å dele oppskrift på den! Jeg lagde også en rosenkålblanding med bacon og glaserte valnøtter som jeg også har planer om å dele oppskrift på! Alt er selvsagt lavkarbo.
Det så ut som maten falt i smak hos alle sammen bortsett i fra minstemann. Jeg har riktignok en mistanke om at misnøyen kun skyltes en blanding av tretthet og frustrasjon over å ikke få tak i maten. Tålmodigheten til å spise mat var dermed ikke til stedet akkurat denne kvelden, og Oliver måtte derfor kaste inn håndkle og fullføre måltidet i mammas armer. Med morsmelk i stedet for ribbe, potet og grønnsaker.
For første gang på flere år hadde vi faktisk kjøpt inn litt fyrverkeri til anledningen. Dennis er tross alt stor nok til å ha glede av raketter, stjerneskudd, smell og farger. Like etter maten tok vi oss derfor en liten tur ut hvor vi fyrte opp noen fontener og et par små batterier. Det syntes han både var spennende, kult og litt skummelt. Når naboene rundt plutselig smalt opp noen raketter han ikke var forberedt på var det derimot ikke like gøy lenger.
Da ville han komme opp i armene mine, og ett minutts tid senere fortalte han bak vernebriller og hørselsvern at «Dennis redde. Syns det e skummelt» Jeg spurte om vi skulle gå inn igjen, og det ville han. Så resten av kvelden feiret vi derfor innendørs og beundret heller rakettene gjennom husets trygge vinduer.
Vi lekte oss med både briller, hatter og annet nyttårsstæsj! Spiste en deilig dessert mamma hadde laget, lekte, spilte spill og la til slutt Dennis i åttetiden om jeg ikke husker feil. Han sov som en stein hele resten av natten, og våknet ikke igjen før klokken fem morgenen etter. Hurra for godt sovehjerte. Håper bare han kommer til å sove ørlite lenger om morgenen dette året. Med den nye klokken han fikk til jul er jeg ganske sikker på at det kommer til å skje! Krysser fingrene.
Utover kvelden hadde vi voksne som alltid pakkeleken! Like spennende, nervepirrende og gøy som alltid.
