Hvem skulle tro at vi skulle få huset i grei nok stand til å arrangere den årlige nyttårsfesten? I alle fall ikke vi! Men i løpet av romjulen fikk vi ryddet og sortert en hel del. Og selv om det gjenstår en del arbeid med selve huset er det fullt brukende og mulig å feire i. Så det gjorde vi! Som alltid inviterte vi foreldre og besteforeldrene mine, spiste ribbe og koste oss veldig. Å feire nyttår hjemme når man har små barn er genialt ettersom de bare kan legge seg når de er trøtte også fortsetter vi feiringen.
Vi startet årets siste dag med noe vi har bestemt oss for å gjøre til en tradisjon – å knuse årets pepperkakehus! Det var med stor glede Dennis satte seg på gulvet med hammeren og dengte i vei. Da hele huset var delt i passe store biter samlet han alt bak på brettet i sykkelen han fikk til jul. Der fikk det ligge hele dagen og mengden minket stadig. Da gjestene kom utover kvelden ble de også tilbydd både én, to og tre biter fra sykkelbrettet.
Det var ribbe som sto på menyen – med masse godt tilbehør! Blant annet den skålen som står midt i bilder over; løk, fenikkel og klemetin. Gleder meg til å dele oppskrift på den! Jeg lagde også en rosenkålblanding med bacon og glaserte valnøtter som jeg også har planer om å dele oppskrift på! Alt er selvsagt lavkarbo.
Det så ut som maten falt i smak hos alle sammen bortsett i fra minstemann. Jeg har riktignok en mistanke om at misnøyen kun skyltes en blanding av tretthet og frustrasjon over å ikke få tak i maten. Tålmodigheten til å spise mat var dermed ikke til stedet akkurat denne kvelden, og Oliver måtte derfor kaste inn håndkle og fullføre måltidet i mammas armer. Med morsmelk i stedet for ribbe, potet og grønnsaker.
For første gang på flere år hadde vi faktisk kjøpt inn litt fyrverkeri til anledningen. Dennis er tross alt stor nok til å ha glede av raketter, stjerneskudd, smell og farger. Like etter maten tok vi oss derfor en liten tur ut hvor vi fyrte opp noen fontener og et par små batterier. Det syntes han både var spennende, kult og litt skummelt. Når naboene rundt plutselig smalt opp noen raketter han ikke var forberedt på var det derimot ikke like gøy lenger.
Da ville han komme opp i armene mine, og ett minutts tid senere fortalte han bak vernebriller og hørselsvern at «Dennis redde. Syns det e skummelt» Jeg spurte om vi skulle gå inn igjen, og det ville han. Så resten av kvelden feiret vi derfor innendørs og beundret heller rakettene gjennom husets trygge vinduer.
Vi lekte oss med både briller, hatter og annet nyttårsstæsj! Spiste en deilig dessert mamma hadde laget, lekte, spilte spill og la til slutt Dennis i åttetiden om jeg ikke husker feil. Han sov som en stein hele resten av natten, og våknet ikke igjen før klokken fem morgenen etter. Hurra for godt sovehjerte. Håper bare han kommer til å sove ørlite lenger om morgenen dette året. Med den nye klokken han fikk til jul er jeg ganske sikker på at det kommer til å skje! Krysser fingrene.
Utover kvelden hadde vi voksne som alltid pakkeleken! Like spennende, nervepirrende og gøy som alltid.
En veldig fin nyttårsfeiring!