Da jeg spurte dere om dere ønsket svangerskapsoppdateringer allerede ble det enstemmig ja, så da kan passer det fint å ta første oppdatering i dag. Som jeg har nevnt før er jeg langt i fra sikker på hvor langt jeg egentlig er på vei, men har regnet meg frem til en omtrentlig dato utifra siste mens. Syklusene mine var riktignok veldig uregelmessige, og derfor er kan det fort være en feilmargin på ei uke ++.
Jeg kommer likevel til å forholde meg til datoen jeg allerede har, så får den heller bli forandret når jeg skal på ultralyd i desember for å finne den 100 % sikre terminen.
Før jeg starter må jeg også beklage at jeg ikke har tatt nye magebilder. Disse bildene tok jeg for et par dager siden, så magen har nok ikke forandret seg noe særlig, men hadde tenkt å ta nye likevel! Rakk det riktignok ikke da vi koste oss så mye i selskap til farmoren min i dag. Tiden løp helt fra meg!
Termindato
19.juni 2019
Hvor langt er jeg på vei?
I dag gikk jeg inn i svangerskapsuke 9, og har derfor allerede lagt bak meg en femtedel av svangerskapet. Nesten 20 % er fullført, og jeg har 227 dager igjen til termin.
Hvor stor er babyen?
Det føles rart å tenke på hvor liten den lille fisken er. Spesielt ettersom den allerede ser ut som et bittelite menneske med alle sine 10 fingre og tær. Likevel er det bare 1.5 cm langt fra hodet til stumpen. Beina regnes ikke med ettersom de er bøyde og veldig vanskelig å måle.
Hva skjer med barnet denne uken?
Som dere ser er den lille allerede et lite menneske med sine to armer, to bein, ti fingre og ti tær. Denne uken vokser øyelokkene frem og dekker nesten hele øynene som hittil har vært åpne. Armer og ben vokser fort og fisken (som jeg gjerne kaller den nå som h*n enda er så liten) begynner å trene opp musklene sine ved å bevege seg forsiktig der inne. Mammaen kjenner riktignok ikke bevegelsene på en god stund enda.
Denne uken begynner også kjønnsorganet å utvikle seg til et mannlig eller kvinnelig kjønnsorgan. Hittil har prosessen vært helt lik, men det er enda for tidlig å kunne se forskjellene på ultralyd. Hjertet ferdigutvikles i løpet av denne uken!
Hva skjer med mammaen denne uken?
Hormonene kan gjøre at huden forandrer seg – noen opplevere å få glattere hud, mens andre får kviser. Det sies at de som får glatt og pen hud i svangerskapet ofte venter en gutt, mens jentene stjeler mors skjønnhet. Om dette stemmer er det en liten frøken i magen min, for her popper det opp nye kviser for hver dag som går!
Tett nese er veldig vanlig på dette tidspunktet, men her har jeg faktisk vært ekstremt heldig i forhold til svangerskapet med Dennis. Da var jeg tett døgnet rundt og var fullstendig avhengig av nesespray. Denne gang kjenner jeg ingen antydning til tett nese – og det er deilig!
Ellers har vi klassikerne som er tretthet på grunn av den enorme prosessen som skjer i kroppen til mammaen og som suger til seg alt av energi. Og kvalme! Svangerskapskvalmen er på sitt verste fra nå og et par uker fremover, før den gradvis vil roe seg igjen. Her må jeg si at jeg sålangt er sjeleglad for at jeg reagerer helt annerledes på dette svangerskapet. Trettheten føler jeg er mye mer fremtredene denne gang i forhold til forrige svangerskap, men det kan også ha noe med blodtrykket mitt å gjøre, som var uvanlig lavt på forrige kontroll. Ikke noe farlig forresten, men det gjør at jeg er mye trøttere, mer svimmel og større sjanse for å besvime.
Kvalmen er likevel den som overrasker meg mest! Vi er nå inne i den verste kvalmeperioden og jeg har kun kastet opp én gang dette svangerskapet. Jeg føler meg også i strålende form 80 % av døgnet, men har opptil et par timer morgen og/eller kveld hvor jeg føler meg litt kvalm.
Jeg trenger kanskje ikke nevne hvordan dette var med Dennis? 😂 Men la meg si det slik; jeg hadde garantert kastet opp 50 ganger på dette tidspunktet med han.
Innkjøp og utstyr
Vi har egentlig det aller meste av utstyr etter Dennis, men mangler likevel en tripp trapp stol til den lille ettersom Dennis enda kommer til å bruke sin i noen år til og en ekstra babydel til babycallene. Eventuelt skal vi kanskje bytte vognen vår, men det vet jeg ikke sikkert enda. Også trenger vi litt forskjellig til det nye barnerommet; blant annet klesskap. Seng, bilstol, babygym, stellebord og alt dette har vi jo fra før. Eventuelt bare litt jentetøy om det viser seg å være ei lita frøken 💕
Ukens cravings
Jeg vil ikke akkurat kalle det cravings, men jeg har merket at matvanene mine har endret seg helt ekstremt. Det jeg tidligere kunne spise til alle måltider hver eneste dag (for eksempel nakkekoteletter med smør og grønnsaker) kan jeg ikke lenger fordra. Jeg takler det bare ikke. Nå er det ristet brødskive (lavkarbobrød såklart) med smør som gjelder. Og supper. Det er seriøst nesten det eneste jeg har spist de siste ukene 😳 Skjønner ikke hva som skjer!
Men jeg har lest meg frem til at det er helt normalt at mat- og drikkevaner endres under svangerskapet, og mange sier at det er babyens måte å si i fra om hva den trenger. Det sies også fra gammelt av at det er kroppens finurlige måte å beskytte fosteret fra farlig mat. Ikke vet jeg hva som stemmer, det eneste jeg vet er at det er litt irriterende å være så «kresen«.
Satser på det snart endrer seg tilbake til normalen! Om ikke spiser jeg med glede supper og brød i 7 måneder til 😂
Hvilke plager har jeg?
Jeg har allerede nevnt litt om dette i «hva skjer med mammaen i denne uken» punktet over, men kort fortalt har jeg det altså ganske så fantastisk. I hvertfall om man sammenligner med svangerskapet med Dennis! Jeg er ekstra trøtt, svimler av og til når jeg reiser meg opp, er småkvalm et par ganger daglig men har det ganske bra utenom dette! Trodde aldri at det kunne føles så fantastisk å være i første trimester! 😍
Tanker om kjønnet
Jeg har kanskje hintet litt til det hittil i innlegget, men om ikke tror jeg altså at det er ei jente i magen. Mest på grunn av at alt er så annerledes denne gang i forhold til da jeg var gravid med Dennis, men jeg har også sjekket ut det kinesiske fødselskartet og flere ulike kjerringråd; som alle sier at det er ei jente i magen. Blir spennende å se!
Vektoppgang
Det er sinnsykt rart å tenke på at jeg allerede hadde gått opp 5 kilo på denne tiden med Dennis magen. Denne gang viser vekten 1 kilo opp så langt, og jeg veier dermed 70 kilo. Nøyaktig det samme som før svangerskapet med Dennis.
Fødselsforventninger
Jeg gleder meg jeg! En unik opplevelse som jeg er mektig stolt over at jeg overlevde 😆🙊 Rart å si, men det er faktisk sant! Mestringsfølelsen man får etter en fødsel gjør at ingenting føles umulig, og jeg gleder meg til å kjenne på den følelsen igjen. For ikke å snakke om at jeg får møte denne lille fisken min selvfølgelig! Det er jo hovedårsaken til at jeg gleder meg.
Neste kontroll
6. desember om jeg husker riktig. Da skal jeg til legen for å søke fødeplass, ordinær ultralyd, lytte til hjertelyden og ta blodprøver. Ei uke senere skal vi på ultralyd, og da får vi vite hvor langt jeg er på vei og forhåpentligvis også kjønnet! Spennende.
Sammenligningsbilde av magen
uke 9 i forrige svangerskap vs. dette svangerskapet
Jeg synes det er så rart å tenke på at jeg faktisk er fem kilo tyngre på bildet til venstre! Ser absolutt ikke slik ut synes jeg. Mulig lyset har litt å si + at vinkelen ikke er hundre prosent lik. Ellers er det i alle fall ikke vanskelig å se hvor utslitt jeg var på venstre bildet. Svangerskapskvalmen var som sagt på sitt verste i disse ukene (selv om den aldri gav seg helt før etter fødselen).
Lik eller del gjerne via facebook-knappen under her dersom du likte innlegget!
Føde sikkert på bryllupsdatoen vår du då 🙂 20 juni
Hei! ønsker også gjerne en gang å bli gravid. Men dette med svangerskapskvalme skremmer meg virkelig, ettersom jeg har helseangst, og spesielt for kvalme. Følte du at det gikk greit etterhvert å være konstant kvalm, eller var det like fælt hele veien? Er faktisk mer redd for plagene i selve svangerskapet, en jeg er for fødselen. Synes bloggen din er veldig bra, og har vært fast leser i et år 🙂
Syns du ikke det er skummelt å dele nyheten så tidlig? Jeg så hjertelyd i uke 9 som dessverre hadde sluttet å slå på ultralyd i uke 12, hadde syntes det hadde vært vondt om jeg hadde fortalt «hele verden» det allerede
!
Katinka: Nei, i grunn ikke. En spontanabort kan alltid skje, men det er såklart større sjanse før uke 12. Synes riktignok det er mye lettere å takle med så mye støtte rundt meg enn om jeg skulle godt rundt og bært på den vonde hemmeligheten og tankene alene dersom noe skulle skjedd. ❤️
Så var jeg også på en måte tvunget til å fortelle det tidlig ettersom jeg måtte legge fitnessplanene og dietten på hylla. Folk hadde begynt å lure om jeg plutselig sluttet å fortelle om fitnessfremgangen, dietten og ikke minst når formoppdateringene den 1. uteble 😊 Da synes jeg det er bedre å si det som det er enn å måtte lyge for å skjule noe som likevel deles noen uker senere.
Jeg heier på åpenhet! 😁
Rart dette med kjønn. Jeg hadde to heeelt forskjellige svangerskap med 19mnd mellomrom. Med tanke på kvalme, humør og plager generellt kunne det umulig være samme kjønn. Jeg var overbevist om at «minstemann» var gutt, men her sitter vi med to nydelige jenter 😉
Anita: Så utrolig fascinerende!! Det blir spennende å se hvem som skjuler seg i magen 😍
Så utrolig spennende 😀
Vi har det helt motsatt jeg å du. Jeg var kjempeform første svangerskap fikk da en jente. Nå er jeg absolutt ikke i form. Så nå er jeg veldig sikker på gutt. Hehe Blir motsatt for oss. Gøy om du får jente å jeg gutt 😅😍🤗 gleder meg til å følge deg videre ☺