Herregud, for en gangs skyld er jeg litt glad for at huset mitt er lite. Takknemlig for at de 180 kvadratmeterne ikke er dobbelt så mange, og at halve kjelleretasjen ligger under bakkenivå. For det å male hus er neimen ingen enkel jobb! Vi har nok en dag vært på besøk hos mamma for å hjelpe til med malingen av hennes hus. I dag også var hele familie samlet for å hjelpe, og selv om det går på frem er det enda en del igjen. Guri land! Lurer på hvor mange timer det hadde tatt én person å gjort denne jobben – i alle fall godt over hundre!
Hele huset skal vaskes, skures og skrapes, og bare det tar en liten evighet. Men så kommer malingen, som ikke bare skal ha ett strøk, men to og til og med tre enkelte steder. Kledningen som ble skiftet i fjor sommer skal i tillegg grunnes før den kan males! For ikke å snakke om all tiden som går til rigging av stiger, rette på underlag, teiping og maling på kronglete og vanskelige steder.
Veggen på bildet under her er et godt eksempel på en vegg som tar en evighet å male bare fordi det er sinnsykt vanskelig å komme til. Her jeg står for å ta bilde er det ikke så ille, men etterhvert som man går ned trappen blir bare veggen høyere og høyere. I andre enden rakk jeg akkurat opp til taket ved å stå helt øverst i stigen, men ettersom trappen var for smal til at stigen fikk plass måtte vi være mer kreative på resten av veggen. Jeg brukte derfor en meterlang vaskestang med malekost teipet fast i enden på denne delen av veggen! Det er for det første vanskelig, for det andre tungt og for det tredje tar det sinnsykt mye lenger tid.
Uansett, jeg ble ferdig med veggen til slutt, og det var skikkelig gøy å se hvor mye finere ble. Det er som nevnt en diger jobb å male et så stort hus, men herregud så bra det blir! Absolutt verdt det til slutt.
Nå skal jeg rydde min egen stue og deretter ta opp morsmelk fra fryseren! Jeg skal på en liten jentetur til Stavanger sammen med mamma og Marthe i morgen – det fortjener vi etter så mange dagers maling, spesielt mamma! Så da skal Christopher ha kvalitetstid med begge guttene sine alene. Det blir stas!
