Mamma! Jeg får så vondt av deg og all motgangen du har møtt på det siste året. Kroppen din har virkelig ikke spilt på lag med deg og det har vært lett å se at du bare har blitt mer og mer utmattet. Etter flere runder med streptokokker i halsen i vinter gikk det til slutt utover nyrene dine. Du var fullstendig utmattet og absolutt ikke deg selv! Du var mye inn og ut hos legen uten at de kunne finne ut hva som feilte deg, men den dagen du tisset rødt var det inn til legevakten med det samme.
Siden den dagen har du hatt tett oppfølging hos legen med urinprøver – som har vist at du har hatt blod og proteiner i urinen helt siden i vinter! Etter mye venting kom du endelig et skritt frem i køen, og ble innlagt på sykehuset i går. Der tok de nyrebiopsi – som forhåpentligvis kan gi oss noen flere svar på hvorfor du føler deg som du gjør.
Da vi var på besøk hos mamma på sykehuset i går var det noe som overrasket meg veldig – nemlig hvor mye den lille, store toåringen min faktisk forstår. Vi fortalte han at vi skulle gå på besøk til mormor på sykehuset, uten å fortelle så mye mer enn det.
Da vi kom ut av heisen løp han mot mormoren sin som han skimtet i sykesengen. Han løp helt bort til det gjensto et par meter mellom han og henne. Da bråstoppet han plutselig, kikket veldig på henne og begynte så å si navnet på bamsen sin om og om igjen. Jeg løftet han opp i sengen til henne for å vise at det ikke var farlig, og at han kunne gå bort selv om det sikkert så litt skummelt ut.
Da var det akkurat som å slå på en bryter! Dennis smøg seg inntil mormoren sin. Holdte rundt henne, krøllet seg inntil henne. Studerte henne, smilte, koste og roste mormoren sin. Det var helt fantastisk å se hvor omsorgsfull han var der han til med matet henne med dessert! Snille, gode Dennis!
Men selv om han klart og tydelig viste med hele kroppen sin at han skjønte at mormoren hans hadde vondt sa han ikke et ord om det. Han pratet kun om helt andre ting. Helt til vi satt i bilen på vei hjem! Da sa han plutselig «mormor aua. Mormor lei seg i magen» ♥︎
Fine, gode gutten min! Så snill og omtenksom! Tenk at han forstår så mye ♥︎