God torsdag, dere! Jeg har ikke født enda altså, selv om jeg ikke har oppdatert på en stund. Grunnen skyldes riktignok en helt annen enn latskap og uinspirert skriver – for jeg hadde DE planene! Innlegg med oppskrift på superenkel lavkarbovennlig løksuppe og innlegg med innholdet i alle de ulike babyboxene vi gravide blir tilbydd kommer derfor i løpet av de nærmeste dagene i stedet. Men over til det som egentlig skjedde i går!
Like før jeg satte meg i bilen for å hente minsten i barnehagen fikk jeg den første kynneren. Klokken var omkring 14 og jeg tenkte ikke stort over det da det er veldig vanlig med kynnere nå mot slutten. 4 minutter senere kom det en til og så enda en. Alle med 3-4 minutters mellomrom, og når dette hadde pågått i en halvtime syntes jeg det var litt rart!
Uansett, jeg fikk hentet mini og dratt hjem igjen. Vi slappet av på sofaen med litt barne tv mens jeg kjente den ene kynneren etter den andre stramme hele magen. I hele to timer fortsatte det slik med et mellomrom på 3-4 minutter mellom hver. Veldig regelmessig! Før disse kynnerene plutselig gikk fra å være ubehagelige stramminger i magen til å bli direkte vonde og med smerte både nederst i magen og i korsryggen. Rier med andre ord! Helt fra klokken 16 til sent på kveld hadde jeg regelmessige rier som var nok så vonde.
Ganske utfordrende og slitsomt da Christopher var på jobb og jeg var hjemme alene med Dennis. Å ta seg av en aktiv to åring samtidig som riene strømmer på er ikke bare-bare. Da han endelig var i seng krøp jeg oppi sengen min selv også. Der lå jeg og hørte podcast, pustet meg gjennom riene og drakk svak saft i flere timer. Utover kvelden gav de seg like plutselig som de hadde kommet. Helt utrolig rart! Men det er altså det som er grunnen til at jeg aldri oppdaterte i går.
Jeg lurer sånn på om fødselen egentlig var i gang eller om det bare var modningsrier. Det får jeg nok aldri vite, men én ting er sikkert! Oliver begynner å bli klar for å komme ut og hilse på oss allerede, så nå er det på tide å få huset shinet og alle prosjekter ferdig. Plutselig blir vi en familie på fire!