Tenk at du skulle bli nesten tre år før du fikk din aller første hårklipp! Til og med da syntes mamma det var et vanskelig steg å ta, og måtte bli pushet til å ta beslutningen av pappaen din. Det var hardt å gi slipp på de røde, fine babykrøllene dine, men når vi så resultatet etter at frisøren hadde gjort jobben sin angret vi for at vi ikke hadde gått før. FOR en stor gutt vi plutselig fikk! Og det fine håret som jeg var helt sikker på at ikke kunne bli finere, ble jo nettopp det! Det fikk en frisyre, og det kledde ansiktet ditt skikkelig godt, lille venn.
Fine, fine Dennis!
23. desember 2019
Selve frisørbesøket var en smule utfordrende, men med et trygt fang å sitte på, en tålmodig frisør og en god del avleding og distrahering fikk hun det til til slutt. Og det hele ble til og med belønnet med en slikkepinne!
Det er ikke til å legge skjul på at kveldens – muligens også månedens – høydepunkt var å treffe julenissen på selveste julekvelden. Hver gang det knirket i gulvet, ei dør ble åpnet eller det hørtes noen lyder fra vinden utenfor var det en stykk toåring som LYSTE OPP. Han ropte super spent og ivrig til mormoren sin at hun måtte lukke opp ytterdøren, for nå kom nissen!
Han syntes derfor naturligvis at det tok aaaltfor lang tid å spise middag først. Oliver derimot koste seg veldig med maten. Gulrot og potet gikk det i for hans del, pluss en ørliten bit av pinnekjøtt – bare for å ha smakt på det også. Maten var som alltid helt nydelig, og denne kvelden var faktisk den siste med høykarbomat for min del. Før jeg startet med lavkarbo for fullt igjen dagen etter.
Mamma hadde også dekket bordet skikkelig fint, og veldig kreativt! Å lage bordkort av pepperkaker var superstas for kveldens annet yngste gjest 😉 Som forresten spiste opp de fleste bordkortene i løpet av måltidet!
Etter pinnekjøtt og riskrem – hvor min kjære lillesøster fant mandelen – flyttet vi oss videre inn i stuen. Ungene lekte en ørliten stund før det plutselig banket på døren. Dennis løp bort sammen med ollemamma, fikk opp døren, og utenfor sto selveste julenissen. Kledd i rødt fra topp til tå, med masse skjegg, en diger mage og en sekk med pakker på ryggen. Han kom trampende inn i stuen og ramlet ned i stolen til Milo mens han pustet og peste. Hadde vist gått skikkelig langt, men fikk heldigvis litt saft for å slukke tørsten før han åpnet sekken sin.
Oppi den var det gaver til alle sammen. Både morsomme, gøyale, fine og nyttige. Dennis syntes det hele var kjempe spennende, fulgte godt med og studerte nissen. Dette var så stort! Lille Oliver forsto ikke like mye, men syntes likevel det var skikkelig rart å sitte på fanget til denne rødkledde, runde mannen full i skjegg.
Før nissen gikk videre fikk han ingen klem, det var å dra det litt for langt, men en high five, det kunne han få!
Etter at nissen hadde gått startet vi på det digre tårnet med pakker under vårt eget juletre. Vi fikk så masse fint, alle sammen! For Dennis sin del var kveldens vinner helt klart sykkel og lekekjøkken – sistnevnte fikk han sammen med lillebror. I tillegg fikk han ski, masse fine klær, sparepenger og en genial klokke som forhåpentligvis vil lære han å sove ørlite lenger på morgenen. Kjekke leker, spill, malesaker og mye mer!
Vi andre var også strålende fornøyd med våre gaver, julenissen og hele kvelden generelt! Å feire julaften etter at man får barn er noe helt annet. Julemagien man husker fra man var liten kommer tilbake, ganger tusen. Dette var min første jul som mamma til to, og helt klart den beste julaften så langt. Likevel har jeg en følelse av at neste års julefeiring blir enda, enda bedre!
Endelig har jeg rukket å klippe sammen denne videoen som jeg filmet torsdag 28. november. Altså for akkurat én måned siden i dag. Håper ikke det gjør FOR mye, men at det er gøy å se på uansett. Jeg hadde store planer om å få den ut lenge før, men livet skjedde og tiden strakk ikke til 😅 Denne torsdagen er vi på julegateåpning i sentrum, vi titter på julemarkedet som for første gang befinner seg i gågaten i Haugesund i stedet for på rådhusplassen. Jeg viser dere en helt vanlig dag i livet vårt på den tiden, og dere får et innblikk i hvordan det sto til med hjemmet vårt på det verste tidspunktet i oppussingen. Nå en av de kommende dagene skal jeg også dele noen bilder av hvor lang vi er kommet denne siste måneden! Men før den tid; len deg tilbake og snurr film.
Gi meg gjerne en tilbakemelding i kommentarfeltet!
«Har du slettet bloggen din?«, «Neei, hva skjer? Har du lagt ned bloggen?«
Meldingene har hamret inn, og jeg har svart dere alle. Tror jeg i alle fall..? Men kanskje det er noen som ikke fikk med seg hvorfor bloggen var nede i flere dager? Svaret er så enkelt at jeg har utsatt å oppdatere, plutselig gikk det i glemmeboken og så var det for sent. Ettersom det fulgte flere helligdager tok det litt tid før jeg fikk svar på mail og fikk bloggen opp å gå igjen. Men nå er den altså tilbake, og kanskje enda bedre – etter nyttår er jeg også tilbake her inne. På fulltid!
Den mest intensive fasen av oppussingen er over, og nå gleder jeg meg til å få inspirasjon til å dele igjen. Huset begynner å ta form – spesielt kjøkkenet. Det skal jeg vise dere i morgen. Snaaart helt ferdig, og målet er å kunne invitere gjester til nyttårsaften!
I kveld og i løpet av de neste dagene skal jeg dele en god del med dere. Bilder, opplevelser og hendelser fra de siste ukene som jeg ikke har rukket å få ut før nå. Ikke minst skal jeg fortelle dere om julaften vår – en fantastisk dag! Muligens årets beste.
Det føles så surrealistisk at julaften bare er 11 dager unna! Her har vi verken kjøkken eller maling på veggene. Noe julepynt har vi i alle fall ikke. Vel, om vi ser bort i fra pepperkakehuset til Dennis, kjegletreet og snømannen han har laget, som står på toppen av alle kjøkkeneskene.
Ikke bare er det mangel på julepynt og julestemning, men jeg kjenner også veldig på dårlig samvittighet. Ovenfor ungene, men da spesielt Dennis, som faktisk forstår hvilken tid vi er inne i. Dennis som prater om nissen nesten hver dag, ler av rampenissens mange påfunn og åpner pakkekalender hver morgen. Han går på jakt etter nissespor i barnehagen og lager pynt til juletreet de har stående på avdelingen. Men hjemme i sin egen stue er det ikke annet enn rot, esker og halvferdige vegger.
Julen er barnas høytid! De skal være i fokus, og de fortjener så absolutt å bo i en nydelig pyntet julestue med juletre og nisser. Et koselig julehjem, ikke et halvferdig oppussingsprosjekt. Men nettopp av denne grunn har jeg satt meg som mål å bli ferdig til julaften! Og da skal selvsagt juletre og all pynt komme opp fra kjelleren samme dag som vi er ferdig!
Om det lar seg gjøre er det bare tiden som vil vise, men jeg håper så inderlig! Og Christopher og jeg bruker hvert eneste ledige sekund til å komme litt videre i denne uendelig lange prosessen. I går fikk jeg grunnet og sparklet de to største kjøkkenveggene etter at ungene var lagt, og i dag fikk Christopher skrudd ned takvifte og gjort klar for enda litt mer maling. Om jeg er heldig og ungene legger seg like fint i kveld får jeg kanskje opp første strøk med grønnfargen vi skal ha på veggene om bare noen timer!
Legger ved bildene jeg tok av barna for en måneds tid siden! De ble brukt til julekort – som vi i alle fall har fått levert ut!
Dere kan tro det var en liten gutt som lo godt i det han kom inn på soverommet vårt tidlig på morgenen og fant rampenissen i sengen ved siden av pappaen sin. Han holdt på en stor tusj, og i ansiktet til pappa var det tegnet en fin snurrebart. Latteren rullet og Dennis trippet rundt for å prøve og holde balansen. Han syntes det var SÅ morsomt! Vi fikk også høre at han hadde pratet om denne rampenissen som hadde tegnet på pappa hele dagen i barnehagen. Med andre ord traff den skikkelig godt!
3. DESEMBER
Det er ikke alltid rampenissen vår tuller om natten. Av og til skjer det nemlig mens Dennis er i barnehagen i stedet. Noe som var tilfelle i går. Da han kom hjem fra barnehagen, trøtt og sliten og ville slappe av noen minutter med barne tv før middag ble han nesten litt irritert. For hvem tror du ikke hadde plassert seg godt til rette i stolen hans? Jo, det var rampenissen! Han hadde til og med lånt ei skål fra Dennis som han hadde noen julekaker oppi.
Jeg filmet reaksjonen til Dennis i det han kom inn i stuen, og har fått så mange kommentarer på hvor søtt han reagerte. Han gikk bort til stolen sin. Sukket høyt «åårh!», kikket oppgitt på rampenissen, bar han ut av stolen og satte han på gulvet ved siden. Deretter hoppet Dennis opp i stolen sin og stjal skålen med julekaker tilbake igjen.
Noen andre som har tullete rampenisser hjemme hos seg i denne førjulstiden? Her får dere forresten en sniktitt på det nye gulvet vårt!
Dere som ikke følger meg på snapchat (og ikke abonnerer på papirutgaven til Haugesund Avis) har kanskje ikke fått med dere at jeg var med i fredagsutgaven i forrige uke? Derfor vil jeg gjerne dele det her, bare for moros skyld. Det er jo alltid gøy å se tilbake på!
Når jeg ser dette bildet av den julepynta stua mi fra i fjor må jeg innrømme at det stikker litt i hjertet. For i det jeg løfter blikket fra macen min er det grove sponplater på gulvet, gammel halvveis avrevet tapet på veggene og en hel vindusvegg uten lister som møter meg. Synet av alt rotet som er skuet sammen i ett hjørne i spisestuen for at stuen skal være mulig å jobbe i får meg til å sukke litt.
Dette stadiet i oppussingen er egentlig det verste. Vi har revet bort så mye at det absolutt ikke er koselig å være hjemme, men har samtidig så mye igjen at man ikke skimter lyset i enden av tunnelen helt enda. Men vi nærmer oss! Og jeg er stolt over at vi holder motet oppe, og bruker hvert eneste ledige sekund på å pusse opp i stedet for å sette oss ned i sofaen og se på serie. Kroppene er slitne, skuldrene verker, Christopher har faktisk vannblemmer i hendene etter å ha skrapt bort gammel lim fra gulvplatene og alt vi ønsker er å bli ferdig – da hadde den enkle løsningen vært å legge seg tilbake i sofaen og utsette til i morgen. Men det har vi altså ikke gjort! Ikke én eneste dag. Nå er det bare tre dager igjen til kjøkkenet kommer, og dagene starter derfor ekstra tidlig og avsluttes altfor sent! Men når vi endelig er i mål skal vi helt klart ha en lang og god pustepause før vi begir oss ut på neste prosjekt!
Følg gjerne hele prosessen på snapchat @linnthereseee – vi har kommet litt lenger etter at jeg tok disse bildene for et par dager siden!
I år som i fjor, og året før der, har rampenissen flyttet inn til oss. Selv om vi har hatt han på besøk fra 1.-24. desember to år tidligere også, føler jeg det først er i år det skjer på ekte. Dennis har ikke vært gammel nok til å forstå konseptet tidligere, men i år derimot! Da denne rampenissen plutselig satt på toppen av et lite juletre med en konvolutt under armen, og det var dukket opp en liten dør i veggen, med postkasse ved siden av og hvitt stakittgjerde rundt, var det en liten gutt som ble veldig nysgjerrig.
Sammen leste vi brevet, som var fra selveste julenissen. Der forklarte han at han hadde altfor mye å gjøre nå frem til julaften at han ikke hadde tid til å passe på rampenissen samtidig. Julenissen lurte derfor på om rampete Alvin kunne bo hos oss helt til julaften. Han er en dukke på dagen, men på natten våkner han til liv og gjør masse tullete og morsomme ting. Han kan også komme med gaver og gøyale familieaktiviteter inni mellom.
Jeg laget en vri jeg liker litt bedre enn den vanlige «rampenissen flytter inn for å passe på at du er snill, og rapporterer tilbake til julenissen» varianten. Dennis syntes dette var veldig spennende, og øynene glitret i det vi pratet om denne rampenissen som skulle bo hos oss. Jeg la ut en god del av samtalen vår på snapchat om du vil se – @linnthereseee. Blant annet trodde Dennis at rampenissen kom til å banke på døren hans i natt, og så kom løven til Dennis for å bite rampenissen i fingeren. Hm! Kreativt og fantasifullt forslag – men morgendagen får vise hva han egentlig gjør i natt.
