Helt utrolig mange av dere har fulgt med på instagram det siste døgnet, og jeg har fått den ene lykkeønskingen etter den andre. Mange av dere har delt lignende erfaringer og jeg har følt på å ha et helt team rundt meg – så fantastisk rørende. Planen er å dele litt mer fra hverdagen min på instastory fremover, inkludert fødsel når den tid kommer! Så om du enda ikke har fulgt meg heter jeg @linntheresedagsland der!
Det har skjedd helt utrolig mye det siste døgnet, så jeg tenker jeg bare deler noen bilder fra instastoryen min og forteller litt kort rundt det for å oppsummere på enklest mulig måte.
Jeg fortalte også litt i blogginnlegget i går, men for å oppsummere ble jeg sendt fra den planlagte jordmorkontrollen og videre opp til føden på sykehuset. Her ble jeg innlagt fordi legene mistenkte at jeg begynte å få svangerskapsforgiftning; noe jeg også fikk mot slutten av svangerskapet med Dennis. Og som den gang var grunnen til at fødselen ble satt i gang.
Symptomene mine da jeg kom inn i går var høyt blodtrykk, hodepine, kvalme som kom og gikk, svimmelhet og generelt lite energi. Jeg hadde følt meg elendig de siste 2-3 dagene, og var dermed forberedt på at det kunne være noe, men samtidig tenkte jeg at det går mot slutten og det bare er naturlig at jeg føler meg dårligere.
Da jeg ble lagt inn på sykehuset tok de CTG flere ganger. Blodtrykket ble målt og kontrollert med jevne mellomrom. Jeg måtte ta flere urinprøver og blodprøver. Alt i alt følte jeg meg veldig godt tatt var på, og absolutt i gode hender!
Mot kvelden fikk jeg blodtrykksmedisin for å få ned blodtrykket, men også for å se om det steg igjen når tabletten var ute av systemet. Alt dette ville gi en indikasjon på om det var svangerskapsforgiftning eller ei.
Det var likevel ikke før i dag morges vi fikk det endelige svaret. Kvelden i forveien fikk jeg en paracet mot hodeverken (som ikke hadde forsvunnet til tross for at blodtrykksmedisinen senket blodtrykket). Etter paraceten sluknet jeg som en stein og sov gjennom hele natten!
Morgenen etter, altså i dag, startet dagen med blødning fra underlivet! Skikkelig skummelt, og en dramatisk start på dagen som førte til at legen kom og tok avgjørelsen om hva som måtte skje nå. Det ble foretatt en CTG-test nesten før jeg rakk og blunke, for å kontrollere at Oliver hadde det bra der inne. Samtidig fikk jeg på meg et bind som skulle samle opp eventuell blod om det skulle komme mer. Det gjorde det aldri, og de fant heller aldri ut av hva som var årsaken til den lille blødningen. Det viktigste var riktignok at den stoppet av seg selv!
Christopher kom på besøk like etter at han hadde levert Dennis i barnehagen, og en halvtime senere kom legene inn på den daglige visitten. De hadde meg seg svarene på blodprøvene tatt kvelden i forveien, og da fikk vi endelig vite at det ikke var svangerskapsforgiftning som herjet i kroppen. I alle fall ikke enda.
Diagnosen ble noe som på legespråket kalles svangerskapsindusert hypertensjon, men som kort fortalt betyr at blodtrykket plutselig stiger i svangerskapet. Dette er i seg selv ikke farlig (så lenge blodtrykket ikke blir FOR høyt såklart), men det øker sjansen for at man plutselig kan få svangerskapsforgiftning.
Jeg må derfor på jevnlige kontroller resten av svangerskapet for å følge nøye med på at det ikke kommer protein i urin, for å holde øye med blodtrykket og ultralyder for å kontrollere at Oliver vokser som han skal.
Den første av disse ultralydene fikk vi i dag, og da ble han estimert til å veie ganske nøyaktig 2000 gram. Litt under gjennomsnittet, men siden blodgjennomstrømningen i navlesnoren var normal viser det at han får all den næringen han trenger. Han er rett og slett bare litt liten uten at det er noen grunn bak. Vekstavviket er forresten på – 14 % noe som tilsvarer en fødselsvekt på cirka 3045 gram om han kommer til termin.
Siden vi bor så nærme sykehuset som vi gjør fikk jeg reise hjem, med planlagt time for kontroll av urin og blodtrykk allerede på mandag. Fikk også streng beskjed om å ta det med ro hele siste rest av svangerskapet, samt ta kontakt med sykehuset øyeblikkelig dersom hodeverken kommer tilbake.
Det var ekstremt deilig å få verdens beste bamsekos av lille Dennis da han kom fra barnehagen, selv om han var litt sint på meg i timene etter. Mest sannsynlig fordi jeg har vært borte fra han så lenge helt uten videre – noe han absolutt ikke er vandt til. Heldigvis tilga han meg før leggetid og viste veldig godt at han hadde savnet mamman sin! Stakkar lille, skulle så gjerne forklart alt for han, men det er ikke lett når han er så liten og ikke forstår hva som skjer. Bare glad jeg fikk komme hjem nå slik at hverdagen blir litt mer stabil for minsten.
I morgen har vi planer om å hente han tidlig i barnehagen for å dra på leos lekeland. Nå er det på høy tid med en skikkelig DENNIS-DAG! Der han har mamma og pappa helt for seg selv uten andre forstyrrelser eller hindringer ♥︎
Så bra du fikk komme hjem og ikke har svangerskapsforgiftning!💙 Jeg har også fått hypertensjon nå i svangerskapet. Fikk det i uke 35. Går på trandate blodtrykksmedisin x2 og har gått på det i en måned. Har også hatt symptomer på svangerskapsforgiftning med proteiner i urinen og høyt bt. Ingen andre symptomer. Går også til jevnlige kontroller. Må måle BT og også levere urinprøve to ganger i uken. Lillebror er også liten av vekst og han har lagt på seg svært lite siden jeg begynte med medisinene. Han veier nå rundt 3010 gram og jeg har termin om 10 dager. 19. Mai. Graviduke 40 nå. Så de følger nøye med på om han trives i magen eller ikke. Men alt ser bra ut, bortsett fra veksten.Blir mulig satt i gang i neste uke, eller keisersnitt om de mener det. Så vi er i en ganske lik situasjon da! Håper alt ordner seg for deg!