Jeg tror aldri dette uttrykket har passet bedre enn nå! Mormor hadde nemlig strikket seg verdens deiligste genser i ekte ull, men når hun er ferdig og prøver den på er den for stor til henne. Skikkelig trist! Men snill som hun er tenker hun at jeg kan få den til min voksende mage i stedet. Åh! Jeg føler meg så heldig. Skikkelig hell i uhell.
Selv om den i grunn er litt stor enda, kan jeg ikke la være å bruke den allerede. Så varm og god mot huden. Ren lykke at den kommer til å passe selv når jeg er på mitt største om noen måneder!
Jeg har egentlig alltid vært glad i hjemmestrikkede klær, men spesielt de siste årene har jeg forelsket meg på nytt. Det blir litt som med mine egne hjemmesydde plagg. Klærne har så mye større verdi når man vet at det ligger timevis med håndarbeid bak det ferdige plagget – og ikke minst når de er produsert av de aller nærmeste.
♥︎ tusen takk, verdens snilleste mormor ♥︎
Så deilig genser!
Hva tenker du om boligområde dere bor i? Er det et godt sted å vokse opp? Er det mange på Dennis’ alder i området? Ser dere etter nytt hus? Evt. hvor i byen kunne dere tenke dere å bo? 🙂