Å trene med en baby som ledsager kan vær ganske utfordrene til tider. Ni av ti økter går det kjempe fint, og lille Oliver sover seg gjennom hele økten. Dette tror jeg har stor sammenheng med at jeg trener såpass tidlig på morgenen, og det derfor fremdeles er «natt» for han. Denne sovebabyen pleier nemlig sjelden å ha sin første våkenperiode før i 11-tiden på formiddagen. Mat får han i sengen hjemme før vi står opp, og det er dette som er den største utfordringen vår. For etter at han har fått mat bruker vi halvannen til to timer på å stelle oss, lage matpakker, komme oss i bilen, levere storebror i barnehagen og Christopher på sitt treningssenter før vi står klar på UNO. Dermed har jeg alt fra 60-90 minutter på meg før minsten er sulten igjen! Men som oftest går dette også kjempe fint, og jeg rekker akkurat å fullføre økten før vi ammer igjen.
Men så har vi de dagene lilleskatt trenger litt ekstra nærhet og bryter med sine egne rutiner og døgnrytme. Utviklingstrinn spiller mye inn her! I disse periodene er han gjerne mer våken, og ikke like interessert i å ligge alene i bilstolen. I dag var en slik dag, og jeg merket det allerede før jeg startet økten. For da jeg stanset bilen utenfor UNO og skulle hente Oliver ut fra baksetet oppdaget jeg til min store overraskelse at han enda var våken – etter 50 minutters kjøring!
Riktignok ikke sulten, bare et litt større behov for nærhet enn vanlig. Det tvang meg til å endre hele økten og være ekstra kreativ. I stedet for å trene rygg ble det full kropp med mange ulike kroppsvektøvelser og Oliver som ekstra belastning.
Jeg filmet flere av øvelsene på snapchat om du vil se – der heter jeg @linnthereseee