ET UHELL KOMMER SJELDEN ALENE!

Det har vært stille her en stund nå, og jeg rakk bare såvidt å nevne at Dennis hadde dratt med seg noen basselusker hjem fra barnehagen i forrige uke, og poste et par oppskrifter før magefølelsen min slo full alarm. De første dagene var nemlig helt ukompliserte, og selv om Dennis var syk og hadde veldig høy feber, trodde jeg «bare» det var dét. Og at han kom til å sove det av seg etter et par dager. Vel, der tok jeg feil!

Sammen med feberen kom også en stadig vondere hoste som var ekstrem på kvelds- og nattestid. På femte dag med 40 i feber og forferdelig hoste fant jeg derfor ut at det var på tide å la en lege se på lilleskatt. På det tidspunktet hadde han heller ikke smakt en smule mat, og allerede gått ned en god del i vekt. Han begynte å våkne av hosten sin på nettene, og i det jeg gikk inn til han ble jeg også oppmerksom på at han pustet unormalt tungt, selv i våken tilstand.

Morgenen etter, bare et par timer etter at vi bestilte legetime, fikk vi komme til! Med en utslitt og febersyk gutt på fanget satt vi inne på legekontoret mens legen kikket i ører, hals, munn og lyttet på både bryst og rygg. Han kom ganske raskt frem til riktig diagnose, og kunne fortelle meg at lille Dennis mest sannsynlig ble smittet av RS-virus aller først i sykdomsforløpet. Noe som er helt normalt og ufarlig for en frisk toåring. Dette viruset har derimot utløst bronkiolitt – som ikke er like vanlig.

Det vil kort fortalt si at de tynneste luftrørene helt ned i lungene blir infiserte, trange og nesten tette, som igjen fører til hosting og pusteproblemer – spesielt på natt, ved fysiske anstrengelser eller emosjonelt stress. Vi fikk også beskjed om at det var stor fare for at dette igjen kunne utløse astma ettersom han allerede har atopisk eksem, men også er rødhåret (som gjør han mer utsatt for det meste). Han følges derfor nøye opp i ukene fremover, og vi håper kroppen fikser opp selv og unngår astmaen!

Legen likte riktignok ikke at Dennis hadde så høy feber så mange dager på rad, så det ble derfor tatt en CRP. Stikk i fingeren, plaster med smilefjes og premie til slutt! Dennis var kjempe flink. CRP viste 53, og vi ble så sendt hjem med beskjed om å komme tilbake dagen etter om feberen ikke gav seg i løpet av den dagen.

Samme kveld var han oppe på 39.7, og jeg ringte derfor legekontoret igjen med det samme de åpnet. En time senere var det inn igjen. Nå var pusten blitt enda verre, CRP høyere og legen oppdaget også at han hadde betennelse på polyppene i nesen. LILLEVENN! 😭 Vi ble igjen sendt hjem med samme beskjed – tilbake dagen etter om feberen fremdeles var der.

Heldigvis forsvant feberen i løpet av denne natten, natt til onsdag, så vi slapp å haste tilbake igjen. Men en ny time om to uker må bookes om Dennis fremdeles hoster og er tett i brystet. Etter tre uker er det nemlig ganske sikkert at det er astma, og igjen etter seks uker begynner han eventuelt med medisiner.

Jeg krysser fingrene for at lille kroppen fikser opp selv, men må være ærlig å si at jeg dessverre ikke har store troen. Har derfor allerede både lest meg opp og forberedt meg mentalt på å ha et astmasykt barn – så får jeg heller bli positivt overrasket om det motsatte skulle være tilfelle! Alle fingre, tær og alt som er skal krysses!

Som om alt dette ikke var nok var vi hos legen igjen i går, men med Oliver. En planlagt legetime, som dessverre heller ikke fikk et positiv utfall. Men litt mer forventet! I går fikk vi nemlig påvist at lille Oliver også har fått atopisk eksem. Jeg mistenkte det med det samme utslettet dukket opp, og det kom derfor ikke som noen overraskelse. Kjipt er det uansett! Men jeg har heldigvis en god del erfaring med Dennis, og vet hva det går i.