EN STOR DAG FOR OSS ALLE

Lyden av bittesmå føtter som tasset fra rommet sitt, ut i gangen og inn på soverommet vårt var det som vekket meg i dag morges. Litt etter står skjønneste Dennis i døråpningen og utbryter, full av begeistring “Heeei mamma, lalla godt!” før han kommer krypende oppover i sengen vår og legger seg ned midt mellom Christopher og meg. Tradisjonen tro, hver eneste morgen, spør han så om å få se på barne tv på mobilen til pappaen. Han ordner det, og så snur jeg meg mot Oliver som fremdeles sover godt oppi babynestet sitt. Fullstendig uvitende om hvilken dag han har i vente.

Jeg kikker tilfeldigvis på klokken før jeg skal til å lukke øynene igjen, men så langt kommer jeg ikke gitt. For 04:55 lyser mot meg fra armen! Faderullan. Er det en sånn dag i dag…

Heldigvis lå Dennis tålmodig i sengen vår i nesten en time før vi sto opp. Litt deilig også, for vi hadde jo plutselig SÅÅ god tid før vi skulle være i kirken klokken 11. Men det er rart med det, for som småbarnsforeldre blir det ALLTID stress på slutten uansett hvor tidlig vi starter med å gjøre oss klar. Så da klokken var halv elleve sto vi fremdeles hjemme i stuen og løp forbi hverandre som to tullinger. Jeg i bare undertøy, og Christopher fremdeles i pysjbuksa. Heldigvis hadde i alle fall ungene fått på seg tøyet sitt.

Vær så snill å si at det bare er denne småbarnsforeldre-periode som er slik, at det ikke er noe å gjøre med det. Eller er det bare oss? Uansett – til kirken kom vi til slutt, og rakk akkurat å surre dåpskjolen rundt dåpsbarnet før vi gikk opp kirkegangen med skatten i armene og kirkeklokken ringte.

Etter vielsen holdte jeg på å skrive nå – men jeg korrigerer meg selv; etter gudstjenesten! ..eller skal jeg si dåpen? Dere skjønner hva jeg mener! Vi kjørte bort til lokalet som jeg brukte hele fem timer på å pynte dagen i forveien. Der koste vi oss med verdens beste smørbrød! Som mormor alltid er så god til å lage, med hjelp av mamma. Jeg valgte å forsyne meg godt av disse akkurat i dag, og la derfor lavkarboen på hylla for noen timer. Det er jo en så stor dag at jeg ønsket å gjøre den så magisk som overhodet mulig. I morgen derimot er det back on track!

Jeg er forresten skikkelig takknemlig for all hjelpen jeg har fått fra familien! De står alltid på og ordner slik at jeg som ikke har peiling på dåp klarer å gjennomføre en helt toppers feiring likevel!

Kakebordet var altså så fantastisk fint – proppet med nydelige, knallgode kaker som jeg gleder meg masse til å vise dere i morgen. For at dette ikke skal bli for langt og for mye velger jeg altså å spare kakebordet til et eget innlegg. En liten sniktitt får du likevel på bildet over her – herregud for en sinnsykt fin kake! Jeg sa det til mamma tidligere i dag også; akkurat slik vil jeg ha min bryllupskake – uten tvil. Litt større, og kanskje et par etasjer, men smak og utseende skal være en tro kopi! Og selv om jeg vet dette er bortimot umulig; prøv å tro på meg når jeg sier at den smakte ENDA bedre enn den ser ut!!!

Lille Oliver var blid som en sol hele dåpen gjennom, og som den sovebabyen han er sov han seg også gjennom store deler av dagen. I likhet med storebror – haha, de guttene mine altså!

Han fikk også fantastisk mye fint! Alt fra barnebestikk, sparebøsser, smykker og bamser. Nå gleder jeg meg veldig til å lese skikkelig gjennom alle kortene og skrive ordentlig ned i boken hans hva han fikk og hvem han fikk det av. Det tastet jeg nemlig superraskt inn på mobilen underveis i gaveåpningen slik at jeg ikke skal glemme noe. Absolutt noe jeg anbefaler deg å gjøre også. Enten det er dåp, konfirmasjon eller julaften. Mange pakker på samme tid kan fort gå i surr!

Min fine familie – tenk nå er de begge døpt!

En kommentar om “EN STOR DAG FOR OSS ALLE

  1. Jeg kommenterer aldri på blogg, men hadde veldig lyst til å si at du ble sååå fin med det “korte” håret! 😀

Legg igjen en kommentar