DERFOR SKRIVER JEG ALDRI OM TRENING LENGER!

«Hvordan går det med treningen da?» spurte plutselig lillesøster meg her for noen dager siden, og i det jeg svarte at det gikk bra virket hun litt overrasket. For henne så det nemlig ut til at jeg hadde mistet motivasjonen og ikke trente lenger ettersom jeg verken snapper eller blogger om det. Egentlig snakker jeg ikke så ofte om treningen heller for vi sees kun et par ganger i uken og da er det fort ungene som er midtpunkt og jeg glemmer å prate om meg selv. 😅

Derfor kom jeg plutselig på at kanskje dere også har hatt samme inntrykk? Så la meg nå ta en liten, rask oppsummering av de siste ukene på treningsfronten.

Jeg skal absolutt ikke legge skjul på at å få til ei god treningsøkt på samme måte som uten barn er nesten umulig nå. Oliver krever mye mer og sover ikke like lenge nå lenger. I alle fall ikke på det tidspunktet vi velger å trene som er rundt klokken ni om morgenen, like etter levering i barnehagen. Det er det tidspunktet som passer best for oss med tanke på motivasjon, så det er ikke aktuelt å flytte det heller. Så tidlig om morgenen har vi sjeldent andre planer og treningen blir derfor prioritert uansett! Vi er allerede ute og kjører, og da er ikke dørstokkmila like lang. Å trene klokken ni er det enkleste for oss!

Kvaliteten på treningsøktene har derimot dalt noe den siste tiden fordi mer og mer tid går til underholde Oliver som fort kan synes det er kjedelig å ligge i ro i bilstolen i en timestid. Jeg har begynt å ha noen leker i treningsbagen også får han komme opp å ligge på matten i stedet – det hjelper en stund!

Men det er ikke til å legge skjul på at jeg ser litt frem mot august når han begynner i barnehagen og jeg kan ha fullt fokus på det jeg skal gjøre når jeg er på trening! Eller kanskje bare til han spiser litt fast føde og dermed ikke er like avhengig av meg også. For da blir det med ett litt enklere at Christopher og jeg kan bytte på å ta han med oss, eventuelt at noen passer han mens vi trener.

For øyeblikket jobber jeg på og gjør det beste ut av den tiden jeg har på trening! Det er ikke alltid det blir topp økter lenger og det er helt greit, men fem økter i uken blir det likevel alltid. Jeg stresser ikke med det, men prioriterer Oliver, gir han oppmerksomhet, leker litt med han og løfter mellom slaga. Grunnen til at jeg deler oppdateringer og innblikk fra trening sjeldnere er fordi jeg rett og slett glemmer å ta opp mobil/kamera når jeg heller leker med Oliver mellom settene.

SÅ, da vet dere det!

2 kommentarer om “DERFOR SKRIVER JEG ALDRI OM TRENING LENGER!”

  1. Jeg tenkt på dette en stund og håper du ikke tar det ille opp at jeg påpeker det. Hva tenker du om at lille Oliver må ligge/sove i bilstolen såpass lenge nesten daglig? Greit nok om det blir en lang biltur i ny og ne, men dette er jo en daglig rutine for dere. Han får ikke strukket ut kroppen sin og får heller ikke korrigert liggestillingen sin.

  2. Hva med å trene der det er barnepass? Det gjorde jeg med datteren min, og kommer til å gjøre det samme med lillebror som kommer i januar når jeg kan trene etter fødselen.

Legg igjen en kommentar