Svetten pipler og hjertet slår!
Etter at vi hadde levert minsten i barnehagen i dag morges pusset Christopher ned nesten hele murveggen i stuen. Vi har som dere vet helsparklet de gamle teglsteinene. Noe som helt klart har tatt sin tid, med pauser på flere ukers mellomrom. Et stort ønske er riktignok å få så mye som mulig ferdig før babyen i magen melder sin ankomst, og vi innså derfor at vi har det litt travelt.
Derfor fortsatte jeg med siste rest av pussingen i ettermiddag, og har utover kvelden tørket bort pussestøv, vasket veggen og malt med kalkmaling for aller første gang! Sistnevnte var forresten en mye større jobb enn jeg hadde forutsett.
Spesielt på grunn av at kroppen på dekkes, briller må brukes, hansker på henda og sko på bena. Malingen bør nemlig ikke komme i kontakt med huden! Og hvis dere ikke var klar over det fra før er en gravid kropp ALLTID varm! Altså, jeg går kun i undertøy her hjemme til vanlig, så det å både dekke meg til fra topp til tå samtidig som jeg klatret opp og ned i gardintrappa og krøp nede på gulvet ble mildt sagt varmt.
Et minus med kalkmaling er også at det er viktig å holde et jevnt tempo og ikke ta pauser. Malingen tørker fort og skillet blir veldig tydelig om man stopper opp midt på veggen. For ikke å snakke om at alt må males med pensel, ikke rulle. Jeg har derfor endelig kommet meg til et hjørne og puster nå lettet ut ute på terrassen mens jeg oppdaterer dere. Minner meg selv på at jeg ikke burde startet på det her før Christopher hadde en fridag slik at vi kunne avlastet hverandre.
Men nå er det gjort! I alle fall snart. Også er det ekstra gøy å kunne overraske han når han kommer hjem i kveld. Gleder meg til å se det ferdige resultatet! Tror det kommer til å bli SÅ fint!