Vel vel, plutselig ble jeg innlagt igjen. I formiddag hadde jeg som nevnt på søndag en vanlig rutineundersøkelse for sjekk av blodtrykk og urin. Den viste seg å gå litt annerledes enn ventet, og det kunne egentlig ikke passet dårligere. Hjemme har vi nemlig en liten gutt som plutselig våknet med 40 i feber i dag. Jeg dro derfor på kontrollen alene mens Christopher passet Dennis.
Blodtrykket mitt hadde plutselig skutt i været igjen, men i tillegg var det også fullt utslag på proteiner i urinen. Jordmor sendte meg derfor rett til sykehuset, men først måtte jeg hjemom for å hente fødebagen (!!).
Vi er så heldige å ha en ekstremt snill og hjelpsom familie som alltid stiller opp, så Dennis fikk besøk av oldemoren sin i noen timer slik at Christopher kunne være med opp på sykehuset. Noen timer senere kom mamma og hentet gullgutten, og der skal han altså sove i natt.
Jeg derimot er her i natt. På sykehuset! Etter en runde med ctg, mange blodtrykksmålinger, urinprøver, ultralyd og blodprøver ble jeg innlagt på føden. Nå er det vel liten tvil lenger. Svangerskapsforgiftningen har kommet for fullt, men hvor alvorlig det er, hvor fort det går og ikke minst hvor mye den påvirker helsen til både meg og babyen i magen er med på å avgjøre når svangerskapet skal avsluttes.
Hvem vet, kanskje har vi snart Oliver i armene våre ♥︎ Det eneste som er sikkert nå er at både babyen i magen og jeg er i de beste hender. Bare så synd alt skulle skje nå når den kommende storebror trenger mammaen sin hjemme – men heldigvis har han det også kjempe godt hos mormoren sin ♥︎ ♥︎ ♥︎
Lykke til❤️
Lykke til 🙂 Det rommet der hadde jeg også i desember. Ble igangsatt neste morgen 🙂