Nok ei treningsuke er over! Som jeg nevnte kort tidligere ble det fullstendig treningsfri forrige uke ettersom jeg absolutt ikke var i form. Nesen rant, muskler og ledd verket, og jeg bestemte meg derfor for å lytte til kroppen og slappe mest mulig av. Det gjorde virkelig susen, for på mandag nå følte jeg meg frisk som en fisk og veldig klar for å fortsette treningsreisen!
Nå har jeg lagt bak meg fem gode økter denne uke, og det føles deilig! Jeg må stadig gjøre endringer på oppsettet mitt for å tilpasse utviklingen til Oliver. For et par måneder siden sov han mye mer enn han gjør nå, og jeg kunne dermed gjøre som jeg ville. Nå derimot sover han rundt 14 timer sammenhengende hver natt, og er derfor ofte lys våken på morgenkvisten. Det passer dårlig med treningen min – som alltid skjer klokken ni om morgenen. Men jeg har funnet ut at med bæresele og mye tålmodighet får vi det til å fungere likevel.
Dette betyr at det blir mye kardio om dagen – som regel på tredemølle eller elipsen – med baby på magen. Men det blir ganske gode økter likevel! For jeg stiller opp motstanden på elipsen ganske mye, og det samme med stigning på møllen! Inni mellom hender det også han sover seg gjennom økten. Da benytter jeg muligheten til å trene tung styrke! Også tar jeg gjerne noen styrkeøkter med kroppsvekt og Oliver på magen inni mellom om jeg er inne i en periode med mye kardio.
I begynnelsen av overgangen der han ble mer og mer våken irriterte jeg meg veldig over at jeg ikke kunne trene det jeg hadde planlagt, men nå har jeg rett og slutt funnet ut at for å få dette til å fungere må jeg la Oliver bestemme økten, og planlegger derfor ingenting før jeg står på UNO med ørepropper i ørene og vannflasken i hånden!
Mamma! Jeg får så vondt av deg og all motgangen du har møtt på det siste året. Kroppen din har virkelig ikke spilt på lag med deg og det har vært lett å se at du bare har blitt mer og mer utmattet. Etter flere runder med streptokokker i halsen i vinter gikk det til slutt utover nyrene dine. Du var fullstendig utmattet og absolutt ikke deg selv! Du var mye inn og ut hos legen uten at de kunne finne ut hva som feilte deg, men den dagen du tisset rødt var det inn til legevakten med det samme.
Siden den dagen har du hatt tett oppfølging hos legen med urinprøver – som har vist at du har hatt blod og proteiner i urinen helt siden i vinter! Etter mye venting kom du endelig et skritt frem i køen, og ble innlagt på sykehuset i går. Der tok de nyrebiopsi – som forhåpentligvis kan gi oss noen flere svar på hvorfor du føler deg som du gjør.
Da vi var på besøk hos mamma på sykehuset i går var det noe som overrasket meg veldig – nemlig hvor mye den lille, store toåringen min faktisk forstår. Vi fortalte han at vi skulle gå på besøk til mormor på sykehuset, uten å fortelle så mye mer enn det.
Da vi kom ut av heisen løp han mot mormoren sin som han skimtet i sykesengen. Han løp helt bort til det gjensto et par meter mellom han og henne. Da bråstoppet han plutselig, kikket veldig på henne og begynte så å si navnet på bamsen sin om og om igjen. Jeg løftet han opp i sengen til henne for å vise at det ikke var farlig, og at han kunne gå bort selv om det sikkert så litt skummelt ut.
Da var det akkurat som å slå på en bryter! Dennis smøg seg inntil mormoren sin. Holdte rundt henne, krøllet seg inntil henne. Studerte henne, smilte, koste og roste mormoren sin. Det var helt fantastisk å se hvor omsorgsfull han var der han til med matet henne med dessert! Snille, gode Dennis!
Men selv om han klart og tydelig viste med hele kroppen sin at han skjønte at mormoren hans hadde vondt sa han ikke et ord om det. Han pratet kun om helt andre ting. Helt til vi satt i bilen på vei hjem! Da sa han plutselig «mormor aua. Mormor lei seg i magen» ♥︎
Fine, gode gutten min! Så snill og omtenksom! Tenk at han forstår så mye ♥︎
Jeg har brukt en del tid inne på rommet til Dennis i formiddag. Ryddet bort mange leker han ikke bruker så ofte og som han har vokst i fra, dratt frem seng og alle møbler for å støvsuge og vaske under. Jeg har også banket og luftet gulvteppene, skiftet på sengen og ryddet hele rommet. Alt i alt en jobb som tok mange timer, men når jeg var ferdig føltes det så godt! På døren hans fikk jeg også hengt opp bokstavene jeg kjøpte for mange måneder siden. Malte dem ett strøk med samme farge som på veggen – i morgen gjenstår det bare å gå raskt over overflaten på bokstavene med et siste strøk for å få dem helt perfekte! Da jeg la ut bilde av rommet hans på snapchat tidligere i dag var det mange som spurte hvor bokstavene var kjøpt. Det er altså på wish – jeg finner ikke igjen de jeg kjøpte, men DISSE på aliexpress ser helt like ut.
Jeg har også ordnet litt i lesekroken til Dennis. Tidligere sto denne kurven med bøker på øverste hylle i lekeoppbevaringsmøbelet, og så tok vi den ned når han ville lese. Det endte riktignok med at den ofte ble glemt, så nå har jeg heller tatt bort to av de store eventyrbøkene vi er redd for. Også får han ha alle de andre barnebøkene lett tilgjengelig på gulvet – og han kan dermed lese både alene og sammen med oss akkurat når han måtte ønske.
Den gule krakken fikk han for et par uker siden – og den blir flittig brukt både på badet og kjøkken! Absolutt noe jeg anbefaler dere med barn på samme aldre. Den er kjøpt på IKEA! Nå når Dennis lett opp til vasken på badet, kommer seg opp til toalettet selv og han står også ofte på denne når jeg lager middag. Da er han høy nok til å røre i gryta, tilsette ingredienser og hjelpe til med matlagingen – noe han elsker!
Det går sakte for tiden, og jeg føler ikke at jeg ser de store resultatene på formbildene heller. Men så minner jeg meg på hvor fort jeg raste ned den første måneden, og at vektnedgang er akkurat som trappetrinn. Man kan rase ned, så stå stille før man raser ned igjen. Så nå venter jeg tålmodig på det neste fallet, uten at jeg fokuserer kjempe mye på det altså. Jeg spiser lavkarbo, teller verken karbo eller kalorier, og koser meg ofte med sukkerfritt godt for tiden. Suget er som aldri før, og da lytter jeg til kroppen og gir etter. Tenker det sikkert kommer av ammingen som krever sitt av energi. Også krysser jeg fingrene for at søtsuget går over ganske snart.
September 2019 – Oktober 2019 78 kilo – 77 kilo
Som nevnt ser jeg ikke de største forandringene på formbildene denne gang, men om jeg skal være ærlig føler jeg at treningen begynner å vise bedre resultater nå. Musklene i lår og skuldre er mer markerte enn forrige måned, og kanskje har jeg til og med økt i muskelmasse, og dermed gått ned i fettprosent likevel. Men dette blir bare spekulasjoner. Jeg får stå på, trene godt og spise bra videre den neste måneden også, og så satser jeg på at jeg ser litt større fremgang 1.november!
September 2019 – Oktober 2019 78 kilo – 77 kilo
Når det er sagt er jeg i grunn fornøyd også. For jeg går tross alt NED i vekt hver eneste måned selv om det går sakte. Det kunne gått andre veien! Og sakte vektnedgang gir mye større sannsynlighet for å holde vekten etterpå!
Søvn, legging og soverutiner. Det må vel være den aller største utfordringen i en småbarnsfamilie. Det er i alle fall det inntrykket jeg har fått. For når søvnen ikke er på plass fungerer man ikke ellers i hverdagen heller. Det kan rett og slett ødelegge så mye, og derfor er det så viktig at man har rutiner som fungerer og spiller på samme lag som barna så ikke leggingen blir en kamp hver eneste kveld.
Selv vet jeg egentlig ikke hva jeg snakker om skal jeg være ærlig, for vi har nesten uten unntak alltid hatt gode rutiner og jeg har vært så heldig å få barn som elsker å sove! Men det var likevel en periode etter at Oliver kom til verden der Dennis slet veldig med å sovne om kveldene. Det varte vel et par måneder, men nå er det tilbake til normalen igjen. Jeg tipper det bare var en reaksjon han fikk på det å bli storebror. Kanskje slet han med å fordøye alle de nye inntrykkene rundt det å dele mamma og pappa med noen andre. Jeg skal innrømme at jeg var ganske desperat etter flere uker med lite søvn. Der leggingen gjerne tok 2-3 timer, i tillegg til flere oppvåkninger per natt og tidlige morgener. Det var like før jeg mistet troen på det jeg heier på; som er at barna skal få sove nok, og aldri vekkes. Heldigvis holdt jeg ut, og alt ordnet seg av seg selv etterhvert som Dennis ble vandt til at lillebror var en del av familien. Jeg har veldig lyst til å dele våre erfaringer med søvn og legging ettersom jeg føler meg veldig heldig som har barn som sover så fint!
Først kan jeg fortelle litt hvor mye guttene sover.
Dennis på 2,5 år.. ..starter dagen ekstremt tidlig, og det er vel dette som er vår eneste lille utfordring knyttet til søvn. Alt fra klokken 4.30-6.00 pleier han å stå opp. Da kommer han inn til oss og ser litt barnetv på mobiltelefonen til klokken er blitt såpass at det er greit for oss alle å komme oss opp fra sengen. Deretter legger jeg han for dupp mellom klokken 10.30-11.00 og han får sove akkurat så lenge han vil (som regel våkner han et sted mellom 12.30 og 13.30). Jeg er INGEN fan av å vekke ungene, og kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har vekket Dennis fra duppen. Det skjer med andre ord ekstremt sjeldent! Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men forskning viser at å avbryte søvnen til barn i den alderen ikke er bra for hjernens utvikling.
En annen grunn til at jeg ikke liker å vekke Dennis er at «søvn avler søvn». Små barn i vekst med et ekstremt energinivå trenger masse søvn! Å kutte ut duppen for tidlig kan fort føre til enda dårligere nattesøvn. Min erfaring er at når han får sove så mye som han trenger på dagtid legger han seg kjempe fint når kvelden kommer. Det at han alltid våkner uthvilt har også ført til at Dennis har et veldig godt forhold til søvn og sengen sin. Han elsker å sove, og spør ofte selv om å legge seg når kvelden kommer.
Og kvelden, den pleier å komme et sted mellom klokken 18.30-19.00
Oliver på 4 måneder.. .. har ikke så klare rutiner på dagsovingen enda, men vi begynner sakte men sikkert å innføre dem. Det vi derimot har hatt som en fast rutine helt fra han bare var et par uker er legging om kvelden. Like før vi legger Dennis ammer jeg Oliver for siste gang mens han er våken. Dette pleier å være rundt klokken 18. Etter ammingen legger jeg han oppi vognen i stuen, hvor han sovner ganske fort. På dager han har problemer med å sovne setter jeg på white noises, og bysser vognen ørlite frem og tilbake, så sovner han kjempe fint!
Når vi legger oss om kvelden bærer vi babynestet (som han har oppi vognen) inn i sengen vår, også sover han der resten av natten. Et sted mellom klokken 8 og 9 pleier han å våkne for dagen, men vi er som regel ute av dørene i 8 tiden hver dag, og da har vi altså skiftet bleie på Oliver i søvne, og så bært han over i bilstolen i pysjen og tullet han inn i strikketeppet sitt.
På dagtid har vi som sagt ikke noen rutiner enda, og lar han styre søvnbehovet sitt selv slik at vi ser hvor mye søvn han trenger. Det jeg ofte ser gå igjen er en dupp fra rundt klokken 10 – 12 også enda en fra klokken 14-16/17. Han sover altså ganske mye! En skikkelig sovebaby som er blid som en sol når han er våken, sovner veldig fint når han er trøtt og har et godt forhold til søvn allerede.
Og så hvis jeg skal gi noen tips videre, uten at jeg vet om de fungerer for dere. Det er bare mine erfaringer, og det jeg har funnet ut at fungerer kjempe fint her! (Tenker hovedsakelig på toåringer)
La barnet sove til det våkner selv på duppen på dagtid, og legg det gjerne tidlig på formiddagen slik at det går en stund fra det våkner til kveldsleggingen.
Ha samme rutiner hver eneste kveld. Gjerne rutiner som tar et kvarters tid slik at barnet er godt forberedt og vet at nå er det tid for å sove. Våre rutiner for Dennis; tisse på do, ta på bleie, smøre kroppen med krem (atopisk eksem, så vi smører morgen og kveld hver dag), pusse tennene, ta på pysjamas, finne kosebamsene, drikke vann, gå inn på rommet, be aftenbønn (vi bruker «Jeg folder mine hender små»), synge trollmor. Deretter brer jeg over han, kysser på pannen og går ut fra rommet. Han ligger fint i sengen sin, synger av og til litt for bamsene før han sovner innen de neste 10-15 minuttene.
Gjør rommet og sengen til et trygt og godt sted. Vi har blant annet nattlampe på rommet til Dennis ettersom han er litt mørkeredd, døren hans og vår står alltid på gløtt slik at han lett kommer seg ut og inn til oss om det skulle være noe. Han har også favorittbamsene sine i sengen hver eneste natt.
Prat om vonde, triste, kjekke, store ting som har skjedd i løpet av dagen FØR du begynner på leggerutinene. Gjerne like etter middag. Dette er noe jeg har begynt med i det siste etter å ha sett at han gjerne bruker litt lenger tid på å sovne de dagene det har hendt noe utenom det vanlige. For eksempel om han har falt og slått seg, vært på åpen brannstasjon og møtt Bjørnis, kjøpt fisker til akvariet. Min teori er at han da får bearbeidet inntrykkene før han skal legge seg og dermed ikke tar alle disse tankene med seg inn i søvnen. Han får nullstilt hjernen før kvelden kommer, rett og slett. Og da blir det lettere å sovne i stedet for at han bare blir liggende å tenke.
IKKE STRESS! Barna merker at du stresser, og det smitter fort over på dem. Og alle vet at stress og søvn ikke går så godt sammen. Vær rolig, trygg og tålmodig! Spesielt helt mot slutten av dagen når tenner pusses og nattasang synges.
Helt til slutt; pass på at barnet får gode erfaringer knyttet til leggingen. Vær trygg og kjærlig. Sørg for at barnet aldri er redd, lei seg eller griner før det skal sove. For om barnet får dårlige erfaringer med leggingen vil det føre til at det gruer seg til å legge seg neste dag – og det hele blir en ond sirkel som det tar litt tid å komme ut av.
Så, det var altså mine tips og erfaringer – så håper jeg virkelig det kan hjelpe deg om du har utfordringer knyttet til søvn hjemme hos deg!
